Forekomst, årsak og forløp - personer med ROP-lidelser

Presentasjon om: "Forekomst, årsak og forløp - personer med ROP-lidelser"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forekomst, årsak og forløp - personer med ROP-lidelser
Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

2 Disposisjon Hvor vanlig er det med samtidig psykisk lidelse
og ruslidelse? Modeller for sammenhengen mellom ruslidelser og psykiske lidelser Hva viser nasjonal gap-undersøkelse om utredning og samtidig behandling?

3

4 Psykiske helseproblemer og samtidig rusmisbruk - et prioritert område

5 Nasjonale satsninger Ny opptrappingsplan for rusfeltet
Legge til rette for at mennesker med psykiske lidelser og rusmisbruk skal mestre eget liv. Vektlegger bolig og arbeid Styrke kommunene med øremerkede midler for å styrke tjenestene til personer med ruslidelse og rusmisbruk (300 millioner kroner av dagens tilskudd til kommunalt rusarbeid innlemmes i rammetilskuddet)

6

7 Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne.
Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjeneste Sammen om mestring

8 BEDRE TJENESTER TIL BRUKEREN
Integrert behandling

9 HØY SAMTIDIG FOREKOMST
Samtidige psykiske lidelser og rusmisbruk er ”regelen heller enn unntaket”

10 Hvor vanlig er det med samtidig forekomst
av psykiske lidelser og ruslidelser? I befolkningen Blant pasienter i behandling (kliniske populasjoner) - Psykisk helsevern - Behandlingstiltak i rusfeltet

11 Psykiske helseproblemer i befolkningen
I løpet av livet vil en av to oppfylle kriteriene for en psykisk lidelse Til en hver tid er det ca 30 prosent av befolkningen som har en psykisk lidelse Årlige samfunnskostnader er anslått til ca milliarder kroner

12 Befolkningsundersøkelser
Befolkningsundersøkelser viser at personer med ruslidelse har langt høyere forekomst av psykiske lidelser enn personer uten ruslidelse Høy forekomst av angst og depresjon blant personer med en ruslidelse, særlig blant personer med avhengighet av narkotiske stoffer Høy forekomst av ruslidelse blant personer med alvorlige psykiske lidelser, særlig bipolar lidelse og schizofreni Regier et al. 1990, Kessler et al. 1997, Grant et al. 2004, Alonso et al. 2004, Hasin et al. 2007) 3- 9 ganger høyere Angstlidelse: Alkoholavhengige: 23 % Stoffavhengige: % Depresjon: Alkoholavhengige: 20 % Stoffavhengige: % Ca. 50 % i løpet av livet

13 Befolkningsundersøkelser
Befolkningsundersøkelser viser at personer med ruslidelse har langt høyere forekomst av personlighetsforstyrrelser enn den øvrige befolkningen Høy forekomst av antisosial, paranoid og tvangspreget personlighetsforstyrrelser blant personer med ruslidelse Jo mer alvorlig ruslidelse (avhengighet og illegale stoffer), desto høyere forekomst av personlighetsforstyrrelser Grant et al. 2004, Lenzenweger et al. 2007

14 Behandlingsstudier

15 Hvor høy er livstidsforekomsten av
rusmisbruk blant pasienter i psykisk helsevern? Bipolar lidelse: 50-70% Schizofreni: 50% Angstlidelser: % Depresjon: 30-50% PTSD: 36-50% Ref.: Westermeyer 2006, Blanchard et al. 2000, Duke et al. 1994, Mueser et al. 2000

16 Prevalens av psykisk sykdom hos personer med avhengighet
Land Andel (%) Island (Tomasson) 74% Norge (Landheim) 85% Sverige – alkohol 61% Sverige – stoffmisbruk 60/62% Sverige (kohort narkotika, n=1.460) 50/78% -

17 Norske studier fra kliniske populasjoner
Mellom % av pasienter ved akuttpsykiatriske avdelinger har problemfylt bruk av rusmidler Mellom 14 – 54 % av pasienter med psykose har problemfylt bruk av rusmidler Høyest forekomst ved akuttavdelinger og sikkerhets- avdelinger Ref.: Gråwe et al. 2006, Hagen 1994, Helseth 2004, Larsen et al. 2006, Lauritzen 1997, Lilleeng 2007, Melberg 2003 Ravndal 1994, Vaglum 1979, Vaaler et al. 2006, Øydna 2006, Ringen et al. 2008)

18 Resultater fra ROP- undersøkelsen. N=287
Prevalens siste 12 måneder: 85 % oppfylte kriteriene for en symptomlidelse Høy forekomst av angstlidelser (78 %), særlig agorafobi (44 %) og sosial fobi (43 %) 36 % oppfylte kriteriene for depresjon Ca 70 % oppfylte kriteriene for en personlighetsforstyrrelse

19 Resultater fra ROP- undersøkelsen. N=287
76 % av symptomlidelsene var primære for ruslidelsen, særlig angstlidelser 41 % hadde tidligere mottatt behandling i psykisk helsevern

20 Oppsummering av både symptomlidelser og personlighetsforstyrrelser
Personer med en ruslidelse har langt høyere forekomst av både symptomlidelser og personlighetsforstyrrelser sammenlignet med personer i befolkningen uten ruslidelse Jo mer alvorlig ruslidelse (avhengighet), desto høyere forekomst av psykiske lidelser Personer med avhengighet av narkotiske stoffer har høyere forekomst av psykiske lidelser enn personer med alkoholmisbruk/avhengighet Angst og depresjon er de vanligste symptomlidelsene blant personer med en ruslidelse

21 Oppsummering Jo mer alvorlig psykisk lidelse, desto høyere
forekomst av en ruslidelse Særlig høy forekomst av en ruslidelse blant personer med schizofreni eller bipolar lidelse

22 Kan være en overdiagnostisering av selvstendige
psykiske lidelser, men…… Selvstendige psykiske lidelser hos personer med ruslidelse er ”regelen heller enn unntaket”

23 Kombinasjoner av rusmisbruk og psykiske lidelser
Psykisk lidelse Moderat Alvorlig Skadelig bruk Moderat psykisk lidelse Skadelig bruk Alvorlig psykisk lidelse Skadelig bruk Rus-lidelse Avhengighet Moderat psykisk lidelse Rusavhengighet Alvorlig psykisk lidelse Rusavhengighet Alvorlighetsgrad: Funksjonsnivå Ulik grad av sammensatte problemer Ulike tjenestebehov

24 Diagnostiske utfordringer
Symptomer på psykiske lidelser ved langvarig og omfattende bruk av rusmidler kan forveksles med selvstendige psykiske lidelser Rusmidler kan tildekke symptomer på psykiske lidelser Symptomer på psykisk lidelser i abstinensfasen Rusutløste psykiske lidelser versus selvstendige psykiske lidelser Amfetaminutløst psykose Personlighets- forstyrrelser Feildiagnostisering Underdiagnostisering

25 Modeller for sammenhengen mellom
rusmisbruk og psykiske lidelser

26 Modeller for sammenhengen mellom rusmisbruk og psykiske lidelser
Psykiske lidelser fører til rusmisbruk/avhengighet Misbruk og avhengighet av rusmidler fører til psykiske lidelser Fellesfaktormodellen Gjensidighetsmodellen

27 «Selvmedisineringsmodeller»
Psykiske lidelser Rusmisbruk Klassiske selvmedisineringshypotesen Generelle selvmedisineringshypotesen (Lindring av dysfori) Supersensitivitetsmodellen Iatrogen sårbarhet

28 Primære psykiske lidelser: Hva viser forskningen?
Posttraumatisk stresslidelse (90% primær lidelse) Antisosial personlighetsforstyrrelse (90% primær lidelse) Angstlidelser ( %) (sosial fobi, agorafobi og panikkanfall) Depresjon i større grad sekundær til misbruket (ca %) Moggi 2005

29 Hva viser forskningen? Selvmedisineringshypotesen får støtte, særlig for angst og alvorlige psykiske lidelser Supersensitivitetsmodellen får støtte, særlig for bipolare lidelser og schizofreni Iatrogen sårbarhet gis støtte i forskningslitteraturen

30 Rusmisbruk Psykiske lidelser
Skademodellen Rusmisbruk Psykiske lidelser Utløser en selvstendig psykisk lidelse Effekt av rusmiddelet Livet som misbruker Rusutløst psykisk lidelse (under abstinens og kun ved bruk av rusmidler)

31 Rusmisbruk og depresjon: Hva viser forskningen?
Sekundær depresjon vanligere enn primær depresjon, men likt symptombilde Mellom % av rapporterte depresjoner er rusutløste Selvstendige depresjoner kan også utløses som en naturlig følge av livet som rusmisbruker Alkoholmisbruk en av de viktigste risikofaktorene for utvikling av depresjon Uklart årsaksforhold mellom rusmisbruk og depresjon Schuckit 2007, 1983,Moore et al. 2007, Schatzberg et al. 1987, Fowler et al. 1980

32 Cannabis og psykose: Hva viser forskningen?
Cannabisbruk gir økt risiko for psykose hos personer med biologisk, genetisk sårbarhet (40% økt risiko) Jo hyppigere cannabisbruk, desto større risiko for psykose ( % økt risiko) Tidligere debut av schizofreni hos personer som har brukt cannabis tidlig i livet På verdensbasis er antallet med psykose/schizofreni stabilt over tid, uavhengig av tilgangen til cannabis Moore et al. 2007

33 Hvorfor fokus på samtidig rusmisbruk og psykiske lidelser?
Forverring av psykiatriske symptomer Forverring av rusmisbruket Forverring av somatisk helse Selvmordsforsøk og selvmord For tidlig død Familieproblemer og konflikter Bostedsproblemer, sosiale problemer Kriminalitet og marginalisering

34 Helsetilsynet (2010) GAP- undersøkelser (2009) DPS Kommune

35 Hvor stort er gapet mellom anbefalingene
i retningslinjen og praksis?

36 Utfordringer Manglende botilbud i kommunen
Få personer med ROP-lidelse i arbeid eller meningsfull aktivitet Manglende samarbeid mellom instanser i kommunen Samarbeid horisontalt og vertikalt er ikke godt nok Et eksempel på dette? Behov hvor? 36

37 BRIDGING THE GAP