Arv og miljø.

Presentasjon om: "Arv og miljø."— Utskrift av presentasjonen:

1 Arv og miljø

2 Mål for økta Repetere teori fra 8. trinn, herunder:
Huske hva en celle er Kunne si noen om de ulike delene av cellen Vite hvor vi finner DNA-molekylet Vite forskjellen på encellete og flercellede organismer Vite at celler kan være spesialiserte

3 Cellen Grunnstrukturen i alt liv.
Alle levende organismer er bygd opp av celler.

4 Vi deler i encellete og flercellede organismer

5 Tøffeldyret – en encellet organisme
Består av en celle. Alle livsprosessene skjer i denne ene cellen. Formering skjer ved at cellen deler seg i to.

6 Flercellete dyr Består av flere celler.
Cellene har ulike oppgaver, f.eks. kan muskelcellene trekke seg sammen og nervecellene sende signaler. Formering og vekst skjer ved at celler deler seg.

7 Celledeling Læringsmål: Kunne forklare hva DNA og kromosomer er.
Kunne forklare hvordan celledeling foregår, samt forskjellen på mitose og meiose. Vite hvem Mendel er, og hvordan arvelæren fungerer Se på genetisk variasjon i klassen vår.

8 Dyrecellen Cellen har flere deler med ulike oppgaver, delene kalles organeller.

9 I kjernen.. Forskjellen på kromosom, DNAmolekyl og gener:
Kromosomet ligger i cellene til en organisme. Antallet varierer mellom artene, mennesket har 46 kromosomer. Kromosomene kan ses ved celledeling. Hvert kromosom inneholder ett DNA-molekyl. Altså: Kromosomet inneholder et DNA-molekyl, på dette DNA-molekylet er det gener. Genene er arvelige. Dette med arv kommer vi tilbake til..:) Pssssst! Ordet Arvestoff brukes gjerne om alt dette for å forenkle (og en del ganger forvirre..)

10 I cellekjernen… DNA-molekylet: Lange, tynne molekyler Spiralformet.
«Oppskriften» på det som skjer i cellen. Et gen er en del av DNA-molekylet. DNAet er det samme i alle cellene, men hvilke prosesser som skjer i cellen styres av hvilket gen i molekylet som er aktivt. Gener er arvelig.

11 Alt ligger i genene….

12 Å lage nye celler To måter:
Vanlig celledeling (mitose) – skjer i hele kroppen, når en organisme vokser. Reduksjonsdeling (meiose) – ved kjønnet formering

13 Vanlig celledeling MITOSE

14 Reduksjonsdeling MEIOSE
Obs: Dette er mer avansert enn det som er pensum, men hovedtrekkene er verdt å få med seg. 

15 Vanlig celledeling vs. reduksjonsdeling

16 Gutt eller jente?

17 Arv og miljø Hva er arv? Hva er miljø?

18 Aktivitet Det genetiske hjulet: Arvelige egenskaper hos mennesker
Ved hjelp av ulike arvelige egenskaper kommer vi fram til ditt genetiske nummer. Har noen det samme?

19 Mendels arvelære Hvem var Gregor Johann Mendel?
Østerriker, levde på 1800-tallet. Munk, studerte og underviste naturfag. I 1856 startet Mendel systematiske forsøk med erteplanter i klosterets hage, der han så på nedarving av ulike egenskaper Kilde: Wikipedia.no Søkeord Mendel, sist sett

20 Mendels erteblomster

21 Arvelige egenskaper Mange egenskaper skyldes dominante utgaver av genene. Et gen kan påvirke flere egenskaper. Flere gener kan påvirke samme egenskap. Lysbilde 22 Homozygot og heterozygot Et individ er homozygot for en egenskap dersom de to genene i et genpar er helt like (betegnes med to like bokstaver, for eksempel TT eller tt). Er genene i et genpar forskjellige, er individet heterozygot for egenskapen (betegnes med stor og liten bokstav, Tt).

22 Hva bestemmer øyefargen?
Lysbilde 23 Genet for rødt hår ligger alltid på det samme stedet på kromoson 4. Øyenfargen hos mennesker er styrt av flere genpar. Det er imidlertid bare ett genpar som bestemmer om det dannes pigment i regnbuehinnen i øyet. Genvariant B gir pigment, og øynene blir brune, grønnbrune eller brunaktig ("ikke-blå"). Genvariant b gir manglende pigment og dermed blå øyne. B er dominant, og b er recessiv. Kilde: Anne Langdalen

23 Kjønnet formering… Gir nye genkombinasjoner Dominant G Recessiv g
Heterozygot Gg Homozygot GG el gg

24 Kjønnsbundet arv Gener på Y-kromosomet: Gener på X-kromosomet:
Nedarves alltid fra far til sønn Kommer alltid til uttrykk (fenotyp) Gener på X-kromosomet: Både dominante og vikende. Inneholder flere gener enn Y-kromosomet En gutt arver over halvparten av den totale arvemassen fra mor. En jente får ½ parten av hver av foreldrene.

25 Fargeblindhet Skyldes en vikende utgave på X-kromosomet
Kan jenter være fargeblinde?

26 Arv av egenskaper

27 Sykdom kan arves

28 Sykdom kan arves Huntingtons sykdom Cystisk fibrose
Skyldes en dominant utgave av et gen. Begge foreldre må være bærere - recessiv

29 Genteknologi Sykdomsgener Endre arvestoffet Øker risikoen for sykdom.
Blir ikke alltid syk. Bryst- og tykktarmskreft. Tas blodprøve. DNA-molekylene i hvite blodceller blir isolert. Lages mange kopier som undersøkes Viser ikke hvor aktivt genet er eller om det fører til sykdom Kartlegge og endre arvestoffet i planter, dyr og mikroorganismer. Nye egenskaper. Ta ut et gen fra en celle hos en art og føre det inn i en celle til en annen art.

30 Genteknologi Genmodifiserte planter Bioteknologinemda
Modifisert genene sine. Gener som gir spesielle egenskaper, eks. oljeraps Produserer giftstoff mot skadedyr Tåler sprøytemidler Fordeler eller ulemper? Kommer med anbefalinger om hva som bør tillates eller ikke. Føre-var-prinsippet I- og u-land Den økonomiske kløften øker pga. genmodifiserte planter Hvorfor?

31 Variasjon i naturen Mutasjoner Overkrysning
Unøyaktig kopiering av kromosomene. Skadelig, uten betydning eller til nytte. Abort Nye egenskaper Arvelig Eks. kortbeinte sauer Oppstår med spredte mellomrom Gir gener fra mor og far på samme kromosom. Barnet kan få egenskaper foreldrene ikke har. Downs syndrom Feil i reduksjonsdelingen (meiose) Kjønnsceller med galt kromosomantall Tre eksemplarer av kromoson 21 = 47 kromosoner

32 Variasjon i naturen Eneggede tvillinger Arv og miljø Likt arvestoff
Utviklet fra ett befruktet egg. To celler med identisk arvestoff. Unntak fra «regelen» om at ingen mennesker får likt arvestoff. Flere millioner kombinasjonsmuligheter å fordele kromosomene på. Vi er et resultat av arv og miljø. Selv eneggede tvillinger vil bli mer og mer forskjellig, fordi de påvirkes av miljøfaktorer som mat, trening og sykdom. Eks. høyde

33 Formering, gener og arv Til ettertanke: Er avl alltid ok?