Fremtidens nettbaserte innholdstjenester

Presentasjon om: "Fremtidens nettbaserte innholdstjenester"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fremtidens nettbaserte innholdstjenester
Bjørn Gunnar Saltnes Forlagssjef Aschehoug Grunnskole

2 Jeg kunne ha snakket om hvorfor og hvordan vi lagde en temabasert innholdstjeneste til LAVA-Læring ….

3 Jeg kunne ha snakket om hvorfor og hvordan vi lagde en temabasert innholdstjeneste til LAVA-Læring

4 … eller jeg kunne ha fortalt om vår første LMS-baserte nett-tjeneste, samfun.net, som hadde sidevisninger i september...

5 … eller jeg kunne ha fortalt om vår første LMS-baserte nett-tjeneste, samfun.net, som hadde sidevisninger i september...

6 … og jeg kunne ha tatt dere med inn dette læremidlet og sett på f
… og jeg kunne ha tatt dere med inn dette læremidlet og sett på f.eks diskusjonsforumet og hvordan elever i videregående diskuterer begrepet lykke

7 … og jeg kunne ha tatt dere med inn dette læremidlet og sett på f
… og jeg kunne ha tatt dere med inn dette læremidlet og sett på f.eks diskusjonsforumet og hvordan elever i videregående diskuterer begrepet lykke

8 .. og jeg kunne ha tatt dere med til en prototyp under utvikling, en innholdsdatabase i engelsk som ...

9 .. Og jeg kunne ha tatt dere med til en prototyp under utvikling, en innholdsdatabase i engelsk som ...

10 … er integrert med tre ulike læreverk i engelsk for 15 studieretninger i videregående skole ...

11 … er integrert med tre ulike læreverk i engelsk for 15 studieretninger i videregående skole ...

12 … og vi kunne ha sett på hvordan det er utviklet en produksjonsplattform for elevarbeider i form av en skoleavis, som både publiseres på nettet og kan skrives ut i en tilpasset papirversjon. Vi kunne også ha sett på hvordan kontakten med andre skoler gjennom deres nettaviser er ...

13 … og vi kunne ha sett på hvordan det er utviklet en produksjonsplattform for elevarbeider i form av en skoleavis, som både publiseres på nettet og kan skrives ut i en tilpasset papirversjon. Vi kunne også ha sett på hvordan kontakten med andre skoler gjennom deres nettaviser er ...

14 … og vi kunne ha sett på detaljer fra opplegget rundt Voices from the English speaking world. ...

15 … og vi kunne ha sett på detaljer fra opplegget rundt Voices from the English speaking world. ...

16 … eller kanskje besøkt The Newsstand hvor en kan lese aviser fra hele den engelskspråklige verden, f. eks Africa Online som dekker Mauritius-konferansen om eReadiness. Men jeg har i stedet valgt å begynne mine refleksjoner over temaet Fremtidens nettbaserte innholdstjenester med å se på noen ...

17 … eller kanskje besøkt The Newsstand hvor en kan lese aviser fra hele den engelskspråklige verden, f. eks Africa Online som dekker Mauritius-konferansen om eReadiness. Men jeg har i stedet valgt å begynne mine refleksjoner over temaet Fremtidens nettbaserte innholdstjenester med å se på noen ...

18 Didaktiske dogmer Sokrates, undringen og dialogen
Kirken, katekismen og den endelige sannheten Hernes og den visjonære konstruktivismen ”Læremiddelfuturistene” og norsk skole som digitalisert fortolkningsfellesskap Giske og statsfinansierte innholdstjenester Clemet, kvalitetstesting og de skjeve tårn i PISA Moderne samtaleanalyse anvender bl.a. kategorien EKSPLORERENDE SAMTALER. Denne samtaletypen har hatt en sentral plass i tidligere tiders pedagogikk og filosofi. Kirkens grunnleggende pedagogikk har også vært basert på spørsmål og svar, men i katekiseringen var alle svarene gitt. Dette er en egen form for samtale, som kanskje kan kalles DIDAKTISK KONTROLLERENDE, og knapt nok DISKUTERENDE. Hernes visjon var sikkert preget av hans egen berusende opplevelse av å få til det meste som skolebarn. Samtalene i hans konstruktivistiske univers kan kanskje rubriseres som VELLYSTIG KUMULERENDE. Futurismen oppstod som litterær retning i Italia rundt Futuristene tok avstand fra fortiden og ville skildre nåtiden og fremtiden. Å kjempe for det som av og til synes å være en dogmatisk digital læremiddelfuturisme, synes i det minste å være historieløst. Statsforlag, ensretting, Program for International Student Assessment. Resulterer i Teaching for the Test.

19 Levende læringsmyter Skolen sliter med en myte om at dersom alle sitter på rekke og rad og lytter til den voksne læreren, da foregår det læring. Solfrid Grøndahl, Bedre Skole 1/2001 Skolen sliter med en myte om at dersom elevene sitter i grupper rundt en PC og snakker høyt og mye, da foregår det læring. Ukjent 2002 Myter om læring binder tankens frihet og kreativt handlingsrom, hva enten mytene er gamle eller nye

20 Mål og mening med ny teknologi i skolen
Forberede elevene til deltakelse i et nettverksbasert informasjonssamfunn hvor kunnskap vil være den viktigste kilden til sosial og økonomisk vekst Sanya Pedersen (red.): Nasjonalt Læringsnett. InterMedia Rapport nr. 6, 2002 Jeg har funnet stor glede og tankestimulering i InterMedia-rapport nr 6 fra i år. Sitatet jeg har tatt med er fra Cecilie Falleth Flos og Ann-Elin Bakkens artikkel Pedagogisk innovasjon i et nasjonalt læringsnett. Forberedelse til deltakelse i samfunnet har vært og er en kjerneoppgave for vår grunnopplæring. Det samfunnet som dagens elever skal kvalifisere seg for blir nå karakterisert som et nettverksbasert informasjonssamfunn.

21 Etterspurt kompetanse i arbeidslivet
Samarbeidslæring (prosjektkompetanse) Kreativitet Tverrfaglig orientering Fleksibilitet Interkulturell kommunikasjon Problemløsningsevne Metakognitiv kompetanse Dybdeperspektiv Læremiddelutviklere må fortsatt spørre seg hvilken kompetanse som etterspørres i det samfunnet elevene skal kvalifisere seg for. De kompetansene som er tatt med her finner vi også igjen i nyere pedagogiske tekster om sosialt konstituerte læringsmiljøer

22 Pedagogiske temaer IKT i læring og undervisning
Prosjektorientering med tverrfaglig tilnærming Elever som kunnskapsprodusenter Kritisk refleksjon Differensiering og tilpasset opplæring Visuell kommunikasjon og kreativitet Skolen i kontakt med lokalsamfunnet og det internasjonale samfunn Igjen et nyttig besøk hos Flo og Bakken og deres artikkel i InterMedia-rapport nr 6.

23 Når er et IKT- prosjekt i skolen vellykket?
”… vellykket bruk av IKT finner sted når det blir klart at IKT bidrar med noe annet og nytt enn det bøker og andre læremidler kan gi.” Ola Erstad til SkoleMagasinet 4/2002

24 Hva er nytt og annerledes?
Ultraraske søk i enorme innholdslandskap Delvis oppheving av fysisk avstand Medierik produksjons-/presentasjonsplattform Mulighet for kontinuerlig oppdatering

25 ”Man har innen undervisning og læring tradisjonelt vært opptatt av å kartlegge hva elever kan på ulike nivåer for deretter å formidle den informasjonen de ikke kan.” Igjen låner jeg en setning fra Flo og Bakken

26 Encyklopedisk dannelsesideal
”Hele verden” Bredde-perspektiv Representasjon av verden tilrettelagt for 15-åringer Representasjon av verden tilrettelagt for 6-åringer

27 ”I mindre grad har man vært opptatt av å skape konstruktive arenaer for læring”

28 Eksemplarisk dannelsesideal
”Hele verden” Eksempler fra ’verden’ (eksemplarer), konstruert og forstått av 15-åringer Mappe-perspektiv

29 ”Man trenger (derfor) søkemotorer som kan bidra til å øke treffsikkerheten i et sett av databaser som er spesielt tilrettelagt for læringsarbeid i skolen” Ludvigsen et al. 2002

30 Tematisk innholds-tjeneste
”SELVE LIVET” DELTAKER Internett Tematisk innholds-tjeneste Deltaker-styrt, PBL-orientert Lærerstyrt, tilpasset klassetrinn og læreplan Lære-bok SKOLEN TILSKUER

31 Clemet om nye læreplaner
Enklere Klarere mål Mindre detaljstyring av aktiviteter og metoder Polyteknisk Forening

32 Hva må gjøres? Noen synspunkter fra Clemet
Skolen må styres nedenfra - ikke ovenfra - innenfor nasjonalt opptrukne mål Skolens viktigste ressurs er lærerne og skolelederne: Frihet og ansvar Skolen er til for brukerne: Innflytelse, innsyn og valgfrihet Polyteknisk Forening

33 Clemet om måling av læringsutbytte
Nasjonale kartleggingsprøver i norsk, matematikk og engelsk 2., 4., 7. og 9. klasse

34 Læreren – skolens viktigste ressurs
”I den iltre diskusjonen som bestandig raser om reformer og bøker og bygninger og karakterer, glemmes det i forbløffende grad hvor viktig en lærer kan være. (…) Spør hvem som helst - det er læreren man husker fra skolen. Ingenting kan danke ut en lærer som inspirerer. Ingenting - absolutt ingenting - kan erstatte utstrålingen fra et entusiastisk menneske.” Jan Kjærstad Oppdageren

35 Lærerrollen i åpne læringsomgivelser
Vidt rollerepertoar Tradisjonell formidling Deltakelse i problemløsning Tilhører til elevers resonnering Intervensjon i resonneringsprosesser Kontroll av fremdrift i læringsaktiviteter Teknisk problemløsning Larsen og Ludvigsen, 2000

36 Vygotskij og Madsén ”Skolans viktigaste uppdrag är att introducera eleverna till vetenskapliga begrepp, som hjälper dem att förstå världen på ett nytt sätt. Det förutsätter en medveten handledning och återkommande dialog med läraren. Även med ständig uppkoppling mot Internet och med tillgång till de kraftfullaste sökmotorer kan eleverna inte på egen hand utveckla de viktiga begrepp, som forskare ofta brottats med under århundraden. Vygotskijs analys av skillnaden mellan de vardagsliga begrepp, som barn utvecklar på egen hand, og de vetenskapliga begrepp som olika skolämnen består av.

37 Madsén forts. Idén att eleverna primärt ska söka sin kunskap själva bygger på en ytterst primitiv kunskapssyn.” Torsten Madsén: Återupprätta läraren! I Pedagogiska Magasinet 3/02.

38 Prinsipper for læringsfellesskap
Torsten Madsén: Återupprätta läraren! Pedagogiska Magasinet 3/2002

39 MEN … Når Senter for atferdsforskning nå hevder at mobbing i skolen har økt med 70 % i løpet av de siste seks årene, etter å ha ligget på et stabilt nivå siden en startet målingene, gir dette helt andre perspektiver enn hype-motsetningen mellom tradisjonelle og fremtidsorienterte (=digitale) læremidler.