Om miljøgifter og kjemikalier: Miljøgifter og forbrukeren Tiltak for unngå miljøgifter i forbrukerprodukter – sett fra vårt (forbrukernes) ståsted Audun.

Presentasjon om: "Om miljøgifter og kjemikalier: Miljøgifter og forbrukeren Tiltak for unngå miljøgifter i forbrukerprodukter – sett fra vårt (forbrukernes) ståsted Audun."— Utskrift av presentasjonen:

1 Om miljøgifter og kjemikalier: Miljøgifter og forbrukeren Tiltak for unngå miljøgifter i forbrukerprodukter – sett fra vårt (forbrukernes) ståsted Audun Skeidsvoll forbrukerpolitisk direktør Forbrukerrådet

2 Bakteppe Forbrukernes eksponering for kjemikalier har endret seg drastisk de siste 50 årene. Eksponeringen for noen spesielt farlige kjemikalier som for eksempel bly er mindre enn før Økt daglig eksponering for et mye større antall kjemikalier fra en rekke ulike kilder som klær, leker, kosmetikk og andre forbrukerprodukter som inneholder mange forskjellige kjemikalier Rask utskiftning av produkter gir større eksponering en tidligere, siden både elektronikk, leker, klær og andre forbrukerprodukter ”lekker” mindre kjemikalier når de har vært i bruk en stund Svenske Kemikalieinspektionen har kartlagt at i 2005 ble det importert ca. 40 000 tonn leker til det svenske markedet, hvilket utgjør 30 kilo leker pr barn! Den økende eksponeringen henger tett sammen med at kjemikalieproduksjonen i verden øker. De siste 50 årene har den økt fra mindre enn 10 millioner tonn per år til over 400 millioner tonn per år (2011). OECD beregnet i 2001 at den samlede kjemikaliproduksjonen i verden ville øke med 85% fra 1995 til 2020  

3 ? Innledende spørsmål: - Hva er egentlig forbrukernes kunnskap om miljøgifter i forbrukerprodukter? - Engasjerer forbrukerne seg i ved kjøp og avfallshåndtering? - Føler de at dette er valg de som forbrukere bør ta? - Hva slag informasjon er tilgjengelig for forbrukeren ved slike anledninger? - Hvem har ansvaret?

4 Dagens virkelighet: Prøvd å benytte RAPEX?
NETTBILDE AV RAPEX (Rapex-systemet: Et land som oppdager et farlig produkt, sender en melding om dette til EU på et eget skjema (på engelsk kalt notification). EU sender så meldingene til de andre EU-landene. EFTAs overvåkingsorgan ESA oversender meldingene til Norge v/Barne- og familiedepartementet. Departementet distribuerer så meldingene til aktuelle etater; Klif, Direktoratet for brann og elsikkerhet (DBE) og Mattilsynet. Det er hva slags produkt informasjonen gjelder, som avgjør hvilken etat som får meldingene). Er dette god forbrukerinformasjon? At informasjonen er tilgjengelig er ikke nok – den må også være forståelig. Informasjonen i forbrukergrensesnittet i dag er for dårlig. Finnes det overhodet databaser tilpasset forbrukeren? Må ha en grunnfag i kjemi for å forstå? Vet forbrukerne om at denne siden eksisterer? Vet bransjen om at denne eksisterer? Eller er dette bare en rituell samvittighetsøvelse? Hvordan skal man tilrettelegge informasjonen? På hvilket nivå skal informasjonen være? Hva kan vi kreve av forbrukeren når det gjelder å orientere seg?

5 Vet forbrukeren nok? Statens Forurensingstilsyns (SFT - dagens KLIF) undersøkelse fra 2008 – avdekket et stort udekket informasjonsbehov: En stor del av befolkningen (forbrukerne: min tilføyelse) har behov for informasjon om mulige helse- og miljøskader og/eller om hvilke produkter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer Nesten like mange har behov for informasjon om miljømerkene og om hva som er farlig avfall. Mange har behov for informasjon om hvordan man blir kvitt farlig avfall Befolkningen (forbrukerne) ønsker informasjon om helse- og miljøfarlige stoffer på emballasjen eller pakningen, og i butikk (i kjøpsøyeblikket) Symboler er populært Statens Forurensingstilsyns undersøkelse fra 2008: - Viser et klart informasjonsbehov blant forbrukere når det gjelder farlige stoffer.

6 Bryr forbrukeren seg nok?
Statens Forurensingstilsyns undersøkelse (2008) - kjøpeadferd: Svært mange (over halvparten av befolkningen) ser aldri etter miljømerkene ved innkjøp. Kun en liten andel av befolkningen (5 prosent) ser alltid etter om produkter er miljømerket Ved innkjøp av vaskemidler er folk (forbruker) mer opptatt av om middelet er allergitestet og vasker effektivt, enn av pris og miljø. Mange stoler også på at vaskemidlene ikke er farlige når de først er til salgs Når det gjelder innkjøp av maling, vektlegger folk nesten kun kvalitet Statens Forurensingstilsyns undersøkelse fra 2008: Hvilket engasjement forbrukeren utviser i sin kjøpeadferd. Er dette godt nok? Hva kan gjøres for å engasjere forbrukeren mer? Paradoks at forbrukeren ønsker seg merker - men at veldig få faktisk benytter seg av dette (5%). Har vi blitt for fantasiløse i vår tilnærming? Er svaret da enda et merke? Er tillit (produsentene) og ansvarsfraskrivelse (myndighetene) en del av problemet?(fra samme undersøkelse) Halvparten av den norske befolkning er usikre på om det offentlige har forbudt farlige stoffer i produkter som selges på markedet. Nesten halvparten er usikre på om en vare er fri for farlige stoffer når produsenten garanterer for det. Meldesystemet – fungerer det? Statens Forurensingstilsyns undersøkelse fra 2008: - Holdninger • Det er stor enighet om at den enkelte forbruker kan bidra til å løse miljøproblemene. • Et klart flertall er uenig i at ny teknologi vil løse våre miljøproblemer uten at det fører til store forandringer i vårt levesett. • Et klart flertall mener utvalget av miljøvennlige varer og tjenester må bli bedre for å få mer miljøvennlig atferd. • Mange mener også at man må forby miljøskadelige varer og tjenester for å få mer miljøvennlig atferd. • Mange mener at kommunen kan legge forholdene bedre til rette for å håndtere helse- og miljøfarlig avfall.

7 Men på den annen side … Tort og svie - Engasjement gjennom erstatning:
Forbrukerrådet ønsker et tilsvarende regelverk som Finland og Island, dvs. ingen nedre grense for medisinsk invaliditet for å få utbetalt mèn-erstatning, samt innføring av ”tort og svie” En slik lovendring vil føre til at: Flere forbrukere som opplever helseskader/plager forårsaket av forbruksprodukter vil kunne få en økonomisk kompensasjon Det vil føles mer rettferdig for forbrukerne Forbrukerne blir mer motivert til å melde fra om helseskader/plager (belønningstankegang) Det vil virke preventivt fordi bransjen får et større økonomisk ansvar Tryggere produkter fordi bransjen må skjerpe seg Tilsynsmyndighetene vil få større kunnskap om helsefarlige produkter på markedet, og vil derfor lettere kunne sette i verk tiltak mot selger/produsent På sikt mener vi dette vil bidra til færre helseskadelige produkter på markedet. Forbrukerrådets blodprøver

8 Hvilke holdninger har forbrukeren når han forholder seg til miljøgifter?
Hvordan skal forbrukeren engasjeres? Er det i dag enkelt for forbrukeren å bry seg? Handler det bare om maktesløshet &avmakt – eller finnes det løsninger for å skape engasjement og endring?

9 frigis en brosjyre av Nordisk Ministerråd som slår fast at vi forbrukere eksponeres for mye hormonforstyrrende kjemikalier i hverdagen. Det er særlig kombinasjonseffekter som bekymrer: En rekke studier (bla. WWF 2005 og Environmental health 2011) dokumenterer at eksponering for hormonforstyrrende stoffer fører til misdannelser på kjønnsorgan, nedsatt fertilitet, for tidlig pubertet og økt risiko for kreft. Forskere ved danske Rigshospitalet (2009) mistenker at hormonforstyrrende stoffer er årsak til: En av fem danske menn mellom 18 og 20 år har en sædkvalitet som ligger under WHOs normalverdi Danmark har en kraftig økning i tilfeller av testikkelkreft Stadig flere danske guttebarn fødes med kryptorkisme Danske jenter kommer i puberteten et helt år tidligere enn for bare 15 år siden

10 Oppsummert: Masse gode anbefalinger – ikke minst til hva EU bør og må foreta seg knyttet til fremtidige direktiver. Liste over hormonforstyrrende kjemikalier i kosmetikk- og hudpleieprodukter påvist i Norge (Forbrukerrådet 2011): 4-Methylbenzylidene camphor Benzophenone-1 Benzophenone-2 BHA eller tert. Butylhydroxyanisol Boric Acid Butylparaben Cyclotetrasiloxane Diethyl phthalate (DEP) Ethylhexyl methoxycinnamate Ethylparaben Methylparaben Propylparaben Resorcinol

11 En mulig løsning? hormonsjekk.no
Forbrukerhjelp: Ved hjelp av en applikasjon for iPhone og via Forbrukerrådets kampanjeweb på Facebook kan forbrukerne finne ut om produktene de vanligvis kjøper er ”grønne” eller ”røde” Hvordan? En strekkode-app som gir forbrukeren svar på om kosmetikk- og kroppspleieproduktet inneholder hormonforstyrrende kjemikalier 6000 forskjellige produkter er kartlagt og registret i databasen (40% inneholdt hormonforstyrrende kjemikalier) Fokus på 17 kjemikalier fra EUs liste over hormonforstyrrende stoffer Forbrukerengasjement: Advare venner og kjente mot ”røde produkter” og anbefale ”grønne” produkter. Rapportere inn nye produkter til databasen forbrukerportalen.no

12 hormonsjekk.no Manglende engasjement fra oss forbrukere?
Over 1,2 million produktscanninger og 100 000 nedlastinger etter lanseringen 7. november 2011 Tilbyr informasjon i kjøpsøyeblikket som gir forbrukeren mulighet til å ta opplyste valg Pusher på bransjen for å fase ut stoffene (IKEA faser nå ut alle de 17 stoffene globalt fra sine hudpleieserier) Setter fokus på behovet for en strengere regulering av hormonforstyrrende stoffer i forbrukerprodukter basert på en ”føre var” tilnærming forbrukerportalen.no

13 Våre nordiske brødre/søstre har allerede svart på utfordringene …

14 Forbrukerrådet mener:
Vi er bekymret over det store omfanget av hormonforstyrrende stoffer og andre skadelige kjemikalier som finnes i forbrukerprodukter i Norge Vi mener i likhet med danske og svenske myndigheter at EUs kjemikalieregelverk er for dårlig, og etterlyser en mer proaktiv holdning fra norske myndigheter Vi krever en strengere regulering av hormonforstyrrende stoffer og andre skadelige kjemikalier i forbrukerprodukter ut fra prinsippet om ”føre var”. Synspunktet støttes av BEUC og en rekke europeiske forbrukerorganisasjoner Vi jobber for å få på plass en handlingsplan for en giftfri hverdag (kjemikaliehandlingsplan) - etter mønster fra Danmark og Sverige. Planen bør ha hovedfokus på hormonforstyrrende stoffer, cocktaileffekter og nanomaterialer

15 Hvem mener forbrukerne har ansvaret?
• Forbrukerne mener det offentlige har et klart ansvar for å forhindre helse- og miljøfarlige stoffer i forbrukerprodukter Det er stor usikkerhet om et produkt er miljøvennlig når produsenten garanterer for det Samtidig er tilliten til de offentlige godkjente merkene høy, og forbrukerne mener at produsentene i tillegg til det offentlige har hovedansvar for å informere forbrukerne om helse- og miljøskadelige stoffer i produkter Er ikke det å gi forbrukeren valget en ansvarsfraskrivelse? Ligger ansvaret hos leverandører og produsenter? Er kunnskapen hos leverandører og produsenter god nok? Hvem skal overvåke dem? Myndighetene?

16 Hvor hører ansvaret hjemme? Opprydning i ansvarsstrukturen?
Mer effektive systemer fra myndighetene for å hindre farlige produkter å komme i handel. Rapex har en treukersfrist, men alt for ofte opplever vi at produktene allerede er i handelen - og at de er distribuert. Tilbakekalling er intet effektivt virkemiddel - når først produktet er tatt i bruk. Produsentansvar? Strengere strafferegime for å bryte regler - også internasjonalt. Og fokus på et mer aktivt utøvende samfunnsansvar hos produsentene ift. ikke å benytte kjemiske komponenter i produksjonen. Bedre kunnskaper hos produsenter etterlyses Samordning! Dette kan ikke bli et forbrukervalg!

17 Tiltak? Vi (forbrukere) trenger hjelp til å ta
informerte valg! Vi trenger BÅDE aktive myndigheter og verktøy for å lette vår tilgang til relevant markedsinformasjon! hormonsjekk.no/dagligvareportal Handlingsplan for giftfri hverdag erdetfarlig.no Vitensenter (etter dansk modell) Enkle, kvalitetssikrede og forståelige merkeordninger Informasjon – og tilgang - til avfallshåndteringssystemer

18 Tiltak? Forbrukeren må engasjeres!
Produktinformasjon må gjøres offentlig tilgjengelig i maskinlesbare formater Lage enkle og lett tilgjengelige melde- og markedsinformasjonssystemer til bruk i hverdagen vår – gjerne med element av ’gameification’ Gode skadeerstatningsordninger (NOU 2011:16 ”Standardisert personskadeerstatning”) må implementeres Godt tilgjengelige returordninger Opprydning i ansvarsforholdene fra ansvarlige myndigheters side Forbrukerrådet mener at all lovpålagt informasjon om kjemikalier  i forbrukerprodukter og tilsetningsstoffer i mat må gjøres offentlig tilgjengelig og elektronisk. Det vil muliggjøre å lage forbrukervennlige verktøy som hormonsjekk eller en dagligvareportal, som hjelper forbrukerne til å orientere seg og gjør det enkelt å  ta opplyste valg i kjøpsøyeblikket Hvordan engasjere flere? Burde en faktisk oppfordre folk aktivt til å si ifra - dersom de opplever skadevirkninger fra enkelte produkt? Meldingsbase på nett? Som blir bredt markedsført? Og hvor folk faktisk ser at produkter blir svartelistet (ift. skadevirkninger?) Jeg er klar over at KLIF legger opp til noe alà dette på sin erdetfarlig.no, men vil utfordre KLIF på fleksibilitet og output. Hvordan vil KLIF benytte eventuelle bekymretmeldinger - når terskelen for å si ifra er høy og folk er usikre på hva dette faktisk blir brukt til? Skadeerstatning: At forbruker kan søke erstatning ved type produktskader er viktig for bevisstheten til publikum - og ikke minst media. Vi tror dette kan bli et viktig steg i retning av en mer kritisk og bevisst holdning hos forbruker. Men vi er usikre på hvor mange som vil benytte seg av dette - gitt at det blir iverksatt (nylig avsluttet lovarbeid). Men vi er positive - og har jobbet for dette i lang tid Vi er sikre på at dersom dette systemet blir bra så vil mange produkter som i dag er på markedet - og som inneholder miljøgifter - bli fjernet. Ene og alene knyttet til negativ PR.

19 Godt tilgjengelig returordninger?
Takk for meg! Ta kontakt på: