Tilnærminger og støtteressurser

Presentasjon om: "Tilnærminger og støtteressurser"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tilnærminger og støtteressurser

2 Målet med denne modulen
Å kunne: Kjenne igjen den glidende skalaen mellom normativt misnøye og ekstrem angst over kroppsoppfattningen Identifisere overdreven uro Diskutere dette på en hensynsfull måte og gi gode råd Forstå behandlingsmetoder Anbefale sttteressurser

3 ØVELSE 1 Skriv ned noe som du virkelig LIKER med ditt utseende
Skriv ned noe som du virkelig MISLIKER med ditt utseende

4 Tenk på særtrekket du MISLIKER:
På en skala fra 0 til 10 Hvor merkbart er det for andre? /10 Hvor mye bekymrer du deg for dette? /10

5 Marker ditt resultat nedenfor:
10 Uro 10 Hvor synlig ditt særtrekk er

6 Markering av uro og hvor synlig et særtrekk er Uro
A: svært synlig og skaper mye bekymring B: Svært synlig men ikke bekymret C: Ikke så synlig men mye bekymret D: Ikke så synlig og ikke så bekymret C D B Hvor synlig ditt særtrekk er

7 Hva ble ditt resultat? Det fleste mennisker er ‘D’. Vi kaller dette ‘normativ misnøye’ A er typisk for noen som nylig har fått utseendet forandret etter en skade B er noen med uvanlig utseende, men som er positiv og selvsikker C er personer med uforholdsmessig høy grad av uro i forhold til faktisk utseende

8 Er det normalt å bekymre seg over utseendet?
Hvordan kan du svare på dette spørsmålet? Tenk på det du lærte i tidligere deler av dette kurset.

9 Er det normalt å bekymre seg over utseendet?
Hvordan kan du svare på dette spørsmålet? Tenk på det du lærte i tidligere deler av dette kurset. Å interessere seg for utseendet er normalt. Utseendeangst blir et problem når det i avgjørende grad påvirker og forstyrrer en persons daglige liv.

10 ØVELSE 2 Hvordan påvirkar ditt utseende ditt liv?
Følgende spørsmål er typiske spørsmål som vi stiller når vi vil se hvordan kropps-oppfatningen påvirker det daglige livet (OBS: det finnes ingen “riktige” eller “feil” svar! ) Se hvordan ditt resultat blir:

11 Fyll inn … Hvor lang tid tar det for deg å gjøre deg klar om morgenen? Hvor ofte kikker du i speilet hver dag? Hvor lenge? Kommer du noensinne for sent til noe fordi du er misfornøyd med ditt utseende? Ja/Nej Har du ALLTID på deg sminke: hjemme?..... På jobben? På ferie? ……………

12 ØVELSE 3 (a) Skriv ned en måte som du regelmessig endrer eller tilpasser ditt utseende på

13 Her er bare noen: Sminke, frisyre, hårforlengelse, hårfarge, slanking, tatoveringer, piercing, negleforlengningar, neglelakk, manikyr, pedikyr, ansiktsbehandling, noninvasiva skjønnhetsbehandliger, hudpleie, hårfjerning, hudbleking, soling, Botox, “fillers”, plastikkirurgi, ortodonti, o.s.v. Klær

14 ØVELSE 3 (b) Tenk på hvordan som du modifiserer ditt utseende: hvordan tror du at overdreven bekymring over utseendet kan påvirke denne atferden? Hvilken effekt kan dette ha på atferd generelt sett?

15 Hvordan angst over kroppsoppfatningen påvirker relatert atferd
Man speiler seg ofte eller unngår speil Overdreven hårfjerning og bruk av sminke Det tar evigheter å gjøre seg klar Bytter/kjøper stadig nye klær Søker seg til plastikkirurgi eller dyre behandlinger Søker bekreftelse hos andre Bruker klær eller sminke som “forkledning”

16 Hvordan angst over kroppsoppfatningen påvirker generell atferd negativt
UNNVIKENDE OG KONTROLLERENDE Unngår sosiale situasjoner Engasjerer seg begrenset i andre aktiviteter Unngår situasjoner der sannsynligheten er større for at man havner i sentrum for oppmerksomheten Unngår å bli fotografert Unngår sex og intimitet

17 Sammenligning med “idealbilder” kan øke utseendeangsten

18 De fleste av oss har et utseende som er mindre “idealt”!

19 ØVELSE 3 (c) Hvordan kan overdreven angst over kroppsoppfatningen påvirke forestillinger om utseende? Hvordan kan dette påvirke dine forestillinger om jeget generelt?

20 Hvordan angst over kroppsoppfatningen kan påvirke forestillinger om utseende
Jeg er unormal eller underlegen Andre mennesker er mer attraktive enn jeg Jeg må alltid se så bra ut som jeg kan Om andre mennesker såg meg uten sminke kom de ikke til å ville være sammen med meg Jeg ser ikke feminin/maskulin ut … Jeg trenger plastisk operasjon o.s.v.

21 Hvordan angst over kroppsoppfatningen kan påvirke forestillinger om jeget
LAV SELVFØLELSE OG LAV SELVTILLIT Jeg er unormal eller underlegen Andre mennesker er bedre enn meg Ingen kommer noen sinne til å ville være sammen med meg Jeg er verdiløs Jeg er ikke bra til noenting o.s.v.

22 ØVELSE 3 (d) Hvordan kan overdreven uro over kroppsoppfatningen påvirke humør og følelser?

23 Hvordan uro over kroppsoppfatningen påvirker humøret
Depresjon Angst Sinne/aggresjon Skam Avsky o.s.v.

24 Sammandrag: Uro over kroppsoppfatningen
Om man fokuserer på feil “utseendeideal” kan dette føre til at man kjenner seg underlegen og unormal Utseende spiller en for stor rolle i selvoppfatningen mennesker opplever lav selvfølelse og lavt selvtillit sosial angst kan føre til at man unngår sosiale situasjoner og er motvillig til at delta i aktiviteter

25 Utseendefiksering (dysmorfofobi)
ekstrem angst over kroppsoppfatningen klassifiseres som en psykisk sykdom (BDD, Body Dysmorphic Disorder) som ofte forbindes med tvangssyndrom (OCD, Obsessional Compulsive Disorder) og depresjon BDD forekommer hos 3 av 100 mennesker og opp til 15 av 100 mennesker som ønsker plastikkirurgi BDD behandles med kognitiv atferdsterapi (KBT) og legemidler av spesialister innen psykologi BDD = utseendefixering

26 Sammanfatning: når skal vi uroe oss?
Vi bekymrer oss når mennesker bruker timer på å gjøre seg klar, sjekker sitt utseende i speilet ved flere anledninger, stadig søker bekreftelse fra andre på hvordan de ser ut, er sene eller mister hendelser, føler seg tvungne til å ha sminke på seg og oppfører seg på en måte som hindrer dem fra å handle spontant eller leve et normalt liv

27 Behandlingsmetoder: hva behøver forandres?
biomedisinske metoder sikter på å forbedre utseendet gjennom legemidler eller kirurgi psykiske metoder sikter på å redusere påvirkningen fra utseendeangst, gjennom å endra forestillinger og atferd

28 En kognitiv adferdsmodell om angst over kroppsoppfatningen
Kognitiv atferdsterapi (KBT) er en systematisk behandlingsmetod som sørger for å identifisere og utfordre unyttige forestillinger (kognition) og til å forandre atferd når det gjelder angst over kroppsoppfatningen betyr dette at man undersøker forestillinger om utseende og bevisene som støtter dem, samt at man reduserer relatert sosial angst og unnvikelsesatferd.

29 EN KOGNITIV ADFERDSMODELL
Den bevarende sirkelen forestillinger FYSIOLOGI atferd følelser

30 EN KOGNITIV ATFERDSMODELL
jeg må alltid se perfekt ut, jeg ser ikke ut som andre mennesker, jeg er vanskapt, for å kunna bli framgangsrik må jeg være vakker … Den bevarende sirkelen forestillinger FYSIOLOGI atferd følelser

31 EN KOGNITIV ADFERDSMODELL
jeg må alltid se perfekt ut, jeg ser ikke ut som andre mennesker, jeg er vanskapt, for at kunna bli framgångsrik må jeg være vakker … Den bevarende sirkelen forestillinger FYSIOLOGI atferd Speglende, unngående av sosiale situasjoner, unngående av intimitet ; beskyttende atferd: store jakker, sminke, overdreven hårfjerning, søker bekreftelse følelser

32 EN KOGNITIV ATFERDSMODELL
jeg må alltid se perfekt ut, jeg ser ikke ut som andre mennesker, jeg er vanskapt, for at kunna bli framgångsrik må jeg være vakker … Den bevarende sirkelen forestillinger FYSIOLOGI atferd Speglende, unngående av sosiale situasjoner, unngående av intimitet ; beskyttende atferd: store jakker, sminke, overdreven hårfjerning, søker bekreftelse følelser Urolig, ensom, fortvilet, ulykkelig, avsky, skam, sinne

33 EN KOGNITIV BETEENDEMODELL
jeg må alltid se perfekt ut, jeg ser ikke ut som andre mennesker, jeg er vanskapt, for at kunna bli framgångsrik må jeg være vakker … Den bevarende sirkelen forestillinger FYSIOLOGI atferd Hjertet dunker, hjerteklapp, rask pust, matthet, svette, rødme Speglende, unngående av sosiale situasjoner, unngående av intimitet ; beskyttende atferd: store jakker, sminke, overdreven hårfjerning, søker bekreftelse følelser Urolig, ensom, fortvilet, ulykkelig, avsky, skam, sinne

34 hva gjør en spesialutdannet psykolog?
arbeidar innen et tydlig evidensbasert rammeverk Hjelper til å identifisere og modifisera lite nyttige forestillinger (gjennom å undersøke og utfordre bevisene som støtter dem) Hjelper til å bryta ned unyttig atferd og erstatte dem med nyttige alternativ

35 Nivåene 0-2 i en nivåregulert behandlingsmetode er ideelt for lærere
Ta opp emnet; hensynsfull diskusjon; tilby støtte Råd: presentasjon av informasjon og selvhjelpsmateriell, internettsider, henvise til profesjonell helsehjelp (Nivå 3, 4 & 5: Spesialistledd)

36 Nivåregulerte behandlinger (Stepped Care Approach)
Nivåene 3 – 5 krever profesjonell helsehjelp Nivåene 0 – 2 er relevanta for lærere

37 øvelse fire (a) Samtidig som du vurderer hvordan angst over kroppsoppfatningen påvirkar atferd: skriv ned fire punkter som kunna få deg til å bli bekymret over noen

38 øvelse fire (a) Samtidig som du vurderer hvordan angst over kroppsoppfatningen påvirkar atferd: skriv ned fire punkter som kunna få deg til å bli bekymret over noen Sen eller fraværende, overdreven fokus på utseendet, speilende, søker bekreftelse, unngåelse av sosiale situasjoner o.s.v.

39 øvelse 4 (b) når du tar opp emnet
Skriv ned noen idéer om hva du kunna si når du vil ta opp emnet med noen som du er bekymret for

40 øvelse 4(b) å ta opp emnet
jeg merker at du ofte kommer sent: hvorfor tror du at dette er et problem for deg? Vær ”på”: tar det lang tid for deg å gjøre deg i stand? jeg merker at du ofte spør andre om du ser bra ut: bekymrer du deg over dette? jeg merker at du kontrollerer ditt utseende ofte – tror du at du bekymrer deg mer enn andre mennesker?

41 hva man skal gjøre … gjør slik… gjør ikke slik…
forsikre at litt uro er normalt og at det finnes hjelp når uroen blir overdreven Spør om de blir mobbet av noen foreslå at de skal lese om utseendeangst Tilby muligheten å snakke med deg oftere gjør ikke slik… Si ikke til dem at de ser bra ut i dine øyne Si ikke til dem at det finnes masse mennesker som har en “riktig” misdannelse foreslå ikke at de er dumme og bekymrer seg over ingenting Bli ikke dratt inn i diskusjoner om deres utseende og om de behøver plastikkoperasjon eller ikke

42 Å gi råd hvilke sammenligninger gjør de? finnes det mer egnede forbilder for dem? oppmuntre sosiale aktiviteter med andre studenter anbefale informasjonsmateriell og hjemmesider for mer informasjon forklare at man kan få støtte gjennom støttesamtaler (på skolen), gjennom deres lege, eller gjennom online- eller telefonstøtte

43 Å få tilgang til mer støtte
dette er gode selvhjelpsbøker som forklarer problemer med kroppsoppfatningen, og hjelper mennesker å forstå og forandre sin atferd.

44 Hjemmesider Changing Faces er en organisasjon som ble dannet for å hjelpe mennesker med synlige utseendeavvik. De har nyttige ressurser og tanker for alle som er uroet over hvordan de ser ut.

45 Internett-intervensjoner
Internett-intervensjoner begynner å bli tilgjengelige for voksne og barn

46 Sammanfattande øvelse: (svara ja eller nei)
Om jeg tror at noen har problem med kroppsoppfatningen skal jeg: forklare at uro over utseendet er normalt anbefale plastikkirurgi forsikre at de ser vakre ut i mine øyne si at de bekymrer seg over ingenting oppmuntre dem til å lese mer om problem med kroppsoppfatningen oppmuntre dem til å delta i sosiale aktiviteter

47 Sammanfattande øvelse (forts)
oppmuntre dem til å bruke mindre tid foran speilet oppmuntre dem til å finne informasjon om kirurgiska inngrep på internett oppmuntre dem til av og til å gå hjemmefra uten sminke oppmuntre sammenligninger med en bredere gruppe mennesker Diskutere de støtteressurser som finnes forklare hvordan de kan få hjelp

48 Sammanfattande øvelse: ja / nei
Om jeg tror at noen har problem med kroppsoppfatningen skal jeg : forklare at uro over utseendet er normalt anbefale plastikkirurgi forsikre om at de ser vakre ut i mine øyne si at de bekymrer seg over ingenting oppmuntre dem til å lese mer om problemer med kroppsoppfatningen oppmuntre dem at delta i sosiale aktiviteter

49 Sammanfattende øvelse (forts)
oppmuntre dem til å bruke mindre tid foran speilet oppmuntre dem til å finne informasjon om kirurgiske inngrep på internett oppmuntre dem til av og til å gå hjemmefra uten sminke oppmuntre sammenligninger med en bredere gruppe mennesker Diskutere de ressurser for hjelp som finnes forklare hvordan de kan få hjelp

50 Konklusjon Du kan hjelpe til med å identifisere og tilby støtte:
observere atferd Ta opp emnet og still spørsmål lytte, normalisere og støtte anbefale informasjon gi råd om ressurser for mer hjelp

51 hvordan man håndterer skjemmende tilstander
hva er problemet? Negativ påvirkning på selvoppfatningen (selvfølelse/egenverdi) Møte med andre (forlegenhet; sosial angst) Andras reaksjoner (uønsket oppmerksomhet, stereotypisering, unngåelse)

52 Rapport fra en pasient “når mennesker forsøker leve sine hverdagsliv utsettes de for visuelle og verbale overgrep, og en sort nærhet fra fremmede som feks. rent stirring, overraskede reaksjoner, hvisking, stjålne blikk, nysgjerrige personlige spørsmål, råd, tegn på medlidelse eller motvilje, latter, hån og åpen unngåelse.” Macgregor working with burns: Old reference, but very clearly captures the pasient experience Supported by evidence from other clinical studies across conditions: profound problems in sosial settings, high levels of sosial anxiety and avoidance and often, poor sosial skills. For children, problems with bullying, lowered parental and teacher expectation, school refusal etc Are they simply hypersensitive? Are people really responding negatively? Evidence from sosial proximity but Strenta and Kleck What are people responding to? Evidence from covarying sosial skills and appearance (NEXT SLIDE: Factors associated with good psychological functioning)

53 På arbeidsintervjuer er følgende viktig
Bra sosial kompetanse Å kle seg pent Bra øyenkontakt Å være avslappet Le! Målet er å få andre til å slappe av: “om du er fornøyd med ditt utseende kommer andre også til å være det”

54 Skal utseende nevnes? Det er helt og holdent opp til personen selv. En positiv kommentar kan hjelpe, som: “du ser at jeg har en misdannelse i ansiktet: jeg synes at det faktum at jeg håndterer dette har utviklet min sosiale kompetanse og gjør kunden ubekymret”………… Men ingen skal kjenne seg presset til å snakke om sitt utseende

55 Hva gjør man om arbeidsgiveren spør?
I Storbritannia er dette ulovlig. Mennesker er imidlertidig ofte nysgjerrige. noen svar: Jeg synes ikke at mitt utseende er relevant for denne jobben Det er ikke et problem for meg, så jeg tror ikke at det trenger være et problem for andre fordelen med at se spesiell ut er at folk alltid husker hvem de snakket med! (Humor kan ofte hjelpe mye!)

56 hvordan man håndterer misdannelser
Det viktige er å få andre mennesker til å slappe av slik at det sosiale samspillet mellom dem blir avslappet og positivt – en viktig evne på en arbeidsplass. hvordan man håndterer jobbintervjuer vises online på