Bevaringsbiologi - oversikt

Presentasjon om: "Bevaringsbiologi - oversikt"— Utskrift av presentasjonen:

1 Bevaringsbiologi - oversikt
To paradigmer i bevaringsbiologi Små populasjoner er et problem i seg selv Små populasjoner er hovedsakelig kun et symptom Paradigmet om ”små populasjoner” Paradigmet om ”minskende populasjoner” Overbeskatning Ødeleggelse av habitat Effekter av fragmentering Innførte arter Reservatdesign: hvilke arealer skal velges? Eksempler Furbish’s lousewort (myrklegg) Northern spotted owl

2 To paradigmer i bevaringsbiologi?
Graeme Caughley (1994): ”Små populasjoner”-paradigmet Fokuserer på overlevelsessjansene for små populasjoner Basert på teori (populasjonsgenetikk og –dynamikk) Behandler (ifølge Caughley) ”småheten” som årsak ”Minskende populasjoner”-paradigmet Fokuserer på hvorfor populasjoner er små (og blir mindre) Basert på empiri og felterfaring (fordi årsakene til nedgangen varierer fra tilfelle til tilfelle) Caughley argumenterte for å slå sammen disse paradigmene (og for mer prestisje til ”minskende populasjoner”-skolen) Mye kritisert for påstanden om at økologisk teori har hatt liten betydning for å verne om arter, og for å gjøre det lettere for motstandere av bevaring å avvise biologer

3 Høy dødelighet Lav reproduksjon
Små populasjoner Minimal levedyktig populasjonsstørrelse (Minimum Viable Populations, MVA) Tre typer variasjon gjør det ”farlig å være få”: Demografisk stokastisitet (under ca. 50 individer) Tilfeldig variasjon i dødelighet, kullstørrelse, kjønnsratio Genetisk stokastisitet (under ca. 500 individer) Genetisk variasjon ”eroderes bort” i små populasjoner (genetisk drift); innavlsdepresjon Miljømessig stokastisitet / naturlige katastrofer - Lite avhengig av populasjonsstørrelse Ond sirkel kan oppstå i små populasjoner: Liten populasjon Genetisk drift Innavl Høy dødelighet Lav reproduksjon

4 Minkende populasjoner
Mer opptatt av deterministiske prosesser enn av stokastiske Lite teori/generaliseringer – årsaken til nedgang varierer fra art til art Hovedfokus: årsaken til at dødelighet > reproduksjon ”De fire onder”: Overbeskatning Habitatødeleggelse Predasjon/konkurranse fra introduserte arter Dominoeffekter

5 Overbeskatning Eksempler
Geirfugl – meget tallrik i vest-Atlanteren - kunne høste egg på én dag - utryddet 3. juni 1844 Mange store arter i Australia og Amerika antagelig utryddet av jakt i prehistorisk tid - Den pleistocene megafauna i Nord-Amerika - Australia: kjempekenguruer, kjempewombat, etc. - New Zealand: ca. 15 arter Moa-fugler Diprotodon Dinornis ullhåret mammut

6 Habitatødeleggelse Effekter:
Lavere populasjonsstørrelse  mer innavl og drift  mer utsatt for endringer i klima og habitat  mer utsatt for demografisk stokastisitet  lokale utdøelser Større avstand mellom habitatfragmenter  mindre spredning  mindre genetisk utveksling, mindre sjanse for å rekolonisere utdødde lokale populasjoner Mer av habitatet nær habitatkanten (kanteffekt)  mer påvirket av predatorer og konkurenter som lever i nabohabitat  mer påvirket av menneskelig virksomhet Mer av habitatet nær habitatkanten  mer påvirket av predatorer og konkurenter som lever i

7 Korridorer Ønskede effekter:
Bedre”genetisk helse” ved å øke effektiv populasjonsstørrelse (minske innavl og drift) Øke rekolonisering av lokalt utdødde habitatfragmenter Uønskede effekter: Øke smitte av sykdommer Ødelegge genetisk tilpasning til lokale forhold Lokke dyr ut i et dårlig habitat

8 Finkornet og grovkornet habitatødeleggelse
- i forhold til artens ”rutinemessige” bevegelser) - avgjør hvordan populasjonen responderer på habitatødeleggelse Grovkornet Finkornet Kollaps når arten ikke greier å kompensere for avstand mellom habitat N N Gradvis tilbakegang habitatødeleggelse habitatødeleggelse

9 Introduserte arter Australia: spesielt mange dyr mellom 30 gram og 4 kg utryddet Samme eller noe mindre som mange introduserte arter (katt, kanin, hund, etc.)  Tapte konkurransen – eller ble spist Spesielt sterk effekt av katter, rotter og slanger på øyer Victoriasjøen En art – Nilabbor – forårsaket utdøelse for 200 endemiske arter Norge Almesyke-sopp – trolig innført med tømmertransport Mink – effektiv eggtyv (spesielt på øyer) Platanlønn – innført på 1700-tallet – rask spredning på 1900-tallet – fortrenger andre edelløvtrær – en potensielt stor trussel Tromsøpalme – aggressiv på engarealer (har giftstoffer)

10 Dominoeffekter En utryddet art kan føre til utryddelse av andre arter
Enkleste tilfelle: arter som er hovedføde for andre arter Dominoeffekter kan være kompliserte og ”diffuse”

11 Fjellrev Tidligere: Meget utbredt, gikk helt til kysten
2000 fjellrev fanget/år før 1930, fredet 1930 Liten framgang i bestanden siden 1930, tilbakegang fra 1980-tallet. Nå: individer i Norge, 3-15 kull per år Hvorfor ingen oppgang etter freding? Roar Solheim

12 Hypotese 1: rødrev Eksplosiv økning av rødrev i Saandinavia
Et globalt fenomen – også i Sibir/Canada Rødrev overtar fjellrevhi i mange områder Direkte konkurranse om mat Fjellrev unngår å yngle mindre enn 8 km fra rødrevhi Men hvorfor framgang for rødrev? - varmere - mer menneskepåvirkning (søppel etc.) - mer markmus pga. flatehogst

13 Hypotese 2: Varmere klima
Tilpasset kaldt klima Rødrev: dårligere tilpasset kulde og lavproduktive områder Rødrev overtar fjellrevhi i mange områder Markant tilbakegang for fjellrev ca – pga. oppvarmingen ? Tilbakegang for fjellrev / framgang for rødrev også i Canada og Sibir Roar Solheim

14 Hypotese 3: Mindre utpregede smågnagerår
Tilpasset ustabil fødetilgang; Yngling sterkt knyttet til smågnagerår; generasjonstid omtrent lik tid mellom disse Smågnagerårene blitt mindre utpreget siden ca. 1985 Lavere topper, mindre regionalt synkronisert (klimaendring? færre spesialist- og flere generalistpredatorer? økt beitetrykk?) Også andre smågnagerspesialister har gått tilbake (f. eks. snøugle) Mer stabil mattilgang  bra for rødreven Roar Solheim

15 Hypotese 4: Mindre kadaver
Påstand: Knyttet til jerv (og ulv) – tilgang på villreinkadaver % av diett vinterstid. Mindre jerv og ulv  matmangel vinterstid Men: Sammenlignet med ca. år 1900: - Mer villreinjakt (villrein fredet ) - Dobbelt så mye tamrein % mer sau Mer stabil mattilgang  bra for generalister, bl.a. rødrev

16 Hypotese 5: Habitatfragmentering
Mer veier – mer forstyrrelser fra folk Ekstrem isolering av enkeltbestander Ekstremt små bestander – med unntak av Børgefjell Bestandene i Sør-Norge greide ikke å respondere på lemenåret 2001 (med høy yngling) – kommet under kritisk grense? Innavlsdepresjon? - Mindre kullstørrelse i Sverige/Finland siste 20 år - Sjeldne fargevarianter dukker opp - Deformerte indre organer hos døde hvalper

17 Sammenfatning Varmere klima Bestandsskogbruk Mer kadaver
Høyere og mer stabil mattilgang Høyere og mer stabil markmusbestand Mer stabil smågnagerbestand Mer rødrev Fragmentering av fjellet Mer folk og søppel Mindre fjellrev Innavl Demografisk usikkerhet

18

19 Begge paradigmer trengs
antall av truet art ca. 500 ca. 50 tid Deterministiske prosesser - overhøsting, habitatødeleggelse etc. Miljømessig stokastisitet Genetisk stokastisitet Demografisk stokastisitet