Pedagogisk leder i Steinberg barnehage, Nedre Eiker kommune.

Presentasjon om: "Pedagogisk leder i Steinberg barnehage, Nedre Eiker kommune."— Utskrift av presentasjonen:

1 Pedagogisk leder i Steinberg barnehage, Nedre Eiker kommune.
KURSKOMPENDIE Velkommen til kurs! Hvordan skape et språkstimulerende miljø for minoritetsspråklige barn? Nina Indseth Bråthen Pedagogisk leder i Steinberg barnehage, Nedre Eiker kommune.

2 Kursinnhold Språkutvikling - Flerspråklighet
Språkstimulering i hverdagen Bruk av det fysiske miljøet Begrepsinnlæring – valg av nøkkelord Temabasert jobbing Presentasjon av Språkkista Tema Meg selv – Språkkista Praktiske idèer, litteratur, sanger, spill, aktiviteter Foreldresamarbeid Dokumentasjon

3 Tid og prioriteringer/ikke la tiden bli din fiende!
Hva skal vi gjøre når? Er det mulig å tenke nytt? Må vi gjøre alle de «praktiske oppgavene»? Har vi gode pedagogiske verktøy! Materiell og utstyr? System, struktur, kartotek og litt disiplin! Samarbeide – viktig å dele de gode idèene! Kommunikasjon Grip de gylne øyeblikk, vær tilstede!

4 SPRÅKLIG OG KULTURELT MANGFOLD
Det norske samfunnet er mer sammensatt og komplekst enn tidligere. Ulike språk, kulturelle og religiøse uttrykk preger på ulikt vis samfunnet vårt. Det at befolkningen i Norge preges av mangfold får også konsekvenser for barnehagene. Barn kommer til barnehagene med forskjellige behov, ressurser og ønsker. Hvordan ivaretar personalet i barnehagene språklig og kulturelt mangfold slik at alle barn får gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i barnehagen? Hvordan bidrar barnehagen til likeverdighet, deltakelse og inkludering i barnehagen og samfunnet øvrig? Hvordan kan barnehagen være en god språkopplæringsarena for barn med ulike morsmål? (Temaheftet om språklig og kulturelt mangfold, Kunnskapsdep. 2006)

5 Personale med minoritetsbakgrunn – «brobyggere»:
Flerspråklig kompetanse Følelsesmessig og kulturell forankring til flere land enn Norge. Kunnskap om migrasjon, eller om det å tilhøre en minoritet. Kjennskap til religion og kulturelle spørsmål. Forutsetning for å forstå barn og foreldre, skikker, verdier, erfaringer.

6 Hva er greit for oss/andre? Premissleverandøren?
Tur i skogen? Sove ute i vogn, spesielt på vinteren!? Bli skitne når vi leker ute? Blikkontakt?

7 Flerspråklig utvikling.
Barn har i dag svært ulik bakgrunn og forutsetninger for å møte hverdagen i barnehagen og skolen. Mange barn i Norge vokser opp med annet morsmål enn norsk. Sosiale, etniske, kulturelle, religiøse, språklige og økonomiske forskjeller i befolkningen, gir oss store utfordringer i hvordan vi skal møte det enkelte barn og deres familier.

8 Temaheftet velger å bruke begrepene: Farget Utenlandsk opprinnelse
Begreper som kan oppleves krenkende og bidra til å skape avstand mellom mennesker. Begreper vi bør unngå å bruke i barnehage Fremmedspråklige Fremmedkulturell Utlending Neger Mulatt Eksotisk Temaheftet velger å bruke begrepene: Farget Utenlandsk opprinnelse Våre nye landsmenn Fjernkulturell Kilde NRK Østl.sendingen 2003 Gjervan, Andersen og Bleka 2006. Majoritetsbakgrunn Minoritetsbakgrunn

9 Flerspråklighet: De fleste menneskene i verden snakker to eller flere språk. Mange flerspråklige barn bruker et språk hjemme, et på skolen og et annet når de er sammen med venner. Barn kan fint lære seg to eller flere språk samtidig. Når små barn lærer flere språk samtidig kan det ta tid før språkene er etablert. Barn bruker ofte ikke mere enn 1-2 år for å lære seg godt nok norsk som fungerer i hverdagslivet. Det tar lengre tid å tilegne seg nok norskkunnskaper slik at det kan fungere som grunnlag for læring i skolen. (5-7 år) 6-åringer hverdagsspråk behov ca 6000 ord – undervisningsspråk 1.kl. økes behovet til ord

10 Morsmålets betydning. Et godt utviklet morsmål gir barn muligheter for å utfolde seg på et aldersadekvat nivå. Kognitive utviklingen Egen identitet og mestring Grunnleggende for videre språklige utviklingen Tanke- og følelsesspråk! Muligheter for å kommunisere med slektninger

11 Suksessiv tospråklige – stegvis tospråklighet
Når familien snakker et minoritetsspråk og samfunnet rundt dem benytter majoritetsspråket, sier vi at barna er suksessivt tospråklige. Dette fordi de begynner å lære det nye språket mens de allerede har et utviklet morsmål. Simultan tospråklige – samtidig tospråklighet Dersom barn har foreldre som har vært sitt morsmål, kanskje mor snakker majoritetsspråket og far minoritetsspråk, da lærer ofte barnet to språk samtidig. Disse barna er da simultan tospråklige

12 Den tause perioden: Det er også viktig å vite noe om at de fleste suksessivt tospråklige barna har en ikke-verbal periode. I denne perioden velger de ofte å bare snakke morsmålet sitt, de tar ikke i bruk andrespråket. Dette kalles også for den tause perioden. Dette kan være noe misvisende fordi barnet faktisk kommuniserer og forstår en god del. Mange barn som skal lære seg et nytt språk i barnehagen, bruker tid på å lære seg å forstå språket som snakkes rundt dem. Noen av barna prøver å snakke det nye språket med en gang, mens de fleste lytter til språket i en periode uten at de selv prøver å snakke det. Det er viktig å respektere den ikke-verbale perioden, ikke presse barnet, prøv heller å fange opp barnets kommunikasjon og strategier for å forstå. Den ikke-verbale perioden kan vare cirka et halvt års tid, men skulle denne perioden strekke seg fram mot ett år, er det grunnlag for bekymring.

13 Språkblanding Kodeveksling låner ord låner deler av ord låne lyder
Sammensatte ord bøyningsendelser blande ord fra begge språk i samme setning. Etter hvert som barnet lærer seg andrespråket bedre, vil de slutte med låningen eller språkblandingen. Kodeveksling Når personer behersker flere språk og bytter på å snakke språkene i ulike situasjoner kalles dette for kodeveksling. Mange to- eller flerspråklige barn bytter på hvilket språk de benytter ut fra situasjonen de er i.

14 Grammatikk (morfologi)
Morfologi dreier seg om hvordan ord er sammensatt av andre ord og hvordan ord bøyes. På norsk er det vanlig å bøye for eksempel verb ved at man forandrer på endelsen: spise - spiser - spiste, men på eksempelvis vietnamesisk, kinesisk og thai er det ikke vanlig at ordene bøyes. Her bruker man egne funksjonsord for å få riktig betydning. I det Tyrkiske språket er det vanlig å bøye både verb og substantiv. Substantivet farmor på Tyrkisk babaanne babaannem = min farmor babaannen = din farmor Våre nordiske naboer Islendingene bøyer også sine egennavn! Eks. Her er Ingunn. Jeg skal til Ingunnar. Ingunni er min kollega.

15 Analytisk språk: Syntetisk språk: Eksempel: Vietnamesisk og thai
Funksjonsord. Syntetisk språk: Eksempel: tyrkisk Bøyning av verb, substantiv. Norsk kan plasseres midt på skalaen, ofte sammen med tysk og engelsk.

16 Syntaks - ordstilling:
Norsk SVO. Kari drikker saft. Tyrkisk SOV. Kari saft drikker. Arabisk og Urdu VSO Drikker Kari saft? SVO er en vanlig ordstilling også i andre språk, som for eksempel vietnamesisk og thai. Barn fra Vietnam og Thailand. Rekkefølgen av leddene bestemmer betydningen av setningen. Det å ha kjennskap til ordstilling i norsk og i barnets morsmål, kan bidra til at vi forstår hvilke vansker det tospråklige barnet kan streve med når det skal tilegne seg norsk ordstilling.

17 Fonologi: Norske språklyder som har meningsskillende funksjon kaller vi for fonemer. Den fonologiske utviklingen handler om det å oppfatte systemet av språklyder, og at ved å skille mellom dem får vi fram ulike meninger. Eksempel: Ord som høres nesten like ut, kan ha ulik betydning. Språklydene k og h skiller for eksempel meningen i ordene katt og hatt.

18 LYDER/UTTALE: De norske vokalene u, y, æ ,ø og å, finnes ikke i mange av verdens språk. For barn og voksne vil det være lettere å tilegne seg de lydene som finnes på eget morsmål. Barn fra for eksempel Somalia, Tyrkia eller Vietnam vil kanskje streve med å oppfatte og uttale vokalene våre. Den Tyrkiske ü uttales som vår norske u. u o Navnet Sude uttales Sode o å ö ø y j

19 Flere lyder: For barn fra Vietnam er også r en ukjent og vanskelig lyd. I asiatiske språk er r og l varianter av samme fonem. Dette kan forklare hvorfor norske ord med r og l er vanskelige å uttale. Eksempel: tar blir ofte tal. Og hare blir fort hale. Somaliske barn ikke kjenner til p og v. Somaliske barn forveksler ofte p med b og v med f. Barn med spansk som morsmål kan ha problemer med å skille mellom b og v. For minoritetsspråklige barn er ofte de norske konsonantforbindelsene problematiske. Eksempel: kl, kn, rd, sk og spesielt kj-lyden som i kjole er en vanskelig språklyd for mange barn.

20 Tilegnelse av språkferdigheter
Bruk - betydning - tid Lek Aktiviteter - Uformelle/formelle Naturlige situasjoner Rollemodeller Samtale Samarbeid HUSK: minoritetsspråklige barn trenger tid til å svare, det tar tid å tenke på andrespråket. LÆRE AV Å GJØRE MER ENN BARE HØRE!

21 Språkstimulering i hverdagen
Det å lære seg et nytt språk tar tid! Barn lærer fort, men en planlagt språkøkt på ca. 20 min hver dag vil nok bedre barnets sjanse til å tilegne seg et brukbart norsk språk før skolestart. I tillegg til de formelle/planlagte språktreningene kan mange barn ha behov for gode rollemodeller og samtalepartnere i hverdagen. Bevisste voksne/språkstimulering gjennom i hverdagssituasjoner! Situasjoner som : måltid, Garderobesituasjoner Konfliktløsning Rydding forming

22 «Profesjonelle voksne»
Kunnskap om språk og språkutvikling er viktig for kvaliteten på språkstimuleringen! Omgivelsenes respons og støtte når barnet erobrer språket, er av avgjørende betydning for barnets utvikling av identitet, tenkning, kommunikasjonsevne og lærelyst. Varierte språkbrukssituasjoner Varierte grammatiske konstruksjoner Rikt ordforråd Lydhøre og våkne samtalepartnere

23 Kunnskap om språk. En grovinndeling kan være å se på barnets:
PRAGMATISKE FERDIGHETER GRAMMATISKE FERDIGHETER

24 PRAGMATISKE FERDIGHETER ER: Evne til å kommunisere/bruken av språket!
Å forstå og utføre forskjellige språklige handlinger Kunne delta i samtaler å ta ordet + holde på det tilpasse ytringen til situasjonen forstå mottakers informasjonsbehov ta i bruk strategier – kroppsspråk Å forstå tekster og selv skape en sammenhengende tekst. Å forstå ulike sjangere fortelling, vits/ironi.

25 GRAMMATISKE FERDIGHETER ER:
Lydene i språket og uttale. Ordenes betydning og hvordan de kan brukes i ulike sammenhenger. Hvordan ordene er organisert – ordstilling - SVO Hvilke ord som har lik betydning - en bord, et bord Hvilke ord som er overbegrep og underbegrep. møbler – bord, stol, seng, sofa Hvilke ord som er motsetninger. kald - varm. Ordenes bøyning og hvordan de kan settes sammen til setninger.

26 Semantikk: Den semantiske utviklingen handler om å lære hva ordene betyr – FORSTÅELSE! Det å tilegne seg språk innebærer å forstå hva ord betyr og hvordan de kan brukes i ulike sammenhenger. Nye ord vi lærer lagres i hukommelsen, i det semantiske leksikonet som er ordforrådet. Et ord består av et uttrykk og en betydning.

27 Ordet ball er i boken Barns språkutvikling muntlig og
Ordet ball er i boken Barns språkutvikling muntlig og skriftlig av Anne Høygård framstilt på denne måten: ORD ball    UTTRYKK BETYDNING < ball > ”Lett kule av gummi, plast eller liknende til å leke med. (Barnes språkutvikling muntlig og skriftlig, Anne Høygård, Universitetsforlaget 2006:144)

28 Språkstimulering: Aktiviteter Rollemodeller Samtalepartnere
Formelle- og uformelle situasjoner Pedagogiske verktøy Praktiske hjelpemidler Vurdering, evaluering, dokumentasjon Sang musikk Barnelitteratur Det fysiske miljøet

29 Pedagogiske verktøy! Snakkepakka Tras Språksprell Sats
Språkkista Askeladden Språklek Reynell Samlingsstund Norsk fonemtest

30 Praktiske hjelpemidler, verktøy!
Snakkepakka Språkkista Språksprell Språklek Språkposer Konkreter Bilder Bildesnurrer Spill Rollespill/drama Rollelek Tegn til tale Sang/musikk Rim og regler Barnelitteratur

31 Språkstimulerende miljø.
Den ”tredje pedagog” nemlig det fysiske miljøet rundt barnet har stor betydning for språkinnlæringen hos alle barn. Hvordan presenterer vi bilder, bøker, konkreter, dokumentasjon, leker, møbler? Hvor har vi samlinger?

32 Begrepsinnlæring. Hvordan velge, sortere, kategorisere begreper?
De 500 første ordene?????? Ordbank Nøkkelord Over- og underbegreper Verb Preposisjoner

33 Temabasert jobbing. Temaer kan for eksempel være:
Drama Eventyr Forming Matematikk Sosial kompetanse Musikk Årstidene Natur Ulike prosjekter som, vann, jord, luft, drager, dinosaurer, transport, verden, trafikk, prinsesser…… Motiverende for barna å velge tema ut fra barnets interesser eller behov. Husk: unngå temaer som kan virke traumatiserende.

34 Eller temaer som i Språkkista
Meg selv Familien min Barnehage og venner Mat klær Dyr Trafikk og kjøretøy Årstider og kalenderen Høytider og fest Skolebegreper

35 Hvert tema inneholder:
ordbank nøkkelord verb tips til aktiviteter sangtips/sangtekster rim/regler forslag til barnelitteratur

36 En presentasjon av innholdet i Språkkista praktisk språkstimulering i barnehagen!
I Språkkista finner du konkret og spennende materiell som: BILDER SPILL MAGNETTAVLE VEILEDNINGSHEFTE CD MED SANGER RIM OG REGLER SAMT EN CD MED ALT BILDEMATERIELLET I PDF OG POWER POINT FORMAT.

37 Språkkista er i første omgang tenkt brukt i språkstimulering av minoritetsspråklige barn, men materiellet kan med fordel brukes til alle barn som har behov for ekstra språktrening. Språkkista er bygget opp over 10 ulike tema. Som alle er velkjente fra barnehagen. I veiledningsheftet er det til hvert tema forslag til et utvalg aktiviteter, sanger, rim og regler, og tips til aktuelle barnebøker. Bruk Språkkista som et verktøy og en inspirasjon i det daglige arbeidet med språkstimulering. Bruk for eksempel Boka mi aktivt sammen med barnet og foreldrene. Tenk DOKUMENTASJON!!!! HVORFOR? FOR HVEM? NÅR? OG HVORDAN?

38 Språkkista er oversatt til:
Arabisk Polsk Kurdisk Vietnamesisk Tyrkisk Urdu Persisk Somali Engelsk Russisk

39 Foreldresamarbeid: Foreldre er svært ulike og dette er noe vi må respektere og ta hensyn til når vi skal samarbeide om barnas utvikling. For minoritetsspråklige foreldre er det ulikt: Hvor lenge de har bodd i Norge Hvor mye norsk de snakker Hvor lenge de har tenkt å være her I hvilken grad de deltar i for eksempel arbeidsliv og andre aktiviteter tilknyttet det norske samfunnet.

40 Tillit er en viktig faktor i samarbeidet mellom foreldre og barnehagen.
Undersøkelser viser at foreldrene er opptatt av at barna skal lære seg norsk og lære om norsk kultur, men de er også opptatt av barnehagen skal ivareta barnets egen kultur. Foreldrene må føle seg sikre på at barnehagen ikke bryter med familiens egne tradisjoner, for eksempel religion.

41 Hvordan tilbereder vi mat i barnehagen?
Hva gjør vi med mat og bursdager? Markerer vi andre kulturers høytidsdager? Hvordan informerer vi foreldrene? Hva med informasjon på ukeplaner?

42 Hvordan dokumenteres hverdagen?
Dagtavler for barna Oppslagstavler for foresatte Foreldremøter – samarbeidsmøter Boka mi

43

44 Dokumentasjon! Kartlegging og dokumentasjon av hva barnet kan på morsmål, på norsk, og ikke minst hva barnet forstår en sentral del av vårt arbeid. Vurderingsdelen er en viktig oppgave og trenger ikke ta så lang tid, dersom du er flink til å notere ned erfaringer etter hver ”språkøkt”. Det er lurt å notere når barnet har gjort de ulike aktivitetene. Begrepene på morsmålet er det mulig å få hjelp til av barnets foreldre. Ved å notere hva barnet faktisk forstår kan du lettere velge begreper og aktiviteter seinere. Dersom vi er flinke til å dokumentere hva vi har jobbet med, hva barnet kan, hva vi trenger å jobbe mer med, da er det mulig for flere i personalgruppen å jobbe med de samme barna. Dette gjør jobben med språkstimulering/språkgrupper mindre sårbar i forhold til sykdom hos personalet.

45 Dokumentasjon «Barnehagens dokumentasjon kan gi
foreldre, lokalmiljø og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen.» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2006)

46 Dokumentasjon er en naturlig del av barnehagens arbeid og en viktig del av arbeidet med språkstimulering. God dokumentasjon hjelper oss å holde en kontinuitet og en progresjon i det pedagogiske arbeidet, og det gir barna anledning til å bearbeide og reflektere over det de har opplevd.

47 Hvorfor skal vi dokumentere?
For barnet : Fokus på hva barnet kan og mestrer, bidrar til økt selvtillit og motivasjon til å lære mer. (for eksempel Boka mi). Inspirerer til videre refleksjon og utvikling av språklige ferdigheter. Barna kommer på nye ting underveis, det øker språklig interesse og aktivitet: “en god sirkel”.

48 For personalet : Observere barnets språklige utvikling. Vurdere utbytte av det språklige arbeidet som gjøres i barnehagen. Muligheter for å samarbeide og utveksle ideer. Generell dokumentasjon av det arbeidet som er gjort/gjøres i barnehagen. Gir kontinuitet hvis flere jobber med samme barn/barnegruppe.

49 For foreldrene: Innblikk i barnehagens arbeid. Mulighet til å observere barnets språklige utvikling. Utgangspunkt for foreldresamtale. Bidra til tettere foreldresamarbeid.

50 For skolen : Innblikk i hva og hvordan barnehagen har arbeidet med det enkelte barn. For eventuelle andre eksterne fag personer. Innblikk i barnehagens arbeid i forhold til det enkelte barn. Utgangspunkt for samtale om barnet.

51 Hvordan kan vi dokumentere?
Ta bilder, film og lydopptak. Vise fram eventuelle produkter (formingsarbeider, tegninger, sang osv.). Notere i Boka mi. Observere og samtale omkring tegningen barnet lager i etterkant av arbeid med hvert tema (i Boka mi).

52 Hvor kan vi dokumentere?
I Boka mi. I feltene ved siden av bildene kan man beskrive det aktuelle begrepet og gi en kort redegjørelse for aktivitetene barnet har deltatt i.

53 Eksempel på utfylling av dokumentasjon i BOKA MI.
Tema MAT Linjer gjerne skrivefeltet for bedre orden. Skriv ned ordet på norsk + morsmål/eventuelt uttale på morsmålet. Bruk merketusj: marker med gult de begrepene du vil at barnet skal lære. Rosa for de begreper som er på vei. Grønt for de begrepene som uttales riktig på morsmål, norsk og som barnet forstår innholdet av.

54 Tegningen barnet lager ved avslutning av temaet i boka mi:
Barnet viser her at ord og begreper de har arbeidet med, ikke er løsrevne «gloser», men noe han/hun klarer å sette inn i en relevant sammenheng.

55 Rundt i barnehagen: Vise fram formingsprodukter eller annet barnet har laget. Henge opp collager, fotografier, tegninger og annet. Arrangere utstillinger eller framvisninger for resten av barnehagen og/eller foreldrene. Vise fram materiell som vi arbeider med.

56 Når skal vi dokumentere?
I Boka mi Fortløpende – av de som jobber med barna På slutten av temaperioden, bør man sette av tid med barnet for å gjøre en oppsummerende samtale rundt det aktuelle temaet. Bruk samtalebildet og et utvalg av enkeltbegrepene. Avslutningsvis kan barnet lage en tegning som setter noen av begrepene inn i en større sammenheng.

57 Ordbøker på nett: www. lexin
Ordbøker på nett: LEXIN-ordbøkene er de første nettbaserte ordbøkene som er laget spesielt for innvandrere i Norge. Ordbøkene er oversiktlige og enkle å bruke. All informasjon om et oppslagsord er plassert sammen med oppslagsordet i ordboksartikkelen. I tillegg til opplysninger om ordklasse, bøyning og uttale, finner du enkle forklaringer og eksempler på ordet i konkret og billedlig bruk. Nynorskordbok Nynorsk—arabisk Nynorsk—engelsk Nynorsk—kurdisk (kurmanji) Nynorsk—kurdisk (sorani) Nynorsk—persisk Nynorsk—russisk Nynorsk—somali Nynorsk—tamil Nynorsk—thai Nynorsk—tigrinja Nynorsk—tyrkisk Bokmålsordbok Bokmål—arabisk Bokmål—kurdisk (kurmanji) Bokmål—kurdisk (sorani) Bokmål—persisk Bokmål—russisk Bokmål—somali Bokmål—tamil Bokmål—thai Bokmål—tigrinja Bokmål—tyrkisk Bokmål—urdu

58 Tips: Lamineringsmaskin Creative company xyron – kaldlamineringsmaskin NOK 618,75 inkl. moms el. Pakkeløsning under 1350 inkl. moms

59 Kildehenvisninger: Internettadresser:
200002/dok-bn.html (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgave, Kunnskapsdepartementet 2006.) ole/Strategiplaner/UDIR_Likeverdig_opplaering2_07.pdf 0og%20familie/Barnehage/Veileder%20tospraklig.pdf flerspraklige_familier.pdf

60 Faglitteratur: Likeverdig opplæring i praksis!
Kunnskapsdepartementet Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsdepartementet april 2006 Barns språkutvikling, Anne Høigård, Universitetsforlaget, Oslo 2006 Språkveilederen, Bredtvet kompetansesenter, 2007 Barn i flerspråklige familier, Utdanningsdirektoratet (se internettadresse ) Lær meg norsk før skolestart!, Margareth Sandvik og Marit Spurkland, Cappelen, 2009 Vis meg hva du kan, Tegnordbok 1 + 2, Briskeby kompetansesenter, 2009