Prososial utvikling 07.03.2005 PSY2203 Schale Azak.

Presentasjon om: "Prososial utvikling 07.03.2005 PSY2203 Schale Azak."— Utskrift av presentasjonen:

1 Prososial utvikling PSY2203 Schale Azak

2 Plan for undervisningen
Eisenbergs modell om prososial utvikling Hoffmans teori om utvikling av moral og empati Hvordan fremme prososial atferd hos barn PSY2203 Schale Azak

3 Først noen begrepsavklaringer
Hva er prososial atferd? Hva er antisosial atferd? Hva er moral? Eisenbergs def. Av prososial atferd: Atferd som har til hensikt å hjelpe andre el dele gjenstander eller andre goder. Avgrenses fra alturisme: Alturisme er prososiale handlinger som motiveres av moral eller fokus på andre og ikke av egen sosial el materiell belønning eller redukjson i angst el skyld/dårlig samvittighet (altså eget indre ubehag). Antisosial atferd: atferd som bryter med de vanlige sosiale og etiske normene i kulturen Aggresjon: atferd som har til hensikt å skade levende vesener, gjenstander eller materiell. System av verdier som handlinger utledes fra. Kan deles inn i plikt (skal/bør) eller gode konsekvenser ( det som er godt å strebe etter). PSY2203 Schale Azak

4 Eisenbergs modell (1) Relevante faktorer for barns prososiale atferd – utvikling og utføring: Sosialkognitive evner Sosialisering Personlighet Emosjoner Situasjon Eisenbergs modell er sammensatt av flere ulike perspektiver – Kohlbergs kognitive tilnærming til utvikling av moral, kognitiv sosiale læringsteori Bandura, sosial psykologi og biologiske perspektiver. Sosial kogn evner: Barns moralske resonnering, forståelse av moralske dilemma og hvordan man kan hjelpe noen, kognitive ferdigheter som brukes til å forstå og tolke sosiale fenomener, perspektiv taking, Sosialisering: Innflytelse foreldre, søsken, jevnaldrende og lærere utøver gjennom modelllæring og disiplinering Personlighet/ forutgående tilstand: Individets personlige verdier, trekk, mål, behov, følelsesmessige tendenser, temperament , identitet og selvoppfatning ( en som hjelper andre), intelligens, sosial, Emosjoner: Empati og Sympati Empati: PSY2203 Schale Azak

5 Eisenbergs modell (2) Alle faktorene henger sammen og påvirker hverandre Deler opp modellen i følgende 3 deler: Første del som leder til en vurdering av en persons behov, motivasjonsdel, og sammenheng mellom intensjon og handling. Første del: Fortolkning av situasjon PSY2203 Schale Azak

6 Motivasjonsfaktorer (1)
Kilde til motivasjon – personlige faktorer Identitet som hjelper Selvtillit vs fokus på seg selv Personlige mål Selv om man vurderer seg i stand til å hjelpe, ikke sikkert at man vil – emosjonelle, personlige og kognitive kilder til motivasjon avgjør om man har intenderer å hjelpe eller ikke. Må ofte gjøre prioriteringer v/ konflikt mellom ulike handlinger – f eks hjelpe noen i matte når du selv trenger tid til å forberede engelsklekse. Hvordan man prioriterer vil avhenge av deres hierarki av personlige mål. For noen er anerkjennelse av andre viktig , handle i tråd med egne verdier, egne kostnader ved handlingen etc. Ulike personlige mål aktiveres i ulike situasjoner og vil påvirke om man intenderer å hjelpe noen el ikke PSY2203 Schale Azak

7 Motivasjonsfaktorer (2)
Kilde til motivasjon – emosjonelle faktorer Empati Sympati Personlig ubehag PSY2203 Schale Azak

8 Motivasjonsfaktorer (3)
Kilde til motivasjon – kognitive faktorer Forventning av effekt av prososial handling, kost-nytte analyse Vurdering av årsak til en persons behov, selvforskyldt eller et offer Vurdering av forventninger hos egen referansegruppe PSY2203 Schale Azak

9 Intensjon og handling Selv om man bestemmer seg for å hjelpe, er det ikke sikkert at man faktisk vil gjøre det Fordi Motivasjonen kan reduseres over tid Kan oppfatte seg ute av stand til å hjelpe Har ikke utført handlingen tidligere eller bare få ganger PSY2203 Schale Azak

10 Hoffmans teori (1) Empatibasert teori om utviklingen av moral
Predisponert for empati, utvikles til moden prososial handling gjennom følgende faktorer Biologisk fundament Kognitiv utvikling Sosialisering Hoffmans teori vektlegger betydningen av empati i utviklingen av moral. Gir et rammeverk for å forstå hvordan utviklingen av sos.kognitive evner påvirker emosjonelle responser i en hjelpesituasjon. Hvordan utviklingen av empati og sympati påvirker både kvalitet og kvantitet av barns prosos.atferd PSY2203 Schale Azak

11 Hoffmans teori (2) Moden empati: En affektiv respons som er passende for en annens situasjon istedenfor ens egen Antar en biologisk disponering for altruistisk atferd som kan observeres ellers i dyreriket og på tvers av kulturer – Hoffmans begrep for denne disposisjonen er empati. Er biologisk og følelsesmessig fundert, medieret gjennom kognitiv utvikling og predisponert gjennom sosialiseringen til å knytte seg følelsesmessig til andre PSY2203 Schale Azak

12 Hoffmans teori (3) Ulike former for empatisk aktivering: Primitiv og moden Primitive former: (krever lite kogn.resursser) Mimicry: Motorisk imitasjon som trigger følelser f eks ansiktsuttrykk og stemme. Er i følge Hoffman både et prososialt motiv og handling. Klassiskbetinging: F eks far holder barnet kjærlig og trygt i armene og smiler og barnet kjenner en trygg og god følelse. Etter noen slike erfaringer vil smilet alene kunne utløse den gode og trygge følelsen Direkte assosiasjon: Utløsning av empati pga av assosiasjoner til egen erfaring. Moden: Språklig assosiasjon – mer distansert, mental belasting i form av semantisk prosessering og dekoding Sos.perspektivtaking – kan være selvfokusert (setter seg selv inn i situasjonen til den andre) el andre fokusert ( forestiller seg hvordan den andre personen føler seg el hvordan folk flest vil føle seg i den situasjonen. Ved å sette seg i selv i den andres situasjon kan bli for ego-drevet og at fokus på den andres behov forsvinner ut. PSY2203 Schale Azak

13 Hoffmans teori (4) Modne former: (krever mer kogn.resursser)
Språklig assosiasjon: Vekking av empati gjennom språk f eks skrift som beskriver en annens affektive tilstand. Sosial perspektivtaking: Selv-fokusert (hvordan man selv vil føle det) eller andre-fokusert (hvordan man tror personen føler det). Metakognitiv bevissthet: Klarer å plassere egne følelsesreaksjoner som respons på at en annen person opplever noe PSY2203 Schale Azak

14 Stadier i utviklingen av empati (1)
Stadie 0: Reaktiv gråt – Hoffman hevder at dette skyldes at spedbarnet ikke kan skille seg selv psykologisk fra andre. Se kritikk. Stadie 1: Egosentrisk empati – utløser handlinger for å redusere eget ubehag Stadie 2: Kvasiegosentrisk empati – forsøker å hjelpe, men hjelpen som gis ut fra hva barnet selv ville trenge i samme situasjon. F eks gi bamsen sin til den som trenger hjelp. PSY2203 Schale Azak

15 Stadier i utviklingen av empati (2)
Stadie 3: Empati som respons på en annens situasjon – utvikler seg gradvis fra å forstå at en hendelse kan vekke ulike følelser hos andre enn seg selv, til å vurdere andres følelser på bakgrunn av situasjon. Stadie 4: Empati som går ut over den umiddelbare situasjonen - f eks empati med en sosial gruppe PSY2203 Schale Azak

16 Stadier i utviklingen av empati (3)
Lavere stadier kan fortsette å eksistere selv om man blir i stand til empati på et høyere stadie. Selv hos voksne kan man se egosentrisk empati (jf. Batesons ”personal distress”) PSY2203 Schale Azak

17 Hindringer for prososial atferd
Kognitiv resonnering om årsak og om situasjonen er berettiget kan svekke empati eller fremme empati Overaktivering av empati kan forhindre prososial atferd Tendens til å vekke sterkere empati for personer som ligner oss eller kjenner + tendens til å vekke sterkere empati direkte i en situasjon kan forhindre vekking av empati for andre som ikke er her og nå PSY2203 Schale Azak

18 Hvordan fremme prososialitet? (1)
Hoffman: Barn trenger hjelp fra voksne til å nøytralisere egne egoistiske og sinte følelser ved konflikt gj. forklaring av det andre barnets følelser Foreldre-barn interaksjon v/ brudd på handlingsnorm er svært sentral I den moralske sosialiseringsprosessen Eisenbergs modell er sammensatt av flere ulike perspektiver – Kohlbergs kognitive tilnærming til utvikling av moral, kognitiv sosiale læringsteori Bandura, sosial psykologi og biologiske perspektiver. Sosial kogn evner: Barns moralske resonnering, forståelse av moralske dilemma og hvordan man kan hjelpe noen, kognitive ferdigheter som brukes til å forstå og tolke sosiale fenomener, perspektiv taking, Sosialisering: Innflytelse foreldre, søsken, jevnaldrende og lærere utøver gjennom modelllæring og disiplinering Personlighet/ forutgående tilstand: Individets personlige verdier, trekk, mål, behov, følelsesmessige tendenser, temperament , identitet og selvoppfatning ( en som hjelper andre), intelligens, sosial, Emosjoner: Empati og Sympati Empati: PSY2203 Schale Azak

19 Hvordan fremme prososialitet? (2)
Intervensjoner som fremmer desentrering og perspektivtaking gj. utløsing og kultivering av empati og skyld v/ brudd Utheve den andres perspektiv Peke på det andre barnets ubehag Understreke at det var barnet handling som forårsaket det Første del: Fortolkning av situasjon PSY2203 Schale Azak

20 Hvordan fremme prososialitet? (3)
Gi barnet optimalt nivå av press: - For lite press vil ikke få barnet til å stoppe og ta inn beskjedene fra foreldrene - For mye press i form av makt eller trussel om trekke tilbake kjærlighet vil gjøre barnet mer fokusert på seg selv jf forskjellen mellom skyld og skam PSY2203 Schale Azak

21 Hvordan fremme prososialitet? (4)
Med økende funksjonsnivå kognitivt og lingvistisk, barnet blir i stand til å konstruere følelsesladede skript som sier noe om konsekvensen av egne handlinger for andre – internalisering av moralske normer. PSY2203 Schale Azak

22 Hvordan fremme prososialitet? (5)
Internalisering av en moralsk norm: Opplever at den normative informasjonen kommer fra en selv Føler seg overbevist om en indre forpliktelse til å leve opp til den normen Føler empatibasert skyld når man har brutt normen og/ eller forsøker å bøte på skaden eller annen type prososial handling mot offeret PSY2203 Schale Azak

23 Hvordan fremme prososialitet? (6)
Noen studier finner følgende: Disiplin som fokuserer på foreldrenes makt gjør barnet fokusert på seg selv og ytre konsekvenser og som kan reduserer barnets prososiale atferd Empati er linken mellom “inductive discipline” og prososial atferd Uttrykke skuffelse over barnets atferd – fremme prososial atferd PSY2203 Schale Azak

24 Sammenheng mellom prososial atferd og kjærlig oppdragelsesstil?
Studie av Robarcheck & Robarcheck i 1992 av to kulturer som har kjærlig oppdragelsesstil (von Tetzchner, 2001): Waorani-folket – svært krigersk, ved angrep tar den enkelte ansvar for seg selv uten å tenke på familie og venner. Semai-folket i Malaysia som har en ekstrem vektlegging av samhold, særlig innen familien. Kjærlig oppdragelse fremmer fellesverdiene i kulturen uansett hva de er PSY2203 Schale Azak

25 Svakheter ved Hoffmans teori
Overser betydningen av rettferdighet som motiv ved prososiale handlinger (jf hjelpe-alturisten vs reform-alturisten) Fokuserer ikke på betydningen av ego-styrke i prososiale handlinger Stern: Barnet har en gryende selv-opplevelse allerede ved 0-2 md. Først kommer dannelsen av et selv og andre, deretter er intersubjektivitet mulig. Flermodalpersepsjon Barn som var under 1 md gml fikk først suge på smokker med og uten knotter og ble vist store skumgummi modeller av smokkene. Etter den fasen at de gjorde seg kjent med smokkene fikk barna suge på en smokk med el uten knotter uten at de fikk se på den. Da de umiddelbart fikk se skumgummi modellene av smokkene så de lengst på den smokken som de hadde hattt i munnen. Meltzoff og Borton. Viss intermodal persepsjon visuelt og auditivt like etter fødsel – barn snur ansiktet mot den retningen de hører lyd Spelke preferansemetoden – studere spedbarnseven til å knytte en lydkilde til et bilde. De lot en stemme bli hørt midt mel to filmer som ble vist på en skjerm. De fant at barn 3-4 mn gml så lengre på den filmen som passet til stemmen PSY2203 Schale Azak