Psykisk helse og uhelse

Presentasjon om: "Psykisk helse og uhelse"— Utskrift av presentasjonen:

1 Psykisk helse og uhelse
Olav M. Linaker Professor, overlege, Dr. Med NTNU/ St. Olavs Hospital

2 Torbjørn 48 år. Moderat utviklingshemmet mann. Bor i fellesbolig med egen leilighet. Har vist aggressiv atferd og endret atferd den senere tid.

3 Bakgrunn: Utviklingshemmingen skyldes fødselsskade, og han har CP med betydelig skoliose og spasmer i særlig høyre fot. Tidligere hadde han også epilepsi og brukte medisiner for det, men ikke de siste 5 årene i hvert fall. Har to eldre søsken. Mor lever, far er død i høy alder. Far hadde sukkersyke og bipolar lidelse. Mor har høyt blodtrykk og hadde hjerteinfarkt for noen år siden. En bror har vært deprimert og gått til psykiatrisk behandling. En søster er frisk. Torbjørn har ellers hatt en del infeksjoner i ører og urinveier, men for det meste vært fysisk frisk til den senere tid. Han har hatt perioder der han har vært mye urolig, med aggresjon og annet før, men det er lenge siden nå.

4 Han bodde hjemme til han var ca 30 år
Han bodde hjemme til han var ca 30 år. Fikk opplæring på dagsenter/ skole. Har lite verbalt språk. Har aldri vært i ordinært arbeid, men i mange år gått regelmessig på et dagsenter for personer med utviklingshemming. Der har han hatt faste oppgaver både på kjøkkenet og med andre aktiviteter, og trivdes godt med det. Hjemme har han faste rutiner med stell av hus og seg selv, og er som regel blid og omgjengelig i forhold til både personalet og medbeboere.

5 Aktuelt: Torbjørns atferd begynte å endre seg for 2-3 måneder siden
Aktuelt: Torbjørns atferd begynte å endre seg for 2-3 måneder siden. For 4 måneder siden flyttet en ny beboer inn i huset. Roar. Roar har mange problemer. Han sover uregelmessig, og står ofte opp om natta og vandrer i huset. Han blir lett urolig og ofte sint. Dette lager mye støy til alle døgnets tider. Når Roar "tar av" går alt personalet med til å samle ham igjen, og det kan ta lang tid. Slik oppførsel har det ikke vært i boligen på lange tider.

6 Omtrent på denne tiden virket Torbjørn trøtt og uopplagt, og personalet tok ham med til legen. Legen fant at han hadde mye forhøyet blodtrykk og satte ham på medisiner for dette. Det hjalp ikke på trøttheten, da det også medførte at Torbjørn måtte opp og late vannet om natta. Noen uker senere, da det var vaktlege i boligen pga Roars atferd og en skade på personalet, fikk Torbjørn noe å sove på (Nozinan). Dette medførte at han sov om natta, men vannlatingen fortsatte, så han var våt om morgenen. Dette likte han dårlig.

7 Så fikk han feber og klaget over vondt
Så fikk han feber og klaget over vondt. Legen fant at han hadde urinveisinfeksjon og satte ham på antibiotika. Han ville likevel på jobb, men innsatsen var ikke som før. En av de ansatte på dagsenteret beklaget seg over dette til Torbjørn. Da ble Torbjørn helt ute av seg. Han hylte og ga seg til å kaste ting rundt seg. Den ansatte måtte gripe inn for å hindre skader, og det ble dessverre nokså mye basketak ut av det hele. Torbjørn ble så kjørt hjem. I bilen satt han på hendene sine og rugget mens han laget lyder og innimellom sa "sinna, sinna, sinna".

8 Dagen etter ville ikke Torbjørn på dagsenteret
Dagen etter ville ikke Torbjørn på dagsenteret. Han satt fortsatt og rugget og sa "sinna". Han stelte ikke hverken hjemmet eller seg selv. Slik fortsatte han noen dager til det inntrådte en endring med angrep på inventar, personalet og medboere, særlig Roar. Han begynte også med hodedunking mot stuebordet og slo seg på ørene. Nattesøvnen hadde forsvunnet igjen men ikke mangelen på kontroll over vannlatingen - han var stadig våt. Mat og andre gleder han pleide å ha virket han likegyldig overfor. Forsøk på å ta ham med på dagsenteret igjen, utløste massiv motstand. Han klaget fortsatt over vondt, selv om urinveisinfeksjonen var borte. Det var uklart hvor han hadde vondt.

9 Torbjørns mor hadde vært syk en stund og ikke kunnet komme på besøk eller ha besøk. Men var nå bedre, og under besøk sa hun at Torbjørn hadde vært på liknende vis for mange år siden. Da kom det etter at han hadde byttet bolig den ene gangen, og etter at et av personalet sluttet den andre gangen. Det varte nesten ett år første gang, og halvannet år neste gang. Det ble forsøkt både medisiner og atferdsterapi og mye annet, men hun vet ikke om det hjalp. Det står lite om disse tingene i Torbjørns journal.

10 Hva er dette?

11 Psykiske problemer blant mennesker med psykisk utviklingshemming
Olav M. Linaker Institutt for Nevromedisin, DMF, NTNU AFFU, Psykisk Helsevern, St. Olavs Hospital

12 Hva er psykisk utviklingshemming
Tilstand som etableres i utviklingsfasen og som fører til: Mangelfull evne til å lære Mangelfull evne til å nyttiggjøre seg sine kunnskaper adekvat Behov for støttetiltak som følge av dette IQ< 70

13 Hva er psykisk utviklingshemming
Deles inn i fire grader: Lett, Moderat, Alvorlig og Dyp Hvor mange mennesker har utviklingshemming? Etter prosedyrene rundt IQ-testing skulle det være 2-3%, dvs mennesker i Norge Faktisk forekomst om man bruker hele definisjonen er imildertid rundt 1%, dvs ca personer.

14 La belle curve

15 Det er mange årsaker til PU
Kromosomfeil Metabolske feil Skader Under svangerskap, fødsel og senere Infeksjoner og andre alvorlige sykdommer Hormonforstyrrelser Feil- og underernæring osv.

16 Hvor finner vi mennesker med psykisk utviklingshemming
Over alt, naturligvis Men vær særlig oppmerksom ved Fengselsinnsatte Psykiatriske pasienter Sosialklienter Arbeidsledige Somatisk helsevesen Folk som aldri flytter hjemmefra

17 Hvordan finner vi dem? Ved å se etter dem
Definisjonen tilsier at dette er personer med svake skoleprestasjoner som ofte er svært avhengige av andre som har problemer med å takle hverdagens små utfordringer som kan ha andre karakteristika Er vi i tvil kan vi henvise til testing/ vurdering hos psykolog

18 Hva slags problemer har de
Å ha en utviklingshemming medfører ikke andre problemer enn det definisjonen tilsier Likevel er det økt risiko for en rekke ting Stress Ensomhet Svikt i privat og offentlig sosialt nettverk Atferdsforstyrrelser Somatiske lidelser Psykiatriske lidelser Svikt i tilgang på helsehjelp Kriminalitet Bli utnyttet av andre

19 Atferdsproblemer Tilbakevendende atferd med totalt sett negative konsekvenser for utøveren Kan ofte ha positive konsekvenser også Hyppige (ca. 40%) Mange typer Aggresjon, selvskading, brannstifting, blotting, tyverier, symptomproduksjon, passivitet, hyperaktivitet, rugging, generell uro Atferdsproblemer er ofte langvarige og det er ofte flere typer samtidig. Slik atferd er for mange utviklingshemmede det største hinder for en mer normalisert tilværelse

20 Atferdsproblemer Problemene kan skyldes mange ting og ofte flere på en gang Manglende læring, feil læring, somatisk sykdom (smerter, ubehag, behandling), stress (utfordringer, sorg og forandringer), samspillproblemer, reell frykt, psykiatrisk lidelse og personlighetsavvik Ingen faggruppe har kompetanse på alt dette

21 Atferdsproblemer Vi vier ofte den utfordrende atferden mest oppmerksomhet Men det er viktig å ikke glemme de mer fredelige formene – bortfall av atferd og unngåelsesatferd De er også hyppige og kan være et like stort problem, og de kan være tegn på sykdom Vi burde derfor være mer opptatt av atferdsendringer enn bare av de atferdsformer vi opplever som utfordrende

22 Somatiske lidelser Psykisk utviklingshemming beskytter ikke mot somatiske lidelser av noe slag En del av årsakene til utviklingshemming rammer både kropp og nervesystem Særlig uttalt ved de mer alvorlige formene Utviklingshemmede har dårligere evne til å ta affære ved symptomer CP Hudplager Epilepsi Allergier Smerter Hørselssvikt Hjerte-kar Synssvikt

23 Hva er psykiatriske lidelser
Tilstander som reduserer livskvaliteten og/ eller funksjonsevnen betydelig Karakterisert av alvorlig forstyrret regulering av tenkning, følelser og/ eller atferd Sykdommene har karakteristiske symptomer og forløp Det er mange typer psykiatriske lidelser, og disse krever forskjellig behandling Fyller oftest kriteriene for en psykiatrisk diagnose Kan ha mange årsaker Organisk, læringshistorisk, samspill, stress osv.

24 Psykiatriske lidelser
Utviklingshemming beskytter ikke mot psykiatriske lidelser av noe slag Stress, Ensomhet, Svikt i privat og offentlig sosialt nettverk, Atferdsforstyrrelser, Somatiske lidelser, Svikt i tilgang på helsehjelp, Kriminalitet, Bli utnyttet av andre Konsekvenser av liten kognitiv og adaptiv evne kan være økt stress i hverdagen negative læringsspiraler og økende svikt Utviklingshemmede er særlig utsatt for Psykoseliknende tilstander Angstlidelser Depresjon Tvangsfenomener

25 Utbredelse av psykiatrisk sykdom
Psykisk utviklingshemmede har økt hyppighet av en rekke sykdommer Det antas at 15-25% av normalbefolkningen har symptomgivende psykiatrisk lidelse Lett utviklingshemmede har 1-2 ganger økt risiko for psykiatrisk sykdom Moderat og alvorlig utviklingshemmede har 3-4 ganger økt risiko for psykiatrisk sykdom

26 Hvorfor er utviklingshemmede mer utsatt?
Ganske sikkert sammensatt: Biologien kan disponere Psykologiske/ kognitive faktorer demper tilpasningsevnen Sosiale faktorer motvirker god utvikling Læringsmiljøet kan ha vært spesielt Korreksjon av uheldig læring/ tenkning kan hemmes

27

28 Torbjørn har risikofaktorer
Utviklingshemming Familiær psykisk lidelse – bipolar? Familiær sukkersyke? CP med skoliose og spasmer – smerter Tidligere epilepsi En viss infeksjonstendens Tidligere atferdsproblemer Svak forståelsesevne og kommunikasjon – misforståelser Alder 48 år

29 Men hva er hans problem Frustrasjon Smerter Sinne Demens Redsel
Depresjon Reaksjon på nedsatt kontakt med mor Mani Infeksjon Epilepsi Reaksjon på Roar Bivirkninger ……… Oppmerksomhets-søking

30 Utfordrende problemer
Første oppgaver er å samle informasjon Andre oppgave er å strukturere informasjonen Tredje oppgave er danne seg rimelige oppfatninger om hva som er problemet (-ene) Først da kan behandlingsarbeidet begynne Og ofte er antakelsene om problemets årsak feil, og da må vi tilbake til start

31 Tidslinje Tid Hendelse 3-4 mnd Mor blir syk 4 mnd Roar kommer 3 mnd
Blodtrykksmedisin 2-3 mnd Dårlig nattesøvn 2 mnd Nozinan Sengevæting 6-7 uker Smerter Infeksjon 6 uker Bråk på jobben Ikke på jobb Angrep og sjølskading 4-5 uker Søvnproblem 4 uker Gledesløs 3-4 uker Matlyst ned Inkontinent Steller seg ikke Tidslinje

32 Tidslinje Frustrasjon Sinne Redsel Tid Hendelse 3-4 mnd Mor blir syk
Roar kommer 3 mnd Blodtrykksmedisin 2-3 mnd Dårlig nattesøvn 2 mnd Nozinan Sengevæting 6-7 uker Smerter Infeksjon 6 uker Bråk på jobben Ikke på jobb Angrep og sjølskading 4-5 uker Søvnproblem 4 uker Gledesløs 3-4 uker Matlyst ned Inkontinent Steller seg ikke Frustrasjon Sinne Redsel Tidslinje

33 Tidslinje Reaksjon på nedsatt kontakt med mor Reaksjon på Roar
Hendelse 3-4 mnd Mor blir syk 4 mnd Roar kommer 3 mnd Blodtrykksmedisin 2-3 mnd Dårlig nattesøvn 2 mnd Nozinan Sengevæting 6-7 uker Smerter Infeksjon 6 uker Bråk på jobben Ikke på jobb Angrep og sjølskading 4-5 uker Søvnproblem 4 uker Gledesløs 3-4 uker Matlyst ned Inkontinent Steller seg ikke Reaksjon på nedsatt kontakt med mor Reaksjon på Roar Oppmerk-somhetssøking Tidslinje

34 Tidslinje Smerter Infeksjon Epilepsi Tid Hendelse 3-4 mnd Mor blir syk
Roar kommer 3 mnd Blodtrykksmedisin 2-3 mnd Dårlig nattesøvn 2 mnd Nozinan Sengevæting 6-7 uker Smerter Infeksjon 6 uker Bråk på jobben Ikke på jobb Angrep og sjølskading 4-5 uker Søvnproblem 4 uker Gledesløs 3-4 uker Matlyst ned Inkontinent Steller seg ikke Smerter Infeksjon Epilepsi Tidslinje

35 Tidslinje Demens Depresjon Mani Bivirk-ninger Tid Hendelse 3-4 mnd
Mor blir syk 4 mnd Roar kommer 3 mnd Blodtrykksmedisin 2-3 mnd Dårlig nattesøvn 2 mnd Nozinan Sengevæting 6-7 uker Smerter Infeksjon 6 uker Bråk på jobben Ikke på jobb Angrep og sjølskading 4-5 uker Søvnproblem 4 uker Gledesløs 3-4 uker Matlyst ned Inkontinent Steller seg ikke Demens Depresjon Mani Bivirk-ninger Tidslinje