Fra skapelse til nyskapelse – misjon i rammen av den store bibelske skapelsesfortellingen Ole Jakob Filtvedt.

Presentasjon om: "Fra skapelse til nyskapelse – misjon i rammen av den store bibelske skapelsesfortellingen Ole Jakob Filtvedt."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fra skapelse til nyskapelse – misjon i rammen av den store bibelske skapelsesfortellingen
Ole Jakob Filtvedt

2 Mitt møte med to ulike kristendomsformer
Jesu død i sentrum Synd, dom, nåde, tilgivelse Målet er “å få med seg flest mulig til himmelen” etter at man dør. Jesu liv i sentrum Rettferdighet, fred og solidaritet med fattige Målet er å leve etter Jesu idealer her og nå, for å skape et bedre samfunn på jorda.

3 Begynne med begynnelsen
1 Mos 1:26-28: “Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.» Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.»

4 Tempel-Eden Symbolikk i GT
Skaperverket er Guds helligdom. Templer ble ofte utsmykket som hager. Både tempelet og hagen er steder for Guds nærvær, for fravær av urenhet og ondskap. Livet i både tempelet og Edens hage er strukturert etter en 7-dagers syklus, der det blir en feiring på det syvende dagen. Skapelsesberetningen fungerer som indirekte polemikk mot tanken på at himmellegemene skal tilbes.

5 Hvor er gudebildet? Hvis det stemmer at skapelsesberetningen kunne gitt assosiasjoner til tempelet, ville en samtidig leser umiddelbart ha spurt: hvor er gudebildet? Symbolet på Guds nærvær i sin helligdom?

6 Mennesket som et skråstilt speil
Mennesket settes i en krevende mellomposisjon: Skal på den ene siden reflektere skaperverkets pris opp til Gud. (prest) Skal samtidig formidle Guds visdom, vilje og lov til resten av skaperverket. (konge)

7 Fra pålegg til løfte 1 Mos 1. Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! 1 Mos 12/17. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse… Jeg vil gjøre deg svært fruktbar, ja, gjøre deg til mange folkeslag. Konger skal gå ut fra deg. 1 Mos 32:

8 Fra Abraham til Israel 1 Mos 35: Gud sa til ham:           «Navnet ditt er Jakob.           Men nå skal du ikke lenger kalles Jakob;           Israel skal være navnet ditt.» Slik fikk han navnet Israel.  Så sa Gud til ham:           «Jeg er Gud, Den veldige.           Vær fruktbar og bli tallrik!           Et folk, ja, mange folkeslag           skal stamme fra deg,           det skal være konger blant dine etterkommere.

9 Konger og prester 2 Mos 19: Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, og hvordan jeg løftet dere på ørnevinger og bar dere hit til meg.  5 Hvis dere adlyder min røst og holder min pakt, skal dere være min dyrebare eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min.  6 Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg. Dette er de ordene du skal si til israelittene.»

10 Kongepresten - Messias
Salme 110   Herren sier til min herre:           «Sett deg ved min høyre hånd           til jeg får lagt dine fiender           som skammel for dine føtter!»                 2 Fra Sion rekker Herren ut ditt mektige septer.           Du skal herske blant dine fiender!                4  Herren har sverget og angrer det ikke:           «Du er prest til evig tid på Melkisedeks vis.»

11 Messias – Israels konge og hele jordens konge
Salme 72: Gud, lær kongen å dømme som du, la kongssønnen få din rettferd! Han skal dømme ditt folk med rettferd, dine hjelpeløse med lov og rett. Fjellene skal gi folket fred og haugene bære rettferdighets frukt. Han skal la de vergeløse i folket få sin rett, han skal berge de fattige. Undertrykkeren skal han knuse. La ham leve fra slekt til slekt, så lenge sol og måne er til! Han skal komme som regn på nyslått eng, lik en regnskur som vanner jorden. Rettferd skal spire i hans dager og freden være stor til månen forgår. Han skal herske fra hav til hav, fra Storelven til jordens ender. De som bor i ørkenen, skal bøye seg for ham, fienden skal slikke støvet. Konger fra Tarsis og fjerne kyster skal sende skatt til ham. Kongene i Saba og Seba skal komme med gaver. Alle konger skal kaste seg ned for ham, alle folkeslag skal tjene ham.

12 Messias – setter alle ting i rett stand
Jes 11 En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, og et skudd skal spire fram fra hans røtter. Herrens ånd skal hvile over ham, en Ånd med visdom og forstand, en Ånd med råd og styrke, en Ånd som gir kunnskap og frykt for Herren. Han skal ha sin glede i frykten for Herren. Han skal ikke dømme etter det øynene ser, og ikke skifte rett etter det ørene hører. Han skal dømme fattige rettferdig, i rettferd skal han skifte rett for de hjelpeløse i landet. Han skal slå landet med sin munns ris og drepe de urettferdige med pusten fra sine lepper. Rettferd skal være beltet om livet og troskap beltet om hoftene hans. Da skal ulven bo sammen med lammet og leoparden legge seg hos kjeet. Kalv og ungløve skal beite sammen mens en smågutt gjeter dem. Ku og bjørn skal beite, ungene deres legge seg sammen, og løven skal ete halm som oksen. Spedbarnet skal leke ved slangens hule og barnet strekke hånden ut mot ormebolet. Ingen skal skade eller ødelegge noe på hele mitt hellige fjell. For landet er fylt av kjennskap til Herren slik vannet dekker havbunnen. Den dagen skal Isais rotskudd stå som et banner for folkene. Folkeslagene skal søke ham, og hans bolig skal være herlig.

13 Gjenopprettelse av Eden-tilstander
Jes 51: 3 Herren trøster Sion,           trøster alle ruinene hennes.           Han gjør ørkenen hennes lik Eden,           ødemarken lik Herrens hage.           Jubel og glede skal være i henne,           takkoffer med sang og spill.

14 Tempelsymbolikk og hagesymbolikk sammen
Esek 47 Han førte meg tilbake til tempelinngangen. Og se, vann strømmet ut under terskelen på østsiden av tempelet; for tempelfasaden vender mot øst. […]  Han sa til meg: «Ser du, menneske?» Så førte han meg tilbake til elvebredden. Og se, da jeg kom tilbake, var det en mengde trær langs elven på begge sider. Han sa til meg: «Dette vannet renner til områdene i øst og ned på Araba-sletten. Når det renner ut i sjøen, blir vannet der friskt.  Alle levende vesener som det kryr av overalt hvor denne elven renner, skal få leve. Der skal det bli mengder av fisk. For hvor dette vannet kommer, blir alt friskt og levende, alt som er der elven renner. […] På hver side av elven skal det vokse alle slags trær til å spise av. Løvet på dem skal ikke visne, og frukten skal ikke ta slutt. Hver måned skal de bære ny frukt, for vannet de får, kommer fra helligdommen. Frukten skal tjene til føde og bladene bringe helse.»

15 Foreløpige konklusjoner
Guds plan var at menneskene skulle fungere som konger og prester i hans skaperverk. Når mennesket feiler, er ikke dette bare et problem for menneskene selv – at de blir kastet ut av hagen – det er også et problem for hagen. Hvem skal nå ta styringen? Gud gir aldri opp planen om å bruke mennesker som sin representant i skaperverket. Planen videreføres gjennom Abraham og Israel, og spisses inn mot Messias, kongepresten.

16 5) Når Jesus kommer, som den lovede messias, har han altså mer enn en oppgave å fylle. Han skal på den ene side sette alle ting i rett stand i skaperverket. Samtidig skal han også gjeninnsette mennesket i sin gudgitte rolle. 6) Men: for at mennesket skal kunne fylle denne rollen, må det frelses fra sin nåværende tilstand. Mennesket er blitt endel av det problemet det var satt til å løse. 7) Mennesket skal altså både frelses fra noe og til noe.

17 Hvor ofte snakket Jesus om “å komme til himmelen”?

18 Himmelen kommer til jorden
Åp 21. Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.  2 Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom.  3 Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.»

19 Tempel-By-Hagen Åp 22. «Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone. Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene. Det skal ikke lenger finnes noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene ham. De skal se hans ansikt, og de skal ha hans navn på sin panne.  Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som konger i all evighet.»

20 Fra skapelse til nyskapelse via oppstandelse
1 Kol Han er den usynlige Guds bilde,           den førstefødte før alt det skapte.           For i ham er alt blitt skapt,           i himmelen og på jorden,           det synlige og det usynlige,           troner og herskere,           makter og åndskrefter –           alt er skapt ved ham og til ham.           Han er før alt,           og i ham blir alt holdt sammen.           

21 Han er hodet for kroppen, som er kirken
Han er hodet for kroppen, som er kirken.           Han er opphavet,           den førstefødte fra de døde,           så han i ett og alt kan være den fremste.           For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig,           og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv,           det som er på jorden, og det som er i himmelen,           da han skapte fred ved hans blod på korset.

22 En dag skal hele skaperverket befris fra dødens krefter
Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår. For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri.

23 Hvorfor lengter skaperverket etter at Guds barn skal åpenbares i herlighet?

24 Oppstandelsen: nyskapelsen har begynt, den nye Adam er her
1 Kor 1Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn. 21 Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. 22 For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus. 23 Men hver i sin tur: Kristus er førstegrøden. Deretter, ved hans gjenkomst, følger de som hører Kristus til.

25 Menneskeheten nyskapes i Kristus
Rom 6. «Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans.  Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at den kroppen som er underlagt synden, skulle tilintetgjøres og vi ikke lenger skulle være slaver under synden. For den som er død, er befridd fra synden.  Er vi døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham.»  

26 Nyskapelsen er allerede i gang
2 Kor 5. “Så kjenner vi ikke lenger noen bare på menneskelig vis. Og har vi før kjent Kristus på menneskelig vis, så kjenner vi ham ikke lenger slik. Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!» Gal 6. For det som betyr noe, er ikke å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning.

27 Nyskapt og sendt Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 20 Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. 21 Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» 22 Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. 23 Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»

28 Evangelium til hele skapningen
Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt!

29 Nyskapt – til hva da? 2 Tim 2:11-12 Dette er et troverdig ord: Døde vi med ham, skal vi også leve med ham. Holder vi ut, skal vi også herske med ham.

30 Fra Adam til Kristus Rom 5. «Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde begått noe lovbrudd slik som Adam. Adam er her et motstykke til ham som skulle komme. Men med nåden er det annerledes enn med fallet. På grunn av den enes fall måtte de mange dø. Men nåden, Guds gave, er noe uendelig mye større: Den gis i overflod til de mange på grunn av nåden fra det ene mennesket Jesus Kristus. Og med gaven er det annerledes enn med den enes synd. For dommen over den ene førte til fordømmelse, men nåden mot de mange førte til frifinnelse, enda mange hadde falt. Døden fikk herredømme på grunn av ett menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus.»

31 Hvis Kristus er oppstått…
1 Kor 15. Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! Derfor, mine kjære søsken ….

32 stå fast og urokkelig. Arbeid raust og rikelig for Herren
stå fast og urokkelig. Arbeid raust og rikelig for Herren! For dere vet….

33 … at i Herren er ikke deres strev forgjeves.