Hvordan kan vi styrke ergoterapi og samtidig utvikle kvaliteten i fagutøvelsen? Utvikling av ferdigheter i kunnskapsbasert praksis for studenter og klinikere.

Presentasjon om: "Hvordan kan vi styrke ergoterapi og samtidig utvikle kvaliteten i fagutøvelsen? Utvikling av ferdigheter i kunnskapsbasert praksis for studenter og klinikere."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan kan vi styrke ergoterapi og samtidig utvikle kvaliteten i fagutøvelsen? Utvikling av ferdigheter i kunnskapsbasert praksis for studenter og klinikere Marie Berg, PhD Else Britt Bruset, Cand polit, Fagsjef i Ergoterapi Høgskolelektor Sunnaas sykehus HF Ergoterapiutdanningen Høgskolen i Oslo Jeg har arbeidet som ergoterapeut i klinisk praksis i over 20 år, og har vært opptatt av hvordan vi kan gi våre pasienter best mulig tiltak. For å kunne gjøre dette, ser jeg at det er veldig viktig å bruke kunnskapsbasert praksis og at dette kan styrke ergoterapi.

2 Forelesningen vil handle om:
Bakgrunn for kunnskapsbasert praksis (heretter kalt KBP) Hvordan kunnskapsbasert praksis kan styrke ergoterapi Utvikling av ferdigheter i kunnskapsbasert praksis Hvordan forskning kan styrke ergoterapi

3 Bakgrunn Kunnskapsbasert helsetjeneste
Helsepersonell er pålagt at arbeide i forhold til kunnskapsbasert praksis fra våre oppdragsgivere ”Bruke den beste evidensen for beslutning om helsetiltak for pasienten” ” å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innehentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i gitte situasjoner ” (Jamtvedt og Nordtvedt 2008) Det forventes i dag at ergoterapi utøves kunnskapsbasert

4 Bakgrunn Kunnskapsbaserte helsetjenester
Forskningsresultat og samlet klinisk erfaring skal gi veiledning for de daglige helsetjenestene

5 Bakgrunn Kunnskapsbasert helsetjeneste
God helsetjeneste bygger på objektive data Finnes behov for klinisk relevant informasjon Nye forskningsfunn endrer helsetjenestene Livslang læring er nødvendig Jeg er for eksempel sertifisert i å bruke sensory integration, og lærte metoden i California på 80-tallet. Nå har forskning viset at denne metoden ikke er så effektiv som andre metoder (CO-OP metoden) i forhold til innlæring av nye ferdigheter. Nye forskningsfunn har derfor viset at andre metoder har bedre effekt, og man anbefaler derfor ikke å bruke SI lengre i mange vitenskaplige artikler. Som autorisert ergoterapeut krever helsepersonell loven et selvstendig individuelt ansvar for å holde seg ajour med ny kunnskap.

6 Bakgrunn Pasienter og pårørende etterspør om våre tiltak har effekt
Ny informasjonsteknologi gir pasienter og pårørende enkel tilgang til forskningsartikler Mine naboer og pårørende søker i dag etter kunnskap om behandling på nettet ift ”deres” diagnose Også den enkelte pasient og pårørende stiller i dag økende krav til ergoterapeuter om å begrunne at valgte tiltak har effekt. Ny informasjonsteknologi som for eksempel Google Scholar gir pasient og pårørende enkel tilgang til forskningsartikler. Sunnaas sykehus har fått en pasientklage, der pasienten mente at behandlingspersonalet ikke kunne begrunne evidens for valgte tiltak. Det er derfor sannsynlig at vi vil møte pasienter som har søkt kunnskap om egen diagnose og behandling på nettet idag. Vi trenger derfor som enkelt ergoterapeuter, og som profesjon å kunne søke forskningsbasert kunnskap i forhold til kliniske problemstillinger som vi møter i vår hverdag. Formidling av viten til pasienter, pårørende og andre profesjoner er avgjørende for vår troverdighet og legitimitet i det vi gjør. Vi trenger å vise til effekt av våre tiltak.

7 Ofte viser forskningsartikler motstridende funn
Bakgrunn Kan vi stole på den kunnskapen vi finner i en forskningsartikkel? Ofte viser forskningsartikler motstridende funn I dag finnes det et uendelig antall artikler, ofte med helt motstridende funn. For eksempel fann ergoterapeuter på Sunnaas at massage av arrvev hadde effekt, mens de i en tilsvarned annen studie fann at dette ikke hadde effet. Det er derfor mulig å finne en artikkel som passer den enkeltes ”overbevising” . Det er derfor avgjørende at ergoterapeuter har kompetanse til å vurdere betydningen og evidensgraden av en forskningsartikkel og tar utgangspunkt i oppsummert forskning om dette finnes, når man velger tiltak. Det er derfor vi alltid skal starte å søke om det finnes noen oppsummert kunnskap i form av effektstudier i Cochrane databasen, eller en oversiktsartikkel.

8 Bakgrunn Evidensbaserte helsetjenester
Det finnes et evidenshierarki Noen evidens er sterkere Evidens (bevis) så høyt opp som mulig skal brukes Man skal vite på hvilket evidensnivå man har tatt et klinisk beslutning I dag forventes det at det kan bevises at helsetjenester har effekt – og man snakker derfor om evidensbaserte helsetjenester. Det finnes et bevishierarki innen forskningen Noen forskningsmetoder gir sterkere bevis enn andre metoder. Studier der man har et tilfeldig utvalg av pasienter, som matches med friske kontroll personer, såkalte randomiserte kontrollerte studier regnes å være den forskningsdesignen som gir de sterkeste bevisene. Men mange ganger er det ikke mulig å bruke randomiserte kontrollerte studier, eller slike studier finnes ikke av andre grunner. Det blir da viktig å bruke den evidensen som finnes, men at man vet på hvilket evidensnivå man har tatt et klinisk beslutt når man planlegger pasientens behandling.

9 Bakgrunn KBP mulighet og utfordring for ergoterapi
Vansker med å bruke prinsipper for evidenshierarki i forhold til ergoterapi forskning Gap mellom vår evidens og vår kliniske praksis Randomiserte kontrollerte studier er ok for enkle intervensjoner, men passer mindre bra for komplekse tiltak og generelle resultat som ofte skjer innen ergoterapi

10 Bakgrunn Kunnskapsbaserte helsetjenester
Kun vitenskaplige data er ikke nok Vitenskaplige data er aldri tilstrekkelig for å ta kliniske beslutninger eller gi pasientanbefalinger Vitenskaplige data må integreres med klinisk kompetanse og klinisk skjønn

11 Beskrive innsatsen som kreves i klinikk og gjennom akademisk utdanning
KBP styrker ergoterapi Hvordan kan vi styrke rollen til ergoterapi i det akademiske og kliniske systemet? Beskrive innsatsen som kreves i klinikk og gjennom akademisk utdanning Samtidig utvikle ergoterapi i utdanning, forskning og klinisk utøvelse av faget. (Fra workshop i regi av Karolinska sjukhuset, europeiske ergoterapikongressen 2008)

12 Alle tre elementer bør være i alle typer stillinger
KBP styrker ergoterapi Alle ergoterapeuter (utdannelse, klinikk, forskning) = VI Utdanning Klinikk Forskning Vi trenger å skape en organisasjon som implementere forskningsresultatene i de tiltakene vi gjør overfor pasientene, når dette er hensiktmessig. Nå har jeg sagt litt om hvorfor kunnskapsbasert praksis er viktig i klinisk arbeid, og Else-Britt vil fortelle om hvordan dette påvirker utdanningen. Både klinikk og utdanning må stimulere til og ta ansvar for å skape forsknings spørsmål, og jeg kommer tilbake til dette i siste delen av foredraget. Alle tre elementer bør være i alle typer stillinger

13 KBP styrker ergoterapi = Praksisendring
Kunnskapsbasert praksis innebærer: kontinuerlig endring av arbeidsmetode prioritere å søke ny kunnskap implementere i eget arbeid

14 Det er viktig å ikke tro at vi er utlærte, men være ydmyke og stille spørsmål ved det vi gjør.

15 I. Refleksjon i profesjonell praksis: Anerkjenne og identifisere informasjonsbehov
II. Spørsmåls- formulering III. Litteratursøk IV. Kritisk vurdere evidens ift klinisk erfaring, og pasientens verdier og preferaner V. Anvende VI. Evaluere Nortvedt et al 2001 Jeg skal snakke om :Utvikling av ferdigheter i KBP. Og jeg skal gjøre det ved å presentere et pilotprosjekt, som er et samarbeidsprosjekt mellom HiO, Sunnaas sykehus og Ullevål sykehus. Jeg vil snakke om følgende; Bakgrunn for prosjektet, metode, resultat, diskusjon og anbefalinger KBP er en (prosess i klinisk beslutningstagning og en systematisk måte å samle inn og lese informasjon og kunnskap bestående av 6 trinn) refleksjonsprosess i forhold til profesjonell praksis, og som kjent en prosess bestående av flere trinn. (Denne modellen vektlegger kunnskap fra flere kilder; Brukerne, erfaringsbasert og forskning.) På bakgrunn av denne prosessen eller modellen, ønsket vi en nær samhandling mellom ergoterapeututdanningen og praksisfeltet. Ut i fra litteratursøk og fra klinisk erfaring vurderte vi det som viktig å undervise om KBP i forhold til meningsfulle og relevante kliniske spørsmål. Vi så det som viktig at det ikke kun ble en teoretisk øvelse men at studentene så det som anvendbart og nyttig i forhold til eget pasientarbeid. ?(Dette er også avgjørende for om studenter skal fortsette å bruke KBP i egen praksis etter endt utdanning. )

16 Utvikling av ferdigheter i kunnskapsbasert praksis for studenter og klinikere ved Ullevål, Sunnaas og HiO Marie Berg, Else Britt Bruset, Unni Sveen, Jan Gordon Stubbings, Mona Michelet, Mona Dahl og Lena Andersson Praksisopplæring for studenter Vi ønsket en link mellom utdanning og praksis Kunne et samarbeid ift å formulere et klinisk spørsmål bli linken? Studenter opplever ofte et gap mellom teori og praksis..noe som leder til forvirring og frustrasjoner… Vi ønsket å gjøre noe med dette, få til en brobygging, en link mellom praksisfeltet og den teoretiske utdanningen. Og spørsmålet vi stilte var om et samarbeid ift en klinisk relevant problemstilling kunne bli denne linken… Kan dette skape en feedback-loop mellom utdanning og klinikk, (som kan være med å utvikle begge)?

17 Utvikling av ferdigheter i KBP Forprosjektet avdekket behov for
mer presise læringsmål endring av rekkefølgen i utdanning innlæring av KBP i praksis/ ift pasientarbeid. ( KBP handler som kjent om integrering av flere typer kunnskap; brukerkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og forskningsbasert kunnskap. Både i utdanning og i klinisk virksomhet har ergoterapeuter lang tradisjon for innhenting av og refleksjoner over brukerkunnskap og erfaringskunnskap i forhold til utøvelse av praksis. Kunnskap og ferdigheter i forhold til innhenting og søk av forskningsbasert kunnskap er ikke i den grad integrert i praksis .) Vi søkte og fikk prosjektmidler til et for-prosjekt, for å utvikle en ny metode for å integrere KBP i praksisopplæringen. I for-prosjektet avdekket vi behov for at studentene lærte om litteratursøk og kritisk granskning av vitenskaplige artikler. Og vi så at det var behov for: -Mere presise læringsmål relatert til KBP, hvis studentene skulle kunne tillempe de 6 trinnene i KBP i forhold til pasientbehandling i praksisperioden. Vi så behov for å implementere KBP fra starten av i utdanningen, med en gradvis og systematisk progresjon gjennom alle tre årene.

18 Utvikling av ferdigheter i KBP Mål
implementere prinsipper for kunnskapsbasert praksis i undervisningen øke bevissthet om, og bruk av kunnskapsbasert praksis i klinikken. Mål for prosjektet

19 Utvikling av ferdigheter i KBP Samarbeid mellom praksis og utdanning
Vi ønsket at: Student og veileder sammen utviklet et relevant klinisk spørsmål (PICO) Studenten tok med spørsmålet tilbake til utdanningen etter 3 uker i praksis Spørsmålet skulle brukes når studenten lærte om litteratursøk og kritisk granskning Resultatene skulle bringes tilbake til praksis, og bli implementert i pasientbehandlingen i praksisperioden Vi ønsket et samarbeid mellom praksis og utdanning; -Hvor student og veileder sammen skulle utvikle et -Og at studenten etter 3 uker i praksis skulle ta spørsmålet med tilbake til.. -Hvor dette klinisk relevante spørsmålet brukes når studentene lærer litteratursøk og kritisk granskning -Resultatet bringes deretter tilbake til praksis og implementeres i pasientbehandling. ----- 19

20 Utvikling av ferdigheter i KBP Evaluering av pilot-prosjekt
Spørreskjema: (Evidence based practice: Beliefs, attitudes, knowledge and behavior of Physical Therapists, Phys ther 2003) Student presentasjoner av KBP prosess ift egen pasient på praksisplassen Intervju av studenter og kliniske veiledere Skriftlig evaluering av studentene ved praksisslutt. Så litt om evaluering av prosjektet- for å finne ut hvilken nytteverdi det hadde (I forbindelse med planleggingen av prosjektet, planla vi også hvordan vi skulle evaluere dette) -Vi valgte å bruke et spørreskjema som omfattet holdninger til, bruk av og opplevde fordeler og begrensninger med KBP. Studenter og veiledere ble bedt om å fylle ut dette i forkant av og etter praksisperioden. -Studentenes presentasjoner av KBP prosessen ift til egne pasienter ble evaluert av KBP-veilederne -Det ble også gjort intervju med studenter og kliniske veiledere på slutten av praksisperioden -Studentene gjorde også en skriftelig evaluering ved praksisslutt (i forbindelse med heltidsevalueringen av praksisperioden)

21 Utvikling av ferdigheter i KBP Deltagere
Alle studenter i kullet deltok i et ukes kurs om KBP 7 studenter i dette kullet deltok i pilot-prosjektet 2 KBP veiledere ved Ullevål og Sunnaas Hver student - egen klinisk veileder Dette var studenter som gikk 2 året, og det var deres 2 praksisperiode (praksisperioden er da på slutten av dette 2 året)

22 Utvikling av ferdigheter i KBP Prosjekt resultat
Utvikling og gjennomføring av KBP kurs Utvikling og utprøvning av læringsmål og vurderingskriteria for praksisperioden KBP i fagmoduler Så litt om resultater; Vi hadde flere resultat: -For det første et KBP-kurs i utvikling er et resultat. Vi måtte utvikle et KBP kurs da det ikke var noe fra før. Før-evalueringen (altså gjennomgangen av fagmodulene ved utdanningen i for-prosjektet ,)viste som tidligere nevnt at studentene ikke hadde nok kunnskaper relatert til KBP. -Et annet resultat er utvikling og utprøving av læringsmål og vurderingskriterier for praksisperioden - KBP har blitt mer fokusert og integrert i andre fagmoduler i utdanningen. Som et resultat kan en si at der er en pågående styrking av KBP i utdanningen

23 Utvikling av ferdigheter i KBP Mer KBP implementert i klinikken
Studenten presenterte bruk av KBP i pasientbehandling for andre ergoterapeuter Relevant klinisk spørsmål ble brukt i utdanningen KBP ga ny kunnskap om behandling Et annet resultat er… At KBP i større grad har blitt implementert i klinikken. Studentene tillempet KBP i pasientenes behandlingsplaner og evaluerte prosessen. (Dette var arbeidskrav relatert til læringsmål for studentene i KBP-prosjektet; som gikk på å formulere klinisk relevant problemstilling, finne min 2 forskningsbaserte artikler, kritisk granske, implementere i behandling, og evaluering av implementeringen i forhold til brukerkunnskap, erfaringskunnskap og forskningskunnskap. Dokumentere og formidle sitt arbeid både skriftlig og muntlig) -De presenterte deretter KBP prosessen for ergoterapeutene på praksisstedet (på et fagmøte). -Studentenes prosjekter var basert på et klinisk relevant spørsmål (som tidligere nevnt tok studentene med et klinisk relevant spørsmål tilbake til utdanningen hvor spørsmålet ble utgangspunkt for fokuserte søk i databaser og kritisk granskning . Studentene implementerte deretter sin kunnskap i pasientbehandling…) -På denne måten ga KBP nye innfallsvinkler og ny kunnskap ift behandling.

24 Svarpoeng etter praksis Endring
Utvikling av ferdigheter i KBP Endring av holdninger til KBP før og etter pilot-prosjekt n= 7 studenter Svarpoeng før praksis Svarpoeng etter praksis Endring Holdninger 268 277 3 % Bruk av KBP 40 45 13 % Opplevd kompetanse 72 90 25 % Nå litt om endring av holdninger… Studentene fylte ut et spørreskjema om sine holdninger og arbeidsvaner ift KBP før og etter praksisperioden. Svarene ble poengberegnet, og viste følgende endring: -3% positiv endring av holdning til KBP etter pilot-prosjekt -13% økt bruk av KBP (lesing av vitenskaplige artikler, bruk av forskningsresultat ved valg av behandlingsmetoder, og bruk av databaser/litteratursøk) -25% økning i selv-opplevd kompetanse i forhold til å bruke informasjons ressurser Før prosjektet var hindringene i forhold til bruk av nyere forskning mangel på komeptanse, etter prosjektet var mangel på tid den størst opplevde hindringen. Der var lite endringer relatert til holdninger i forhold til KBP etter prosjektet, men studentene endret adferd og søkte mer etter litteratur, og erfarte økt kompetanse.

25 Studenters evaluering
” Det har gitt meg mulighet til en viss grad å styre egen læring. Jeg har på en måte fått prøve noe som er mitt eget”. Noen sitat fra studentenes evaluering: 25

26 Studenters evaluering
” Jeg har skjønt teorien fra utdanningen bedre nå når vi har fått mulighet til å prøve ut dette i praksis” ” Dette prosjektet hjalp oss med å reflektere mer rundt vår fagutøvelse og hvordan man kan forbedre dette gjennom bruk av KBP”

27 Student sentrert læring Bedre pasientbehandling Utfordringer
Utvikling av ferdigheter i KBP Studentenes evaluering av pilot-prosjektet Fordeler KBP veileder Økt læring Motiverende Student sentrert læring Bedre pasientbehandling Utfordringer Tidkrevende For kort praksis for å implementere resultat Mangel på kunnskap om KBP hos kliniske veiledere Prioritering av KBP Så skal vi se på studentenes erfaringer med prosjektet: De erfarte følgende fordeler: -Det å ha en KBP-veileder med høy kompetanse var viktig og utviklende. Vi hadde 2 KBP-veildere, 1 på Sunnaas og 1 på Ullevål. Begge med KBP- kompetanse, som var tilgjengelig for studentene igjennom hele prosjektet. -En annen fordel var økt læring og motivasjon i forhold til KBP -Studentene erfarte student-sentrert læring. (De erfarte å ha mer ansvar og større påvirkning ved å implementere KBP i behandlingsplaner) -Og til slutt; Bedre pasientbehandling. Fordi studentenes prosjekter ga ny kunnskap i pasientbehandlingen. Studentene erfarte følgende utfordringer: -KBP er tidkrevende, Praksisperioden ble for kort til å få en god implementering, -vanskelig å prioritere tid til KBP, -Og noen av studentene opplevde mangel på KBP-kunnskap hos sine veiledere.

28 Ny kunnskap om relevante emner Styrking av klinisk praksis
Utvikling av ferdigheter i KBP Kliniske veilederes evaluering av pilot-prosjekt Fordeler Ny kunnskap om relevante emner Styrking av klinisk praksis Bedre pasient behandling Utfordringer KBP er tidskrevende Kan gå ut over tid til direkte pasientarbeid Studenter og veilederes mangel på kunnskap om KBP Uklare retningslinjer for hvor mye tid studentene skulle bruke på KBP Så til kliniske veilederes erfaringer: De erfarte følgende fordeler: -Praksisstedet fikk ny og relevant kunnskap (via ny og oppdatert forsknings litteratur) - Klinisk praksis ble styrket Forbedret pasientbehandling Kliniske veiledere erfarte følgende utfordringer: -Mangel på tid, KBP er tidskrevende -Mangel på kunnskap både når gjelder studenter og veiledere -Uklare rettningslinjer for hvor mye tid studentene skulle bruke på KBP

29 Utvikling av ferdigheter i KBP Diskusjon
KBP modell øket studenters motivasjon og læring Studenter trenger tilstrekkelig kunnskap om KBP - for å kunne utvikle fokusert klinisk spørsmål i samarbeid med kliniske veiledere - og for å implementere resultat i behandlingsplaner Jeg vil fokusere på to ting; Studentenes motivasjon og læring og studentenes behov for tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter relatert til KBP: Samtlige studenter beskriver prosjektet som motiverende. De erfarte å få økt interesse for KBP og for å søke etter forskning etter å ha deltatt i prosjektet. De følte at prosjektet ga de stort læringsutbytte og at de gjennom deltagelse fikk mer ansvar og påvirkning. Studentene rapporterte både før og etter prosjektet at mangel på kunnskap omkring forskning var en stor hindring i forhold til KBP. Disse erfaringene tilsier at disse områdene bør styrkes i undervisningen før praksisperioden. Studentene trenger tilstrekkelig kunnskap i KBP; planlegging og forberedelse er vesentlig: For å være istand til å utvikle et (fokusert) klinisk spørsmål i samarbeid med klinisk veileder. -Og for å være istand til å implementere resultat i pågående behandlingsplaner

30 Klinisk spørsmål må være relevant for å bli prioritert
Utvikling av ferdigheter i KBP Eierskap til klinisk spørsmål (PICO) er avgjørende Klinisk spørsmål må være relevant for å bli prioritert Både student og klinisk veileder må eie problemstillingen Felles eierskap impliserer felles ansvar og motivasjon På grunnlag av dette prosjektet vil vi komme med noen anbefalinger….. -Kilinisk spørsmål må være relevant for å bli prioritert -Både studenter og kliniske veiledere må eige den kliniske problemstillingen Fordi: Felles eigerskap impliserer felles ansvar og motivasjon Den kliniske spørsmålet må oppleves nødvendig og nyttig, og slik sett betraktet som nødvendig å brukes tid på!

31 Utvikling av ferdigheter i KBP Anbefalinger
Pedagogikk for innlæring av KBP i teoriundervisning Praksisnær problemstilling gir interaktiv opplæring Integrering av KBP i studiet Fra starten, med en gradvis progresjon gjennom hele utdanningen Implementering av KBP i praksis Når det gjelder pedagogisk tilnærming for innlæring av KBP i teoriundervisningen så anbefaler vi interaktiv opplæring, med utgangspunkt i en klinisk relevant problemstilling . En relevant klinisk problemstilling er vesentlig for at det skal oppleves som nyttig- Husk; Felles eigerskap impliserer felles ansvar og motivasjon! Videre anbefaler vi implementering av KBP fra begynnelsen av i studiet, med en gradvis økning av kompleksitet gjennom alle tre årene. Husk; studentene trenger å ha ferdigheter i KBP for å kunne samarbeide med klinisk veileder i å formulere spørsmål og implementere resultat i behandlingsplaner. OG til slutt: Praksisperioden gir en unik mulighet for å lære å implementere KBP i pasientbehandling. Dette vil kunne bidra til å minske gapet mellom utdanning og klinikk, mellom teori og praksis. Og ikke minst; Det kan motivere for livslang læring!! (ved at studentene praktiserer KBP etter endt utdanning)

32 Utvikling av ferdigheter i KBP Suksess faktorer KBP
Omforent PICO/kjernespørsmål for student og veileder Avtalt tidsbruk mellom veileder og student Ha egen KBP veileder i overgangsfasen Kliniske veileder må få tilbud om kurs i litteratursøk og kritisk granskning Vi vil oppsummere noen suksesskriterier… -Det er av vesentlig betydning at problemstilling/klinisk spørsmål erfares relevant for både studenter og veiledere. Dersom kliniske veiledere ikke finner spørsmålet relevant for praksisstedet, vil studentens tidsbruk i forhold til litteratursøk og kritisk vurdering oppleves som sløsing av tid som går på bekostning av praksisopplæringen for øvrig. -Tidsbruk relatert til KBP bør korrespondere med hva som er vanlig i den kliniske praksisen/hverdagen. Tid bør avsettes, men ha en slik utstrekning at det ikke går på bekostning av ordinær pasient kontakt. Det anbefales at studiedager brukes til litteratursøk og kritisk granskning , og at direkte pasient arbeid er første prioritet de 4 andre dagene. -Evaluering av dette prosjektet viser at KBP-veileder funksjonen er essensiell for å lykkes. Entusiastiske og kompetente KBP veiledere var avgjørende for en suksessfull implementering av prosjektet.(Jan Gordon og Mona Michelet) (?En KBP-veileders funksjon bør være å gi veiledning og støtte samt tilby kurs til kliniske veiledere og studenter i praksisperioden) -Der er også behov for, i en overgangsfase, at kliniske veiledere får tilbud om kurs i litteratursøk og kritisk granskning.

33 Implementering av KBP: Vinn Vinn
Alle tjener på implementering av KBP: studenter, klinikere, pasienter, utdanning…. Men der er hindringer… Tid Mangel på kunnskap Løsning: -Formulering av klinisk spørsmål i samarbeid…. - Felles eigerskap impliserer felles ansvar og motivasjon Som konklusjon; vil vi vektlegge at: Implementering av KBP over ”hele fjøla” betyr VINN VINN! -Alle har noe å tjene på dette, studenter, klinikere, pasienter, utdanning -Men vi vet også at der er hindringer; tidspress, travelt opptatte klinikere sliter med å holde seg oppdatert i forhold til informasjonskilder, nyer forskning. Liten tid til å lese og kritisk vurdere alle artikler som er relevante i forhold til ens praksis. Mangel på kunnskap er også en hindring. -Vårt forslag til løsning er: Et samarbeid mellom utdanning og praksissteder for å styrke interaksjonen mellom utdanning, klinikk og forskning. Studenter i klinisk praksis samarbeider med kliniske veiledere i å formulere et relevant klinisk spørsmål. Husk :Felles eigerskap impliserer felles…. På denne måten skaper vi en feedback-loop mellom utdanning og klinikk, som er med å utvikle begge.

34 Så hva har vi oppnådd? Jo, vi har oppnådd en fusjon av deler til et hele. Slik at vi kan koordinere og utnytte det potensialet som ligger i hver enkelt: -Potensialet som ligger i klinikken -Potensialet som ligger i studentene - og en generell oppgradering av bachelorutdanningen 34

35 Vilje til å lære noe nytt?

36 Forskningstenkning styrker ergoterapi Påvirkning
Hva og når er det mulig å påvirke? Når er det mulig å kartlegge/vurdere/måle? Kan det kartlegges på ulike måter? Er det etisk riktig å kartlegge om man ikke kan tilby hjelp/trening/oppklaring/endring? Både klinikk og utdanning må stimulere til og ta ansvar for å skape forsknings spørsmål, og derfor vil jeg nå snakke om hvordan forskning kan styrke ergoterapi og utvikle kvaliteten på vår fagutøvelse.

37 Forskningstenkning styrker ergoterapi Nye teknikker/behandlingsmetoder
Kritisk granskning Evaluere Passer de i vår virksomhet Resultat? Fra Katarina Stibrandt Sunnerhagen Eks fra Sunnaas – viktig å kritisk granske om det finnes evidens for at nye behandlingsmetoder har god effekt, før man bruker dem overfor pasienter. Tenke igjennom om hva de gir, som er i tilegg til det som allerede gjøres. Og se dette opp mot de resurser som skal til for å implementere nye metoder i klinikken. Bilde fra behandlingsmetoder:::

38 Hva mener vi at vi kan påvirke med våre tiltak?
Forskningstenkning styrker ergoterapi Å kritisk granske egen arbeidsmåte Hva mener vi at vi kan påvirke med våre tiltak? Kan man måle det? På alle? På noen diagnoser? I forhold til noen funksjonsnedsettelser? Hva finnes det evidens for? Hva er en ferdigbehandlet pasient? Eks ?

39 Forskningstenkning styrker ergoterapi Ta i bruk forskning
Forskningsfunn trenger å bli forstått av klinikere, pårørende, og pasienter 10 – 15 år før forskningsresultat er implementert i praksis Agents of ’change’ Dette vil gjøre pasienter i stand til å få nytte av mulige intervensjoner tidligere

40 Formulere et spørsmål Søk etter et svar Observere en hendelse
Forskningstenkning styrker ergoterapi Hvorfor forskning og utviklingsarbeid Formulere et spørsmål Søk etter et svar Observere en hendelse Skape ny kunnskap Bilde av Petter Smart

41 Interesse – nysgjerrighet Øke egen kunnskap (og andres)
Forskningstenkning styrker ergoterapi Hvorfor forskning og utviklingsarbeid? Interesse – nysgjerrighet Øke egen kunnskap (og andres) Ha et problem fra gulvet som man vil løse Retningslinjer – arbeidsmetode i klinikken Merit verdi – egen karriere

42 Hvem forstår mine pasienter bedre?
Forskningstenkning styrker ergoterapi Hvorfor skal jeg forske som er kliniker? Hvem forstår mine pasienter bedre? Mange dyktige forskere er ”klinikere” Klinisk arbeid gir relevant informasjon Utviklingsarbeid skjer på en bra måte i det daglige arbeid

43 Still spørsmål som kan besvares
Forskningstenkning styrker ergoterapi Hvordan skal jeg stille spørsmål? Still spørsmål som kan besvares Spørsmålene skal gå ut i fra et formål Kan alle skjønne spørsmålet? Klinisk relevans? Bidrag til teori Er dette gjort før? Hva har jeg for materiale? Hvilken metode er den beste?

44 Forskningstenkning styrker ergoterapi Råd
Et trinn om gangen Planlegging og forberedelser er det viktigste Bruk andre personer Respekter andres råd Snakke med personer som du respekterer

45 Forskningstenkning styrker ergoterapi Råd
Om teamtilnærming Velg personer som du går godt sammen med Symbiose i stedet for parasitt

46 Forskningstenkning styrker ergoterapi Råd
Gjør prosjektet relevant for klinisk praksis Oppfinn ikke hjulet enda en gang Søk i litteraturen og spør andre fagmiljøer Statistikk er et verktøy Kunnskap motvirker redsel Samarbeid med dem som kan mer

47 Forskningstenkning styrker ergoterapi Gerilja modell
Ha personer med kombinerte stillinger: Klinikk og forskning Ha personer med forskningserfaring i klinisk helsearbeid Utdanne ledere og ergoterapeuter i hvordan man søker evidensbasert kunnskap Bilde av geriljasoldat?

48 Forskningstenkning styrker ergoterapi Suksessfaktorer
Bruk personer med forskningserfaring som rådgivere i kliniske spørsmål Søk kunnskap før endring i praksis eller oppstart av et prosjekt Gjør en beskrivelse av status før endring Følg opp Gjør evaluering

49 Forskningstenkning styrker ergoterapi Suksessfaktorer
Identifisére områder som trenger forskning Arbeid tverrfaglig med kliniske områder som dere vil endre Forankring hos ledelse viktig at arbeidsgiver prioriterer utviklingsarbeid Utviklingsarbeid tar tid Aksept hos ledelsen for økt tidsforbruk Å se utviklingsarbeid som investering i ”human capital” og ikke som kostnad

50 Oppsummering Det er nødvendig å implementere kunnskapsbasert praksis i klinikk, utdanning og forskning samtidig for å styrke ergoterapi som profesjon

51 Anbefalinger Lage en plan for KBP kompetanseheving og forankre hos ledelsen Formulere et klinisk relevant spørsmål som er meningsfylt og som dere ønsker svar på Organisere innlæring og praksis ift KBP som prosjektarbeid

52 Samarbeid med andre – det er morsomt og sikrer fremdrift!