Rådgiversamling Hell 22. oktober 2014

Presentasjon om: "Rådgiversamling Hell 22. oktober 2014"— Utskrift av presentasjonen:

1 Rådgiversamling Hell 22. oktober 2014
«æ skjønne itj, æ våkne opp kvar dag å vil bli nå nytt æ» - skolens rådgiving i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Trond Buland, NTNU PLU Rådgiversamling Hell 22. oktober 2014

2 Prosjektet 2013-2014 Samarbeid mellom NTNU, IRIS og SINTEF
Forskerlaget: Ida Holth Mathisen (IRIS), Siri Mordal (SINTEF) og Trond Buland (NTNU) i samarbeid med Christin Tønseth (NTNU), Kathrine Skoland (IRIS)og Randi Austnes-Underhaug (IRIS) Oppdrag fra fylkeskommunene Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag og Vox Forskningsbasert evaluering med hovedvekt på struktur og prosess i skolenes rådgivning

3 Utgangspunktet: Utfordringer for skolens rådgivning i dagens skole
Høyt frafall i videregående opplæring Ca 30 % fullfører ikkje i løpet av 5 år – feilvalg en viktig forklaring Høyt frafall i høyere utdanning – feilvalg en del av forklaringen? Mye omvalg i videregående skole, også pga av feilvalg Kunnskapsgap; både elver og lærere har begrensede kunnskaper om et komplekst arbeidsliv Dårlig samsvar mellom arbeidslivets behov og unges valg For få velger fag- og yrkesopplæring – noen bransjer og fag savner søkere «Skills mismatch» Kjønnsdelt arbeidsmarked – mye tradisjonelle valg Heterogen elevgruppe – ulike utfordringer; «Sorteringsskolen» er borte/ Økende andel unge med psyko-sosiale problemer, flere ”tunge” diagnoser/mobbing etc Kritikk mot rådgivningen fra ulike hold: Næringsliv, eleverr, presse – elendighetsbeskrivelse?

4 Problemstillinger – et handlingsrettet prosjekt
Hvor god er kvaliteten på skolens rådgiving i de tre fylkene i dag? Mål å få best mulig innsyn i hvordan det står til med rådgivingen i grunnopplæringen i de tre fylkene. Prosjektet skal gi grunnlag for handling/utvikling Det tredelte kvalitetsbegrepet Strukturkvalitet: skolens ytre forutsetninger som organisasjon og ressurser forstått i bred forstand Prosesskvalitet: skolens indre aktiviteter, selve arbeidet med opplæringen, og kvaliteten i relasjoner og prosesser Resultatkvalitet: det man ønsker å oppnå med det pedagogiske arbeidet For at både kommunene og fylkeskommunen skal ha et best mulig grunnlag for et videre samarbeid – og for sammen å kunne utvikle en samlet og kvalitativ god rådgivningstjeneste for framtiden – er det et mål å få best mulig innsyn i hvordan det står til med rådgivingstjenesten i grunnopplæringen i de tre fylkene.

5 Datainnsamling og metode
Kvalitative data: Dokumenter, intervjuer, observasjon av elevsamtaler Casestudier ved 3 us og 3 vgs i alle tre fylker (til sammen 18 skoler) Intervjuer: Semistrukturerte gruppeintervju/individuelle intervjuer med elever, foresatte, lærere, rådgivere, skoleledere, skoleeier og eksterne aktører Kvantitative data: Spørreundersøkelse til ansatte i fylkene og kommunene i de tre fylkene (N=2914, svarprosent 42%) Elevundersøkelsen 2013 (N=24657, svarprosent 88% på landsbasis) Metodetriangulering: Belyse alle forskningsspørsmål i størst mulig grad gjennom ulike metodiske innfallsvinkler

6 Ikke så ille som noen vil ha det til? Hovedfunn
Det blir stadig bedre: Kompetanse Nettverk/samarbeidsrelasjoner Utdanningsvalg/PTF Arbeidsdeling/involvering i skolene – på vei mot «hele skolens oppgave» … men kan fortsatt bli bedre! US trenger et kompetanseløft Kompetanse for flere enn rådgivere Mer bevisst arbeidsdeling Sterkere skoleeier-rolle Flere møteplasser, mer stabile nettverk Utdanningsvalg trenger et kollektivt løft

7 Ansvars- og oppgavefordeling Hvordan operasjonaliserer og etterlever skoler lov og forskrift i praksis gjennom måten de organiserer og gjennomfører rådgivningen på? Skolene har i hovedsak det tilbudet forskriften pålegger dem å ha De fleste skolene har planfestet arbeidet Ledelsesforankret de fleste steder Tilgjengeligheten oppleves som god Rådgivere kjenner lov og forskrift – ledere og andre i varierende grad Skoleeier er i ulik grad involvert i arbeidet Primært rådgivers domene Flere er aktive Kontaktlærer viktig: førstelinjeaktøren Faglærere på yrkesfag er viktige Rådgiver utfører både individrettet og systemrettet arbeid Delt rådgivingstjeneste er den vanligste modell for organisering Rådgiverressursen begrenser muligheten til å følge opp alle forskriftens presiseringer av elevers rettigheter og rådgiver rolle og oppgaver. Problemstillinger: Hvordan operasjonaliserer og etterlever skoler lov og forskrift i praksis gjennom måten de organiserer og gjennomfører rådgivningen på? Herunder skal det kartlegges hvem i skolen som er ansvarlig for hva i et rådgivingsperspektiv. Videre skal det kartlegges om skolen har en overordnet plan/strategi for arbeidet på området; om det er lagt opp til klar oppgavefordeling, og hvordan de ansvarlige for skolens rådgivning samordner og deler på arbeidet i praksis.

8 Mellom individ og system: En ny rådgiverrolle?
Skolens ”rådgivningsleder”: Systemrettet arbeid Lede og koordinere skolens aktivitet på feltet Nøkkelen til ”Hele skolens ansvar” Nettverksbyggeren: Den som bygger og vedlikeholder nettverk med andre aktører Næringsliv Nav Univ. og høgskoler Andre skoler Elevens støtte: ”Informasjonsmekler” – den som hjelper eleven å finne info ”Ekspert på valg” – den bidrar til å utvikle eleven valgkompetanse, den som hjelper eleven i hans og hennes valg – den som stiller de gode spørsmålene Hva MÅ rådgiver gjøre, og hva bør andre kunne gjøre?

9 Ledelsesforankring God forankring i skoleledelse er en styrke for arbeidet I praksis varierer dette.. .. fra rådgivere som selv er skoleledere, til ledere som åpenbart er tett på rådgivningen i egen skole… …til rådgivere som er en del av skolens ledergruppe. Og ikke minst til distanserte ledere «Dette tar rådgiver seg av, og jeg har full tillit til at han har full kontroll på alt..»

10 Rådgiving i undervisningen I hvilken grad inngår faget Utdanningsvalg, Prosjekt til fordypning og andre fag som en integrert del i skolens rådgivning? Utdanningsvalg er på plass i alle skoler ... men praktiseres og vurderes forskjellig Fra nyttig og utviklende til «tullefag» eller «da hadde vi norsk» Tendens til at faget taper i konkurranse med «viktige fag» Utfordring at lærere uten kompetanse underviser i faget Prosjekt til fordypning fungerer bra, men ikke nødvendigvis som valgforberedende Elever på stud.spes: «Vi vil også ha PTF!» Valg og yrke i liten grad tema i andre fag Unntatt yrkesfag; integrert del av undervisningen I hvilken grad inngår faget Utdanningsvalg, Prosjekt til fordypning og andre fag som en integrert del i skolens rådgivning? Herunder, se på rutiner for hospitering og utplassering i bedrift for de ulike fagene.

11 Rådgivning er relevant…
… eller på siden av det som egentlig er viktig? - Hvor blir det av karriereveiledning i en skole preget av timetelling og sterkt fokus på grunnleggende ferdigheter?

12 Kompetanse Hvilken kompetanse har de som utfører rådgivningen, og hvordan står dette i forhold til veiledende kompetansekriterier for rådgivere? Rådgiverkompetanse i framgang De tre fylkene har alle satset på kompetanseutvikling for sine rådgivere Rådgiverkompetanse varierer fortsatt, men et flertall i vgs har de anbefalte 30 sp Betydelig mer variert i ungdomsskolen Kontakt- og faglærere etterlyser mer kompetanse Problemstillinger: Hvilken kompetanse har de som utfører rådgivningen, og hvordan står dette i forhold til veiledende kompetansekriterier for rådgivere? Hvordan er kompetansen til de som utfører rådgivningen og se denne i lys av veiledende kompetansekriterier for rådgivere.

13 Relasjoner til andre aktører Hva slags relasjoner har skoleeier og skoler til kommuner/grunnskoler, karrieresentre, arbeidslivets parter, NAV m.fl. i forhold til yrkes- og utdanningsveiledning / karriereveiledning? Skoler har relativt etablerte og klare nettverk mot andre aktører Næringslivsnettverket relativt godt til stede ved de fleste skoler Rådgivers personlige nettverk, men mange steder også formelle partnerskapsavtaler Nettverk med bedrifter oppleves som nyttige ressurser Lokalt næringsliv er interessert i samarbeid med skolen Opplæringskontor viktige samarbeidspartnere Noen trenger hjelp til å etablere flere og bedre nettverk Skoler klager over at det er vanskelig å få kontakt med bedrifter, samtidig som bedrifter klager på at de ikke får innpass i skolen. Behov for flere og bedre møteplasser mellom skole og næringsliv Karrieresenter: Viktig samarbeidspartner for de som har det Problemstillinger: Hva slags relasjoner har skoleeier og skoler til kommuner/grunnskoler, karrieresentre, arbeidslivets parter, NAV m.fl. i forhold til yrkes- og utdanningsveiledning / karriereveiledning? Herunder skal studien kartlegge og drøfte type og omfang av kontakt/ samhandling/samarbeid. Videre skal det kartlegges og drøftes hvilket inntrykk disse samarbeidspartene har av skolenes yrkes- og utdanningsveiledning/karriereveiledning i grunnopplæringen.

14 Spesielle utfordringer Studien skal kartlegge og drøfte om det er spesielle utfordringer med dagens rådgivning sett i lys av lov, forskrift og prinsippet om rådgivning som hele skolens ansvar. Ingen grove avvik i skolens rådgivning i forhold til gjeldende lov og forskrift … men praksis i skolehverdagen når ikke alltid opp til forskriftens signaler. ressurser og kapasitet, man er nødt til å velge bort eller nedprioritere noen deler av oppgaven Forskriften gir rom for lokale fortolkninger som gjerne gjøres av rådgiver Rådgiver velger bevisst eller ubevisst, hvilke deler av nasjonale styringssignaler de vil prioritere Kjønn; fortsatt tungt, mange opplever at dette ikke tematiseres Behov for klarere rammer for hva som er «god rådgivning»? Problemstilling: Studien skal kartlegge og drøfte om det er spesielle utfordringer med dagens rådgivning sett i lys av lov, forskrift og prinsippet om rådgivning som hele skolens ansvar.

15 Forskjeller mellom fylkene Er det forskjeller i hvordan rådgivningen i skolene i de tre fylkene utøves og hvorfor? Generelt: Større forskjeller mellom skoler og skoleslag enn mellom fylkene, men: M&R S-T N-T Kompetanse, minst 30 sp US: 38 % VGS: 47 % US: 61 % VGS: 68 % US: 69 % VGS: 79 % Oppgave-fordeling, god eller meget god VGS: 65 % VGS: 81 % VGS: 82 % Overordnet plan US: 51 % VGS: 44 % VGS: 69 % VGS: 59 % Karrieresenter Nei Ja DRT Ikke klare signaler, praksis varierer VGS: Anbefalt US: Varierer VGS: Vedtatt Problemstilling: Med grunnlag i data samlet inn fra denne spesifikke studien ønsker oppdragsgiverne en vurdering og drøfting om det er forskjeller på hvordan rådgivningen i skolene utøves i de tre fylkene og hvorfor?

16 Den gode samtalen Observasjonsstudie av veiledningssamtaler mellom utdannings- og yrkesrådgiver og elever Både elev og rådgiver framstår som trygge i situasjonen Makter å etablere en så symmetrisk situasjon som situasjonen muliggjør Rådgiver har i liten grad benyttet IKT-redskaper under samtalene, men bruk av slike redskaper har ofte inngått i bakgrunnen for samtalen. Veiledningssamtalene kan ta mange former, avhengig av bakgrunn og problemstillinger i det enkelte tilfelle Kombinasjon av informasjonsoverføring, veiledning og refleksjon Refleksjon har ofte skapt behov for informasjonsinnhenting og overføring, som igjen har gitt grunnlag for ny refleksjon. Direkte rådgivning har vi ikke observert. De individuelle veiledningssamtalene en integrert del av skolens innsats en forutsetning for at samtalene skal kunne spille den rollen de skal spille Problemstillinger: a) Hvordan veiledningssamtalene mellom utdannings- og yrkesrådgiver og elever foregår: kontekst, tid, sted, målsetting for samtalen osv. b) Rådgivers metode og bruk av ulike digitale veiledningsverktøy, kartleggingsverktøy osv. c) Analyse av hvorvidt samtalen bærer preg av informasjonsoverføring, veiledning eller rådgivning (i betydningen faktisk å gi råd). d) Rådgivers vurdering av den individuelle utdannings- og yrkesrådgivningen e) Rådgivers vurdering av veiledningssamtalen, og sin egen innsats. f) Hva mener rådgiver at elevenes læringsutbytte skal være og er av veiledningssamtalene? g) Hvordan henger de individuelle veiledningssamtalene sammen med skolens strategi og totale innsats på området utdannings- og yrkesrådgivning?

17 Forutsetninger for et godt møte
Eleven kjenner (til) rådgiver, og opplever det som naturlig å prate med rådgiver Begge parter i samtalen har en relativt omforent forståelse av hva man ønsker å oppnå Samtalene preges av FELLES refleksjon holder ikke at man oppfordrer elevene til å reflektere selv over egne valg Samskapt læring må være målet Samtalene blir holdt på korrekt tidspunkt ift valg på et punkt i elevens valgprosess der samtalene kan tilføre nye elementer/nye tanker, både når det gjelder videregående og ungdomsskole. Rådgiver trenger bakgrunnskunnskap om eleven for å kunne ha en god veiledningssamtale Samtalene inngår i et større system for rådgivning, som ledd i en tiltakskjede og en lengre refleksjonsprosess

18 Elever og foresattes erfaringer og forventninger Hva slags forventninger og erfaringer elever og foresatte til skolens rådgivning? Elever og foreldre opplever valget som er viktig Kjenner til og er glade for skolens bistand, forventer skolens støtte i valget Elevens vurdering er delt; en gruppe godt fornøyd, en omtrent like stor grupper mindre fornøyd (og en betydelig gruppe har ikke benyttet rådgivning) – elever i VGS i M&R mest fornøyd Opplever rådgiver som tilgjengelig Relasjon til rådgiver viktig Ønsker opplevelser; prøve - ikke bare høre Ønsker tid til refleksjon Vil møte rollemodeller Problemstilling: Hva slags forventninger og erfaringer elever og foresatte/foreldreutvalg har (FAU) til skolens rådgivning?

19 Hva påvirker elevenes vurdering av kvalitet på rådgivingen i ungdomsskolen?
Kvalitet på valgprosess i ungdomsskolen (β=0,300) Gjennomsnittskarakter (β=0,062) Positiv effekt Rådgivningskvalitet i ungdomsskolen Utfordret til å tenke over kjønnsrollemønster (β=0,151) Prioriterer skolearbeid (β=0,131) Kjennskap gjennom Utdanningsvalg (β=0,275)

20 Hva påvirker elevenes vurdering av kvalitet på rådgivingen i videregående skole?
Kvalitet på valgprosess i videregående skole (β=0,399) Gutt * (β=0,035) Gjennomsnittskarakter (β=0,049) Prioriterer skolearbeid (β=0,060) Rådgivningskvalitet i videregående skole Positiv effekt De hjemme oppmuntrer i skolearbeidet (β=0,063) Veiledningssamtale i gruppe * (β=0,346) Opplever at lærerne bryr seg (β=0,117) Utfordret til å tenke over kjønnsrollemønster (β=0,032)

21 Det å velge Elevene opplever generelt at valg av videre skolegang/utdanning er både viktig og vanskelig Spesielt valget av VGS oppleves som avgjørende Studiespesialisering Blir sett på som en god løsning For å holde mulighetene åpne? For å slippe å velge? Blir anbefalt i samfunnet Fordommer mot yrkesfag

22 Det ensomme valget? Rådgivere, elever og foreldre er enige om at det er viktig at eleven gjør sitt eget valg; «velge sjøl» er idealet! Det er konsensus om at valgmulighetene er mange; «alt er mulig, det er opp til deg» Det sjølstendige valget kan lett bli et ensomt valg? «Du velger sjøl» blir lett til «du velger alene» Hvordan kan dette i stedet bli til «velge sammen»; der de individuelle valgene settes inn i en kontekts – dialogbaserte valg?

23 Følg drømmen, for enhver pris?
«Alt er mulig, det er ditt valg!» Alltid støtte elevens valg, eller hjelpe eleven å velge bedre? Det sjølstendige valg, blir lett til et ensomt valg? Velge alene eller velge sammen?

24 Interesse – alltid et godt utgangspunkt for valg?
Er en glødende interesse alltid det beste grunnlaget for et valg? Er hobby det samme som framtidig yrke? Forene realisme og interesse?

25 Frie valg? Er valgfrihet alltid det samme som frihet?
Elevens fri valg Interesser Privat økonomi Lokalt arbeids-marked Fysisk og psykisk helse Opplevelse av mestring i skolen Venners valg Foreldres yrke og utdanning Karakterer Råd fra foreldre Trender og moter Medias påvirkning Global og nasjonal økonomisk utvikling Kjennskap til arbeidslivet Reisetid til skoler Lokal-samfunnets forvent-ninger Tro på egne muligheter Skolens rådgivere Råd fra lærere Tradisjoner

26 Hjelp til å velge Elevene har behov for:
Informasjon om de ulike alternativene Informasjon spredt utover hele ungdomsskole-tiden, slik at man får anledning til å bearbeide den Å prøve ut de ulike alternativene Rollemodeller Utdanningsvalg – et godt virkemiddel om faget brukes riktig

27 La ungdom informere ungdom
Finn gode rollemodeller Lær av realfag-satsingen; rollemodellbank? La ungdom som nettopp sjøl har valgt fortelle om valg og erfaringer elever i videregående lærlinger ungdom i ulike yrker Tenk utradisjonelt; nye møter kan åpne nye muligheter

28 Ingen velger noe man aldri har sett

29 «Alt er mulig» - Postindustriell eller tradisjonell?
Rådgivningen og ungdommen i spennet mellom ideologien om de frie valg, de fritt velgende individer som selvstendig «konstruerer sin biografi», følger sin drøm og realiserer seg sjøl, og en virkelighet der mange velger som man har valgt før? «I come from down in the valley, Where mister when you’re young They bring you up to do like your Daddy done» Bruce Springsteen: The River Mellom Giddens og Bourdieu?

30 Redsel for å gi råd som blir hørt?
Både elever og rådgivere har internalisert en ideologi om frie valg, og at alt er mulig – konstruksjon av egen biografi, uavhengig av tradisjoner og bånd? Valg ikke lenger motivert av tradisjon og/eller materielle hensyn Å gjøre frie valg har blitt en sentral del av unges selvforståelse; «jeg velger uavhengig av andre» Den komplekse virkelighet som ligger bak individets frie valg blir ikke synlig, føringene blir usynlige? Blir noen rådgivere redd for å utfordre, for gi realistiske råd? Redd for å påvirke, redd for å rote med individets fri valg?

31 Rett til å utfordre de frie valg?
Rådgiverne definerer sin egen rolle innenfor dette ideologiske paradigmet De som skal støtte elevenes frie, egne valg, i samsvar med deres egne interesser – ”Vi skal ikke gi råd!” Samtidig bidrar samfunn og skole til å reprodusere sosiale ulikheter, også m.h.t. valg av utdanning og yrke? Og skaper frustrerte unge som ikke klarer å leve opp til sine egne urealistiske(?) valg? Realitetsorientering: hvordan knuse drømmer uten å knuse mennesker?

32 Hva er målet – ”hva er god rådgivning”?
Er det å hjelpe elevene med Det Ene Gode Valget, eller er det å gi elevene en Grunnleggende valgkompetanse? CMS En sett grunnleggende ferdigheter i det å gjøre valg, som elevene vil ha nytte av i livslangt perspektiv ”Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar saman med andre. Ho skal gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv, og samtidig overskott og vilje til å vere andre til hjelp…Opplæringa må både gi tilgjenge til dagens arbeids- og samfunnsliv og kompetanse til å meistre skiftande omgivnader og ei ukjend framtid. Ho må derfor tilføre haldningar og kunnskapar som kan vare livet ut, og leggje fundamentet for den nye dugleik som trengst når samfunnet endrar seg raskt. Ho må lære dei unge å sjå framover og øve evna til å velje med fornuft. ”

33 Operasjonalisering av skolens rådgivning
Lov- og forskrift samt anbefalte kompetansekriterier gir rammer, som er rimelig godt kjent - dette definerer ”god rådgivning” Rammene er fortsatt relativt åpne Finnes ikke noe entydig kvalitetsrammeverk, ikke klare parametere «Fortolkningsmessig fleksibilitet» Praksis et resultat av lokal tilpasning – ”god rådgivning konstrueres lokalt”?

34 «God rådgivning»: Mellom lokal og global teori
Global teori: Politiske styringssignaler og teorier om hva som er «god rådgivning» Lokal teori: «Kollektive forestillinger hos mennesker som arbeider på samme arbeidsplass» (Sørensen og Sætnan 1984). «Referanserammer som gir hendelser og tilstander en meningsfull fortolkning hos de som har teorien» (Finne 1995). Setter betingelser for hvordan nye elementer blir forstått og operasjonalisert i skolen. Tolker sin egen oppgave på grunnlag av en felles forståelse – trenger tolkningsfellesskap

35 Rådgivningens trekantforhold – rollekonflikt?
Elev, skole, næringsliv, samfunn og politikere har legitime forventninger Eleven i sentrum for rådgivers oppmerksomhet Elevens støttespiller … men umulig å se bort fra helheten Hvordan forene de ulike behov og interesser?

36 Noen stemmer om mangfoldet
Vi er vel den skolen i fylket som har vært foregangsskole (…) vi har jo hatt mange typer utdanninger, som direkte er samarbeid mellom skole og næringsliv. I tillegg har vi hatt ganske mange internasjonale prosjekt i samarbeid med næringslivet(…). Så det at vi er en skole som er veldig orientert mot næringslivet og samfunnet vil jeg absolutt si at stemmer ja. «I møtet med eleven hadde jeg tre agendaer; 1) fristen og det praktiske, 2) skolen mister hvis linjen legges ned 3) elevens egen utvikling og situasjon…". «Nå blir jeg irritert, for akkurat nå var det en 10. klassing her med foreldrene sine fordi han var usikker på hva han skulle velge… så stod det mellom elektro og musikk, og her på skolen har vi oversøking til elektro mens musikk er truet av nedleggelse… Så ble han rådet til å velge elektro, men jeg mener, da må vi jo få han på musikk! Jeg mener, når det likevel er noe han tenker på… Jeg tror presset blir for stort for dem … de skal være pen og slank og flink på skolen og flink i sport, så skal de ha økonomi til å være med på kjøpekjøret og da må de gjerne ha en jobb… så det er så mye press fra alle kanter. "Det er nesten sånn at den yrkesveiledninga må bare vente litt, vi må ta liv og helse først … [Jeg] skjønner ikke hvor all denne sosiale angsten kommer fra!".

37 Operasjonaliseringen av «god rådgivning»
Praksis er et resultat av lokal fortolkning av sentralt gitte signaler og føringer, og signaler og krav fra lokal kontekst «God rådgivning»: «Global teori» møter lokal kontekst og blir til «lokal teori» som blir til lokal praksis

38 Interorganisatorisk kompleksitet som et utgangspunkt for å forstå utfordringer i samarbeid i rådgivingsfeltet Interorganisatorisk kompleksitet oppstår når flere organisasjoner er involvert i utvikling og leveranse av produkter/tjenester hvor det eksisterer en gjensidig avhengighet mellom de involverte aktørene Samarbeidsutfordringer kan oppstå på grunn av faktorer som skaper distanse mellom aktører Skolens rådgiving er et godt eksempel på et interorganisatorisk komplekst samarbeid Verden er ikke den samme for ulike involverte aktører Omhandler ulike dimensjoner som gjør samarbeid vanskelig ved samarbeid mellom organisasjoner

39 Ulike distanser mellom aktører – teorien
Utfordringer i samarbeidet kan knyttes til ulikheter mellom organisasjonene/aktørene Geografisk distanse: Ulike lokasjoner Kognitiv distanse: Ulikheter i perspektiver, kunnskap, kultur osv. Organisatorisk distanse: Ulikheter i organisering, prosesser, hierarki Strukturell distanse: Asymmetri og maktforskjeller

40 Observerte distanser I
Samarbeid mellom fylkeskommune og kommune Fylkeskommunen mente at ungdomsskolene gjorde en for dårlig jobb med rådgiving, mens kommunen mente at de gjorde en god nok jobb. Fylkeskommunen som skoleeier Fylkeskommunen mener de er en aktiv skoleeier, mens skolen opplever dem som passive og fjerne. Fylkeskommunen og eksterne aktører Eksterne aktører mente at fylkeskommunen snakket for mye og gjorde for lite, mens fylkeskommunen mente at de gjorde mye. Bedrifters opplevelse av skolen og skolens opplevelse av bedrifter Bedriftene opplever at de ikke får komme inn i skolen, mens skolene ikke opplever at bedriftene vil komme inn.

41 Observerte distanser II
Rådgiveres opplevelse av elevers tilgjengelighet Rådgiverne ved en videregående skole opplevde at det var vanskelig få å komme inn i klasser, lærerne og ledelsen mente at det var helt uproblematisk. Forståelse av rådgiverkompetansen Rådgiverne på ungdomsskolen mente de hadde god kompetanse, mens rådgiverne i videregående mente at ungdomsskolerådgivernes kompetanse var mangelfull. Rådgiverne som satellitt eller integrert del Skoleledelse mente de hadde god inngripen med rådgivingen ved skolen, mens rådgiverne mente de sto alene om å utforme skolens rådgivingsaktiviteter og system. Kvalitetsvurdering av skolens rådgiving Ledelsen mener at kvaliteten på rådgivingen i skolen er god, mens rådgiverne selv er langt mer kritiske.

42 Samarbeid sett gjennom interorganisatorisk kompleksitet – hva kan vi lære?
Bli kjent med hverandres virkelighetsforståelser Avklar roller og forventninger Begrens ad-hoc-løsninger, uformelle samarbeid og personavhengigheten i arbeidet Oppmuntre til mer aktiv ledelse i skolen og fra skoleeier Arbeid mer strategisk og systematisk med skolens rådgiving Bruk planer og strategier aktivt for å tydeliggjøre intensjoner både internt i skolene, og mellom skoler og andre aktører

43 Anbefalinger og gode grep – skoleeier
Kompetanseutvikling for flere: Start skolebasert kompetanseutvikling rundt rådgivning/karriereveiledning, som omfatter alle grupper i skolen, ikke bare rådgiver. Øk rådgiverressursen: I påvente av en nasjonal økning, anbefaler vi at man går inn med ekstra midler lokalt og regionalt. Praksisnær læring: Stimuler ungdomskolene til i større grad å benyttet praksisbaserte læringsformer og læringsarenaer. Sats på yrkesfag: Start en samordnet satsing på rekruttering til yrkesfag. Bevisstgjør alle om mulighetene som ligger i å velge yrkesfag.

44 Anbefalinger og gode grep – skole
Bevar og styrk skolens rådgivning: Vi tror det er en ubetinget fordel at rådgiving er en funksjon i den enkelte skole. Dette gir en nærhet til alle elevene som ingen andre modeller kan oppnå. Gjøre, ikke bare høre: Utvid muligheten for hospiteringer, i skole og bedrift. Elever lærer mer ved egne erfaringer, enn ved teoretisk informasjon. Prosjekt til fordypning – også for studieforberedende: Utvikle ordninger som gir elever på studieforberedende flere muligheter for hospiteringer og andre praksisopplevelser i utdanningsinstitusjoner eller bedrifter. Bevisste utdanningsvalg: Blås liv i satsingen på kjønnsutradisjonelle valg. Bruk gode rollemodeller, og samarbeid med partnere i næringslivet. Utvikle bedre arbeidsfordeling i skolen: Rådgiver skal arbeide på individ og systemnivå, men det er mange oppgaver som like godt kan utføres av andre. Sikkerhetsnett: Utvikle bedre systemer for å fange opp elever som trenger et møte med rådgiver, men som av ulike grunner ikke selv tar initiativ til det. Elever som blir utfordret til å tenke over det kjønnsdelte arbeidslivet opplever veiledningen de får som bedre enn de som ikke blir det.

45 Anbefalinger og gode grep – kompetanse
Kompetansekrav: Still krav om formell kompetanse ved alle nyansettelser som rådgiver, i begge skoleslag. Utdanningsvalg: Formaliser kortere skolering for lærere som skal undervise i faget Utdanningsvalg. På sikt; utvikle formelle kompetansekrav til lærere i Utdanningsvalg. Kompetanse: Gi flere rådgivere og lærer/ledere tilbud om og incitamenter til deltakelse i etter- og videreutdanning på området karriereveiledning. Kompetanse: Legg press på utdanningsinstitusjonene for å utvikle arbeidslivskunnskap som en del av lærerutdanningen.

46 Anbefalinger og gode grep – samarbeid
Møteplasser: Lage flere faste møteplasser for bedrifter, skoler og andre. Skoleeier må på banen: Stimuler skoleeier til i større grad å ta en aktiv rolle i skolenes karriereveiledning. Skolene har ofte behov for en støttespiller og pådriver utenfor egen skoleport, og skoleeier har et lovpålagt ansvar for dette. Avklar forventninger: Avklar forventninger mellom samarbeidende aktører, for bedre samarbeidet og kommunikasjon. Lokal læreplanutvikling: Nedsett regionale arbeidsgrupper med deltakelse fra ungdomsskole, videregående skole, skoleeier, bedrifter – for å utvikle lokale læreplaner for faget Utdanningsvalg. Dugnad for karriereveiledning: Invitert til dugnad med deltakelse fra alle relevante partnere for å etablere varige samarbeidsstrukturer og bærekraftige tiltak for bedre karriereveiledning Samarbeidsmodeller: Koble ungdomsskoler og videregående skoler mer forpliktende. Alle videregående skoler skal være kjernen i et partnerskap med en eller flere ungdomsskoler – for forpliktende samarbeid om kompetanseutvikling og gjennomføring av rådgivning.

47 Takk for oppmerksomheten!
Trond Buland , NTNU PLU