Relasjoner – en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge

Presentasjon om: "Relasjoner – en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge"— Utskrift av presentasjonen:

1 Relasjoner – en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge
May Britt Drugli, RKBU/NTNU Barn med særlige behov – hvordan møte gråsonebarna, 7/

2 Hva ”nærer” barn og unges utvikling? (Getz & Vogt, 2013)
Nære relasjoner med rom for tilknytning Følelse av tilhørighet Trygghet og tillit Å bli møtt med respekt Å føle selvrespekt og stolthet Engasjement og innflytelse Avkobling og hvile

3 Tidlig samspill – grunnlag for utvikling
Foreldrene må forstå og imøtekomme barnets behov Grunnleggende trygghet utvikles i det tidlige samspillet Hjernen ”kobles” opp gjennom barnets samspill med sine omsorgsgivere Senere utvikling bygger på disse oppkoblingene

4 Gi-og-ta samspill Noen av de mest essensielle erfaringer som bidrar til å forme strukturen i barnehjernen er gi –og ta –erfaringer i relasjonen mellom barn og viktige voksne i barnets liv (Shonkoff, 2013) Sosiale relasjoner og opplevelse av tilhørighet – fundamentale behov som må dekkes

5 Anerkjennelse Barn og unges identitet dannes i gjensidig samspill med andre mennesker Uten anerkjenelse fra betydningsfulle voksne - barn og unge vil ikke utvikle trygghet i forhold til egne behov og tro på muligheten til å realisere egne ferdigheter Barn og unge er prisgitt viktige voksne i utviklingen av selvtillit, selvbevissthet og selvverd De er svært sårbare for fravær av anerkjennelse Hvilke barn og unge er i risiko for ikke å oppleve seg «anerkjennelsesverdige»?

6 Gode relasjoner – ingen over - ingen ved siden
Ikke noe er mer utviklings-og helsefremmende enn gode relasjoner (Rutter, 2013) Gode relasjoner Beskytter mot effekt av senere belastninger – er forebyggende Gode relasjoner etter belastning – kommer seg raskere – er også «reparerende»

7 Gode relasjoner – ingen over - ingen ved siden
Trygg tilknytning til foreldre og varm familieatmosfære – den mest potente beskyttelsesfaktoren for barn/unge (Rutten et al., 2013; Rutter, 2013) Å få foreldre til å mestre omsorgsoppgaven – et svært viktig samfunnsansvar Foreldrestøtte/veiledning til familier i risiko – helst fra svangerskapet

8 Gode relasjoner – ingen over - ingen ved siden, forts
Ansatte i barnehage og skole – «betydningsfulle andre» Den viktigste beskyttelsesfaktoren når foreldrenes omsorg ikke er god nok

9 Når foreldrene svikter (eks Rich-Edwards et al., 2012)
Barn og unge som lever med omsorgssvikt Stressede og utrygge Unormale hjernestrukturer Psykiske og fysiske helseplager på kort og lang sikt

10 Gode relasjoner til profesjonelle
Barn og unge trenger anerkjennelse og bekreftelse hver eneste dag i barnehage og skole Hvis alle får dette – vi har kommet langt Noen trenger anerkjennelse og bekreftelse enda mer enn andre De har behov for «den ene» som bryr seg Barn og unge i risiko – best utbytte av gode relasjoner til ansatte i barnehage/skole (Sabol & Pianta, 2012)

11 Tilførsel av ressurser
Barn og unge i risiko trenger Formidling av aksept og forståelse, bekreftelse, positiv oppmerksomhet Noen som «ser» barnets/den unges behov og som «bryr» seg Å bli møtt med respekt for den barnet/den unge er – ut fra sine forutsetninger For eksempel se «bak» negativ atferd – kan være en god grunn Få redusert stress gjennom hjelp og støtte Positive opplevelser

12 Hverdagen er viktigst Det å tilføre barns/unges liv ressurser og dempe stress - handler om å gjøre noe for dem i det vanlige hverdagslivet For eksempel i barnehage og skole Det ordinære – ikke det spesielle – er det viktige (Masten, 2001) Barn og unges basisbehov må dekkes

13 Hvordan bygge gode relasjoner til barn/unge i risiko?
God gruppe-klasseledelse - fremmer «ytre» trygghet (Hagstöm, 2010; Marzano & Marzano, 2003) Rutiner og strukturer som skaper forutsigbarhet Demper stress og uro Gode beskjeder = tydelige forventninger Deskriptive, positivt formulert, en i gangen, gitt med vennlig stemme Fremmer mestring – gode påminnere Stressede barn/unge husker dårlig

14 Hvordan bygge gode relasjoner til barn/unge?, forts
Bevisst bruk av daglige relasjonsfremmende strategier Vennlig, respektfull og høflig væremåte -alltid Blikk-kontakt Mye positiv kontakt og anerkjennende kommentarer Bruk av navn (ved positiv kontakt) Fysisk nærhet ved hjelp og støtte (og ved korrigering) Vis personlig interesse for barnet/den unge Formidle empati og forståelse for barnets/den unges situasjon - jfr Furman

15 Når relasjoner har blitt negative
Relasjoner er dynamiske og kan endres Den profesjonelle har alltid ansvar for å tilføre relasjonen det som mangler Må være villig til å rette søkelys mot eget bidrag i relasjonen Refleksjonsgrupper – nyttig Men: må tørre å være konstruktivt kritiske mot hverandre Kun støtte – ingen endring Av og til kreves ekstern veiledning

16 Når relasjoner har blitt negative, forts
Andelen av positiv kontakt med barnet/den unge må økes Kun dette som vil endre negative relasjoner Mange metoder kan brukes, for eksempel: Registrer positiv kontakt hver dag i 14 dager og vurder frekvens sammen med en kollega Gjør noe praktisk sammen - utnytt alle muligheter for positiv respons (non-verbal og verbal) Sett av litt tid hver dag en periode til en-til-en kontakt «Investering» i positiv kontakt En aktivitet barnet/den unge liker Følge og støtte barnets/den unges initiativ Krever samarbeid med kollegaer vedr tid

17 Avslutning Barn og unge trenger en trygg oppvekst i nærvær av ansvarlige voksne Alle kan gjøre en forskjell for barn og unge i risiko Det handler om relasjoner og om å bry seg