MØNA1000 vår 2010 Introduksjonsemne til studiet av Midtøsten

Presentasjon om: "MØNA1000 vår 2010 Introduksjonsemne til studiet av Midtøsten"— Utskrift av presentasjonen:

1 MØNA1000 vår 2010 Introduksjonsemne til studiet av Midtøsten
SOSIALE STRUKTURER OG INSTITUSJONER MØNA1000 vår 2010 Introduksjonsemne til studiet av Midtøsten

2 Sosiale strukturer og institusjoner
Tema i dag: Sosiale strukturer og institusjoner Gjennomgang kvalifiseringsoppgave Tema siste forelesning (Stephan Guth): Kulturelle uttrykk: Litteratur og arabisk tenkning.

3 Temaer i dag Del 1: Erverv og sosial organisering
By, landsby, nomader Familien som sosioøkonomisk enhet Del 2: Slektskap som sosialt og kulturelt system Hva er slektskap? Ekteskap Stamme Kvalifiseringsoppgave

4 Erverv og sosial organisering
Ervervsformer Jeger og sankere Pastoralisme/nomadisme Jordbruk Den industrielle form Sosial organisering Slektskap/familie, primære relasjoner Kjernefamilie, kontraktsbaserte relasjoner

5 Erverv og sosial organisering
Ervervsformer Jeger og sankere Pastoralisme/nomadisme Jordbruk Den industrielle form Sosial organisering Slektskap/familie, primære relasjoner Kjernefamilie, kontraktsbaserte relasjoner

6 Gamle skillelinjer, nye mønstre
Tre sentrale levemønstre i Midtøsten som må ses i sammenheng Motsetninger, men også gjensidig avhengighet BY NOMADER LANDSBY

7 Beduiner Den arabiske halvøy, Sinai, Negev, Sahara, Irak, Sudan
Shawiya: sauegjetere Bedu; asilin: kamelfarere

8 Beduiner: Livsgrunnlag
Pastoralisme Pasture, forflytninger for å gi dyra beite Nomadisme, seminomadisme Bevegelse, forflytninger (uavhengig av dyrehold) Salg/byttehandel Militær kontroll/beskyttelse handelsruter

9 Beduiner: organisering
Stammesolidaritet basert på blodsbånd i patrilinjen Slekt = territoriell nærhet (i bevegelse) Æreskoden opprettholder orden Vekt på egalitet og selvstendighet Patriarki og kjønnssegregering Islam en naturlig del av samfunnets orden, med en allmektig Gud på toppen av det patriarkalske hierarkiet

10 Beduiner: normer og verdier
Ære (sharaf) knyttet til et knippe egenskaper og ærefulle handlinger: mot og fryktløshet, gjestfrihet og generøsitet, selvkontroll, selvstendighet og frihet, ridderlighet og verdighet. Ære også knyttet til blod, størrelse på dyreflokken, størrelse på familien (særlig menn), og kontroll over slektsgruppens kvinnelige medlemmer

11 Beduiner: identitet Hader – bedu Eks: Beduiner i Egypt:
Fellah, bedu, madani “Vi er like forskjellige som herfra og til himmelen” Eks: Beduiner i Egypt: Identifiserer seg selv som arabere egyptere (fastboende) ”mangler ære” Ref. etniske grupper og moralsk eksklusivitet Problem nasjonal integrering

12 Peasants - fellahin Jordbruk og husdyrhold Markedet (il-suq) viktig
1950: ¾ av befolkningen i Midtøsten. Antallet stadig synkende (50-15 %). Ulike typer eierskap jord: Miri Timar Iltizam Waqf Musha Mulk

13 Landsbygda – sosial organisering
Storfamilien, landsbyen og stammen sentrale sosiale enheter Jord og slekt uløselig sammenvevd Maktrelasjoner basert på eierskap/tilknytning til jord Patriarki og arbeidsdeling basert på kjønn og alder Islam knyttet til lokale helligdommer (”shrines”) og helgener som mellomledd til Gud Mukhtar’en og jordeiende familier som mellomledd til styresmaktene

14 Landsbygda: normer og verdier
Jorda forbundet med ære (sharaf) Kontroll over kvinners seksuelle ærbarhet (’ird) Palestinske flyktninger i Libanon: ” Shirridna bi-’irdna”: vi flyktet for å beskytte ’ird, ære foran land PLO i Libanon: Al-’ard qabl al-’ird: land foran ære

15 Landsbygda: identitet
Identitet fra slekta Identitet fra jorda Bindeleddet mellom nomadene og byen

16 Distinktive trekk ved bysamfunn i Midtøsten
Livsgrunnlag knyttet til sentraliserte økonomiske, politiske, religiøse og kulturelle aktiviteter Urban historie langt tilbake i tid ”En islamsk by er et sted med en moskè, et offentlig bad og et marked”

17 Bysamfunn: sosial organisering
Nabolaget = sosioøkonomisk enhet og kilde til tilhørighet Primære grupperelasjoner fremdeles viktig Relativ nærhet til den religiøse, politiske og økonomiske eliten Sosioøkonomisk bakgrunn (klasse) manifesterer seg i hvor du bor, og definerer hvem du er

18 Bysamfunn: identitet Byer: Byer i Midtøsten:
Større befolkning og tilbud Større befolkningstetthet  Større anonymitet Byer i Midtøsten: Ikke brudd med ruralt liv Nye rom skapes innenfor bysamfunnet Kulturell kode om romlig organisering overføres til byen

19 BEDUIN LANDSBY BY Livs grunn lag Nomadisme/ pastoralisme Byttehandel
Militær kontroll og beskyttelse Byttehandel Jordbruk og husdyrhold Markedet Knyttet til sentraliserte øko., polit., relig. og kulturelle aktiviteter Arbeidere og arbeidsløse Sosial organisering Stammen Stammesolidaritet basert på blodsbånd Autonomi vis-a-vis staten Vekt på egalitet og selvstendighet Storfamilien Tilhørighet til jorden og slektsgruppen i nært samspill Klasseskiller basert på eierskap til jord Nabolaget Nære slektskaps-relasjoner viktig Klasseskiller basert på en rekke sosiale og økonomiske faktorer

20 BEDUIN LANDSBY BY Religion Verdier Ikke sentraliserte maktstrukturer
Internalisert i patriarkiet Folkelig religion, knyttet til omgivelsene Helgener, ritualer, lokale helligdommer Tette bånd mellom de religiøse lederne og det tradisjonelle borgerskapet Verdier stamme-solidaritet ridderlighet og fryktløshet gjestfrihet autonomi enkelhet - jorda = trygghet, ære, fruktbarhet, kontinuitet respekt for eldre lydighet samarbeid Betydningen av solidaritet i nabolaget De ulike klassene har ulike verdier

21 Familien Slektning: Familie Hushold Qarib – gharib; nær- fjern
’aila, ’awala; å støtte, hjelpe ’iyal, de som trenger støtte, dependants Hushold usra, survey-definisjon: de man spiser med, konsumenhet Beit, dar, = hus, også ”extended family”: slektninger som bor i nærheten av hverandre

22 Ulike roller Far Mor Hierarkisk rangert etter kjønn og alder
Familiens overhode og forsørger Autoritetsfigur: Streng og straffende, men også kjærlig Fjern Mor Nær Oppdrager, den som disiplinerer barna i fars fravær Megler mellom barn og far Sterk relasjon mor-barn hele livet gjennom, særlig sønner Barna: Hierarkisk rangert etter kjønn og alder Eldste sønn spesiell posisjon - Underdanighet og lydighet foreldre og eldre søsken De eldste hjelper de yngste Konkurranse og støtte

23 Endring Arbeidsmigrasjon, boligmangel  spredning, mindre kontakt med slekt Utdanning og lønnsarbeid  kontakter på tvers av blodsbånd Konsekvenser for betydningen av slektskap og æreskoden?  Høyere utdanning svekker patriarkiet og betydningen av ære

24 PAUSE

25 Hva er slektskap? Biologisk fundert, men sosialt og kulturelt konstruert Et sosialt system: Sosialt system basert på genealogisk/biologisk tilknytning Et kulturelt system: En måte å tenke om sosiale relasjoner Slektskap fremstår som absolutt fordi det er basert på ”naturlige”, biologiske bånd – derfor effektivt som legitimering av makt

26 Hvordan studere slektskap?
Historisk i antropologi: slektskapstermer og genealogi Problem: manipulering av slektskapstermer og genealogiske forbindelse Nyere antropologi: vektlegging av konstruksjonen av slektskap

27 Eksempel slektskapskart
Khal Khala Umm Raif Abu Raif = = ’amm ’amma Raif Kawtar Maryam Parallellsøskenbarn: fars brors datter Kryss-søskenbarn: fars søsters datter

28 Aspekter ved slektskap
Prinsipp for overføring av eiendom (arv) Distribusjon av rettigheter Ekteskapsregler Regler for bosetning Prinsipp for sosiopolitisk organisering

29 Slektskap og avstamming
Defineres med utgangspunkt i ego Universelt anerkjent Regnes bilateralt (tosidig) fra egos ståsted Slektskapsrelasjoner er relative Avstamming: Defineres med utgangspunkt i en stamfar/-mor Kulturelt anerkjent bare i noen samfunn Forbinder bare en begrenset del av egos slektninger Avstammingsstatus er absolutt

30 Agnatisk slektskap – slektninger langs farslinjen (patrilineæritet)
Khal Raif Khala Umm Raif Abu Raif = ’amm Raif ’amma Raif Bint ’amm Raif Ibn ’amm

31 Patrilineære slektninger
Khal Khala Umm Raif Abu Raif = = ’amm ’amma Raif

32 Ekteskap ”Meningen med livet”
Religiøs plikt for muslimer. Regulert av shari’a. Allianse mellom familier, eller grener av samme slekt Ekteskapet viktig, men ekteskapsbåndet tradisjonelt svakt Trender: Grader av arrangerte/kontrollerte versus ”kjærlighetsekteskap” Ekteskapsbånd styrkes på bekostning av agnatisker bånd Men også: Islamisme inspirerer til tilbakevendig tradisjonelle familieverdier

33 Brudepris (mahr) I Midtøsten: teknisk sett til kvinnen Ulike praksiser
Islam: Validering av ekteskapskontrakt Sjekk med Bates og Rassam!

34 Patriarki og polygami Måten ekteskap arrangert på uttrykk for grad av patriarki Polygami: flerkoneri 3.5 % av menn mer enn en kone 9 % av menn over 75 år (Palestina)

35 Endogami = inngifte Sosiale årsaker: Økonomiske årsaker:
beskyttelse og sosialt nettverk unngå isolasjon eller dårlig behandling Økonomiske årsaker: Jordeiende familier har høyere endogam frekvens Arveregler; eiendom forblir innen familien Kulturelle årsaker: agnatisk solidaritet kafa’ah Koranen: et par skal ha tilnærmet lik bakgrunn

36 Patrilateralt parallellsøskenbarn-ekteskap (FBD-ekteskap)
Khal Khala Umm Raif Abu Raif = = ’amm ’amma Raif Kawtar Maryam Parallellsøskenbarn: fars brors datter Kryss-søskenbarn: fars søsters datter

37 Endogami og styrking av slektskapsbånd
I Midtøsten korrelasjon mellom makt, endogami og størrelse slektskapsgruppe FBD-ekteskap gir ære FBD-ekteskap: Mest symbolsk kapital, mest agnatisk solidaritet

38 ENDOGAMOUS MARRIAGE PATTERN, BUREIJ REFUGEE CAMP, GAZA
Marriage partner from: Frequency Percent Accumulated Same family, same camp Same family, other camp Same family, Gaza, not camp Same family, outside gaza Same family* % (263) Same camp, same village/town in palestine Same village/town in palestine, gaza, outside camp Camp, same village/town in palestine Same village/town in Palestine* % (356) Refugee*, other Camp*** Refugee, same camp** Refugee Gaza, outside camp Refugee Gaza* Refugee outside Gaza Refugee outside Gaza, same village/town in Pal Refugee* % (495) Muwatin (gazan non-refugee) Other nationality, not arab Other arab nationality Total N:536

39 Konsekvens i flyktningkontekst: reproduserer flyktningidentitet

40 Stat vs slekt Svake stater, sterke slektskapsnettverk
Familiesolidaritet = sosial sikkerhet Lojalitet slekt/klan kan konkurrere med nasjonal lojalitet

41 Hvordan opprettholdes orden i samfunn med svake stater?
Asabiyya; stammesolidaritet fundament for politisk solidaritet (Ibn Khaldon) Prinsippet om segmentære opposisjoner Jeg og min bror mot mitt søskenbarn, jeg og mitt søskenbarn mot den fremmede ”Arab law” – sosial kontroll: - Ære bidrar til opprettholdelse av orden i samfunn der statlige institusjoner (lover) mangler eller mangler legitimitet (Abu-Zeid)

42 Segmentær avstamming Avstammingslinje: Klan:
regner avstamming fra en kjent stamfar kjenner de genealogiske forbindelsene til den stamfaren Klan: medlemmene mener at de stammer fra en felles stamfar/-mor, men kjenner ikke de genealogiske forbindelsene Segmentære avstammingsgrupper: regner avstamming fra mer og mer fjerne forfedre, i stadig mer inkluderende kategorier Segmentær opposisjon: Segmentære avstammingsgrupper som utgangspunkt for politisk organisasjon definert ut ifra kontekst (”Jeg og min bror mot vår fetter, vår fetter og oss mot våre tremenninger”)

43 Eksempel konflikt innen samme ættelinje
Dhabbah Ali Qasim Hussein Ibrahim Muhammed Mahmod

44 Eksempel konflikt innen samme ættelinje: brødregrupper fusjonerer
Dhabbah Ali Ali Qasim Qasim Hussein Hussein Ibrahim Ibrahim Muhammed Muhammed Mahmod Mahmod

45 Eksempel konflikt innen klan mellom to forskjellige ættelinjer
Dhabbah Ali Qasim Hussein Ibrahim Muhammed Mahmod

46 Konflikt innen klan mellom to forskjellige ættelinjer: ættelinjene fusjonerer
Dhabbah Ali Qasim Hussein Ibrahim Muhammed Mahmod

47 Konflikt mellom klaner/ stammer
Muhammed Asadi Konflikt mellom klaner/ stammer Dhabbah Ali Ali Hussein Hussein Ibrahim Ibrahim Muhammed Muhammed Mahmod Mahmod

48 Konflikt mellom klaner/stammer: alle interne segmenter forenes
Muhammed Asadi Konflikt mellom klaner/stammer: alle interne segmenter forenes Dhabbah Ali Ali Hussein Hussein Ibrahim Ibrahim Muhammed Muhammed Mahmod Mahmod

49 Stamme og stat Evolusjonære modeller: stammer anakronistiske ved statsdannelser jeger og sankere  stammesamfunn  kongedømmer (chiefdoms)  statssamfunnet Historie i Midtøsten annerledes: Stammer som erobrer stater Stammer som sameksisterer med stater

50 Etnisitet versus tribalisme
Tribalisme = stammeorganisering Detribalisering og retribalisering parallelle prosesser i dag – men kommer også til uttrykk som etnisitet og nasjonalisme Tribalisme stadig mer likt etnisitet (”tribalism without tribes”) – ikke politisk

51 Eksempel: shi’a i Irak Hva er shia’ene i Irak? En religiøs bevegelse?
En etnisk gruppe? En politisk bevegelse?

52 Gravsteder til imamer religiøse sentre
Najaf (Ali), Karbala (Hussein) Utdanningssentre Pilgrimsreisemål – ”baraka” 5 millioner graver, hellig jord

53 Shia som identitet Shiaene er arabere – arabiske stammer som konverterte til shia-islam Shia’er har vært identitetssøkende – ønske om politisk representasjon

54 Midtøsten: I en kontinuerlig overgangsfase
Sentrum versus periferi Enhet versus fragmentering Det tradisjonelle versus det moderne Det hellige versus det sekulære Øst versus vest Lokal versus nasjonal Barakat: Hvordan kan man oppnå et integrert arabisk samfunn på politisk nivå, uten å miste mangfoldet i befolkningen?

55 Utfordringer Midtøsten i dag
Politisk fragmentering Autoritære maktstrukturer Sensur Tradisjonalisme Religiøs fundamentalisme Patriarki Svakt sivilt samfunn Pyramideformet klassestruktur Avhengighet og underutvikling

56 Barakats ”visjon” Mål: skape ny arabisk virkelighet
Gap mellom drømmen om enhet og den fragmenterte virkeligheten Skape høyere bevissthet hos araberne med utgangspunkt i ”byggesteinene” i det arabiske samfunnet Mål: skape ny arabisk virkelighet

57 En ny arabisk virkelighet
Etablere en overordnet, forenet, demokratisk, sekulær og egalitær arabisk nasjon