Likestillings- og diskrimineringsombudet 13. juni 2014

Presentasjon om: "Likestillings- og diskrimineringsombudet 13. juni 2014"— Utskrift av presentasjonen:

1 Likestillings- og diskrimineringsombudet 13. juni 2014
Likestilling og diskriminering Takke for invitasjonen. Jeg heter Ole-Fredrik Einarsen og jobber som seniorrådgiver hos Likestillings- og diskrimineringsombudet. Utdannet sosiolog og har jobbet med likestilling, diskriminering, integrering og rasisme i mange år. Temaet denne timen er likestilling og diskriminering. Vi tar oppklarendespørsmål underveis og si ifra hvis det er noe dere ikke forstår eller om jeg snakker for fort eller bruker vanskelige ord. Har satt av tid til spørsmål til slutt.

2 Varm stol ENIG: Står UENIG: Sitter

3 Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. Artikkel 1 i Verdenserklæringen om menneskerettighetene Hvem har sagt dette? Egentlig er det oss alle – Det er Artikkel 1 i FNs erklæring om menneskerettighetene. Og det er dette det dreier seg om. Dette er den ideologiske begrunnelsen for at vi har et LDO i Norge. Det er egentlig dette vi skal snakke om i dag. Det er jo ikke nok å bare si at vi er like i verdighet og rettigheter – det må også en rekke lover og reguleringer og holdningsskapende arbeid for å få dette til. Vi trenger en PRAKSIS. Vårt kontor (LDO) håndhever disse lovene og jeg skal fortelle dere om vårt kontor og om disse lovene nå i dag.

4 Hvem og hva er LDO? Ombudet skal bekjempe diskriminering og fremme likestilling uavhengig av blant annet kjønn, etnisitet, religion, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering og alder. Lovhåndhever, veileder og pådriver. Ombudet er faglig og politisk uavhengig. LDO er et statlig organ / en statlig virksomhet som skal fremme likestilling og bekjempe diskriminering. Vi håndhever diskrimineringslovene – de skal jeg si mer om litt senere. Vi gir informasjon, støtte og veiledning i arbeidet for å fremme likestilling og motarbeide diskriminering. Vi er en pådriver for mer likestilling og mot diskriminering. Vi driver også med holdningsskapende arbeid og informasjonsvirksomhet. Vi er et uavhengig organ – vi kan ikke instrueres av departementet eller regjeringen. Når Likestillings og diskrimineringsombudet er utnevnt sitter hun i seks år. Nåværende ombud heter Sunniva Ørstavik…..

5 …og hun ser slik ut! Vi har andre ombud i Norge: Barneombud, Forbrukerombud, Sivilombudsmannen, pasient ombud. Vi er ganske stolt over at ordet ombud heter ombud eller egentlig «ombudsman» også på engelsk. Dette er et av de få norske ordene som brukes på engelsk. LDO ble opprettet 1. januar 2006 – så vi er ikke så gamle. Våre tjenester er gratis.

6 Helhet og sammenheng Alder Kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk Etnisitet
Seksuell orientering Nedsatt funksjonsevne Religion Kjønn Kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk For enkelthets skyld sier vi at diskrimineringslovverket i Norge dekker følgende diskrimineringsgrunnlag: Kjønn Alder Etnisitet Seksuell orientering Kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk Nedsatt funksjonsevne Religion Vi ønsker å se de ulike diskrimineringsgrunnlagene i sammenheng. Alle har en alder og alle har et kjønn. Viktig å se at diskriminering kan slå forskjellig ut. For eksempel kan diskriminering ramme ulikt i forhold til menn med innvandrerbakgrunn og kvinner med innvandrerbakgrunn.

7 Hva er diskriminering? Hva tenker dere på når dere hører ordet diskriminering? Jeg tror vi ofte tenker på forskjellige ting etter hva vi har opplevd og hørt. Diskriminering er ofte skjult for andre enn dem det gjelder. Det er ikke alltid lett å se diskriminering hvis det ikke rammer en selv eller en av våre nærmeste. Den som utsettes for diskriminering kan også ha en sterk motstand mot å erkjenne at han / hun blir utsatt for diskriminering. Vi bortforklarer det eller benekter det – selv om det rammer oss. Dette tror jeg skyldes at ingen vil bli diskriminert. Å erkjenne eller sette ord på at man faktisk blir diskriminert kan være både vondt og vanskelig.

8 Diskriminering = usaklig forskjellsbehandling
Usaklig er et viktig ord her. Saklig forskjellsbehandling er ikke diskriminering. Det er ikke sånn at alle skal behandles likt – folk er forskjellige. Saklig forskjellsbehandling kan være tillatt. Det er til og med sånn at hvis du behandler alle likt kan det gå helt galt.

9 Direkte diskriminering = ulik behandling av like tilfeller
Eksempel på direkte diskriminering: Nektet adgang til et utested fordi du har mørk hudfarge er homofil osv. Utelivisdiskriminering. Like tilfeller behandles ulikt. Eks. Du søker en stilling og er best kvalifisert for stillingen. Du får den ikke fordi du er kvinne, er eldre, har nedsatt funksjonsevne eller har en etnisk minoritetsbakgrunn. Egenskaper ved deg tillegges usaklig direkte betydning i vurdering av deg som søker.

10 Et godt eksempel på direkte diskriminering
Et godt eksempel på direkte diskriminering. Dette skjedde i Drammen for en stund siden. Kilde: dt.no

11 Indirekte diskriminering = lik behandling av ulike tilfeller
Ulike tilfeller behandles likt. En i utgangspunktet nøytral bestemmelse som fører til at noen blir stilt særlig ufordelaktig. Vi hører ofte: Vi behandler alle likt. Eksempel på indirekte diskriminering: (tegning) Indirekte diskriminering går nettopp på at vi ikke kan behandle alle likt fordi vi har ulike behov og forutsetninger. Altså; av og til så vil det å behandles likt være indirekte diskriminering. E.eks: En bedrift har gode bedriftsordninger for sine ansatte som jobber minst 80%. Dersom et klart flertall av de som jobber under 80 % er kvinner, faller kvinner utenfor ordningen. Dette reiser spørsmål om indirekte forskjellsbehandling. Tilsvarende ordninger kan også ramme personer med nedsatt funksjonsevne som jobber redusert, samt eldre.

12 Her ser vi et eksempel på indirekte diskriminering.

13 Et annet eksempel på indirekte diskriminering:
Ikke alle har lov å ha med hund på jobb men er du avhengig av den for å komme deg på jobb skal arbeidsgiver gjøre unntak. Hunder har ikke adgang. En slik regel vil gjelde alle, men kan virke diskriminerende for de som har førerhund.

14 Det samme gjelder uniform – også arbeidsplasser som bruker uniformer skal med visse unntak tilpasse uniformen så ansatte kan bruke religiøse hodeplagg. Et forbud mot å bruke hijab eller religiøst hodeplagg – forbudsregelen kan gjelde alle, men regelen kan ramme veldig ulikt.

15 Diskrimineres det i Norge i dag? Er det likestilling i Norge i dag?
Vi tror ofte at Norge har kommet langt i likestillings og anti-diskrimineringsarbeid. Vi er ofte ganske fornøyd med oss selv på dette området. Men sannheten er nok heller den at vi kommer fra en ganske diskriminerende kulturtradisjon. Tenk bare på hvordan homofile har måttet sloss for sine rettigheter opp gjennom årene – homoseksualitet var kriminalisert frem til 1972 i Norge. Tenk på hvordan vi behandlet samene i Norge, hvor det i mange år var forbudt å snakke samisk på skolen. Og hvordan behandles samene i dag? Hvordan behandles romfolk i dag? Hvordan behandler vi eldre i Norge eller hvordan tilrettelegger vi for personer med nedsatt funksjonsevne i for eksempel kollektivtrafikken eller nye bygg? Klarer vi å identifisere og se dagens diskriminering? (Det er mye enklere å se gårsdagens diskriminering eller diskriminering langt unna). Ingen rettigheter kommer flytende på en fjøl. De rettighetene vi har i dagens samfunn for ulike grupper (kjønn, homofile, etnisitet osv) har blitt jobbet frem. Her har fag, politikk og aktivisme gått hånd i hånd og formet et samfunn.

16 22 % av ordførere er kvinner
Likestilling? 22 % av ordførere er kvinner 2 % av kommunestyrerepresentantene har innvandrerbakgrunn 95 % av elevene i elektrofag er gutter 87 % av elevene på helse og omsorg er jenter Disse tallene viser noe av skjevheten i likestillingslandet Norge.

17 90 % kvinner i de store omsorgsyrkene
95 % håndverkere er menn 90 % kvinner i de store omsorgsyrkene I gjennomsnitt er det 25 % mindre sjanse for å bli kalt inn til jobbintervju hvis du har et pakistanskklingende navn Kilde: NOU 2012: 15 Politikk for likestilling

18 Lovverket Likestillingsloven Diskrimineringsloven om etnisitet
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Diskrimineringsloven om seksuell orientering Arbeidsmiljøloven kap 13 Menneskerettighetskonvensjoner Nå skal jeg kort gå inn på den lovgivningen som ombudet håndhever: Likestillingsloven - kjønn Diskrimineringsloven - språk, religion, livssyn, etnisitet mv Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven - nedsatt funksjonsevne Diskrimineringsloven om seksuell orientering Forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk Arbeidsmiljøloven kap 13 alder, seksuell orientering, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon Menneskerettighetskonvensjoner som alle disse lovene bygger på! Norge er forpliktet til å forby diskriminering og arbeide aktivt for likestilling. En av oppgavene til ombudet er nettopp å sørge for at Norge overholder sine internasjonale forpliktelser. Vi har ansvaret for å føre tilsyn med følgende konvensjoner: - Konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering (CERD) - Konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner (CEDAW) - Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

19 Oppbyggingen av diskrimineringslovverket
Formål om å fremme likestilling Direkte og indirekte diskriminering er forbudt Trakassering er forbudt Instruks om å diskriminere er forbudt Gjengjeldelse er forbudt Positiv særbehandling er tillatt Tilretteleggingsplikt (nedsatt funksjonsevne, kjønn mv) Formålet med alle de ulike diskrimineringslovene er å oppnå likestilling mellom ulike grupper i samfunnet. Det å legge direkte vekt på f.eks kjønn, etnisitet mv. er ikke lov. Både direkte og indirekte diskriminering er ulovlig. Trakassering er forbudt. Handlinger, ytinger som virker eller har som formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende er forbudt. Det er forbudt å instruere andre i å diskriminere. Det er forbudt for en utestedseier å instruere sine dørvakter til å ikke slippe inn gjester pga kjønn, hudfarge mv. Det er forbudt å iverksette negative sanksjoner overfor en som har fremmet en klage til ombudet. Gjelngjeldelse Positiv særbehandling er tillatt: Dersom tiltaket bidrar til å fremme lovens formål (likestilling). Krav om individuell tilrettelegging for gravide, personer med nedsatt funksjonsevne. Det er videre ikke adgang til å utelukke arbeidssøkere pga antakelser om behov for tilretteleggin.

20 Kjønn Menn og kvinner skal i utgangspunkt behandles likt (uansett etnisitet, alder, funksjon, etc). Unntak: saklig forskjellsbehandling og positiv særbehandling (for å fremme likestilling). Saklig forskjellbehandling: Saklig at kvinner f.eks. får ammefri – flere fridager Positiv særbehandling: Eks. Kvinner oppfordres til å søke på stillinger hvor de er underrepresentert eller vica versa. (Et omstridt område). En viktig likestillingsutfordring i dagens Norge er et likestilt arbeidsliv. Likestilling handler blant annet om økonomi og økonomisk selvstendighet. Kvinner i snitt tjener fremdeles 15 % mindre i timen enn menn Dersom vi ser på førstegenerasjons minoritetskvinner er det enkelte nasjonaliteter som i gjennomsnitt har 28 % av menns inntekt. Vi vet at kvinner er overrepresentert når det gjelder ufrivillig deltid og lavtlønnede yrkesgrupper.

21 Etnisk Diskriminering
Diskrimineringsloven forbyr diskriminering pga: etnisitet avstamning hudfarge nasjonal opprinnelse språk religion og livssyn. Ofte er det en kombinasjon av disse som er grunnlag for diskriminering. Veldig sjelden at diskriminering pga. etnisitet kan anses saklig. Diskriminering pga. etnisitet har mange fellestrekk med «rasisme», og derfor vanskelig å komme unna med. Spørsmålet er kanskje mer hvordan kan du dokumentere at det har skjedd en usaklig forskjellsbehandling på grunn av din etnisitet. Ring oss og spør!

22 Problemstillinger innenfor arbeidslivet
Kan arbeidsgiver forby religiøse hodeplagg og symboler? Utgangspunktet: nei Unntak: nødvendig for å oppnå et saklig formål og ikke uforholdsmessig Saklige formål: hygiene og sikkerhet Uforholdsmessig = urimelig eller for stor byrde. Lovens utgangspunkt er at arbeidsgiver ikke kan forby arbeidstager å bruke religiøse hodeplagg. Da slike i de fleste tilfeller bør kunne anvendes sammen med et uniformert klesantrekk. Det samme gjelder religiøse symboler som det kristne korset, den jødiske davids stjernen og lignende. Bruk av religiøse hodeplagg – eksempler på indirekte diskriminering – uniformsreglement. Et uniformsreglement er i utgangspunktet nøytralt, men det vil ramme religiøse grupper negativt. Derfor et spm. om indirekte diskriminering. Et forbud mot hijab eller annet hodeplagg på arbeidsplassen vil for de fleste yrker være ulovlig, med mindre en kan begrunne forbudet saklig som for eksempel av hensyn til hygiene og sikkerhet på arbeidsplassen ___________________________________________________ Diskusjon i Norge i dag: Hijab i poltiiet Justisdepartementet bryter loven - må tillate hijab i politiet Forbud mot hijab i politiet er brudd på både likestillingsloven og diskrimineringsloven.   – Et forbud mot bruk av religiøse plagg må være saklig begrunnet.  Justisdepartementet har ikke sannsynliggjort at det er nødvendig å forby hijab for å beholde nøytraliteten i politiet, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik. Justisdepartementet bestemte seg i fjor vår for ikke å endre politiets uniformsreglement slik at religiøse plagg ble tillatt som en del av politiuniformen, til tross for at Politidirektoratet hadde gått inn for å tillate hijab som en del av politiuniformen. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har siden hatt en grundig gjennomgang av saken og konkluderer med at det vil være diskriminering av kvinner som bærer hijab å nekte dem adgang til stillinger i politiet. Brudd på diskrimineringsloven Bruk av religiøse hodeplagg er omfattet av vernet mot diskriminering på grunn av religion. – Alle har rett til å gi uttrykk for sin religion gjennom for eksempel å bære hijab eller turban. I arbeidslivet forutsetter det at plagget ikke er til hinder for sikkerhet og helse. Brudd på likestillingsloven Hijab brukes bare av kvinner. Et regelverk som forbyr bruk av hijab vil derfor stille kvinner dårligere enn menn og er dermed i strid med likestillingsloven.  – Et forbud mot bruk av hijab i politiet vil bety yrkesforbud for muslimske kvinner som velger å bruke hijab, sier Ørstavik. Hun legger til at tvang om å ta av hijab er like uakseptabelt som å tvinge kvinner til å bære hijab. Sunniva Ørstavik mener LDOs juridiske vurdering også kan være et bidrag til å åpne flere dører for et mangfoldig samfunn. – Jeg forstår at tillatelse av hijab som en del av politiuniformen kan utfordre våre følelser og oppfatninger, men jeg er sikker på at folk flest og våre politikere er klar for en debatt om stengte dører i samfunnet, dører som hindrer det mangfold og den integrering samfunnet etterstreber, sier likestillings- og diskrimineringsombudet.  Ja til hijab i domstolene Likestillings- og diskrimineringsombudet har også avgitt høringsuttalelse til Domstolsadministrasjonen om å regulere bruken av religiøst og politisk betingede plagg og symboler i domstolene. Ombudet tilrår i sin høringsuttalelse at religiøse hodeplagg blir tillatt i domstolene.

23 Ombudet har behandlet to saker hvor arbeidsgiver har nektet ansatte å bruke religiøse hodeplagg.
Sakene fikk litt medieomtale. Den ene er Ombudets sak 08/363 (turban – busselskap) og den andre er Ombudets sak 07/1698 (hijab – bakeri): I begge sakene konkluderte ombudet med at forskjellsbehandlingen var i strid med diskrimineringsforbudet. Arbeidsgiver argumenterte med at de ønsket en helhetlig presentasjon ovenfor kundene. Ønsker om en helhetlig presentasjon er et legitimt ønske. Men Ombudet og Nemnda har funnet at man kan med enkle midler klarer å tilpasse det religiøse hodeplagget til uniformen, uten å gå på akkord med en enhetlig profil. Forarbeidene til diskrimineringsloven sier helt klart: Utgangspunktet er at en arbeidsgiver ikke kan forby en ansatte å bruke religiøs hodeplagg, da i de fleste tilfellene bør kunne brukes sammen med et uniformert klesantrekk. Arbeidstilsynets praksis og veiledning er også sammenfallende med Ombudets og Nemndas praksis.

24 Nedsatt funksjonsevne
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft 1. januar 2009, gir rettslig vern mot diskriminering som er motivert av nedsatt funksjonsevne. Det betyr at også pårørende og andre har et vern mot diskriminering som skyldes slektningers eller andres nedsatte funksjonsevne. Loven forbyr diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne, og pålegger arbeidsgivere og andre en særlig tilretteleggingsplikt.

25 Du kan vise hele deg Den nye diskrimineringsloven gjør det forbudt å behandle noen dårligere på grunn av deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Husker dere de fire lovene nå? Likestillingsloven Diskrimineringsloven om etnisitet Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Diskrimineringsloven om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsutrykk Regjeringen har varslet en ny felles diskrimineringslov.

26 Ombudet som veileder og lovhåndhever
Veiledning Lavterskeltilbud Gratis Alternativ til domstolsbehandling Uttalelser i enkeltsaker Uttalelser kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda Skille mellom å gi veiledning og det å være lovhåndhever.

27 Mulige årsaker til at man ikke sier ifra
Skam Samfunnet tar ikke diskriminering på alvor Stoler ikke på offentlige myndigheter og/eller organisasjoner Vet ikke hvor man kan få hjelp og hvordan Dessverre utsettes mange for diskriminering uten at de sier ifra. Vi får mange henvendelser fra kvinner som blir diskriminert fordi de er gravide og fra funksjonshemmede, men få på etnisitet – særlig få fra innvandrerkvinner.

28 Mulige årsaker til at man ikke sier ifra
Vet ikke at man blir diskriminert Diskriminering er «det normale» Vil ikke være et offer Vil ikke være et problem Hvis tid går vi raskt igjennom disse punktene.

29 Respekt = å utfordre egne og andres fordommer
Diskriminering og likestilling handler til syvende og sist om RESPEKT. Både evnen til å vise andre respekt og retten til selv å bli respektert. Det er viktig å huske at også de som blir utsatt for diskriminering selv kan være den som diskriminerer. Ikke minst fordi vi alle har våre fordommer – og vi har alle et ansvar for å gjøre noe med disse. Både egne og andres.

30 For ingen er bare det du ser!

31 Vi gir gratis råd og veiledning.
Ta kontakt E-post: Grønt nummer: Telefon:  Vi gir gratis råd og veiledning. Se også vedlagte brosjyrer. Ta kontakt! Takk for meg, Spørsmål?