FRA NORRØNT TIL MODERNE NORSK

Presentasjon om: "FRA NORRØNT TIL MODERNE NORSK"— Utskrift av presentasjonen:

1 FRA NORRØNT TIL MODERNE NORSK
Eleven skal kunne gjøre greie for likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk

2 Hva tenker du når du hører ordet norrønt?

3 Norrønt er språket som ble brukt i norden ca. 700 til 1350.
den germanske grenen på indoeuropeisk språktre. Moderne norsk har mange spor etter det norrøne språket. forskjell mellom norrønt og moderne norsk. hvordan har språket utviklet seg til å bli det det er i dag?

4 Norsk kultureksport Black metal og death metal Norrøn mytologi
om/watch?v=eAmMcBQ avKE (Dimmuborgir – sted på Island) Burzum – ”Balferd Baldrs”

5 Jo lenger tilbake i tid vi går – jo likere blir språkene.
1000 år siden – islandsk, færøysk og norsk var ett og samme språk = norrønt (frem til 1350) Urnordisk Urgermansk Indoeuropeisk

6

7 Språk i Norden

8 De nordiske språkene – historisk forklaring

9 De nordiske språkene – innbyrdes forståelighet

10 Utviklingen av norsk språk
Urnordisk: Synkopetid: (mange ord forkortes) Norrønt: Mellomnorsk: Dansk periode : Gammelnorsk = språket som ble snakket i Norge i vikingtiden. Norrønt = et fellesord for gammelnorsk og språket som ble snakket på Færøyene og på Island (nordmenn som bosatte seg her).

11 Fra urnordisk til norrønt
Synkope: Ordene ble kortere, fikk færre stavelser, mange vokaler falt bort Omlyd: Vokaler påvirket hverandre og endret seg, gastir ble til gestr (og så til gjest)

12 Eksempel på synkope og omlyd

13 Norrøn litteratur Kongesagaene: Heimskringla av Snorre Sturlason ( ) Ættesagaene/ islendingesagaene Eddadiktene: Den eldre Edda Den yngre Edda (Snorre)

14 Den eldre Edda Dikt som omhandler norrøne guder og helter
Voluspå (spådomsdikt om verdens skjebne) Hávamál (skikk og bruk) Om guden Tor (f. eks Trymskvida) e/56775

15 Den yngre Edda Skrevet ned av Snorre Sturlason (1178-1241)
= en lærebok i skaldediktning og historier fra norrøn mytologi Snorre skrev også Heimskringla (kongesagaer og islandske ættesagaer

16 Ny tro, nytt skriftsystem
e.Kr: Norge samles til ett rike Ny felles religion: Kristendommen Latinsk alfabet innført Ca. 1150: De første håndskriftene

17 Viktige forskjeller mellom norrønt og moderne norsk
Alfabetet, lyder og uttale. Substantiv og pronomen bøyes i kasus. Preposisjoner kunne bestemme kasus. Verb bøyes i person og tall. Setningsleddene kunne plasseres friere, fordi kasus viser setningsleddenes rolle i setningen.

18 Alfabet og lyder Áá = uttales som i engelsk law lá
Ðð = stemt th som i engelsk that maðr Éé = lang e-lyd lét Íí = lang i-lyd Kristín Oo = o (uttales som å) Orm Óó = uttales som en slags lang å-lyd bóndi ǫ «o med kvist» som en å-lyd kǫllum Rr = uttales med kraftig rulle-r Rúnar Uu = u konu Úú = uttales som en o-lyd út Yy = uttales som y myndi (ville) Ýý = uttales som lang y ýsa (hyse) Þþ = uttales som ustemt th i thing þak

19 Norrøne lyder Bokstaven f uttales som v inni og på slutten av et ord:
- hafa - haf Bokstaven f uttales som f i starten av et ord: - fara - fra Lydene kj- og sj- fantes ikke. Kinn og ski ble uttalt uten j-lyd Tjukk l og skarre-r fantes ikke.

20 Kasus Norsk: Fast leddstilling En mann ser en konge. En konge ser en mann. Verbal = verbet Subjekt = den som utfører handlingen Direkte objekt = den handlingen går utover Indirekte objekt = den som mottar noe

21 På norsk bruker vi kasus når vi bøyer pronomen: Jeg ga den til deg
På norsk bruker vi kasus når vi bøyer pronomen: Jeg ga den til deg. Hun ga den til meg. Nominativ kasus (subjektsform) Akkusativ kasus (objektsform) jeg meg du deg han han/ham hun henne vi oss dere de dem

22 Norrønt har kasus Norrønt: Friere leddstilling pga. kasus. Kasus forteller om substantivet er subjekt eller objekt. Maðr ser konung. Konung ser maðr. Begge disse setningene betyr at en mann ser en konge fordi kasus bestemmer setningsleddenes oppgave, altså hvem som er subjekt og hvem som er objekt. Endelsen på ordet forteller oss om hvilket kasus det er.

23 Þór ok Miðgarðsormrinn

24 4 setningsledd 4 kasus Subjekt = den som utfører verbhandlingen NOMINATIV Direkte objekt = den som handlingen går ut over AKKUSATIV Indirekte objekt = den som mottar noe DATIV Eiendomsforhold GENITIV

25 Hvordan finne ut hvilket kasus?
SETNINGEN MÅ ANALYSERES! Hvem er subjekt? Hva er direkte objekt? Hva er indirekte objekt? Hva uttrykker eiendomsforhold?

26 BØYNINGSSKJEMA FOR KASUS
en mann en fisk en konge Entall Nom. maðr fiskr konungr Akk. mann fisk konung Dat. manni fiski konungi Gen. manns konungs Flertall menn fiskar konungar fiska konunga monnum fiskum konungum manna

27 Også personnavn bøyes i kasus!
Ólafr gaf Haraldi hest. Haraldi gaf Ólafr hest. Altså – i begge tilfellene er det Olav som gir Harald en hest! Olafr – er subjekt (den som utfører handlingen) og står i nominativ. Haraldi – er indirekte objekt (den som mottar noe) og står i dativ.

28 Hva må vi gjøre med substantivene for å uttrykke at Harald skal gi Olaf en hest?
Kasus Harald Olaf En-tall Nominativ Haraldr Ólafr Akkusativ Ólaf Dativ Haraldi Ólafi Genitiv Haralds Ólafs

29 Preposisjoner og kasus
Preposisjoner kan ”styre” kasus Substantivet etter en preposisjon må stå i en kasus Preposisjonen bestemmer kasus Akkusativ: um (om), við (ved) Ólafr vakti um náttina (Olav våket om natta) Dativ: af, á (på), i Han bjó á Býnesí (Han bodde på Bynes)

30 Kasus i moderne norsk Rester i moderne norsk: til fjells, av gårde, (ta noen) av dage Vikinger i Normandie - normannere

31 Verb

32 Pronomen å være å se Engelsk: to be Entall 1.p. ek em sé I am 2.p. þú ert sér you are 3.p. hann hon þat er he she is it Flertall vér erum sjám we are þér eruð seð þeir þær þau eru sjá they are