Hva du velger å spise har betydning for humøret ditt og konsentrasjonen din på skolen Ved å spise hver 3. – 4. time så holder du jevnt blodsukker, det.

Presentasjon om: "Hva du velger å spise har betydning for humøret ditt og konsentrasjonen din på skolen Ved å spise hver 3. – 4. time så holder du jevnt blodsukker, det."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva du velger å spise har betydning for humøret ditt og konsentrasjonen din på skolen
Ved å spise hver 3. – 4. time så holder du jevnt blodsukker, det beste utgangspunktet for godt humør og god konsentrasjon

2 Sunn eller usunn: Ditt valg og din framtid

3 Friske mennesker er avhengig av friske matsystemer

4 Sunt kosthold som god livsstil
Sunt kosthold: Et kosthold som inneholder næringsstoffene kroppen trenger: karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer, mineraler og sporstoffer, vann Tilførsel av karbohydrater fører til at blodsukkeret stiger, og hjernen får energi Livsstil: Måten man velger å leve på, blant annet hva man velger og spise

5 Karbohydrater Monosakkarider er glukose/druesukker:
Disakkarider er laktose/melkesukker og sukrose/rørsukker Polysakkarider er cellulose/fiber fra grønnsaker og grove kornprodukter som fordøyelse ikke greier å bryte ned, og stivelse som i poteter som fordøyelsen bryter ned

6 Karbohydrater

7 Karbohydrater -> blodsukker = energi for hjernen
Hurtige karbohydraterer er ikke så verdifulle; opptas raskt og brukes like raskt(omdannes kun til energi = uten vitaminer, mineraler eller fiber). Finnes i sukker, honning, loff og hvit ris. Langsomme karbohydrater er verdifulle; finnes i grovbrød, helkornprodukter og grove grønnsaker. Når blodsukkeret blir lavt får du problemer med å konsentrere deg Musklene foretrekker karbohydrater, spesielt i forbindelse med tøff og krevende sport

8 Begrens inntak av mat og drikke som har høyt innhold energiinnhold og lite næring; brus, godteri og snacks kun på lørdager

9 Fett Mettet fett; smør, helmelk, ost og rødt kjøtt,fløte, pølse og flesk Enumettet fett; olivenolje og rapsolje Flerumettet fett; fet fisk, tran, oljer(soyaolje) og hvitt kjøtt

10 Proteiner- kroppens byggesteiner
Er oppbygd av aminosyrer 20 forskjellige aminosyrer som kroppen trenger alle av: Noen av dem kan kroppens celler lage selv, mens noen må vi få o maten vi spiser Finnes i kjøtt, fisk, korn, brød, melk, ost og egg

11 Proteiner

12 Vitaminer er nødvendige
Vannløselige vitaminer må du ha jevn tilførsel av: B vitamin er med på å bryte ned karbohydrater, fett og proteiner. Finnes i grønne grønnsaker, brød og kornvarer, melk, kjøtt, fisk og egg C vitamin er viktig for celler og vev, samt for opptak av jern. Finnes i frukt, bær, grønnsaker og poteter

13 Vitaminer er nødvendige
Fettløselige vitaminer: Vitamin A: viktig for øyefunksjonen, generell vekst og utvikling. Finnes i gulrot og andre grønnsaker, margarin og smør, lever og leverpostei Vitamin D: Nødvendig for at kroppen skal kunne utnytte kalsium. Tilføres gjennom sollys, tran, fet fisk, fiskelever, margarin og smør Vitamin K: Viktig for at blodet skal kunne koagulere. Finnes i grønnsaker

14 Mineraler trenger kroppen også
Eks. kalsium, kalium, jern Kalsium fungerer som byggestoff i kroppen Kalium er viktig for hjertefunksjonen Jern er nødvendig for at blodet kan frakte oksygenet ifra lungene og ut til alle cellene i kroppen

15 Stress og spising Ny forskning viser at kombinasjonen av mye fett og raske karbohydrater som sukker og stivelse (eksempelvis i kaker, kjeks, iskrem) faktisk «trøster» ved å dempe ubehaget ved stress, forårsaket av stresshormonene. Videre øker mat serotonin- nivået i hjernen, noe som gir kortvarig velbehag og bedre humør.

16 Stress og manglende spising
Andre kan sulte seg for å håndtere/takle vanskelige følelser og stress Handler om selvfølelse: Å sulte seg kan ved sykdommen anorexi, gi følelse av kontroll over vanskelige følelser og stress. Kanskje kan man tro at vekttap er nøkkelen til et bedre, lykkeligere og mer vellykket liv

17 Et godt måltid, hvilke regler må til?
Ro og god tid; få i seg tilstrekkelig mat Måltid i et sosialt fellesskap: Sitte sammen og vise at du liker maten/sitte sammen og hygge seg med maten Et godt/hyggelig måltid i et trivelig miljø skaper trygghet og samhold

18 Skolemåltidet ved helsedirektoratet
Minimum 20 minutters matpause Tilsyn ved matpauser Lettmelk, ekstra lettmelk eller skummet melk Tilgang på kaldt drikkevann Enkel brødmat Trivelig miljø i matpausen

19 Hva skaper et godt måltid på skolen
Tenk over matvarer du spiser, det det fordi matvaren er sunn-god- lettvinn? Nistepakken, hva skal den inneholde En god kantine/ et hyggelig sted å spise; hva skal vektlegges der? Gode og sunne måltider i kantinen; forslag

20 Helsedirektoratets generelle kostråd: Hvordan er ditt kosthold i forhold til disse rådene, noe du kan endre på? Spis minst 3 porsjoner grønnsaker og 2 porsjoner frukt daglig(en porsjon=150 gr) Velg kokte eller bakte poteter framfor chips og pommes frites Spis grove korn- og brødvarer Spis mer fisk, både som pålegg og middag Velg magre kjøtt- og meieriprodukter Velg myk vegetabilsk margarin eller olje framfor hard margarin eller smør Kutt ned på inntaket av sukker, særlig brus og godteri Vær forsiktig med salt Vann er beste tørstedrikk

21 Sunt-godt-lettvint Spis et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk Begrens mengde bearbeidet kjøtt, sukker og salt Kosttilskudd kan ikke erstatte det mangfoldet av stoffer som et variert kosthold gir.