Minoritetsspråklige barn i barnehagen – regelverk Presentasjon laget av Juridisk avdeling 2 (barnehage), Utdanningsdirektoratet, til bruk for fylkesmennene.

Presentasjon om: "Minoritetsspråklige barn i barnehagen – regelverk Presentasjon laget av Juridisk avdeling 2 (barnehage), Utdanningsdirektoratet, til bruk for fylkesmennene."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Minoritetsspråklige barn i barnehagen – regelverk Presentasjon laget av Juridisk avdeling 2 (barnehage), Utdanningsdirektoratet, til bruk for fylkesmennene – februar 2014 – oppdatert juni 2014

3 Minoritetsspråklige barn – hvem er det?
Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller forskriftene Ingen særbestemmelser – alle barn som går i barnehage har krav på et barnehagetilbud i tråd med forskrift om rammeplan for barnehagen, uavhengig av barnets bakgrunn Utgangspunkt er målgruppen for «tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder». Det vil si barn med en annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk, unntatt barn som har samisk, svensk, dansk eller engelsk som morsmål. Samiske barn (og nasjonale minoriteter) er egne grupper og ikke direkte målgruppe for satsingen Kompetanse for mangfold Til kulepunkt 3 - om barn med samisk, svensk, dansk eller engelsk som morsmål: Også disse barna har selvsagt krav på et barnehagetilbud tilpasset det enkelte barns forutsetninger og bakgrunn. I retningslinjene for tilskuddet antas det imidlertid at de fleste av disse barna kan kommunisere med de andre barna i barnehagen, og de omfattes derfor ikke av tilskuddsordningen.

4 Flere minoritetsspråklige barn i barnehagen
I 2012 gikk minoritetsspråklige barn i barnehage (12 % av alle barnehagebarn) Økning på cirka barn, nesten 13 % fra året før Særlig kraftig økning blant ett- og toåringene 70,1 % av alle minoritetsspråklige barn mellom 1-5 år gikk i barnehage 90,1 % av alle barn i Norge mellom 1-5 år gikk i barnehage Ingen forskjell i avtalt oppholdstid mellom minoritetsspråklige barn og alle barn i barnehagen

5 Utvalgte temaer med blikk på de minoritetsspråklige barna
Rett til plass Prioritet ved opptak Tilskudd Barnehagetilbudet Språkstimulering Spesialpedagogisk hjelp Samarbeid med foreldre Overgang til skole Asylsøkerbarn

6 Unntak for asylsøkerbarn
Rett til plass § 12a. Rett til plass i barnehage Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Kommunen skal ha minimum ett opptak i året. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen. Minoritetsspråklige barn har samme rett til barnehageplass som andre barn Unntak for asylsøkerbarn

7 Prioritet ved opptak Minoritetsspråklige barn som gruppe er ikke gitt lovfestet rett til prioritet ved barnehageopptak i barnehageloven § 13 Flere kommunale og ikke-kommunale barnehager velger likevel å prioritere minoritetsspråklige barn ved opptak Det er adgang til dette dersom det er fastsatt i barnehagens vedtekter De kan ikke prioriteres foran barna med lovfestet prioritet i § 13

8 Formål fra retningslinjene
Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder Formål fra retningslinjene «Målrettede språkstimuleringstiltak i førskolealder, herunder tospråklig assistanse i barnehage, vil kunne bidra til en bedre skolestart for barn som ikke har norsk som morsmål og på sikt øke barnas deltakelse på alle samfunnets arenaer i tittelen på tilskuddet.» God morsmålsutvikling og grunnleggende norskkunnskaper ved skolestart Delmål Stimulere kommunene til å rekruttere flere minoritetsspråklige barn til barnehagen Bidra til at kommunene utformer helhetlige tiltak på tvers av de ulike tjenestetilbudene (barnehage, skole, helsestasjon, språkopplæring for foreldre)

9 Tilskudd Udir gir tilskuddet til kommunene ut fra antall minoritetsspråklige barn som går i barnehage – tall fra barnehagenes årsmeldinger Kommunen fordeler tilskuddet på bakgrunn av søknader fra den enkelte barnehageeier og eventuelt andre tjenester Søknaden må vise hvilke behov barnehagen eller andre tjenester har for ekstra ressurser for å tilrettelegge for språkstimuleringstiltak

10 Bruken av tilskuddet må tilpasses lokale behov
Kan brukes til for eksempel tospråklig assistanse, innkjøp av språkmateriell, sikre god foreldrekontakt og utvidet foreldresamarbeid, informasjon om betydning av barnehage for barnets utvikling Tilskuddet skal ikke brukes til å finansiere spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7 De siste årene har tilskuddssatsen gått ned og antall minoritetsspråklige barn opp Ordningen er under evaluering

11 Barnehagetilbudet – krav i barnehageloven
Fra formålsbestemmelsen: Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Fra § 2: Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. § 3: Barnas rett til medvirkning

12 Krav i barnehageloven Barnehageloven § 2 og forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Kommunen må legge til rette for at alle barna i barnehage får et fullverdig og likeverdig barnehagetilbud Barnehagen skal støtte alle barnas utvikling og gi et tilpasset barnehagetilbud basert på barnas egne forutsetninger Dette omfatter også minoritetsspråklige barn, som ofte har særlig utbytte av barnehagen for sosial og språklig utvikling

13 Hva krever rammeplanen av barnehagen?
Barnehagen skal sørge for å integrere barnet i det sosiale og kulturelle fellesskapet støtte barnets helhetlige utvikling basert på egne forutsetninger støtte dobbel kulturtilhørighet skape et språkstimulerende miljø støtte at barnet bruker sitt morsmål arbeide aktivt med å fremme barnets norskspråklige kompetanse

14 Rammeplanen punkt 2.5 om språklig kompetanse
Språkstimulering Rammeplanen punkt 2.5 om språklig kompetanse «Noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp.» Hvordan kan barnehagen oppdage og hjelpe? Helhetlig observasjon av barnas ferdigheter og utvikling er en del av barnehagens oppgave Husk at systematisk kartlegging av et barns ferdigheter, for eksempel i språk, krever samtykke fra foreldrene Se Udirs veileder: Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat (2013) Se temaheftene Om språklig og kulturelt mangfold (2006) og Om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen (2009)

15 Spesialpedagogisk hjelp
Hvis ansatte i barnehagen er bekymret for et barns utvikling og har oppdaget at barnet kan ha behov for særskilt støtte og oppfølging, kan det bli aktuelt for barnehagen å samarbeide med andre tjenester i kommunen Barnet kan ha særlige behov for spesialpedagogisk hjelp, jf. opplæringsloven § 5-7 Utvikler barnet seg senere eller annerledes enn det som er forventet? Fra Udirs språkveileder: De ansatte i barnehagen må være i stand til å se og vurdere barnas språk i et flerspråklig perspektiv. Det er viktig å være oppmerksom på at det som regel tar lengre tid å lære seg flere språk enn bare ett. Det er derfor vanlig med en noe langsommere progresjon i språkutviklingen. Barn som bor i asylmottak har rett til spesialpedagogisk hjelp når det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder

16 Spesialpedagogisk hjelp
Foreldrene skal involveres i alle fasene i en sak om spesialpedagogisk hjelp Det er krav om samtykke fra foreldrene før det blir gjort sakkyndig vurdering og før det blir gjort vedtak om å sette i gang spesialpedagogisk hjelp Spesialpedagogisk hjelp skal være gratis – trekkes fra foreldrebetalingen

17 Samarbeid med foreldre
Fra rammeplanen punkt 1.8 om samarbeid med barnas hjem I møte med foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn har barnehagen et spesielt ansvar for at foreldrene har mulighet til å forstå og gjøre seg forstått i barnehagen. Å møte foreldre fra ulike kulturer, både innen det norske samfunnet og fra andre land, krever respekt, lydhørhet og innsikt. Dette forutsetter at personalet er bevisste og tydelige i egen yrkesrolle og trygge på egen kompetanse. Minoritetsspråklige foreldre har krav på samme informasjon fra barnehagen som andre foreldre Språkutfordringer/kulturutfordringer – hvordan løse dem i praksis? Flerspråklige ansatte? Informasjonsskriv på flere språk? Annet? Samarbeid med foreldrene er spesielt viktig ved samarbeid med andre tjenester i kommunen eller eventuell individuell kartlegging av et barn Informert samtykke fra foreldre

18 Overgang fra barnehage til skole
Fra rammeplanen punkt 5.1 om samarbeid med grunnskolen Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Kommunen som barnehagemyndighet skal påse at barnehagene samarbeider med skolene Overføring av informasjon om enkeltbarn krever samtykke fra foreldrene

19 Særlig om asylsøkerbarn
Kunnskapsdepartementet har vurdert at barn av asylsøkere ikke regnes som «bosatt» etter § 12a så lenge det ikke er fattet vedtak om oppholdstillatelse eller hvis det er gitt avslag på søknaden. De har derfor ikke en lovfestet rett til barnehageplass. Det samme gjelder enslige mindreårige asylsøkere. Først etter at det er fattet vedtak om oppholdstillatelse og en kommune har tatt dem imot for varig bosetting, regnes barna som «bosatt» etter § 12a. Asylsøkerbarn som går i barnehage, har krav på et tilpasset barnehagetilbud på lik linje med andre barn Barn som bor i asylmottak har rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7 når det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder

20 Nyttige lenker Barnehageloven med forskrifter: www.lovdata.no
Om satsingen Kompetanse for mangfold : Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelser om barnehageregelverket: Barnehagestatistikk: Meld. St. 6 ( ) En helhetlig integreringspolitikk: Om tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder: Direktoratets språkveileder: Kunnskapsdepartementets temahefter til rammeplanen: Veilederen Fra eldst til yngst om overgangen fra barnehage til skole:

21