Nasjonalt forventningsbrev Statens forventninger/erfaringer

Presentasjon om: "Nasjonalt forventningsbrev Statens forventninger/erfaringer"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nasjonalt forventningsbrev Statens forventninger/erfaringer
Temadag om kommunal og regional planstrategi Samhandling og koordinering Roald Huseth 20 og 21 oktober 2011

2 Lovgrunnlag § 6-1. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging «For å fremme en bærekraftig utvikling skal Kongen hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette skal følges opp i planleggingen etter denne lov og legges til grunn for statens deltaking.» Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 1. versjon ble fastsatt ved Kongelig resolusjon Note (101) Ved Daniel Rogstad. Noten er ny Bestemmelsen er ny, men følger opp det som har vært et mål og til dels er praktisert i de siste tiår. Regjeringen har utarbeidet rundskriv som grunnlag for fylkesplanleggingen, og har lagt fram stortingsmeldinger om den regionale og kommunale planleggingen og arealpolitikken, se også Ot.prp. nr. 32 s. 195 annen spalte. De samlede planpolitiske føringene antas å være et viktig grunnlag for, og korrektiv til, den lokale og regionale planleggingen. Det er opp til Regjeringen å bestemme den formelle statusen et slikt dokument skal ha, om det f.eks. skal drøftes av Stortinget på grunnlag av en stortingsmelding. Note (102) Dokumentet vil kunne gi forutsigbarhet som grunnlag for den statlige medvirkningen i den regionale og kommunale planleggingen.

3 Formål Peke på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkene og kommunene tar opp i sin planlegging for å sikre gjennomføring av nasjonal politikk i den kommende perioden. Forventningene vil være retningsgivende for avveininger ved utarbeiding av regionale og kommunale planer. Forventningene skal følges opp av statlige organer i deres medvirkning i planleggingen og vil gi økt forutsigbarhet for disse organers medvirkning. En klargjøring av regjeringens forventninger er samtidig ment å bidra til at planleggingen blir målrettet og ikke mer omfattende enn nødvendig.

4 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging er et av flere virkemidler i plan- og bygningsloven med sikte på å formidle og ivareta nasjonale interesser og politikk i planarbeidet, og vil gjelde sammen med de andre virkemidlene. Forventningene er mer generelle enn statlige planretningslinjer og statlige planbestemmelser, som konkretiserer nasjonale hensyn på enkelte områder. Forventningene omfatter utvalgte tema og formidler ikke alle statlige interesser, oppgaver og hensyn som planleggingen skal ivareta, og som er forankret i forskrifter, stortingsmeldinger og rundskriv. Forventningene er avgrenset til planlegging etter plan- og bygningsloven.

5 Innhold Med utgangspunkt i at de nasjonale forventningene skal bidra til en planlegging for å fremme en bærekraftig utvikling, fokuserer de nasjonale forventningene som nå legges fram på følgende tema: - Klima og energi - By og tettstedsutvikling - Samferdsel og infrastruktur - Verdiskaping og næringsutvikling - Natur, kulturmiljø og landskap - Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø (viser for øvrig også til nylig utgitt veileder om kommunal planstrategi)

6 Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø (utdrag)
Regjeringen forventer at: kommunene har oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på denne. Folkehelseutfordringene inngår som grunnlag i arbeidet med kommunale planstrategier. kommunene gjennom planleggingen styrker faktorer som bidrar positivt til folkehelsen, og svekker forhold som kan ha negative helsevirkninger. utfordringer som følger av endringer i alderssammensetning og helsetilstand i befolkningen, blant annet som følge av en større andel eldre, inngår i arbeidet med kommunale planstrategier. kommunene gjennom planleggingen legger til rette for faktorer som bidrar til å fremme psykisk helse. kommunene legger til rette for fysisk aktivitet for hele befolkningen, blant annet ved å sikre grønne områder som er lett tilgjengelige og tilrettelagt for friluftslivsaktiviteter, idrett, lek og avkobling, og som er fri for forurensning og støy. kommunene tar hensyn til barn og unges oppvekstmiljø i planleggingen og sørger for involvering i planprosessene. kommunal planlegging bidrar til universell utforming av omgivelser og bygninger. nye miljø- og helseulemper i form av forurensning, støy, radon eller økt ulykkesrisiko forebygges ved planlegging av ny boligbebyggelse, institusjoner, næringsvirksomhet og infrastruktur, og at eksisterende problemer samtidig forsøkes fjernet eller redusert.

7 Hvilke planstrategier har vi fått til nå?
Fosnes (kun planstrategi) Namsskogan (planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel) Verran (planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel)

8 Hvordan er planstrategiene bygd opp?
Innledning/bakgrunn Analyse / utviklingstrekk Strategiske valg / mål for planarbeidet Planbehov/prioriteringer

9 Hvilke planer er prioritert og når ?
Eksempel Namsskogan: Kommuneplan (samfunnsdel) Beredskapsplan (Kriseplan og ROS) 2010 Arealplan 2011 Reguleringsplaner for tettstedene 2012

10 Hvilke planer er prioritert og når ?
Eksempel Verran: Kommuneplanens samfunnsdel ( ) Handlingsplan (rulleres årlig fra 2012) Personalpolitisk plan (2013) Temaplan idrettsanlegg og kulturbygg (2015) Kriseplan (rullering i 2012) Kommuneplanens samfunnsdel- og arealdel ( )

11 Analysearbeid og planstrategi
Lite grunnlag å uttale oss når det gjelder innkomne kommunale planstrategier - vet litt mer fra analysearbeid som er gjort ifm. med kommuneplanens samfunnsdel Generelt lite vekt på analysearbeid i de mindre og mellomstore kommunene Mest fokus på demografiske data og særlig folketallsutvikling Behov for mer fokus på de tunge kommunale oppgaver eks. oppvekst, folkehelse og helse- og omsorgstjenester Viktig å ha fokus på planlegging og tilrettelegging for den befolkningen man har og som prognosene viser at man får, også om man ønsker å bli attraktiv for innflyttere

12 Ny folkehelselov og forholdet til plan
Hva er helsetilstanden? jfr. ny folkehelselov §5 ”Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne.” ”Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringen i kommunen…” og §6: ”Oversikten etter §5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi.”

13 Hvordan få oversikt over helsetilstand?
Tematisk inndeling av hva som kan gi oversikt over helsetilstand: befolkningens sammensetning (alder, kjønn..) levekår (økonomi, utdanningsnivå, arbeid) Fysisk miljø (psyko)sosialt miljø levevaner (”livsstil”, personlige valg) helseutfall (risiko, sykdom, skade, død) Viktig å bruke HUNT-data, kostradata og kunnskap fra helse- og omsorgstjenesten i kommunen Helsedataprosjekt hos FMNT

14 Hva er kommunens store utfordringer?
Kommunal planstrategi er viktig for å se på hva som er kommunens store utfordringer og hvilke planer det krever Eksempel på utfordringer: langt større rusbruk enn sammenlignbare kommuner mer fedmeproblem blant barn og unge enn andre kommuner gjør det svært dårlig på nasjonale prøver mangel på arbeidskraft med høy kompetanse Ser ut til å få svært mange pleietrengende om 10 år