Jakt i Norge Status, utviklingstrekk og framtidsutsikter

Presentasjon om: "Jakt i Norge Status, utviklingstrekk og framtidsutsikter"— Utskrift av presentasjonen:

1 Jakt i Norge Status, utviklingstrekk og framtidsutsikter
Alf Odden Institutt for idretts- og friluftslivsfag Høgskolen i Telemark

2 Tema for innlegget Status og utviklingstrekk – hvem jakter og hvordan har dette endret seg? Sosialisering og opplæring til jakt Frafall blant ungdom – midlertidig eller for alltid? Rekruttering – framtidige utfordringer Hvordan få med jenter? Hvordan nå ungdom – nye kommunikasjonskanaler?

3 Datakilder Jegerregisteret (Statistisk sentralbyrå)
- Antall jegere, sosiale kjennetegn, jaktformer, felt vilt, jegerprøven - Solid datakilde (obligatorisk rapportering) - Relativt korte tidsserier bortsett fra for felt vilt

4 Datakilder Friluftslivsundersøkelser (Statistisk sentralbyrå m. fl)
- Antall jegere, sosiale kjennetegn, - Mer usikker datakilde (kun ca 200 jegere, frafall) - Relativt lange tidsserier ( )

5 Hvor mange jaktet i 2007? Data kildene er ikke helt enige
Jegerregisteret: jegere eller 5.5% av befolkningen (16-74 år) SSBs Levekårsundersøkelse: jegere 8.3% av befolkningen (16-74 år) Hver jeger var i snitt på 12 jakturer i løpet av 2007

6 Mulige feilkilder Tjuvjakt? – over er oppført i jegerregisteret Med på jakt uten å bære våpen? Overrapportering i Levekårsundersøkelsene?

7 Utviklingen i jaktdeltakelsen

8 Deltakelse i jaktturer for hele befolkningen (16-74 år) 1970-2007

9 Jakt deltakelsen over tid (Jegerregisteret)
Årstall Antall jegere 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007

10 Jaktdeltakelsen over tid
Det blir stadig flere jegere, men andelen jegere i befolkningen holder seg relativt konstant over tid Jakt er omtrent like utbredt i Norge som i Sverige, Finland og USA

11 Rekruttering til jakt

12 Aldersfordeling 2007 Aldersgruppe SSB Levekår Jegerregisteret 16-24 år
11 5 25-34 år 6 35-44 år 9 7 45-54 år 10 55-64 år 65-74 år 4 3

13 Deltakelse i jakt 1970-2007 (ungdom 16-24 år)

14 Rekrutteringen til jakt virker å være både rimelig god og stabil over tid
Dette skiller jakt fra de andre høstingsaktivitetene hvor frafallet blant ungdom har vært stort de siste 30 årene

15 Ungdommens (16-24 år) deltakelse i fisketurer 1970-2007

16 Ungdommens (16-24 år) deltakelse i bær og sopplukking 1970-2007

17 Jaktformer og viltstammer

18 Jaktformer 2007 Jakter kun Hjortevilt: ca 40%
Jakter kun Småvilt: ca 35% Jakter både hjortevilt og småvilt: ca 25% Flere jaktet hjortevilt i forhold til småvilt i 2007 enn i 1970

19 Antall felte elger

20 Antall felte hjortevilt 1955-2007

21 Antall felte ryper

22 Antall felte storfugl og orrfugl 1971-2007

23 Jaktformer og viltstammer
I forhold til 1970 tallet har både elg- og hjortebestanden blitt mangedoblet Dette har naturlig nok skapt grunnlag for en økt deltakelse i hjorteviltjakta Småviltbestandene har vært mer opp og ned de siste 40 årene

24 Hvem jakter i Norge?

25 Jaktutøvelse etter bosted 2007
Region SSB Levekår Jegerregisteret Oslo /Akershus 4 3 Østlandet ellers 11 6 Sørlandet Vestlandet 10 7 Trønderlag 12 8 Nord Norge

26 Jaktutøvelse etter bosted 2007
Bostedets størrelse SSB Levekår Spredt bygd <200 15 Tettbygd 14 Tettbygd 8 Tettbygd 5 Stor by > 4

27 Jaktutøvelse etter utdanning 2007
SSB Levekår Grunnskole 8 Videregående skole 9 Universitet/Høgskole

28 Jaktutøvelse etter kjønn 2007
SSB Levekår Jegerregisteret Mann 14 10 Kvinne 2

29 Hvem jaktet i 2007 Menn Folk bosatt på bygder og små tettsteder
Tyngdepunkt i Trønderlag, Nord Norge og Indre Østland Like vanlig blant bønder og arbeidere som blant akademikere Relativt jevn aldersfordeling – de helt unge og de aller eldste er noe underrepresentert

30 Hvem jakter - utviklingstrekk
De siste 40 år har det vært relativt små endringer i hvem som jakter I det siste har det imidlertid vært en del fokus på at det ser ut til å bli flere kvinnelige jegere

31 Flere kvinner jakter I 2007 betalte 12.400 kvinner jegeravgift
Dette utgjør 6.5% av det totale antallet jegere Kvinneandelen er dermed nesten fordoblet på 10 år Andelen kvinner som består jegerprøven har ligget på 20-25% de siste 10 årene

32 Dersom kvinnelige førstegangsjegere fortsetter å jakte i like stor grad som mannlige. Vil kvinneandelen blant jegerne komme opp mot 25% om år Selv da vil jakt fortsatt være den norske friluftslivsaktiviteten med klart sterkest kjønnsdeling At kvinner har økt sin deltakelse og tatt igjen eller nærmet seg menn har vært et markert utviklingstrekk i norsk friluftsliv og langt i langt sterkere grad enn innenfor jakt

33 Deltakelse i fisketurer for menn og kvinner 1974-2007

34 Deltakelse i skiturer for menn og kvinner 1974-2007

35 Kvinner og jakt Selv om det er lyspunkter så har NJFF et seriøst kvinneproblem når det gjelder jakt Det er færre jenter en gutter som begynner å jakte og frafallet blant kvinner er trolig større enn blant menn Dette er ikke minst et problem i forhold til framtidig rekruttering, når nær halvparten av befolkningen ikke er en del av rekrutteringsbasen

36 Hvorfor jakter så få kvinner?
Biologiske/evolusjonsmessige disposisjoner? Sosiale og kulturelle forhold?

37 Forståelsen av viktige forhold knyttet til rekruttering generelt, rekruttering av kvinner og hvordan holde på ungdommen kan søkes i disse tre stikkordene: - opplæring og sosialisering - jakt som mannlig identitetsmarkør - eksklusjonsmekanismer – ”de andres blikk” Dersom man har oversikt over de bakenforliggende mekanismene vil det også bli lettere å målrette rekrutteringsarbeidet

38 Sosialisering til friluftsliv
Lærings- og overføring av ferdigheter, kunnskap og meningsmønstre når barn er med sine foreldre på ulike friluftslivsaktiviteter Den friluftslivskulturen foreldrene og andre nære og viktige personer er en del av, vil også bli overført til barna Senere møter med friluftsliv gjennom skole, organisasjoner og venner (sekundærsosialisering) vil bygge på den forutgående (primærsosialisering) fra familien

39 Sosialisering til friluftsliv
Innlæring av erfaringsbasert praktisk kunnskap skjer umerkelig over lang tid, gjennom etterlikning, prøving og feiling Læringen foregår ved å tilbringe tid sammen med ”læremesteren” under utøvelse av aktiviteten. Læremesteren vil i de fleste tilfeller være foreldre, eldre søsken eller andre slektninger

40 Sosialisering til friluftsliv
Sosiologene Åse Strandbu og Olve Krange hevder at friluftsliv er en aktivitet som krever en ”tung sosialisering”. Verken de spesifikke ferdighetene eller de kulturelle meningsmønstrene som er knyttet til friluftslivet er umiddelbart tilgjengelige. Disse må læres og denne opplæringen vil trolig være mest effektiv når den skjer over lang tid gjennom oppveksten innenfor rammene av familien. Å bli et såkalt friluftsmenneske er derfor en omfattende prosess som vil ta lang tid. Først må grunnlaget bli lagt gjennom oppveksten, og deretter må et selvstendig forhold til friluftslivet bli utviklet i ungdomsårene ved å dra på turer med jevnaldrende. Dette er da også to forhold som se ut til å være et helt gjennomgående trekk hos mennesker som er aktive friluftslivsutøvere som voksne

41 Sosialisering til jakt
Jakt er en av friluftslivets vanskeligst tilgjengelige aktiviteter Det er nødvendig med: - friluftslivsferdigheter - viltkunnskap - våpenbehandling - jaktetikk - formelle krav til jegerprøve, skyteprøve, jegeravgift, jaktkort - relativt store økonomiske utlegg og omfattende tidsbruk Jakt vil derfor kreve en særlig omfattende sosialisering

42 Sosialisering og rekruttering
Framtidig rekruttering vil være avhengig av en levende jaktkultur med mange tilgjengelige ”læremestre” Framtidig rekruttering vil avhenge av at flere jenter sosialiseres inn i jaktkulturen Kurs og organisert opplærning kan aldri erstatte sosialiseringen som foregår i familiene At noen begynner med jakt uten en forutgående sosialisering vil selvsagt forekomme, men vil aldri få særlig omfang Ungdom som slutter å jakte er et problem i rekrutteringssammenheng

43 Frafall blant ungdom Det er i ungdomsårene du virkelig lærer deg en aktivitet og utvikler et selvstendig forhold til denne I den grad de som forlater en aktivitet som ungdom overhode kommer tilbake, vil de være dårlig rustet til å drive opplæring av sine egne barn

44 Hvorfor slutter ungdom å jakte?
Andre fritidsaktiviteter og andre friluftslivsaktiviteter oppleves som mer attraktive Ungdom som skifter bosted pga arbeid eller utdannelse må begynne på nytt med jaktterreng og jaktmiljø Overgangen fra jakt med familien til jakt med andre er særlig krevende for unge kvinner

45 Jakt er også en attraktiv aktivitet
Selv om jakt er en krevende aktivitet i forhold opplæring og ressursbruk er også ”belønningen” stor - sterke og intense naturopplevelser - sosialt fellesskap - spenning - meningsfull og identitetsskapende aktivitet

46 Jakt og identitetsdannelse
I dagens samfunn må unge mennesker i stadig sterkere grad selv velge hvordan de vil framstå for sine omgivelser Fritidsaktiviteter blir i økende grad brukt til å markere identitet (hvem du er/vil være) Det viser seg at jakt aktivt særlig blir brukt som en markør av en mannlig og bygde-norsk identitet

47 Jakt og identitetsdannelse
Dette er særlig utbredt blant unge menn med arbeiderbakgrunn på norske bygder Tradisjonelle arbeideryrker forsvinner, og fritidsaktiviteten jakt blir en viktig mulighet for å markere en fortsatt tilknytning til tradisjonelle mannlige arbeiderklasse idealer

48 Jakt, mannlig identitet og kvinner
At jakt er godt egnet som en identitetsmarkør for unge mennesker er positivt i en rekrutteringssammenheng, men at det ofte dreier seg om en mannlig identitet kan virke hemmende på rekrutteringen av unge kvinner De fleste menn er ikke negative til at kvinner jakter, og mange har med seg koner og kjærester på jakt, og er positive til kvinner på jaktlaget Det er også en utbredt tankegang at for mange kvinner i jaktmiljøet kan oppleves som en ”trussel” mot friheten og det mannlige fellesskapet mange ser på som svært verdifullt

49 Tradisjonelt har det innen friluftslivet vært tendenser til at enkelte menn har hatt en viss overbærenhet og skepsis til kvinnelige utøvere Dette er langt på veg borte i dag, men det er fortsatt merkbart innenfor de mer krevende og ferdighetsorienterte delene av friluftslivet, som for eksempel fjellklatring og jakt

50 Mannsdominerte og prestasjonsorienterte aktiviteter
Dette er aktiviteter som både tradisjonelt og i dagens samfunn blir forbundet med menn og en mannlig identitet I disse aktivitetene vil det ofte være en mer åpenlys vektlegging av ferdigheter og prestasjoner enn i andre friluftslivsaktiviteter En del ferdigheter er også målbare Som nevnt er ikke mannlige jegere og fjellklatrere motstandere av at kvinner deltar, men i enkelte miljøer vil kvinner mer eller mindre åpenlyst bli betraktet som litt ”mindreverdige” utøvere

51 Jakt og eksklusjon Når menn i utgangspunktet er i flertall i en aktivitet og nødvendigvis setter sitt klare preg på denne, vil dette få konsekvenser for kvinners mulighet til å føle seg hjemme i aktiviteten - Festing, møkkete jakthytter og griseprat er en ting - Sterk vektlegging av ferdigheter er en annen Kombinert med at en viss skepsis/nedvurdering av kvinner er relativt utbredt, åpner dette for at en rekke eksklusjonsmekanismer blir virksomme, noe som til slutt kan føre til at selv motiverte kvinner kan slutte å jakte

52 De andres blikk Kvinnelige jegere og fjellklatrere vil ofte føle at de blir utsatt for sine mannlige kollegaers vurderende blikk Å bli vurdert av andre er noe alle jegere vil kunne føle på, men for kvinner vil det bli ekstra tydelig Å føle at dine ferdigheter hele tiden blir vurdert kan for mange føre til passivitet, dårligere læring og tap av motivasjon

53 De andres blikk Å føle at man lykkes og får noe ut av en aktivitet er viktig for om man fortsetter eller ikke Når du vet at andre hele tiden følger med på hva du gjør, og at du føler at du ikke lever opp til gjeldende standard. Vil dette lett føre til at du ikke tør å prøve på nye og vanskelige ting, noe som vil hemme din utvikling som jeger Når ferdighetsmessig framgang og sosial aksept uteblir, er det lett å trekke slutningen om at dette ikke er noe for meg

54 Oppsummering av utfordringer
Omfattende sosialisering er en viktig forutsetning for å bli jeger Fortsatt er det flere gutter enn jenter som får en slik sosialisering Frafallet blant eldre ungdom er betydelig Menns sterke tilknytning til jakt preger aktiviteten Kvinnelige jegere er utsatt for flere eksklusjonsmekanismer enn menn

55 Hva kan og bør gjøres? Norsk ungdoms flyttemønster og menns bruk av jakt som identitetsmarkør, samt menns noe skeptiske holdning til kvinnelige jegere er tunge og trege kulturelle prosesser som kun kan endres over lang tid Kanskje man til og med bør akseptere mange menns behov for å holde deler av jakta for seg selv? Aktive tiltak fra NJFF må derfor også sikte mot å motvirke de negative effektene av disse forholdene på kort sikt, og ikke bare prøve å endre holdninger på lang sikt

56 Mulige tiltak På de store studiestedene og andre steder mye ungdom flytter til, vil organiserte tilbud fra NJFF kunne hjelpe mange unge å bevare sin tilknytning til jakt felles jaktturer foredrag og faglige møter ”Jakt base camp” etter modell fra DNT

57 Mulige kvinneretta tiltak
Særlige tiltak rettet mot kvinner vil kunne føre til at flere kvinner finner seg til rette som jegere NJFF har allerede prøvd ut mange slike tiltak bl.a jakturer og skytetrening kun for kvinner Fra friluftslivsutdanningen har vi gode erfaringer med følgende: - blanda grupper, men et flertall av kvinner - sterk satsing på kvinnelige turledere og kursholdere

58 Oppsummerende betraktninger
Jakt har ikke noe stort rekrutteringsproblem i dag i forhold til mange andre friluftslivsaktiviteter Det vil likevel være viktig å være føre var, og arbeide aktivt med å bevare ungdoms forhold til jakt Framtidig rekruttering vil også være avhengig av en levende jaktkultur Jakt vil aldri bli noen stor aktivitet – til det er den for krevende Det er et stort, men uforløst rekrutteringspotensial blant kvinner

59 Oppsummerende betraktninger
Menns dominerende stilling innenfor jakt og koplingen mellom jakt og mannlig identitet kan medføre at kvinner ekskluderes NJFF kan lette kvinners inntreden i jaktaktiviteten gjennom å etablere et tilbud hvor disse ekskluderingsmekanismene ikke er like virksomme