Velkommen til kurs! Eldre, alkohol og legemidler

Presentasjon om: "Velkommen til kurs! Eldre, alkohol og legemidler"— Utskrift av presentasjonen:

1 Velkommen til kurs! Eldre, alkohol og legemidler

2 Nytelsesmiddel, botemiddel og rusmiddel
Kurs bygget på: Erfaringer av målrettet jobbing for å forebygge helseskade på grunn av feil- og/eller overforbruk av alkohol og legemidler ( ) Åse Arnesen, prosjektleder Eldre og rus Ingri Østensen, sykepleierkonsulent Eldre og rus Spørsmål i plenum: hvorfor undervisning om eldre og rusbruk? Det kan være utfordrende å jobbe med alkohol og vanedannende medikamenter; fordi stoffene har flere sider og kan brukes både som; nytelsesmiddel, botemiddel eller rusmiddel. Det kan være en hårfin overgang mellom bruk og misbruk!!! I møte med pasientene kan det være viktig å være klar over hva bruken er et uttrykk for/eller hva hensikten er. Først i kurset: se på hvorfor dette er et aktuelt tema og vise til både internasjonale og nasjonale funn Faktadel: der vi kommer inn på de ulike rusmidler Så går vi spesielt inn på eldre og ser på hvorfor spesielt fokus på de. Tilslutt, hvilke muligheter finnes, hva kan vi gjøre? 2

3 Barrierer Myter: Det kan være det samme, de er uansett så gamle
Det nytter allikevel ikke å endre gamle vaner Det er synd på dem, la dem bare drikke Andre forhold: Holdninger Tabu Fokus på det somatiske Kunnskapsmangel Tidspress Hvorfor er det så vanskelig og snakke om rus? vi vil møte ulike barrierer Holdninger/ er det så farlig da? Nytter det? Er dette respekt for de eldre? Skal vi ikke bry oss? Tabu/redsel/usikkerhet ift å ta opp dette med pasienter Fokus; somatisk Kunnskapsmangel: mangel på kunnskap gjør oss usikre på å samtale, ta tema opp med bruker. Tid; bestiller/utfører modell, vedtakstid Summegruppe: (to og to diskuterer) Hvilke mulige gevinster vil oppnås ved økt fokus?

4 Internasjonal forskning
Eldres alkoholbruk - underrapportert og lite utforsket tema Økt tilgjengelighet Økt alkoholbruk Alkoholrelaterte dødsfall blant eldre europeere økt i løpet av de siste 10 år Aldersrelaterte endringer fysisk, psykisk og sosialt Hva viser internasjonal forskning om eldres bruk av alkohol og konsekvensene av dette? Økt tilgjengelighet, reduserte priser, endrete fritidsvaner, større økonomiske ressurser hos pensjonister Aldersrelaterte endringer fysisk, psykisk og sosialt øker eldres sårbarhet for de negative virkningene av alkohol og legemidler Bildet er basert seg på en: Rapport om eldre europeeres alkoholvaner, gjennomført i et utvalg EU-land (inkludert Sverige og Finland),

5 Forts. internasjonal forskning
Økning i sykehusinnleggelser relatert til alkoholmisbruk Minst en tredjedel av langtidsbrukere av benzodiazepiner bør slutte å bruke dem Minst en tredjedel av langtidsbrukere av benzodiazepiner bør slutte å bruke dem (Fra Canadisk forskning ,2005, Voyer et.al) Og omtrent hver tiende sykehusinnleggelse av eldre skyldes feil medisinbruk (helsenorge.no. Eldre og legemidler 2010)

6 Helsepersonell ”Mangler kunnskap om hvordan man skal avdekke skadelig bruk av rusmidler hos eldre” Kunnskapen om mulige skadevirkninger av alkohol, aldring og helse er lav ikke bare hos ansatte men også hos befolkningen generelt, og hos eldrebefolkningen. Sitat på bildet: Basert på studier: Kilde: O´Connell H, Chin AV, Cunningham C, Lawlor B (2003) Alcohol use disorders in elderly people – redefining an age old problem in old age. Brit Med J 327: , Sep.

7 Eldre og alkoholbruk Alkoholrelaterte dødsfall blant eldre stiger:
menn: 45 % av 65 åringer dør av alkohol kvinner: 22 % av 64 åringer dør av alkohol 11% av menn 60 + 6% av menn 70 + antas å ha et problematisk alkoholforbruk Konsum og hyppighet øker med utdanningsnivå og inntekt Fordoblet alkoholforbruk hos middelaldrende kvinner og menn 50+ Lengre levealder, bedre helse Færre eldre er totalavholdende Vinforbruket øker hos middelaldrende kvinner Kilder: HUNT undersøkelsene 2011 SIRUS 2007, 2010

8 Eldre og legemidler 65 åringer høyest forbruk
Hver 5. nordmann bruker mer enn 10 reseptbelagte legemidler Beroligende, angstdempende og sovemedisin Eldre kvinner med legemiddelbruk, risiko i trafikken Folkehelseinstituttet,TEST

9 Kjønns- perspektivet Kvinner 4 ganger høyere blandingsmisbruk enn menn
Alkohol som sorgdempende middel - enker Menn Risikofylt alkoholbruk ensomme uten partner Manglende sosialt nettverk Klar risiko for økt bruk av alkohol og legemidler blant enker

10 Hva skjer i Oslo? Prosjekt Eldre og rusbruk, Bydel St.Hanshaugen, 2009
Nettverk eldre og rusbruk Oslo, omfatter flere bydeler Vårt søsterprosjekt i Oslo Nettverk eldre og rusbruk Oslo, omfatter flere bydeler: 4 bydeler og Lovisenberg sykehus Oppsøkte brukere som tjenesten meldte en bekymring om, utførte brukerbesøk/inviterte til samtale 10 10

11 Brukerkartlegging (Bjerke)
Alkohol totalt 33 brukere 4 innlagt etter fall/2 brudd 3 dødsfall usikkert om dødsfall er relatert direkte til alkoholskader Kombinasjon alkohol/legemidler 5 brukere Legemidler besøkt 46 brukere 10 har avhengighet 2 bruddskader Brukere som er kartlagt i perioden oktober okt 2012 i Bydel Bjerkes hjemmetjeneste Var med på rapporter og ulike møter på hjemmesykepleie områdene og informerte om prosjektet. Sammen med de ansatte kom vi fram til aktuelle brukere. Prosjektmedarbeidere utførte brukerbesøk hos de brukerne som de ansatte meldte en bekymring om. De ble brukt som en læringsprosess der erfaringer ble spredt videre, i rapporter, skriftlig dokumentasjon, diskusjon/samtaler rundt brukerne. Enklest å avdekke alkoholbruk, lettest for de ansatte å melde fra om, kontra legemiddel bruk. Prosjektmedarbeiderne skaffet seg en del erfaring med å samtale med pasientene først, etter hvert ble det mer de ansatte som ble veiledet i pasientsituasjoner. Tanken var at det er de ansatte som står igjen i pasientsituasjoner etter prosjektets slutt. 11

12 Summegruppe 1 Hvilke mulige gevinster vil oppnås ved økt fokus?

13 Mulig gevinst Bedre helse Færre sykehusinnleggelser
Samfunnsøkonomisk gunstig Før teksten på bildet vises oppsummeres summegruppene Hva kan vi oppnå gjennom økt fokus og mer kunnskap? Hovedmålet vi være å begrense skader og sykdom gjennom helseopplysning, gi den enkelte mulighet til å reflektere over sitt forbruk

14 Rusmidler Lovlige rusmidler Ulovlige rusmidler Fare for avhengighet
- alkohol - legemidler Ulovlige rusmidler - heroin, hasj Fare for avhengighet Rusmidler er stoffer som kort tid etter inntak fører til en form for rus hos brukeren. Lovlige rusmidler kan også brukes illegalt dersom de ikke er skrevet ut på resept av lege Avhengighet betraktes som en mer alvorlig tilstand enn skadelig bruk . Skadelig bruk av reseptpliktige vanedannende legemidler skjer i stor grad uten at dette er intensjonen. Pasienten fortsetter å ta medikamentet, ofte i større doser. Det utvikler seg altså fra riktig bruk for ulike lidelser som angst, søvnproblemer og smerter, til skadelig bruk og etter hvert avhengighet. Medikamentene mister effekt!

15 Summegruppe 2 Hva vet dere om skadevirkninger av rusmidler?

16 Alkohol og vane-dannende legemidler
Psykoaktive stoffer Alkohol Hovedsakelig absorbsjon fra tarm Nedbrytes i leveren Skilles ut via nyrer Vanedannende legemidler A og B-preparater Psykoaktive stoffer ( et kjemisk stoff) som i hovedsak virker på sentralnervesystemet der det forandrer hjernens funksjon og fører til midlertidige endringer i persepsjon, humør, bevissthet, eller adferd. Alkohol: Kort tid etter inntak, vanligvis bare noen minutter, kan det måles alkohol i blodet. Absorpsjonsprosessen går særlig raskt dersom det er lenge siden vi har spist. Det er forbrenningen i leveren som er hovedårsaken til at alkohol forsvinner ut av kroppen. Vanedannende legemidler - Virker som nevnt på visse sentra i sentralnervesystemet – det øker faren for tilvenning og avhengighet, Store individuelle forskjeller mellom serumkonsentrasjon og klinisk effekt for midlene B-preparater, sterke smertestillende, beroligende midler og sovetabletter Benzodiazepiner angstdempende virkning, fremkaller søvn, krampereduserende, muskelavslappende og har en beroligende virkning. Utgjør to grupper legemidler: Angstdempende midler Stesolid, Valium, Sobril, Sovemidler er Apodorm, Mogadon, Flunipam, og de beslektede midlene Imovane og Stilnoct. A preparater, narkotiske stoffer, Morfin

17 Alkohol og sykdom Alkohol øker risikoen for om lag 60 ulike sykdommer og lidelser. Mange personlige konsekvenser av avhengighet. Største gruppen lidelse er sannsynligvis det å oppleve manglende mestring. kreft, hjerte- kar- og psykiske sykdommer, alkohol hemmer immunapparatet som øker risikoen for og forverrer infeksjonssykdommer Falle ut av arbeidslivet Dårlig forhold til familen

18 Vanedannende legemidler
Benzodiazepiner - Kan gi rusopplevelse - Fare for misbruk og avhengighet Bivirkninger Toleranseutvikling Abstinenssymptomer Benzodiazepiner, (kan gi rusopplevelse) Fare for misbruk og avhengighet (fysisk og psykisk) Bivirkninger finnes i varierende grad hos alle benz og benz.lign medikamenter. Rask absorpsjon og fordeling til sentralnervesystemet gir rask innsettende effekt, det gir større mulighet for ruseffekt og avhengighet ”Hangover” Gir svakt alkohollignende rus, redusert energi og oppmerksomhet på dagen. Kognitiv svikt, sløvhet,uro: reduserer konsentrasjonsevnen. Langtidsbruk av benzodiazepier påvirker hukommelsen Ustøhet: pga påvirkningen legemidlene har på sentralnervesystemet., det tar bort noe av oppmerksomheten som gjør at det er økt risiko for å falle Toleranseutvikling: Det vil si tap av effekt, ved daglig bruk av benz. Ønske om doseøkning er ofte tegn på toleranseutvikling og signaliserer derfor tilvenningsfare. Abstinenssymptomer: Symptomer ved abstinens er: søvnløshet, irritabilitet, forvirring, angst, kramper, skjelving, hjertebank m.m.. Dette gjør at medikamentet bør trappes gradvis ned. Legen må forberede pasienten og sykepleier bør vite om nedtrapping for å kunne støtte. Nedtrapping må skje langsomt. Mange brukere forteller at det er en lettelse å bli fri fra medisinen.

19 Bruk av sove- og beroligende medisin
Anbefalinger Sovemedisin: - bruk bare i 1-2 uker Beroligende medisin: - bruk bare i 4-6 uker Sovemedisin: bruk bare i 1-2 uker Dette er anbefalinger Beroligende medisin: bruk bare i 4-6 uker - Dette er anbefalinger - virkningen avtar - bare bivirkninger igjen Ingen gode undersøkelser som med sikkerhet viser positive effekter over lengre tid

20 Opioider A - preparater
Opioider smertestillende - uten smerter gir de rusfølelse Bivirkninger - forvirring - tretthet - ustøhet - falltendens Morfin, Paralgin Forte m.fl Opioider som morfin og kodein er hyppig brukt i medisinsk behandling av smerter. Stoffene kan misbrukes og føre til rusmiddelavhengighet. (Folkehelseinstituttet)

21 Kombinasjon alkohol og legemidler
Kan gi kraftigere alkoholrus Antidepressiver, antiepileptika antiparkinsonmidler, beroligende medisin sovemedisin, muskelavslappende smertestillende Heminevrin – NB! NSAIDS,Acetylsalisylsyre Kan gi blødninger i mage/tarm Paracetamol Tåles vanligvis godt sammen med alkohol Alle medikamenter som virker inn på sentralnervesystemet og som ”bedøver” dette, får forsterkt virkning når med samtidig bruk av alkohol. Beroligende, sovemidler og sterke smertestillende er direkte farlig sammen med inntak av alkohol pga bivirkningene, sløvhet og tretthet, det gir økt risiko for ulykker og skader. Heminevrin, er et nerveberoligende middel som synes å ha spesiell stor risiko for å gi kraftigere rusopplevelse med samtidig bruk av alkohol, slik at dette legemidlet og alkohol aldri skal være i kroppen samtidig. NSAIDS; (Ibux, Voltaren, Naproxen) Anti-inflammatorisk effekt ,Smertestillende effekt ,Febernedsettende effekt Kombinert med alkohol kan disse stoffene gi blødninger i mage/tarm. Paracetamol Tåles vanligvis godt sammen med alkohol, MEN, hos storforbrukere av alkohol gir det økt risiko for alvorlig leverskade (maks to g pr dag til alkoholiker)

22 Forts. kombinasjon alkohol og legemidler
Legemidler mot diabetes – kan forstyrre regulering av blodsukkeret Marevan - viktig med bevisst bruk ”Aldri gi medisiner til pasient som er påvirket” (dr.med. Jon Johnsen) Legemidler mot diabetes: bruk alkoholholdige drikkevarer kan forstyrre reguleringen av blodsukkeret og øker risikoen for forskjellige komplikasjoner hos diabetespasienten, uansett hvilken behandling de bruker. Viktig å konsultere med lege. De som har type 1-diabetes og får alt sitt insulin injisert får lettere lavt blodsukker når de har tatt inn alkohol. Kanskje bør de sette mindre insulin enn vanlig, og alltid spise ekstra før de legger seg når de har inntatt alkohol. De med type 2-diabetes som bruker medikamenter som øker insulinproduksjonen (sulfonylurea: Amaryl, Apamid, Daonil, Euglucon, Glipizid, Mindiab) får også lettere lavt blodsukker hvis de legger seg med promille Marevan: sMarevan hemmer blodets evne til å levre seg og forebygger blodpropp. Ulempen er at Marevans blodfortynnende virkning gjør det vanskeligere å stoppe blødninger som oppstår. Alkohol kan forstyrre medikamentets effekt. Spesielt er det farlig med litt større mengder flere dager på rad, slik som noen utsettes for på feriereiser o.l. Små mengder vin eller øl ser ikke ut til å spille noen rolle, men unngå daglig bruk, og bruk så lite som mulig, er konklusjonen.

23 Alkoholenhet 1 standard alkoholenhet = AE
= 15 ml og tilsvarer 12,8 gram ren alkohol En flaske pils 33 cl Ett glass bordvin 12 cl Ett glass brennevin 4 cl (Helsedirektoratet) Dette er Helsedirektoratets definisjon Alkoholinnholdet i en standard drink kan variere fra land til land Storbritannia: 8 g ren alkohol USA: 14 g Japan 20 g

24 Hva er bekymringsfullt høyt alkoholforbruk?
Anbefalt mengde: Menn: under 13 AE pr. uke Kvinner: under under 9 AE pr. uke Bekymringsfullt forbruk: Menn: forbruk mellom AE pr.uke Kvinner: forbruk mellom 9-14 AE pr.uke WHO definerer risikofylt drikking til en grenseverdi på: 21 AE pr. uke for menn 14 AE pr. uke for kvinner Det er viktig å understreke at anbefalte grenseverdier ikke tar hensyn til verken alder, helsemessig tilstand eller legemiddelbruk

25 Risikabel alkoholbruk hos eldre
Personer over 65 år Tre enheter eller mer pr dag er ansett å være et risikabelt forbruk både hos menn og kvinner Syv enheter pr uke eller mer er ansett å være et risikabelt forbruk både hos menn og kvinner dr.med. Jon Johnsen Disse sitatene er fra en forelesning av dr.med. Jon Johnsen, Konferanse: Nettverk eldre og rusbruk Oslo 1 enhet= 15 ml= 12,8 g ren alkohol

26 Biologiske forandringer hos eldre
Økt følsomhet for rusmidlers negative effekter Endret opptak, fordeling og nedbryting - mer fett, mindre kroppsvæske - redusert blodgjennomstrømming i lever - alkohol og legemidler brytes ned langsommere - nedsatt nyrefunksjon Nedsatt nyrefunksjon; Mange eldre har nedsatt nyrefunksjon som kan føre til forsinket eliminasjon av en rekke legemidler, og legemiddelrelaterte problemer. Nyrenes evne til utskilling begrenses med 50% fra 25 års alderen til 85 år. Det er store individuelle forskjeller. Lengre nedbrytingstid: eldre har generelt en langsommere nedbryting av legemidler i kroppen, noe som kan gi opphopning av for eksempel benz, og forlenge virketid av disse midlene. Sedasjon på dagtid gir økt risiko for fall, pasienten får redusert hukommelse og kan oppfattes som glemsk.

27 Forts. biologiske forandringer hos eldre
Samme mengde alkohol – høyere alkoholkonsentrasjon i blodet mer utsatt for fallskader Lavere toleranse - hemmer hjernefunksjonen - hindrer konsentrasjon og minne - forsterker følelser - påvirker fordøyelse - redusert næringsopptak Pga mindre væskevolum i kroppen vil de få høyere promille enn yngre individer. Alkoholen; Forsterker følelser; nedstemthet, irritabilitet og vold

28 Forts. biologiske forandringer hos eldre
”bør ikke innta alkohol i løpet av de første 2-3 timer etter at legemidlet sist er inntatt” Alkohol og legemidler. Helsedirektoratet Er alkohol til stede i kroppen, og dermed i leveren, kan nedbrytningen av legemidlene forstyrres. Det som oftest skjer da, er at nedbrytningen forsinkes og legemidlene vil virke i lengre tid og kraftigere enn vanlig.

29 Skadevirkninger hos eldre ved for høyt alkoholinntak
Reduser allmenntilstand Avmagring Balanseproblemer Nerveskader i armer og bein Angst eller depresjon Søvnproblemer Leverskader Dr.Tom Vøyvik Avmagring; som følge av redusert opptak av næring i magetarmkanalen , kan også skyldes sykdom i spiserør og mage, Balanseproblemer, ustø, skjelving, dårlig kontroll over bevegelser - - , (svekket koordinasjon) Nerveskader i armer og bein; kan reverseres Angst eller depresjon; hva kom først? bruk av rusmidler forsterker allerede eksisterende symptomer på psykisk sykdom. Selvmord forkommer hyppigere hos eldre alkohollikere enn hos personer som ikke misbruker alkohol. Søvnproblemer : alkohol kan forsterke søvnproblemer Leverskader: Risikoen for leverskade synes først å øke ved daglig inntak på rundt 2-3 alkoholenheter , husk at eldre er ekstra utsatt pga forsinket nedbryting

30 Bruk av benzodiazepiner og sovemidler hos eldre
Økt tretthet dagen etterpå Økt risiko for brudd Kan føre til avhengighet Sovemidler kan gi søvnløshet i seg selv Økt risiko for trafikkulykker Eldre kan få økt tretthet dagen etterpå pga økt halveringstid Hvis f.eks. halveringstiden til et medikament er 10 timer, så er konsentrasjonen av medisinen i blodet halvert etter ti timer. Og ti timer etter dette er konsentrasjonen halvert igjen osv. (Lommelegen.no) (Halveringstid hentet fra Norske legetidsskrift : ). Halveringstid Valium timer hos eldre Imovane 7 timer hos eldre Sobril timer hos unge voksne Valium timer hos voksne Imovane 4-6 timer hos voksne (Halveringstid hentet fra felleskatalogen på nett november 2012). Brudd: 3 % av norske lårhalsbrudd skyldes bruk av hypnotika (Neutel et al 2012)

31 Hjemmetjenestens brukere
”..rusmisbrukere” Skadereduksjon - tidlig debut ”..et mønster som gir helseskade”: Tidlig intervensjon - sen debut Innledning:Nå har vi sett på ulike typer rusmidler og hva de gjør med kroppen, spesielt hos eldre. Vi vet at de er spesielt sårbare for rusens påvirkning på organismen. Videre i undervisningen skal vi se på hva vi som helsearbeidere kan gjøre i møte med den rusavhengige og de som står i fare for og utvikle helseskader som følge av feilbruk/overforbruk. De brukerne hjemmetjenesten møter som sliter med en eller annen form for rusmiddelavhengighet eller feilbruk av disse midlene er ingen ensartet gruppe. Spørsmål til plenum: Hva tenker dere vi kan gjøre? Tidlig debut: Rusmisbrukeren,(alkoholikeren) Misbruk som starter ung alder, drukket mye i perioder over mange år Sen debut: Risikobrukere, drikker i et mønster som gir helseskade dersom de fortsetter med konsumet sitt. Misbruk som starter sent i livet . Ofte i forbindelse med store tap, Tap av ektefelle, helse, sosialt nettverk, overgang til pensjonistalder, tap som medfører betydelig og langvarig stressbelastning, - depresjon, begynnende demenssykdom, smerter - bedre prognose, 1/3 av de som misbruker alkohol i sen alder, starter misbruk ved pensjonistalder Skadereduksjon/tidlig intervensjon; ulike tilnærmingsmåter til de to gruppene, kommer tilbake til begrepene 31

32 Endringsmodell Hva blir vår rolle, hvordan hjelpe og forstå en som er rusavhengig/står i fare for å bli det? Endringsmodellen kan hjelpe oss til å forstå hva som skjer hos pasienten som ønsker å endre drikkevaner eller feil/overforbruk av legemidler. Indre motivasjon er en viktig drivkraft. Men like viktig er viljen og evnen til å gjennomføre endringen. Endringssirkel blitt en internasjonalt anerkjent modell for å forstå hvordan endring av avhengighet skjer. Beskriver hvordan de aller fleste mennesker som ønsker å avslutte eller endre en vane, beveger seg gjennom seks atskilte stadier eller faser. Sentralt i denne endringsmodellen er teorien om at tilbakefall er en naturlig og integrert del av endringsprosessen, og det er viktig å huske på at tilbakefall både kan mestres og begrenses. Kan ofte være glidende overganger mellom de ulike fasene. Når du møter en pasient som for eksempel har bestemt seg for å endre drikkevaner og han får et tilbakefall, er det viktig å tenke på det som en naturlig del av prosessen. Dette er viktig for å holde motet oppe, både for deg som hjelper og for pasienten. Snakk med han/henne om at det er mulig å starte på nytt. Stå i ambivalens og gi din støtte dersom pasienten ønsker endring.

33 Tidlig debut - langvarig misbruk
Leversykdom Betennelse/infeksjonssykdom Bukspyttkjertelsykdom Magesår Nevrologisk sykdom, polynevropati Reduksjon av kognitive evner Alkoholikere som har et langvarig misbruk bak seg har vanligvis flere somatiske sykdommer når de kommer i høy alder enn andre jevnaldere, og dødeligheten hos disse er høyere enn hos de uten slike problemer.

34 Diagnostisering - sen debut
Ofte annen sykdom eller skader som gjør at alkoholmisbruk diagnostiseres Knut Engedal, Alderspsykiatri i praksis, 2008, Forlag aldring og helse Fall med brudd, diare, ernæringssvikt, inkontinens, depresjon, manglende egenomsorg, redusert hukommelse, muskelsvakhet, osteoporose og balansesvikt Delirium (Delirium oppstår vanligvis etter en særlig langvarig og kraftig drikkeperiode. Typiske symptomer er akutte sinnsforstyrrelser, kraftige skjelvinger og angst.)

35 Hva er tidlig intervensjon?
Identifisere og håndtere et problem på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner eller blir redusert med begrenset innsats Forutsetter Tidlig identifisering; kjenne igjen tegn på et rusrelatert problem på et tidlig stadium Tidlig intervensjon beskriver hvordan vi som helsearbeidere kan øve oss på å avdekke problemer og forsøke å hjelpe, før de blir for store. Pasienter er kanskje ikke selv klar over at han drikker i et mønster som på sikt kan gi avhengighet og helseskade dersom han fortsetter med forbruket sitt Identifisere både alkohol og legemiddelmisbruk/feilbruk Fra bekymring til handling - En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet (Helsedirektoratet 2010)

36 Observasjoner Omgivelser Pasienten
Evt. andre forhold som viser at pasienten sliter? Drøft med kollega Ta med vurderinger inn i rapporter og dokumentasjon. Omgivelser: mørkt, kaos, tomflasker, ofte alkoholrester i glass, tablettesker, piller Pasienten: forvirring, nedsatt evne til egenomsorg. Problemer med balanse og bevegelighet Evt. andre forhold som viser at pasienten sliter ? Spør med respekt og ærlighet: Er det noe du trenger hjelp til? Formidle en uro/bekymring over det du ser Pasient benekter ofte at han drikker alkohol, i hvert fall drikker han ikke mer enn normalt. Underdriver ofte når de sier hvor mye de drikker. Den eldre og familien kan være flaue over misbruket Ønsker å fortsette og skjuler derfor misbruket så godt det lar seg gjøre. Dine observasjoner: Du ser rødvinsflekker på støttestrømper, veltet glass på gulv m rødvinskant i, pasienten har nedsatt matlyst, gått ned i vekt Du vet at pasienten tar mer av vanedannende medikamenter enn det som legen har foreskrevet. Du gjør dine observasjoner og spør forsiktig om pasienten sliter med noe. Husk dokumentasjonsplikt! (Helsepersonelloven)

37 Case tidlig intervensjon skadebegrensning

38 Plikt til å hjelpe? Lovverket forplikter oss Etisk utfordringer
Er vi forpliktet til å hjelpe? Helse- og omsorgstjenesteloven: § 3-3. Helsefremmende og forebyggende arbeid Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Har pasienten et skadelig alkoholkonsum eller feilbruk/overforbruk av legemidler har sykepleier /eller annen ansvar for å informere om mulig helsefare, slik kan pasienten kan ta selvstendige avgjørelser til det beste for sin egen helse. ..men pasienten har rett til å bestemme over eget liv og treffe de endelige valgene når det gjelder å løse sine egne problemer, Hva da? Hva når du ser at pasienten forfaller og åpenbart ikke vil slutte å drikke? Slike pasienter har ofte et langvarig misbruk bak seg, (tidlig debut). Før bruk av tvang må man ha forsøkt tillitskapende tiltak og pasienten må mangle samtykkekompetanse. (Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4a). Etiske utfordringer: i forhold til pasientens selvbestemmelse, hvor lenge skal vi se på et forfall? Medisiner til ruset bruker, innkjøp av alkohol? Kan evt stille spørsmål i plenum; hva kan vi gjøre i forhold til de enkelte problemstillingene (mange kjenner sikkert igjen utfordringene)

39 Rusmisbrukeren Skadereduksjon Maktesløshet Økte vedtak?
Ofte føler disse pasientene seg misforstått og stigmatisert, samtidig som ansatte mangler kunnskap og erfaring til å vite hvordan de best kan hjelpe. Hvordan hjelpe pasienten med et langvarig misbruk bak seg? Pasienten som ikke vil slutte å drikke Med skadereduksjon mener vi å redusere skader som følge av rusmiddelmisbruk, uten å forvente at misbruket skal opphøre Hvem? Overforbrukere –som har utviklet moderat helseskade og de som har et alvorlig alkoholmisbruk -alvorlig helseskade. Hjemmetjenesten opplever ofte en uforutsigbarhet og meningsløshet eller maktesløshet i møte med pasienten, tungt og se på at pasienten neglisjerer sin egen helse, kanskje den ansatte spør seg om dette er min jobb? Hva kan vi gjøre? Samtal med pasienten og prøv og legg et godt grunnlag til videre samarbeid. Ha fokus på de tiltak som utføres, hjelp til å lage litt orden i pasientens kaos og bevisstgjøring på den jobben som blir gjort. Vurdere om det trengs mer hjelp? Selv om det kanskje oppleves kaotisk og frustrerende å hjelpe eller prøve å hjelp, er det viktig med kontinuitet og stabilitet også hos denne pasientgruppen. Som hjelpere er vi forskjellige, er det mulig at de som ser på pasientgruppen som spesielt utfordrende og spennende kan få hovedansvar for oppfølging, og gjennom sin tilnærmingsmåte veilede andre og trygge andre til å stå i situasjonen. Andre tiltak: Hjelpe til rette med pause gjennom avrusning, korttidsopphold, hjelpe med ernæring og hygiene, involvere pårørende, se på medisinering og involvere fastlegen, se på bosituasjonen.

40 Risikobrukere Kunnskap om forbruk
Kunnskap om faktorer som påvirker helsetilstand Gi pasienten muligheten til selvrefleksjon Kunnskap om pasientens alkoholkonsum og legemiddelbruk Kartlegg om mulig alkoholforbruk/legemiddelbruk, dann deg et bilde av bruken. Kunnskap om faktorer som påvirker helsetilstand For å kunne gi pasienten tilstrekkelig informasjon er det viktig å ha kunnskap om de aspekter ved pasientens liv som kan påvirke hans helsetilstand. Alkohol kan påvirke og forårsake en rekke sykdomstilstander og det er derfor viktig at du kjenner til de viktigste farene ved overforbruk/feilbruk av vanedannende medikamenter og alkohol. Gi pasienten muligheten til å se sammenhengen mellom alkoholkonsum og bruk av legemidler og egen helse I Nettverk eldre og rusbruk (omfatter 4 bydeler i Oslo og Lovisneberg sykehus) har de utviklet en tilnærming de kaller Helseknaggen. med det menes at det i den vanskelige russamtalen relateres til tema rundt aktuelle helseutfordringer den enkelte har: falltendens, søvn, hvordan opplever de sin helse generelt. Ved å samtale rundt spørsmål rundt pasientens evt helseproblemer unngår man tabuene rundt misbruk. Samtalen/veiledningen er kanskje vårt viktigste redskap. Alle helsearbeidere kan snakke med pasienten om dette, kanskje lurt at den som kjenner pasienten best tar opp tema God allianse med pasient kan hjelpe, skap tillit, kanskje har du pasientens tillit allerede? Mange setter pris på at vi viser interesse for deres helse og situasjon. Bruk tjenesteansvarlig sykepleier/primærkontakt som kjenner pasienten best. Dokumentasjon er viktig!!

41 Behandling Eldre bør få sammen tilbud til avvenning som yngre
Utfordring å få pasienten til å forstå og akseptere at han har rusproblem Den største vanskeligheten: Utfordring å få pasienten til å forstå og akseptere at han har et alkoholproblem eller tar for mye medikamenter De færreste klarer å takle avhengighet alene

42 Rettigheter Rett til nødvendig hjelp fra spesialisthelsetjenesten
Rett til vurdering Rett til valg av sykehus Rett til individuell plan I kommunehelsetjenesteloven § 2-1 først ledd og pasientrettighetsloven § 2-1 første ledd andre punktum er det ikke presisert hva slags hjelp rettighetsbestemmelsene konkret gir rett til, utover en rett til nødvendig helsehjelp. Rett til nødvendig hjelp fra spesialisthelsetjenesten bare dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. -Sykehus, spesialistpoliklinikk eller institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert beh. for rusmiddelmisbruk Kost - nytte kriterier i loven; gjør at ikke alle får hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Rett til vurdering - rett til å få sin helsetilstanden vurdert innen 30 virkedager fra mottatt henvisning Rett til valg av sykehus - institusjonen må eies av et regionalt helseforetak eller har avtale med et regionalt helseforetak Rett til individuell plan pasienter som har behov for langvarige og koordinerende helsetjenester

43 Tilbudet Få tilbud til de eldste Lite tilrettelagt behandlingstilbud
Bydel: lite kunnskap DPS: år Alderspsykiatri: krever psykiatrisk primærlidelse Klinikker: tar ikke pleietrengende, kost/nytte kriterier i loven Rehabilitering: lavterskeltilbud Disse faktorene kan føre til at eldre som sliter med rusproblematikk ikke får den hjelp de trenger, men her ligger også utfordringer for oss som jobber i primærhelsetjenesten Dette betyr ikke at vi skal unngå og for eksempel søke pasienten til Ruspoliklinikk eller alderspsykiatrisk avd. Er pasienten noenlunde mobil og ønsker hjelp kan man søke, enten via fastlegen eller ruskonsulent. 43

44 Tilbudet Økte vedtak Korttidsopphold Tverrfagig samarbeid Ruskonsulent
Økte vedtak: trenger pasienten mer hjelp i en kanskje kaotisk bosituasjon, praktisk bistand, mer helsehjelp? Meld fra på vanlig måte til bestillerenheten Korttidsopphold: Sevt rullerende korttidsopphold for å få bedre ernæring og avstand fra for eksempel ensomhet og drikking for en periode, ”ernære seg opp”. Tverrfaglig samarbeid: henvis til for eksempel psykisk helsearbeider, trekk inn fastlegen, legemiddelgjennomgang: se på interaksjoner, legemidler/alkohol

45 I møte med pasienten - hva kan vi gjøre?
Helseperspektivet Normalisere Respekter pasientens autonomi Kunnskap gir handlekraft Aksepter tilbakefall Helseperspektivet samtal med pasient om aktuelle helsutfordringer /problemer, husk Helseknaggen, det pasienten kan gjenkjenne i eget liv, nedsatt matlyst/vekttap, depresjon m.m Normalisere våg å snakke om alkohol og legemidler, jobb også med egen frykt og holdninger Respekter brukers autonomi trå varsomt, ikke moralisere, pasienten kan velge å trekke seg unna, dokumenter! Kunnskap gir handlekraft ved at du er tryggere og kan være beredt til å svare/informere pasienten Aksepter tilbakefall husk endringssirkelen, 45

46 Nytter vår innsats? Individuell veiledning hjelper
En av fem har det bedre Hjelper vår innsats? Lav motivasjon og benektning er den største barrieren mot å intervenere/ behandle risikofylt alkoholbruk og avhengighet, men Individuell veiledning eller informasjon om den enkeltes drikkevaner og helse har god effekt på eldres alkoholkonsum (Amerikansk studie) For å gi et bilde av effekter, etter ansattes oppfølging av pasienter, kan det vises til funn fra arbeidet som Nettverk eldre og rusbruk Oslo har gjort De opplever bedring hos en av fem brukere som de har fulgt opp. De ser bedring i både mental og fysisk helse og funksjon, bedret ernæring og hygiene. Dette som følge av samtaler med pasienter, men også via pasientens egeninnsats, og tiltak som korttidsopphold og opprydding i legemiddelbruk og begrensning i alkoholtilgang med mer. De understreker at det er vanskelig å måle helseeffekt, men at det er gledelig at en av fem brukere opplyser å ha det bedre, eller viser til bedre helse og livskvalitet. Innsatsen overfor pasienten har i hovedsak bestått av en til tre samtaler utført av prosjektleder eller annen ansatt/helsepersonell. Eller prosjektleders veiledning av helsepersonell, som så utfører samtaler/pasientoppfølging.

47 Kunnskapsinnhenting NEL (Norsk elektronisk legemiddelhåndbok)
Felleskatalogen Alkohol og legemidler (Helsedirektoratet 2003) med mer.

48 Lykke til med et viktig helsefaglig arbeid!
Takk for meg  Lykke til med et viktig helsefaglig arbeid!