Rammeplanen s. 23 Barnehagen skal fremme positive holdninger som motvirker avvisning, mobbing og vold.

Presentasjon om: "Rammeplanen s. 23 Barnehagen skal fremme positive holdninger som motvirker avvisning, mobbing og vold."— Utskrift av presentasjonen:

1 ”Hele barnet - hele løpet, Mobbing i barnehagen” Marianne , Kristiansand kommune og Ingrid Lund, Uia

2 Rammeplanen s. 23 Barnehagen skal fremme positive holdninger som motvirker avvisning, mobbing og vold.

3 Barnehagens rammeplan s.18.
Der hvor barns selvfølelse krenkes ligger kimen til hensynsløshet, mobbing og manglende empati.

4 Kriterier for å avgjøre om en atferd kan betegnes som mobbing:
Et offer opplever negative handlinger av andre Handlinger kan komme både fra enkelt personer, men også fra en gruppe. Handlingene gjentas over en viss tid. Offeret opplever seg underlegen og har vanskelig for å forsvare seg. (Midtsand, Monstad et al (2004)

5 Hvorfor fokus på mobbing allerede i barnehagen?
Ifølge FNs barnekonvensjon artikkel 12, har barn rett til å si sin mening og bli hørt i alle saker som angår dem. Ifølge undersøkelsen :”Den norske barnehagekvaliteten” opplever 11 % av barna å bli mobbet daglig eller flere ganger i uka.

6 Hva sier barn og foreldre er det viktigste i barnehagen?
Barna: Å ha venner og ha noen å leke med.(Søbstad,2004) Foreldre: At barna får seg venner (juni FUB)

7 Målet med prosjektet Å forebygge mobbing i barnehagen der barns opplevelse, de ansattes ansvar og foreldres involvering er kjernepunkter.

8 3 ulike måter å studere mobbing på
Intervju av enkeltbarn og barn i grupper (5-åringer) Spørreundersøkelser til foreldre og ansatte i barnehager Et doktorgradsarbeid hvor man går inn og ser nærmere på arbeid med relasjoner blant 1 og 2-åringer knyttet opp mot forebygging av mobbing.

9 Samarbeid på tvers FUB/FUG Universitetet i Agder
Kristiansand kommune, oppvekstsektoren Sørlandets sykehus, avd. for barn og unges psykiske helse.

10 Barn i barnehagen er ikke så opptatt av de ulike formene for mobbing
Barn i barnehagen er ikke så opptatt av de ulike formene for mobbing. Deres hovedfokus er utestengelse fra lek (Monks & Smith, 2006). Derfor blir lekens betydning og de voksnes rolle og syn på lek avgjørende i forebygging av mobbing.

11 Tall i barnehagen Midtsand mfl (2004) konkretiserer at den delen av negativ atferd som fortjener betegnelsen mobbing siktes til 6-8% i barnehagen. For disse barna forteller at de blir plaget mye eller svært mye av andre. Dette er tall som stemmer overens med de tallene som finnes på mobbing i barneskolen Barnehage.no/ okt 2010: 10% i barnehagen Kives & Sajaniemi (2012); 12,6% 37% av barn i finske barnehager var i løpet av en uke innvolvert i mobbing. I 16 av 18 barnehager ble minst ett barn utsatt for mobbing flere ganger i uken(Perren, 2000) Gutter blir stort sett mobbet av gutter, mens jenter opplever mobbing fra begge kjønn(Perren, 2000) 21 % av barnehagebarn er engstelige for å bli utsatt for mobbing (kives/sajaniemi, 2012)

12 Barnas forslag til tiltak

13 Barnas forslag til tiltak
Emma: vi må jo hjelpe folk når de griner – man spør: skal jeg hjelpe deg? Så kan de si ja eller nei om de greier seg sjøl eller … Odd: meg og Egil – vi trøster folk Sindre: når noen barn er lei seg gjør jeg bare sånn: (lager klovneansikt) Empati og humor

14 Kjennetegn ved mobbere
Høy sosial status blant venner Jenter: populære blant voksne, Søker makt, Posisjon, intrigemaker Flere gutter enn jenter mobber Kan se sammenheng med negative hjemmeforhold Guttene er ofte litt fysisk sterkere enn jevnaldrene Ikke spesielle ytre kjennetegn Jenter/gutter: Støtte fra mindre krets av elever

15 Kjennetegn ved mobbeofre
Lavere sosial status hos jevnaldrende og voksne Like mange jenter som gutter Barn/unge med inn- vandrer-bakgrunn Ikke spesielle ytre kjennetegn Viser avmaktssignaler i sosiale situasjoner Problemer med å sette grenser for seg selv; si «Nei» Svakere selvbilde enn normalt Mer engstelige og ensomme Gutter litt fysisk svake (Olweus 1993, Perren, 2000, Kirves 2012)

16 Ledelse som forebygging mot mobbing
Klare forventninger fra dag en! Kommunisert til barn og foreldre. Hva bestemmer jeg som voksen. Hva forhandler jeg om. Hva forhandler jeg ikke om. Nulltoleranse for mobbing Hvordan vi snakker til hverandre. TURTAKING Hvordan vi tar opp ting når vi ikke trives, når vi er misfornøyde eller fornøyde. Klargjøre ansvaret for hverandre. Lojalitet kontra ”sladring”.

17 Det fysiske læringsmiljø -Lys, luft og rom -” Åpne dører”
-Faste plasser v bord /garderobe. -Tumleplass(org) Psykososialt Læringsmiljø -emosjonelt klima -hva snakkes /ikke snakkes om. Følelser -oppmerksomhet Organisatoriske Læringsmiljøet Spredning av voksne ute og inne. -Gruppeinndeling

18 Kirves, L. , & Sajaniemi, N. (2012)
Kirves, L., & Sajaniemi, N. (2012). Bullying in early educational settings. Early Child Development and Care, 182(3-4), Perren, S. v. L. (2000). Kindergarten children involved in bullying: Social behavior, peer relationships, and social status. Universitet Bern, Basel.