Barnehagen som språkarena for de flerspråklige

Presentasjon om: "Barnehagen som språkarena for de flerspråklige"— Utskrift av presentasjonen:

1 Barnehagen som språkarena for de flerspråklige
Elena Merzliakova og Carola Kleemann UiT - Norges Arktiske Universitet, Campus Alta RSK-kurs oktober 2014

2 Plan for kurset Hvem er flerspråklige barn?
Rammeplan for barnehagen: aktuelle føringer for flerspråklige barn. Hva er barnets kulturelle bakgrunn? Synliggjøring av barnas kulturelle bakgrunn i barnehagen. Samarbeid med foreldre til flerspråklige barn. Nyere forskning om flerspråklighet. Eksempler på språkarbeid med flerspråklige barn. Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

3 Hvem er de flerspråklige barn i barnehagen?
Majoritetstospråklige Minoritetstosrpåklige Med urbefolkningsbakgrunn Med eller uten innvandrerbakgrunn Tospråklige fra tospråklige familier Tospråklige med norsk som tegnspråk (Øzerk, 2006: ) Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

4 Situasjon i Finnmark Nesten alle barnehager i Finnmark har flerspråklige barn Barnehager overser og usynliggjør kulturelle forskjeller Svar på spørsmål om hvordan barnehager jobber med flerkulturalitet og flerspråklighet tyder på at styrene blander begreper flerkulturalitet og flerspråklighet. Germeten (2009) Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

5 Deltakelse i barnehagen blant minoritetsspråklige barn (NOU 2010: 7, tabell 7.1)
Hva er det som er interessant i denne tabellen? Vi ser at andel minoritetsspråklige barn i alle alderskategorier har økt. Hvis vi tar, f.eks fireåringer: %, %, ,8%, ,8%. Vi ser at hvis det er kun 1/3 del av minoritetsspråklige ettåringer som har gått i barnehager i 2008, så er det nesten alle minoritetssrpåklige femåringer som har gått i barnehagen i 2008. Dersom vi tar utgangspunktet at disse tendensene finner sted i nåtiden også, så blir bildet representativt for situasjonen i dag. Forskere som prøver å finne forklaringer på en lavere deltakelse av små minoritetsspråklige barn i barnehagen peker på kontaktstøtte og foreldrebetaling som mulige forklaringer. Andelen kontaktstøttebarn med bakgrunn fra land utenfor Europa, USA og Australia er høyere enn andelen kontantstøttebarn i befolkningen som helhet. Foreldrebetaling, spesielt der hvor familier har mer enn to barn, kan være en høy pris å betale, spesielt for en familie som har svar arbeidstilknytting, en gruppe hvor innvandrere er overrepresentert. Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

6 Rammeplan for barnehagen: aktuelle føringer om minoritetspråklige barn
Kapitel 1: Barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver Mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen, og den pedagogiske virksomheten skal ivaretas og utvikles fra et flerkulturelt perspektiv. Barnehagens oppgave er å støtte alle barn ut fra deres kulturelle og individuelle forutsetninger. Barnehagen skal belyse ulikheter og det som er felles. Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

7 Rammeplan for barnehagen: aktuelle føringer om minoritetspråklige barn
Del 2: Barnehagens innhold Barnehagen skal bidra til at barn utvikler trygghet på og stolthet over egen tilhørighet og respekt for andres kulturelle verdier og ytringer. (kap.2.4: Sosial kompetanse) Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål, og samtidig arbeide aktivt for å fremme barns norskspråklige kompetanse (kap.2.5 Språklig kompetanse) Barn som tilhører den samiske urbefolkningen, de nasjonale minoritetene og barn fra etniske minoritetskulturer, må få støtte i å utvikle sin doble tilhørighet (kap.2.6 Barnehagen som kulturarena) Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

8 Hva er kultur? Normativt kulturbegrep (fenomener som er verdifulle innenfor en kultur, for eksempel ulike kunstformer). Beskrivende kulturbegrep (brukes om en gruppe menneskers skikker, tradisjoner og levemåter) Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

9 Beskrivende kulturbegrep
Essensialistisk kulturforståelse Kultur forstås som noe statistisk, permanent, uforanderlig som legger premisser for barns atferd videre i livet. Prosessorientert kulturforståelse Mennesker skaper kultur kontinuerlig ved å fortolke deres verden og handle i samspill med andre mennesker. Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

10 Beskrivende kulturbegrep
Essensialistisk kulturforståelse Kultur forstås som noe statistisk, permanent, uforanderlig som legger premisser for barns atferd videre i livet. (Eks: Det er typisk norsk å …….) Prosessorientert kulturforståelse Mennesker skaper kultur kontinuerlig ved å fortolke deres verden og handle i samspill med andre mennesker. (Eks: ritualer, skikker, vaner) Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

11 Utfordringer ved annerkjennelse som kulturpluralisme
For å synliggjøre kultur må man foreta en forenkling for å finne frem til hva som er kjennetegn ved en kultur Å velge ut bestemte kjennetegn fører frem til et essensialistisk syn på kultur Likheter innen en gruppe og forskjeller mellom individer i ulike grupper blir overdrevet Dette krever at man fastslår noen fellestrekk for en gruppe mennesker som fører til det konstrueres «riktige» måter å være f.eks. norsk, samisk, somalisk osv. på. (Angell, 2011: s ) Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

12 Prosessorientert kulturforståelse
Kultur er det som gjør kommunikasjon mulig (Hylland Eriksen: 1994, s.23) Kultur kan sammenlignes med en kode som vi bruker for å vite hva vi skal gjøre og hvordan vi skal handle eller oppføre oss i ulike situasjoner i dagliglivet (Sand: 2008, s.31) De ulike arenaer mennesker opptrer på, tilhører en bestemt kultur samtidig som disse arenaene tilhører en subkultur innenfor den ”store” kulturen. Det er denne forståelsen for kultur som ligger til grunn for flerkulturell pedagogikk. Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

13 I barnehagen finnes det ingen mennesker med identiske erfaringer eller kunnskaper. Derfor vil det som foregår i barnehagen, aldri oppleves eller fortolkes på samme måte av alle. Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

14 Hva er en flerkulturell barnehage?
En barnehage som har mange barn med ulik kulturell bakgrunn? Eller: En barnehage som har innhold som er tilpasset den gruppa som går i barnehagen? Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

15 Hva er en flerkulturell barnehage: forståelsen som vi bør anvende
Flerkulturell barnehage er en barnehage som gjennom sin pedagogikk viser mangfold, forskjeller og likheter, og som tilpasser virksomheten til alle barnas språklige og kulturelle forutsetninger. (Sand, 2008) Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

16 ”Vår påstand er at det har alltid vært et kulturelt mangfold i norske barnehager (og skoler), men at ulikhetene i dag er gjort mer diffuse” (Moser&Sanna, 2007: s.145) ”En utfordring er å innse at det flerkulturelle perspektivet skal integreres i alle barnehager, uavhengig av antallet barn og foreldre med minoritetsbakgrunn” (Sand (2008)” Ulikhet og fellesskap: Flerkulturell pedagogikk i barnehagen” (Forord, s.7) Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

17 Å gjøre de ulike kulturene synlig er viktig:
For å bekrefte barnets identitet For at de andre barna skal lære at de finnes ulike typer mennesker og ulike væremåter For at barna skal lære at deres måte tenke og være på er ikke den eneste Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

18 Summeoppgave I en barnehage som hadde en stor andre barn med innvandrerbakgrunn, var det lagd et stort tre i barnas garderobe. Treet hadde grener som representerte ulike land, og treet skulle symbolisere barnas geografiske bakgrunn. Bilde av hvert barn i barnehagen hang på de ulike grenene. Selv om de fleste av barna i barnehagen var født og oppvokst i Norge, var det likevel foreldrenes eller besteforeldrenes opprinnelsesland som var utgangspunkt for grenvalget. Hva tenker dere om dette? Hvem bør eventuelt avgjøre hvilken gren bildet skal festes på? Hva tenker om å bruke nasjonalstatens flagg som symbol på barnas eller foreldrenes tilhørighet? (Spernes og Hatlem, 2013: s.66) Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

19 Hva er barnets kulturelle bakgrunn?
Det er foreldrene til barnet som er referansepunktet for barnets kultur. Det er slik foreldrene praktiserer sin(e) kultur(er) som er viktig for barnet. (Angell, 2011) Barna lager sin egen variant av kulturer. De kan beskrives som «tredjekultursbarn» eller «krysskulturelle» barn. (Saloe,2013) Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

20 Sommerfuglemodellen for barnets aktive mestring av to kulturer som det vokser med.
Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

21 To mulige tilnærminger til kultur i barnehagen
Turist-tilnærming til kultur (Derman-Sparks, 1989 i Sand 2008, s.162) (f.eks. ved å arrangere en internasjonal uke) VERSUS Kulturer som barna representerer gjennomsyrer innhold i det daglige arbeidet (i sanger, eventyr, utsmykking, bilder, leker, språk, aktiviteter osv. som vi bruker i barnehagen) Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

22 Barnehagen skal belyse ulikheter og det som er felles. (Rammeplan, kap
Sand (2008) foreslår kultursammenlikning som en arbeidsmetode. Kultursammenlikning er å sammenligne fenomener som finnes i alle kulturer og som er aktuelle for barna, f.eks.: Mat, familie, språk, soving, bekledning, leker, hus osv. Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

23 Hvordan kan man unngå å havne i «turist-fella»?
Knytt kulturaktiviteter til enkeltbarn og deres familie. «Slik lever familien til Hasan», ikke «Slik er livet til de somaliske familiene». Vis kulturell variasjon ved å vektlegge at alle har en kultur, også majoriteten. Start ved å vise kulturvariasjon blant barn og voksne i gruppa (husk majoriteten!), før oppmerksomheten utvides og rettes mot det som er fjernere og mer ukjent. (Sand 2008, s.163) Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

24 Summeoppgave Hvordan jobber vi med kultur i barnehagen i dag?
Hvordan ønsker vi å jobbe med kultur? Hva trenger vi for at vi skal jobbe på den ønskede måten? Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

25 Foreldre til minoritetsspråklige barn: hvem er de?
Innvandrere fra et annet land eller etterkommere av disse. Dette er ingen ensartet gruppe. Store variasjoner i gruppen. Omfatter: arbeidsinnvandrere, studenter fra andre land, flyktninger, ektefeller fra andre land som er gift med norske statsborgere. Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

26 Minoritetsforeldrenes tilpasningsstrategier
«Hjem-lands-vendt strategi» «Norsk-vendt strategi» «To-lands-vendt strategi» Ericsson og Larsen (2000) i Sand (2008, s.67) Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

27 Myndiggjøring av foreldre som betyr å å «gjøre (foreldrene ) i stand til» å være barnehageforeldre forutsetter at personale: Har forståelse og kunnskap om foreldrenes og familiens situasjon Har en grunnleggende tro på at foreldrene er viktige og betydningsfulle personer i deres barns liv uavhengig av kultur, religion, hudfarge osv Gi foreldrene ros og oppmuntring. Viser foreldrene respekt, oppmerksomhet og være sensitiv til deres bekymringer, ønsker og meninger. Stiller krav til foreldrene. Husk at det er forskjell mellom ord og begrep! (Sand, 2008) Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

28 Felles ramme for foreldresamarbeidet som deles opp i tre nivåer eller krav:
Ufravikelige krav Nesten-krav Frivillige handlinger Nørskov og Sperschneider (2004) i Sand (2008, s.77) Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

29 I de alle fleste kulturer/samfunn finner vi følgende omsorgspraksis for små barn:
Det å vise kjærlighet overfor små barn og bekrefte deres verdi. De voksne forklarer, utvider og på ulike måter beriker barnas opplevelser. Regulering av barns atferd. Disse kvalitetene varierer med hensyn til hvem som utfører det, og måten de utføres på. En av de mest tydelige variasjoner i barns liv i forskjellige kulturelle samfunn er i hvilken grad barn tillates å delta i og observerer de voksne aktiviteter. (Becher, 2008: 31-34) Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

30 Myndiggjøring av minoritetsforeldre
Betyr å «gjøre i stand til» å være foreldre i barnehagen. Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

31 Myndigøring av foreldrene: forslag til tiltak
Hjemmebesøk som første møte La foreldrene først fortelle om sine forventninger til barnehagen, også gi den informasjon om barnehagen som foreldrene har etterspurt + den som sendes ut til alle Sett av nok med tid til samtaler (ikke bare i garderoben, husk at bruk av tolk eller det å utrykke seg på et fremmed språk tar tid) Arranger temakvelder om spørsmål knyttet til oppdragelse (foreldrene kan lettere endre praksis dersom de får vite om andre måter å gjøre det på) Å gjøre pedagogikk synlig: hva, hvorfor og hvordan vi gjør ting i barnehagen? (Sand 2008) Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

32 Å snakke gjennom tolk Et budskap har en sender og en mottaker.
Det finnes ikke noen korrekt oversettelse Oversettelser er betingede, og oversettere må stadig gjøre valg knyttet til språkets kulturelle betydninger. (Flemmen&Eriksen, 2009) De kognitive kategoriene som vi bruker er konstruert på unike måter. Kategorisering = f (objekt + biologiske sanser + mentale egenskaper + kultur) (Lakoff&Johnson 1999 i Aase&Fossåskaret 2014) Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

33 Å snakke gjennom tolk: noen råd
Sett av god tid til møte. Snakk med korte setninger, gjerne skriv setningene ned på forhånd. Unngå å snakke med metaforer. Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

34 To typer holdninger til personer fra en fremmed for oss kultur:
Etnosentristisk betyr å vurdere fremmede skikker og verdier ut fra sin egen kultur Kulturrelativistisk betyr synspunktet om at kulturer er relative og bare kan forstås ut fra seg selv Eksempel: Vi kan prøve å forstå tvangsekteskap som en del av en kultur, men å forstå betyr ikke det samme som å godta eller akseptere. Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

35 To gylne regler for behandling av andre mennesker innenfor kulturrelativisme:
Det finnes alltid en meningsfylt forklaring på en tradisjon, handling, skikk eller mening. Det finnes alltid individuelle forskjeller innenfor en kultur. Forklaringer på en handling som henviser til en kultur, gjør det mulig å ignorere så vel individuelle forskjeller som forhold i den konkrete situasjonen som den handlingen har funnet sted i. Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

36 Hvilken kultur skal barnehagen formidle?
Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold, 2. og 3. ledd) Germeten (2009) mener at Rammeplan burde problematisere hvilke(n) kultur(er) barnehagen skal formidle. Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

37 Å lese Rammeplan med kritisk blikk
«Kultur forstås her som kunst og estetikk, felles atferdsmønstre, kunnskaper, verdier, holdninger, erfaringer og uttrykksmåter». (Rammeplan for barnehage (2011), p.2.6 Barnehagen som kulturarena) I denne formuleringen settes likthetstrekk mellom kunst og kultur (blanding av normativ og beskrivende kulturforståelser). Dette kan gjøre vanskelig å iverksette rammeplanens bestemmelser i praksis. (Germeten, 2009) Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

38 Mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen. (Rammeplan, kap.1)
Hvordan kan man synliggjøre kulturelt mangfold blant alle barn i barnehagen (også blant majoritetsbarn)? Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

39 Dobbelkvalifisering og kultursammenlikning som metoder
Dobbelkvalifisering som et personlig mål for oppdragelsen: Verdikvalifisering og nyttekvalifisering i både minoritets- og majoritetskulturen. Kultursammenlikning som en arbeidsmåte i barnehagen. Både majoriteten og minoritetene skal bli fortrolige med egne røtter og opprinnelse og samtidig få vidsyn og åpenhet for det som er nytt og annerledes. Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

40 Tospråklighet og dobbelkvalifisering som mål for barnehagearbeidet
Målene som får barna våre til å bli vakre og unike akkurat som sommerfugler. Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta

41 Referanser Andersen, Camilla og Sand, Sigrund (red.) (2012) «Utforskning av flerkulturelle praksiser i barnehagen.» Oplandske Bokforlag Angell, Mona-Lisa «Anerkjennelse av kultur i barnehager» I Otterstad, Ann Merete og Rhedding - Jones, Jeanette (2011). Barnehagepedagogiske Diskurser. Universitetsforlaget. Kapittel 13. (14 s.) Becher, Aslaug Andreassen (2006) «Flerstemmig mangfold: samarbeid med minoritetsforeldre». Fagbokforlaget Germeten, Sidsel (2009) «Innhold og omfang av arbeid med flerkulturell og flerspråklig opplæring i barnehager i Finnmark». HIF-rapport nr.2009:4 Gervan, Marit; Andersen, Camilla Eline og Bleka, Målfrid (2012) «Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen.» Cappelen Damm Akademisk Nilsen, Hanne Kirsten (2009) “Å være russisk i barnehager i Finnmark- norske barnehager sett med russiske mødres øyne”. HIF-Rapport 2009:7 NOU (2010:7) “Mangfold og Mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet”. Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning Sand, Sigrund (2008) «Ulikheter og fellesskap. Flerkulturell pedagogikk i barnehagen». Saloe, Lill (2013) «Kryskulturelle barn og unge. Om tilhørighet, anerkjennelse, dilemmaer og ressurser. Gyldendal Akademisk. Spenes, Kari og Hatlem, Marianne (2013) «Den flerkulturelle barnehagen i bevegelse. Teoretiske og praktiske perspektiver». Gyldendal Akademisk. Øzerk, Kamil (2006) «Tospråklighet og pedagogiske perspektiver» i Haugen, Richard (red.) (2006) “Barn og unges læringsmiljø 2 – med vekt på sosialisering, lek og tospråklighet”. 2.utgave. kap.5 Elena Merzliakova UiT-Norges Arktiske Universitet, Campus Alta