Trygder, institusjoner, den nordiske modellen

Presentasjon om: "Trygder, institusjoner, den nordiske modellen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Trygder, institusjoner, den nordiske modellen
Forelesning 12: Trygder, institusjoner, den nordiske modellen

2 Disposisjon Den nordiske modellen
Konsekvenser av lønssammenpressing Arbeidsledighetstrygd og arbeidstilbud Konsekvenser av økt ledighetstrygd Forhandlingsnivå og ledighet Aktiv arbeidsmarkedspolitikk og matching-effektivitet

3 Den nordiske modellen Hva er den nordiske modellen?
Ikke én definisjon, men noen kjennetegn: Universelle og sjenerøse inntektssikringsordniner Koordinert lønnsdannelse. Sentrale avtaler supplert med lokale avtaler.Tonivåmodellen. Koordinering av avtaleperioder, meklingsinstiusjoner, TBU Relativt høye og progressive skatter på inntekt. Jevner ut lønnsforskjeller etter skatt Omfattende tilbud av offentlige tjenester Aktiv arbeidsmarkedspolitikk

4 Den nordiske modellen

5 Koordinering og lønnsspredning

6 Konsekvenser av lønnssammenpressing
Lønnssammenpressing og produksjonsendringer over tid. Bransjer eller bedrifter ekspanderer ved å etablere nye produksjonsenheter og går tilbake ved å utrangere ineffektive anlegg. På ethvert tidspunkt eksisterer det produksjonsenheter med ulik produktivitet

7 Konsekvenser av lønnssammenpressing
Heckscher-Salter diagram Vertikale akse: Arbeidsproduktivitet per ansatt Horisontale akse: Samlet sysselsetting. Bredden på hver søyle måler sysselsettingen i anlegget Hver søyle representerer et anlegg eller bedrift. De mest produktive anleggene ligger til venstre Gitt etablering: Driv dem så lenge inntektene dekker lønnskostnadene.

8 Konsekvenser av lønnssammenpressing
Nå: Skal sammenligne sentrale lønnsforhandlinger med lokale forhandlinger. Lokale forhandlinger: lokale fagforeninger forhandler med sin bedrift uten koordinering. Lønna avhenger av produktiviteten i bedriften. Arbeidstakere høyere lønn i høyproduktive bedrifter. Lønnsforskjeller avspeiler produktivitetsforskjeller mellom bedriftene. Men bedriftene med lavest produktivitet betaler samme lønn (pga knapphet på arbeidskraft. Når vi nærmer oss full sysselsetting, blir lønna i de dårligste bedriftene presset over lønna som lokale forhandlinger ville gitt. Bedriftene får ikke tak i folk ellers. Fire dårligste bedriftene samme lønn.

9 Konsekvenser av lønnssammenpressing
Nå: Skal sammenligne sentrale lønnsforhandlinger med lokale forhandlinger. Sentrale forhandlinger: Alle får samme lønn. En forenkling. Lokaleforhandlinger vil supplere. Fredsplikt, ikke streik. Begrenser lokale tillegg. Sentrallønna kan ikke være lavere enn den laveste lokallønna. Det vil gi overskuddsetterspørsel etter arbeidskraft. Sentrallønna kan ikke være høyere enn den høyeste lokallønna. Fordi dette er den høyeste lønna arbeiderne kan ta ut i den mest produktive bedriften.

10 Konsekvenser av lønnssammenpressing
Sentrale forhandlinger fører til at lønna heves i de svakeste bedriftene. Konsekvens: Flere bedrifter blir nedlagt. Hvis dette eneste konsekvens: Høyere produktivitet på bekostning av lavere sysselsetting. Men, sammenlignet med lokale forhandlinger vil sentrale forhandlinger innebære en reduksjon av lønna til de som tjener mest. Det blir mer lønnsomt å investere i nye bedrifter, fordi lønna går ned i de mest produktive bedriftene. Sentrale forhandlinger ”subsidierer” produktive bedrifter og ”skattlegger” mindre produktive bedrifter. Sentrale forhandlinger forhindrer at de minst produktive bedriftene fra å betale mindre enn de mest produktive bedriftene. De minst produktive blir lagt ned tidligere. Samtidig er det lave lønninger i de mest produktive: Resultat: Høyere profitt blant nye bedrifter. Resonnementene kan utvides til å analysere effekten av å redusere lønnsforskjeller mellom bransjer.

11 Konsekvenser av lønnssammenpressing
Om sentrale forhandlinger er mer effektive enn lokale forhandlinger på nasjonalt nivå, målt produktivitet, sysselsetting og produksjon vil avhenge av hvor høy tariffavtalen er. Hvis tarifflønna settes slik at den gir full sysselsetting, øker sysselsetting, produktivitet og produksjon.

12 Konsekvenser av lønnssammenpressing
Sentrale lønnsforhandlinger har to viktige fordelingseffekter: - Lønna til lavtlønte øker relativt til høytlønte - Fordelingen mellomprofitt og lønnsinntekt endres. Sentrale forhandlinger gir større profitt To vinnere i den nordiske modellen: Lavtlønnede og bedriftseierne

13 Arbeidsledighetstrygd
Arbeidsledighetstrygd skal: 1. Kompensere for inntektsbortfall for personer som ikke kan delta i arbeidsmarkedet. 2. innrettes slik at arbeid fremstår som et bedre alternativ enn å stå utenfor arbeidsmarkedet (incentivene til å arbeide) Ved full informasjon, eller at trygdeytelsene 100 prosent riktig er begrunnet i manglende arbeidsmuligheter ingen problemer med å forene 1 og 2, men ofte kan det være en ”trade-off” mellom 1 (fordeling) og 2 (effektivitet).

14 Arbeidsledighetstrygd
Arbeidsledighetstrygd. Kompensasjonsrater i OECD-land. 2004 Kilde: OECD 2006

15 Arbeidsledighetstrygd
To problemer med ”for sjenerøse” ordninger: Folk gjør for lite for at hendelsen man er forsikret mot skal inntreffe. ”Moralsk hasard” problem: Selve eksistensen av en forsikring kan tenkes å påvirke sannsynligheten for det utfallet man er forsikret mot. 2.Gitt at hendelsen inntreffer gjør man for lite for å komme ut av den.

16 Hva skjer når ledighetstrygden øker?
Effekten av økt ledighetstrygd på incentivene til å delta på arbeidsmarkedet Før innføring av økt ledighetstrygd. Personer maksimerer nytte, gitt budsjettbetingelsen Konsum Den marginale substitusjonsbrøken mellom fritid og konsum (dvs hvor mye fritid du vil oppgi for en enhet konsum) skal være lik lønna. For at personen skal tilby arbeid må lønna være høyere enn reservasjonslønna i punktet B W>wr w A wr B

17 Hva skjer når ledighetstrygden øker?
Effekten av økt ledighetstrygd på incentivene til å delta på arbeidsmarkedet Etter innføring av økt ledighetstrygd. Ledighetstrygden øker med b For at personen skal tilby arbeid må lønna være høyere enn reservasjonslønna i punktet B. Det er den ikke lenger. Personen vil ikke lenger tilby arbeid. Prediksjonen fra neoklassisk teori for arbeidstilbud: Økt ledighetstrygd øker reservasjonslønna og reduserer arbeidstilbudet. Konsum Nå: Wr>W w wr V+b B V

18 Hva skjer når ledighetstrygden øker?
Hva sier empiri? Arbeidsledighetens varighet øker med støttenivået og varigheten av dagpenger. Basert på en rekke sammenligninger av int studier konkluderer Meyer (2002) at det i gjennomsnitt er slik at en ti prosent høyere ytelsesnivå i arbeidsledighetsforsikringen er forbundet med omtrent 10 prosent færre arbeidsdager på grunn av arbeidsledighet Men studier viser også at redusert kompensasjonsgrad øker strømmen både til arbeid og til andre tilstander i trygdesystemet. Husk også: Sjenerøse trygder kan gi de arbeidsledige mer tid til søking: Høyere kvalitet på jobbene man får.

19 Konsekvenser av lønnssammenpressing
Sammenlignet med lokale forhandlinger innebærer sentrale forhandlinger: En reduksjon av lønna til de som tjener mest og en heving av lønna til de som tjener minst. Lønnshevinga i de svakeste bedriftene at flere bedrifter blir nedlagt. Hvis dette eneste effekten: Høyere produktivitet på bekostning av sysselsetting. Men, lav lønn i de mest produktive bedriftene gjør at det blir mer lønnsomt å investere i nye bedrifter.

20 Forhandlingsnivå og ledighet
Pukkelhypotesen til Calmfors og Driffil (1988) To ulike typer eksternaliteter: Priseksternaliteter: Lønnsseterne tar ikke hensyn til at enhver lønnsøkning bidrar til å øke det generelle lønnsnivået i samfunnet. Ledighetseksternaliteter: Fagforeningen tar kun hensyn til ledighetsrisiko for egne medlemmer. Den tar ikke hensyn til at høyere ledighet blant egne medlemmer gjør det vanskeligere for andre å skaffe seg jobb. Ledighet Grad av sentralisering

21 Forhandlingsnivå og ledighet
Desentraliserte eller sentraliserte forhandlinger er gunstig i forhold tilledighet, mens middels grad av sentralisering er ugunstig. Sentraliserte løsninger gir lav ledighet fordi partene tar innover seg de samfunnsmessige konsekvensene av sine beslutninger. Helt desentraliserte løsninger (under forutsetning av god konkurranse på produktmarkedet) gir lav ledighet fordi partene muligheter til å øke lønna utover det arbeiderne kan oppnå utenfor bedriften begrenses av markedskreftene. Hvis bedriften forsøker å velte økt lønn over i prisene mister den kunder. Ved bransjevise forhandlinger begrenses lønnsveksten hverken av markedskreftene eller av den kollektive fornuft. Bedriftene kan velte økt lønn over i prisene fordi de vet at de andre bedriftene står overfor den samme kostnadsøkningen.

22 Arbeidsmarkedspolitikk
Mål med arbeidsmarkedspolitikken Full sysselsetting Sørge for tilgang på arbeidskraft med relevante kvalifikasjoner Effektiv bruk av arbeidskraftressursene Legge til rette for at alle som ønsker det, kan ha lønnet arbeid Gode arbeidsvilkår for alle Sikre de arbeidsledige økonomisk Legge forholdene til rette for at arbeidsløse snarest mulig kommer tilbake til arbeidslivet

23 Arbeidsmarkedspolitikk
2. Virkemidler i arbeidsmarkedspolitikken Arbeidsformidling opplæringstiltak midlertidig sysselsetting arbeidsledighetstrygd direkte reguleringer ved lover og regler (arbeidsmiljøloven) arbeidsgiveradferd; stat, kommune og fylkeskommune inntektspolitisk samarbeid

24 3. Arbeidsmarkedstiltak
Aktive arbeidsmarkedstiltak kan ha effekt på situasjonen på arbeidsmarkedet – på arbeidsledigheten og den totale sysselsettingen – via flere mekanismer. Utgangspunktet er effekten av tiltaksdeltakelse på sysselsettingsutviklingen for de arbeidsledige som blir direkte berørt gjennom deltakelse. Hvis tiltaket virker etter hensikten, skal deltakerne – for eksempel fra et AMO-kurs – tilføres kompetanse som øker deres muligheter til å få og beholde en jobb på det ordinære arbeidsmarkedet. Via de generelle likevektsmekanismene på arbeidsmarkedet får tiltakene så effekt for sysselsettingsutviklingen til andre arbeidstakere og arbeidssøkere som ikke er i den primære målgruppen for tiltakene. Disse kan for eksempel bli utsatt for større konkurranse om jobbene på arbeidsmarkedet fra arbeidssøkere som har gjennomført AMO-kurs.

25 Arbeidsmarkedspolitikk
Lønnsfastsettelse og sysselsetting En fallende etterspørselskurve (E), en stigende lønnsfastsettingskurve (L), en vertikal linje som angir nivået på arbeidsstyrken (FS) og en vertikal linje som er nivået på arbeidsstyrken minus dem som deltar på tiltak (FST). Den vertikale linjen FS viser sysselsettingsnivået dersom vi hadde full sysselsetting. Avstanden mellom FS og s0 gir dermed den totale ledigheten. Den vertikale linjen FST viser nivået på arbeidsstyrken minus dem som deltar på arbeidsmarkedstiltak (r0). Den åpne ledigheten blir dermed total ledighet minus tiltaksdeltakere(u0). Etterspørselskurve (E) Reallønn Lønnsfatssettingskurve (L) Sysselsetting FST FS W0 s0 r0 u0

26 Arbeidsmarkedspolitikk
Lønnsfastsettingskurven gir reallønnsnivået for forskjellige nivåer på total sysselsetting. At den er stigende, reflekterer at lønnspresset på arbeidsmarkedet øker når arbeidsledigheten synker. Denne sammenhengen kan begrunnes ut fra flere modeller for lønnsdannelse. Den mest nærliggende i norsk sammenheng er å se lønnsfastsettelsen som et resultat av forhandlinger mellom fagforeninger – eller enkeltstående arbeidstakere – på den ene siden og arbeidsgivere på den andre. Viktig kunnskap fra forhandlingsteorien er at forhandlingsstyrken avhenger av partenes såkalte ”outside option”, det vil si hva som blir utfallet hvis forhandlingene bryter sammen. For arbeidstakerne kan brudd bety at de må slutte i jobben, for arbeidsgiverne at de må finne en erstatning for den som slutter. Hvis det er høy arbeidsledighet, er arbeidstakerne mer redde for å miste jobben fordi det er vanskeligere å finne en ny. For arbeidsgiveren derimot blir det lettere å finne en erstatning jo høyere arbeidsledigheten er. Arbeidstakernes relative forhandlingsstyrke – og dermed lønnsnivået – synker altså med nivået på arbeidsledigheten.

27 Arbeidsmarkedspolitikk
Aktiv arbeidsmarkedspolitikk kan ha mange effekter: 1. en mer effektiv kobling mellom ledige jobber og arbeidssøkere (effektivisering av matching-prosessen); 2. økt konkurransen om jobber; 3. mer produktiv arbeidskraft; 4. at arbeidsstyrkens kompetanse blir bedre tilpasset etterspørselen i ulike sektorer; 5. fortrengning av ordinære arbeidstakere; og 6. endret vektlegging av arbeidsledighet som trussel i lønnsforhandlingene.

28 Arbeidsmarkedspolitikk
Lønnsfastsettelse og sysselsetting. Økt matching-effektivitet Sysselsetting Etterspørselskurve Reallønn A C B

29 Arbeidsmarkedspolitikk
Effekten av økt matching mellom arbeidssøkere og potensielle arbeidsgivere: Etterspørselskurven skifter utover i diagrammet: Grunnen til dette skiftet er at det blir mer lønnsomt for bedriftene å utlyse nye jobber når det tar kortere tid å få dem besatt. Bedriftene sammenligner fremtidige kostnader ved å etablere jobben; ansettelseskostnader, opplæring og så videre, med fremtidige inntekter. Gevinsten fra dette prosjektet øker med hvor fort den ledige jobben blir besatt fordi inntjeningsperioden da blir lengre. Den økte effektivitet i koblingsprosessen vil også føre til at lønnsfastsettelseskurven skifter til høyre. I figuren flyttes da likevektsløsningen fra B til C. Dermed øker sysselsettingen ytterligere, mens reallønnen går ned igjen. Dette skiftet kan forklares med at arbeidstakernes forhandlingsstyrke blir relativt lavere når koblingsprosessen på arbeidsmarkedet blir mer effektiv. Årsaken er at arbeidsgiveren raskere kan få fylt de jobbene som blir ledige hvis forhandlingene bryter sammen. På den måten blir arbeidsgivernes ”outside option” forbedret, de øker sin forhandlingsstyrke og kan oppnå samme sysselsetting til et lavere lønnsnivå.

30 Arbeidsmarkedspolitikk
Lønnsfastsettelse og sysselsetting. Økt produktivitet Lønnsfastsettingskurve Etterspørselskurve Sysselsetting A B

31 Arbeidsmarkedspolitikk
Når opplæringstiltak øker deltakernes kompetanse eller tilpasser den bedre til markedets behov, blir de arbeidsledige mer produktive og derfor mer attraktive for arbeidsgivere på det ordinære arbeidsmarkedet. Samlet sett gjør dette hele arbeidsstyrken mer produktiv. Til samme lønnssats ønsker dermed arbeidsgiverne å ansette flere, og etterspørselskurven skifter til høyre. Økt produktivitet blant jobbsøkerne kan imidlertid også føre til at deres terskel for hva som anses som akseptable jobbtilbud heves, eller med andre ord at reservasjonslønnen øker. Hvis det er tilfellet, vil den stigende lønnsfastsettingskurven skifte mot venstre. Figuren illustrerer at denne mekanismen i så fall vil redusere den initialt positive effekten på ordinær sysselsetting. I hvilken grad ”reservasjonslønnseffekten” er viktig, er et empirisk spørsmål.