Arbeidstilsynets erfaringer fra tilsyn med kjemikalievirksomheter Kjemikaliedagene 2014 Gry EB Koller.

Presentasjon om: "Arbeidstilsynets erfaringer fra tilsyn med kjemikalievirksomheter Kjemikaliedagene 2014 Gry EB Koller."— Utskrift av presentasjonen:

1 Arbeidstilsynets erfaringer fra tilsyn med kjemikalievirksomheter Kjemikaliedagene Gry EB Koller

2 Innhold Arbeidstilsynets tilsynsaktivitet
Tilsyn innenfor kjemikalieområdet Hva finner vi? Effektmålinger av tilsyn Hva bør virksomhetene jobbe videre med?

3 Arbeidsmiljøet i Norge
Mange arbeidstakere i Norge har et godt arbeidsmiljø. Mange opplever å ha en meningsfylt og trygg arbeidshverdag. Det drives et forebyggende arbeidsmiljø og sikkerhetsarbeid i stadig flere virksomheter. Arbeidstilsynet ser likevel noen tydelige utfordringer; et stadig hardere arbeidsliv med sosial dumping og arbeidsmiljøkriminalitet, og at altfor mange virksomheter ikke har det mest grunnleggende helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet på plass slik at sykdom, skader og ulykker kan forebygges.

4 Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet
Arbeidstilsynet fører tilsyn med rundt virksomheter og enheter i landbruket. I 2013 ble det gjennomført nesten 16 000 tilsyn. 65 prosent av virksomhetene fikk én eller flere reaksjoner.

5 Brudd på Arbeidsmiljøloven, alle tilsyn
De vanligste bruddene på arbeidsmiljøloven Antall § Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid 8006 § Bedriftshelsetjeneste 3299 § Generelle krav til arbeidsmiljøet 3102 § Særskilte forholdsregler for å ivareta sikkerheten 1919 § Plikt til å velge verneombud 1683 § Plikt for arbeidsgiver til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid 1460 § Utgifter, opplæring mv 1351 § Krav til det fysiske arbeidsmiljøet 1146 § 14-5 Krav om skriftlig arbeidsavtale 1178 § Særlig om kjemisk og biologisk helsefare 1054

6 Fravær av grunnleggende HMS-arbeid
Systematisk HMS-arbeid er selve grunnpilaren i et forsvarlig og godt arbeidsmiljø. Det er også grunnpilaren i Arbeidstilsynets innsats og det er derfor viktig at vi har en sterk og tydelig rolle som forebyggende etat. Vi skal forebygge at arbeidstakere blir syke, skadet eller dør, og tilsyn er vårt viktigste virkemiddel for å bidra til at folk er like friske når de drar fra jobb som da de kom.

7 Tilsyn med kjemikalier og biologiske faktorer
I 2013 ble det gjennomført rundt 900 tilsyn for å forebygge kjemisk og biologisk eksponering. Tilsynene har hatt en reaksjonsprosent på 80. Området markedskontroll av kjemikalier henger nært sammen med tilsyn med kjemisk helsefare i ulike bransjer. Inspektører i alle Arbeidstilsynets regioner er viktige bidragsytere til arbeidet med markedskontroll av kjemikalier gjennom innrapportering av dårlig merking og mangelfulle sikkerhetsdatablader til avdeling for markedskontroll av kjemikalier i region Oslo.

8 Markedskontroll av kjemikalier
Arbeidstilsynet har hovedfokus på tilsyn med farlige kjemikalier til yrkesmessig bruk. Markedskontroll av kjemikalier innebærer kontroll og tilsyn med produsenter, importører og distributører av kjemikalier; dvs. at disse har kjennskap til regelverket har skriftlige prosedyrer for å sikre at regelverket overholdes, utarbeider forskriftsmessige sikkerhetsdatablader og merkeetiketter, deklarerer til Produktregisteret. Hensikten med tilsynene er å kontrollere at brukere får riktig og tilstrekkelig informasjon om kjemikaliene de bruker samt å veilede om regelverket.

9 Markedskontroll av kjemikalier
Regelverksutvikling Ansvaret for markedskontroll av kjemikalier innebærer også regelverksutvikling for området, inkludert REACH og CLP/GHS. Dette medfører utstrakt kontakt med nasjonale og internasjonale aktører. Samarbeid Arbeidstilsynet har også et kontinuerlig samarbeid og jevnlige møter med Miljødirektoratet på området markedskontroll. Dette samarbeidet omfatter særlig kunnskapsutveksling og koordinering/utvelgelse av tilsynsobjekter. Det utføres i tillegg felles tilsyn med Miljødirektoratet

10 De vanligste bruddene, kjemitilsyn
Kontrollpunkt Reaksjoner Har arbeidsgiver kartlagt og dokumentert forekomsten av kjemikalier og forurensninger og på grunnlag av dette vurdert risiko? 295 Er det utarbeidet plan for bedriftshelsetjenestens bistand i virksomheten? 227 Har arbeidsgiver gjennomført nødvendige tiltak og/eller utarbeidet plan for å fjerne eller redusere helse- og sikkerhetsrisiko som er forårsaket av kjemikalier? 189 Har arbeidsgiver gitt nødvendig informasjon og opplæring til arbeidstaker og verneombud om de farlige kjemikaliene som kan forekomme på arbeidsplassen? 168 Er virksomheten tilknyttet godkjent bedriftshelsetjeneste? 162 Har arbeidsgiver gjennomført ventilasjonstekniske tiltak som begrenser eksponering for farlige kjemikalier og spredning av forurensninger fra prosesser og aktiviteter? 153 Har arbeidsgiver gjennomgått opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid? 111 Har virksomheten valgt verneombud? 109

11 Erfaringer fra kjemikalietilsyn
En sentral erfaring vi har gjort oss, er at mange virksomheter ikke har det mest grunnleggende innenfor helse-, miljø og sikkerhet på plass. Det vil blant annet si å kartlegge, risikovurdere, iverksette tiltak, at de velger verneombud og er tilknyttet en bedriftshelsetjeneste. Vi har erfart at mange små og mellomstore virksomheter ofte ikke har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å arbeide systematisk med kjemisk helsefare. Risikoen for helsefare er ofte ikke tilstrekkelig kartlagt, vurdert, forstått eller håndtert. Håndtering av kjemikalier blir ofte utført av ansatte med dårlig kunnskap om stoffets iboende egenskaper (giftighet, etsende, irriterende m.fl.).

12 Erfaringer fra kjemikalietilsyn
Virksomhetene vi har besøkt har ofte vært klar over manglene ved sitt arbeidsmiljø, og har derfor også forståelse for de påleggene som er gitt. Det å få et tilsyn gjør at virksomheten må sette av tid og gjennomføre en systematisk gjennomgang av risikoforhold i virksomheten. Det er flere årsaker til at mange ikke har gjort dette tidligere, det kan skyldes manglende kjennskap til regelverk og plikter, lite fokus fra ledelsens side, at det ikke har skjedd noen direkte ulykker eller vært skader, eller at virksomheten ikke har tatt seg tid. Virksomhetene erkjenner at det må avsettes tid til å arbeide systematisk med HMS for å få kontroll over risikoforhold, og de erkjenner at de har behov for bistand fra for eksempel bedriftshelsetjenesten.

13 Erfaringer fra kjemikalietilsyn
Målet med tilsynet er å skape en varig forbedring i arbeidsmiljøet. For å kontrollere at tilsynene har en slik effekt, gjennomfører Arbeidstilsynet regelmessige effektvurderinger. Arbeidstilsynets effektvurderinger gjennomføres som en serie tilsyn i to grupper av virksomheter der den ene gruppen nylig har hatt tilsyn og den andre gruppen aldri har hatt tilsyn. Virksomhetene er mest mulig like når det gjelder kjennetegn som geografisk beliggenhet, næring og antall ansatte. Nivået på det systematiske HMS-arbeidet måles ved hjelp av åtte kontrollpunkter som settes sammen til en HMS-indeks. Det er gjennomsnittsskåren på indeksen i de to gruppene som sammenlignes, og denne kan variere mellom null og åtte.

14 Effekt av tilsyn Gjennomsnittsverdi av HMS-indeks, satsingsområder 2008 - 2012
Det er i perioden gjennomført ni tilsynseffektvurderinger, fordelt på fem satsingsområder. Totalt er det i disse prosjektene gjennomført 798 tilsyn. Disse fordeler seg på 403 tilsyn med virksomheter der det også tidligere er gjennomført tilsyn innenfor samme satsingsområde, og 395 tilsyn med virksomheter der det tidligere aldri er gjennomført tilsyn. Figuren viser resultatene for gjennomsnittsverdi på HMS-indeksen for de to gruppene av virksomheter innenfor fem satsingsområder. Det gjennomgående mønsteret er at gruppen av virksomheter hvor det tidligere er gjennomført tilsyn skårer høyere enn kontrollgruppen med sammenlignbare virksomheter som det ikke tidligere er ført tilsyn med.

15 Effekt av tilsyn Virksomheter som tilfredsstiller grunnleggende HMS-krav (i %)
Fire av kontrollpunktene er benyttet i alle tilsynseffektprosjektene for å kunne gjennomføre sammenligninger. Disse fire punktene er knyttet til sentrale krav innenfor HMS-lovgivingen som kartlegging av risiko, utarbeidelse av relevant handlingsplan, leders HMS-opplæring samt om virksomheten har verneombud eller skriftlig avtale om annen ordning. I figuren ser vi hvordan gruppen med tilsynsvirksomheter skårer på disse konkrete kravene, sammenliknet med virksomhetene i kontrollgruppen.

16 Effekt av tilsyn Gjennomsnittsverdi av HMS-indeks, virksomhetsstørrelse
I figuren vises gjennomsnittsverdien på HMS-indeksen, fordelt på kategorier for antall ansatte. Gjennomsnittverdiene til både tilsynsgruppen og kontrollgruppen følger i all hovedsak en klar stigende trend der de største virksomhetene skårer høyest. Det er de største virksomhetene som i størst grad kan dokumentere at de driver et systematisk HMS-arbeid. Resultatene indikerer med andre ord at mens Arbeidstilsynet gjennom tilsyn har bidratt til en forbedring av HMS-arbeidet i virksomheter i alle størrelser, er trenden etter tilsyn den samme; det er de største virksomhetene som skårer høyest. At det ofte er mindre systematisk HMS-arbeid og manglende dokumentasjon i små virksomheter, er ikke ensbetydende med at arbeidsmiljøet i slike virksomheter er dårlig. Når det er kort vei til øverste ledelse og når alle ansatte i tillegg møtes daglig, løses ofte problemer fortløpende. Velfungerende små virksomheter gir ofte tilbakemelding under tilsyn om at dokumentasjonskravene i HMS-lovgivningen oppleves som ressurskrevende og urimelige. Det er likevel sannsynlig at virksomheter som ikke systematisk etterlever HMS-lovgivningens dokumentasjonskrav, er sårbare over tid. Fravær av systematikk gjør virksomhetens HMS-arbeid mer tilfeldig, og ofte personavhengig. I en slik situasjon vil utskiftning av ledere eller ansatte kunne få direkte negative arbeidsmiljø-konsekvenser.

17 Effekt av tilsyn Gjennomsnittsverdi av HMS-indeks, kjemikalietilsyn
Sjekklisten som er benyttet i tilsynene består av åtte kontroll-punkter. Disse skal i sum være en rimelig tolkning av hva det innebærer å drive systematisk HMS-arbeid for å forebygge kjemisk og biologisk helsefare, som er etatens overordnede mål for satsningsområdet. Spørsmålene benyttes som en indeks, der hver virksomhet tildeles en verdi mellom 0-8 etter tilsyn. Fra et faglig ståsted er det også interessant å vurdere i større detalj hvordan virksomhetene i de to gruppene plasserer seg på hver enkelt variabel som inngår i indeksen (andel som svarer/bedømmes JA). Dette fremgår av figuren. De fire første variablene er generelle og overordnete med tanke på videreføring og bruk på tvers av satsingsområdene. Spørsmålsstillingene i variablene 5-8 er spesifikt tilpasset satsingsområdet kjemi - biologi. Det er påvist signifikante forskjeller mellom gruppene i seks av åtte variabler. Det er ikke signifikant forskjell mellom de to gruppene på variablene 3 og 4 hhv HMS-opplæring for arbeidsgiver og dokumentasjon av verne-ombudsordning. Disse er markert med svarte punkter i diagrammet

18 Hva bør virksomhetene jobbe videre med?
Systematisk HMS-arbeid – fra kartlegging til tiltak Virksomhetene må øke sin kompetanse i å gjennomføre kartlegginger og risikovurderinger av egne arbeidsmiljøfaktorer som kan føre kjemikalieeksponering. Både kjemiske, fysiske og organisatoriske faktorer må vurderes enkeltvis og samlet. Tiltakene som iverksettes må bygge på risikoforhold som er avdekket. Bedriftshelsetjenesten må bistå med fagkompetanse om arbeidsmiljøfaktorer som kan forårsake kjemikalieeksponering, og ved iverksettelse av tiltak.

19 Hva bør virksomhetene jobbe videre med?
Medvirkning Verneombud og ansatte må medvirke i HMS-arbeidet. Arbeidsgiver skal legge til rette for ansattes medvirkning. Reell medvirkning skal sikre at tiltakene gjennom­føres som planlagt og at hensikten med tiltakene oppnås. Verneombudets rolle Verneombudets oppgaver og rolle må bli mer kjent slik at verneombudet kan ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Arbeidstilsynets inntrykk er at verneombudet i mange virksomheter oftest kun blir kontaktet i forbindelse med fysiske arbeidsmiljøspørsmål. Men verneombudet skal se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet gjøres på en slik måte at alle hensyn til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt.

20 Hva bør virksomhetene jobbe videre med?
Informasjon og opplæring Arbeidsgiver må i større grad følge opp kravet om at ansatte gis tilstrekkelig informasjon og opplæring om faktorer forbundet med risiko for kjemikalieeksponering. Arbeidsgivere gir stort sett generell opplæring i arbeidsoppgavene som skal utføres. Det er også arbeidsgivers plikt å sørge for at risikoforhold og forebyggende tiltak tas med i opplæringen. Arbeidsgiver må påse at opplæringen er i samsvar med resultatene fra gjennomført kartlegging og risikovurdering.

21 Takk for oppmerksomheten!