HELSEPSYKOLOGI STRESS OG HELSE (1)

Presentasjon om: "HELSEPSYKOLOGI STRESS OG HELSE (1)"— Utskrift av presentasjonen:

1 HELSEPSYKOLOGI STRESS OG HELSE (1)
Hva er helse Hva er stress Hva er sammenhengen mellom stress og helse Roald Bjørklund, Høst-2004

2 Litteratur Passer & Smith (2001): Psychology, Frontiers and Applications. New York: McGraw-Hill. Kap. 10, l 3 & 14 Passer & Smith (2003): Kap. 12: Adjusting To Life. Stress, Coping and Health

3 Hvorfor lever kvinner 5 – 8 år lengre enn menn (WHO)?
Biologisk forklaring: kvinnenes XX kromosom beskytter bedre mot sykdommer enn mennenes XY Psykologisk forklaring: menn utøver mer risikabel og helseskadelig adferd Sosial forklaring: Kvinner har et bedre sosialt støtte system sammenlignet med menn

4 Kan stresshåndtering påvirke utviklingen av kreft?
Spigel (1989) delte kvinner med bryst kreft (metastase) i to grupper: den ene deltok i samtalegrupper den andre deltok ikke i grupper Mål: forbedre livskvaliteten

5 Resultat: Levelengden Teori:
kontrollgruppen: 19 måneder samtalegruppen: 37 måneder Teori: Sosiale støttegrupper trolig viktigste psykologiske forebyggende tiltak Hva er det ved aktiviteten i de sosiale støttegruppene som gir gunstig effekt? Dersom sosial støtte er effektivt – kan det tenkes at sosial støtte kan gi negative virkninger?

6 HELSE (WHO-definisjon)
Fravær av sykdom, skade og belastning Nærvær av trivsel, velvære og vekst Omfatter dimensjonene: Fysiologisk, biologisk Psykologisk Sosialt

7 HELSESKALA Meget god helse, livsstil og personlig utvikling
Høy trivsel og velvære Gjennomsnittlig helse Belastninger Symptomer på sykdom Alvorlige sykdommer, skader og død

8 STRESS-BEGREPET Stimulus, stressor; ’det er mye stress nå’
Respons: kognitive, fysiologiske & adferdsmessige komponenter (Keyse, 2000); ’jeg er stresset’ Individ-miljø interaksjon, transaksjon mellom person og miljø (Lewin, 1944; Lazarus, 1991, 1998)

9 STRESSMODELLER Transaksjonistisk modell Stmulus-respons modell
Dose-respons modell Sentrale begrep: Inngangsinvaliditet (premorbid personlighet) Påvirkningsgrad (dose) Effekt (symptomer) Selvrapporterte plager vs. Objektive funn

10 Stress som stimulus Varierer i alvorlighet, varighet og omfang
Mikro-stressorer: daglige livsbelastninger Tidspress; ’fort og galt’ Arbeidsprestasjoner (krav – kontroll) Bli stirret på¨; øyekommunikasjon Katastrofe hendelser Psykiske traumer

11 Kritiske livshendelser (Holmes & Rahe, 1967)
Ektefelles død Skilsmisse Separasjon Nær familiemedlems død Ekteskap Oppsigelse Sex-problemer Fremragende personlige prestasjoner 28

12 Faktorer som påvirker helse

13 PSYKISKE TRAUMER Selvopplevd, eller vært vitne til, eller konfrontert med en eller flere hendelser som representerer en reell livsfare, eller livstrussel, eller alvorlig skade eller som utgjør en trussel mot fysisk integritet til seg selv eller andre (DSM-IV-TR, 2000) ’normal individet’ som standard

14 Internasjonale klassifikasjonssystem av psykiske lidelser
1) DSM-IV: Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorder, Amerikanske Psykiatri foireningen 2)ICD-10: Den Internasjonale Sykdomsklassifikasjon, World Health Organizationj, kap.V (F): Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser F.43: Tilpasningsforstyrrelser og reaksjoner på alvorlig belastning

15 Transaksjonistisk stress modell

16 Kjennetegn på stressor
Intensitet – voldsomhet Varighet Forutsigbarhet Kontrollerbarhet  KRAV Grensesprengende Konisitet

17 Stimulering gir stress respons (1)
Kognitiv vurdering: situasjonen (primary appraisal) personlige forutsetninger (secondary appraisal) konsekvenser Personlig mening –betydning for meg  (respons) Bekymring, grubling, hjelpeløshet Tilbaketrekning Dårlig selvbilde, lav personlig integritet

18 Stimulering gir stress respons (2)
Fysiologiske reaksjoner: Persepsjon aktiverer hypothalamus (stress kontroll senter) Sympatikus aktivering (nerve-aktivering) Adrenokortikal aktivering (stress-hormoner) Stress kan påvirke produksjon av GABA signalstoffer som påvirker amygdala (reaktivt nervesystem) (Bremner,2000)

19 Fysiologisk aktivering ved stress
Sympatikusaktivering og stresshormoner danner kamp- eller fluktrespons Karasek (1981): Jobber med ’high strain’ dvs. store krav – lav kontroll øker risiko for hjerte-kar sykdom med 1.5 ganger smlg. andre yrker

20 Effekt på immunsystemet
Psykonevroimmunologi (PNI): kroppens immunsystem påvirkes av stress. Immunsystemet består av lymfocytter Fremmedstoff (antigen) i organismen resulterer i immunologisk prosess hvor produksjon av lymfocytter øker T-cellene (Natural Killer) angriper og ødelegger fremmede organismer i kroppen

21 Konflikter og fiendtlighet kan gi redusert funksjonsevne i immunapparatet
90 nygifte par diskuterte konfliktområder i deres forhold Adferden ble kodet, fysiologiske og immunologiske responser ble målt Par med fiendtlig adferd i diskusjonen hadde redusert immunologisk funksjon påfølgende 24 timer (Kiecolt-Glaser, 1998)

22 Ektefelles død og immunapparatet (1)
Innen ett år etter ektefelles død har omlag 2/3 av de etterlatte nedsatt helse (Irwin, 1987) Menn synes å være mer utsatt for redusert helse etter ektefellens død sammenlignet med kvinner (Stroebe, 2001) Ektefellens dødsfall reduserer immunfunksjonen (Suls & Wallston, 2003)

23 Ektefelles død og immunapparatet (2)
Immunfunksjonen målt hos kvinner før og etter dødsfallet til deres ektefelles, viste en redusert immun celle aktivitet blant de kvinnene som reagerte på ektemannens død med sterke depressive symptomer (Irwin, 1987)

24 Generelle Adaptasjons syndromet (GAS)
Hans Selye, 1978 beskrev fysiologiske effekter av stress: 1. Fase : alarmreaksjon 2. Fase : økt motstand 3. Fase : utmattelse GAS resulterer i økt sårbarhet (susceptibility)

25 Generelle Adaptasjons Syndromet (GAS)

26 Stress og Helse Rubonis & Bickman (1991): Metastudie av 52 naturkatastrofer Flom Orkan Brann Naturkatastrofene reulterte i 17 % økning av psykologiske lidelser som angst og depresjon

27 Voldtekt og helse-effekter

28 STRESS Sårbarhetsfaktorer Beskyttelsesfaktorer

29 Avler stress mer stress?
Hva er sammenhengen mellom stressfulle belastninger og opplevd stress? Blir stressede mennesker mer stressede av en hendelse sammenlignet med mindre stressede mennesker? Spørsmålet adresserer kausalitet i psykologien