«Kampen om plass på kysten»

Presentasjon om: "«Kampen om plass på kysten»"— Utskrift av presentasjonen:

1 «Kampen om plass på kysten»
Jahn Petter Johnsen, Bjørn Hersoug Norges fiskerihøgskole og Otto Andreassen, Nofima

2 HAVBRUK 2014

3 Hva er areal? Areal som forvaltningsobjekt
Det er viktig å forstå «areal» som et forvaltningsgrep, en relativt tom administrativ, romlig kategori som kan fylles med det som man i det enkelte tilfelle måtte være interessert i. (Arealutvalget 2011:13)

4 90 000 km2 sjøareal innenfor grunnlinja
Har vi et arealproblem? km2 sjøareal innenfor grunnlinja Av dette beslaglegges totalt 420 km2 av oppdrett, dvs. et område på størrelse med Andøya Har vi et arealproblem?

5 Lokaliteter Laks/ørret
Arealproblem? Lokaliteter Laks/ørret Fysisk beslag (2010) Overflate km2 Ferdselsforbud km2 Fiskeforbud km2 Oppankring km2 1990: lok. 2000: lok. 2010: lok. 2013: 991

6 Få arealkonflikter i kystsonen
Røsvik og Sandberg 2002 Få arealkonflikter i kystsonen I hovedsak mellom oppdrett og fiske og mellom oppdrett og villfiskinteresser Bildet noe likt i dag, konflikter eksisterer, men løses i stor grad gjennom planprosesser Økende spenningsnivå?

7 Har oppdrett behov for mer plass?
NB! Forskjell på konsesjon og lokalitet På lokalitetsnivå klarert en produksjon på 2,9 mill. MTB På konsesjonsnivå har vi i dag en begrensning på 0,8 mill. MTB Rom for økning innenfor eksisterende struktur Men, flere ønsker bedre lokaliteter Områder med gode produksjonskvaliteter er også gode områder for andre

8

9

10 Kamp om hva kysten skal være!
Oppfatninga om hva kysten er, endres Kysten er en fellesressurs som kan utnyttes av mange interesser, ikke bare dem som bor der De som får ekslusiv rett til å utnytte ressursene får tilført noe fra fellesskapet og utnytter dette på vegne av fellesskapet Areal blir en knapp ressurs Alle vil ha plass til “sin” interesse

11 Men det ser ut som at det blir flere konflikter
Stor ekspansjon i alle kystrelaterte næringer Utviklingen går fort – dynamiske næringer og aktiviteter Alle områder er ikke like verdifulle (jf. behovet for ”superlokaliteter” i oppdrettsnæringa) Vekst i oppdrett vil kreve mer plass

12 Mange kamper Mange brukere Felles og motstridende interesser
Fiske og havbruk – felles interesser mot olje- energi og fritidsbruk Permanent beslag (havbruk, energi) vs alle andre Vern vs bruk Allmennhet vs næringsbruk

13

14 Kystarealet som forvaltningsobjekt er stadig endring!
Planer endrer seg fra styringsinstrument til forhandlingsarena. Prosess blir viktig Samstyring mer enn styring Lokal kunnskap blir viktig fordi den er koplet til området Informasjonsmengde og mangel på kapasitet er utfordringer som må handteres i de stadig mer omfattende planprosessene De som sitter på eller kan handtere mye informasjon har definisjonsmakt (Jfr. Alta og Tvedestrand)

15 Samordningsbehov Arealplaner Ressursplaner Sektorplaner
Økosystem planer Verneplaner (Vannregionplaner) Liten samordning Ofte uenighet mellom nasjonale og lokale hensyn Ulikt syn i ulike etater Manglende avklaringer i forkant og i tidlige faser Ingen tekniske løsninger, det handler om politiske prosesser og avklaringer

16 Kommunene for små! Planlegging i sjø= frivillig
Svak plankompetanse og kapasitet Planoppgaver er omfattende for små kommuner “Mer kunnskap” genererer behov for mer kunnskap Kommunene vil bruke areal strategisk Lange planprosesser Liten interesse hvis det ikke er permanente beslag Økt økonomisk kompensasjon kan øke kommunenes interesse for å avsette områder til oppdrett eller annen permanent bruk

17 3 (4) ulike løsninger på arealproblemet
Statlige retningslinjer Fylkeskommunale planer Kommuneplaner Interkommunalt samarbeid (organisert samarbeid, som i Sør-Trøndelag («Kysten er klar»), Troms og Helgeland)

18 Lite å hente hos staten Foreløpig liten sjanse for full statlig overstyring av kommunene Stadig sterkere krav om økosystembasert tilnærming til forvaltning Mer omfattende kartleggings- og planprosesser Areal som en nasjonal ressurs – favorisering av sterke interesser

19 Interkommunalt samarbeid
Lovende start Mange initiativ – fra nord til sør Stordriftsfordeler i kart og registrering Verre å få fram ferdige planer Interkommunale planer må vedtas kommunevis

20 Bringe marine hensyn inn i den debatten
Ny kommunestruktur? Bringe marine hensyn inn i den debatten At kommunegrenser ikke bare trekkes ut fra hensyn på land, men også ut fra sjø De marine næringsinteressene må på banen og synliggjøre behov Kartfesting av aktiviteter og interesser Bedre kartlegging av områder

21

22 Hva har vi lært: Ingen enkle løsninger!
Aksepter at flere grupper har legitime interesser Erkjenn at kystsonen har blitt et komplisert forvaltningsobjekt Noe kan forenkles, men noe blir mer komplekst God forvaltning og få konflikter vil være et konkurransefortrinn! Mange felles interesser, rent hav, tilgang, samarbeid om overvåkning

23 Bærekraft defineres også politisk?
Veksten i norsk oppdrett begrenses ikke av mangel på fysisk plass eller av hva naturen tåler, men av hva politikerne og samfunnet tåler! Politiserte prosesser, ikke alltid klare skiller mellom forskning, politikk og forvaltning Ulike agendaer på ulike nivå og i ulike insitusjoner (jfr Tvedestrand og Alta)

24 Politiske prosesser og prioriteringer
Lukkingsprosesser i likhet med det som skjedde i fiskeriene Kystsoneplanlegging tilsvarer på mange måter det arbeidet som har vært utført ressursfordelingsutvalgene De ferdige kystsoneplanene er en slags “trålstiger” for områdeforvaltning og disponering Det bør investeres tungt i deltakelse

25 Tidlig involvering, ikke vent på invitasjoner
Hvordan bli involvert? Ha beredskap Tidlig engasjement Tidlig involvering, ikke vent på invitasjoner Gi og ta – forhandle om plass Kartfesting og dokumentasjon Kople saksfelt (ressursforvaltning og turistfiske)

26 Takk for oppmerksomheten!