Ole Kristian Åsgård Informasjonsforum 2. oktober 2007

Presentasjon om: "Ole Kristian Åsgård Informasjonsforum 2. oktober 2007"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ole Kristian Åsgård Informasjonsforum 2. oktober 2007
Mediekunnskap Mål: Gi deltakerne et bedre grunnlag for å forstå hvordan massemediene fungerer. Ole Kristian Åsgård Informasjonsforum 2. oktober 2007

2 Nyhetskriterier. Vinkling Internett. Pressekonferanse
Nyhetskriterier Vinkling Internett Pressekonferanse ”Legge forholdene til rette” Bildebruk (opphavsrett) Informasjonsberedskap Intern tillit Journalisten Journalistikken Vær varsom-plakaten

3 Medienes rolle: Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold Vær varsom-plakaten 1.4

4 Medienes rolle: Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak og andre Vær varsom-plakaten 1.5

5 Medienes rolle: Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle Vær varsom-plakaten 1.4

6 Nils Øy: ”Skeptisk til seminarer der deltakerne skal lære å takle mediene”.

7 Forutsetninger for konstruktivt samarbeid:
Forutsetninger for konstruktivt samarbeid: at begge parter kan jobben sin gjensidig respekt for hvilken rolle man spiller i samfunnet

8 Liten gutt til mamma´n sin:
”Er det ikke rart, mamma, at det skjer akkurat så mange ting hver dag at det akkurat blir en avis av det?”

9 Hvordan få stoff inn i mediene?
Nyhetsterskelen……….

10 Nyhetsterskelen: Hvor stor en nyhet må være for å komme inn i massemediene.
En dag med lite nyheter er nyhetsterskelen lav.

11 Nyhetskriterier:

12 Nyhetskriterier:. Betydning. Nærhet. Ferskhet. Drama. Konflikt
Nyhetskriterier: Betydning Nærhet Ferskhet Drama Konflikt Kuriositet Enerett

13 Nyhetskriterier:. Betydning. Nærhet. Ferskhet. Drama. Konflikt
Nyhetskriterier: Betydning Nærhet Ferskhet Drama Konflikt Kuriositet Enerett På ……...

14 Nyhetskriterier:. Betydning. Nærhet. Ferskhet. Drama. Konflikt
Nyhetskriterier: Betydning Nærhet Ferskhet Drama Konflikt Kuriositet Enerett På dagsorden

15 Vinkling: Hendelse Konflikt Personifisert Årsak Konsekvens Følelse

16 Forenkling: Skal vi få saker på dagsorden, må vi være villige til å velge bort noe. Skal vi nå fram, må vi være villige til å ikke la alt være like viktig.

17 Sannheten alene (fakta) er ikke godt stoff.
Satt inn i en sammenheng blir den interessant.

18 Overskriftsvinkling:. Bro sprengt i går. Sabotører bak brosprengning
Overskriftsvinkling: Bro sprengt i går. Sabotører bak brosprengning? Trafikkaos etter brosprengning. Han var 30 sekunder fra døden. Personifisering gjør det lettere å få leserne til å identifisere seg med en sak. Ukepressen:”Vi kan godt skrive om U-hjelp, bare vi får Mette-Marit til å snakke om den.”

19

20

21 Det kan være sant selv om det står i avisen.

22 Husk at den eneste måten du kan få stoff inn i mediene slik du selv ønsker det, er ved kjøp av annonseplass.

23 (Antall minutter brukt pr. personer over 15 år)
MEDIEDØGNET 2006 (Antall minutter brukt pr. personer over 15 år) Kilde: MMI

24 Internett: Raskt. Ofte sekunder fra budskapet er gitt til det ligger på nettet. To kriteriegrupper: - De som søker denne konkrete informasjonen - De som tilfeldigvis kommer over den

25 www.oslo.kommune.no Oslo kommunes største kommunikasjonskanal
Ca besøk pr. mnd. I snitt over 1000 besøk hver time døgnet rundt Karakter 5 (av 6) på kvalitetsbarometeret til norge.no

26

27 Utfordringen Store tall – de forplikter! 89 eksterne nettsteder
Desentralisert Bruker forholder seg til kommunen som en enhet – ett felles sted å hente informasjon. Bør derfor fremstå enhetlig i struktur og design Informasjonen må være oppdatert, korrekt og etterrettelig. Må kunne stole på den informasjonen en finner – uansett nettsted i portalen

28 Fysiske besøk og nettbesøk
Gjennomsnittlig har et servicesenter i en bydel rundt 25 besøk pr. dag Samtidig har en gjennomsnittsbydel rundt 400 nettbesøk hver dag

29 3,3 millioner nordmenn har tilgang til Internett - hjemme, på jobb eller på skole
Aldersgruppen år har best Internett-tilgang. Her har over 99% tilgang. Aldersgruppen over 61 år har dårligst Internett-tilgang, men også her er det over 50% som har tilgang til Internett. Denne gruppen har også hatt mest vekst i tilgang det siste året. I den store gruppen imellom (20-60 år) har godt over 90 % tilgang (Kilde: Gallup Intertrack mars 2007)

30 Web er blitt brukernes førstevalgsmedium Amerikanske tall har allerede i flere år vist i hvor stor grad brukere foretrekker å bruke web først når de skal innhente informasjon om varer og tjenester. Selv om vi ikke har tilsvarende målinger i Norge, er det all grunn til å tro at den samme trenden gjelder her. (Kilde

31 Internett er det tredje største mediet - og det raskest voksende I forhold til MMI’s måling Mediedøgnet, som måler hvor mye tid i døgnet norske forbrukere over 15 år benytter på forskjellige medier, har Internett de siste årene seilt opp som det tredje største. Det er verd å merke seg at web nå er vesentlig mye større enn papiraviser. (kilde

32 Månedsrapport september

33 Ukerapport – uke 37

34 Web: Kommunikasjonskanal nr
Web: Kommunikasjonskanal nr. 1 Alle i virksomheten må ha et eierskap til en så viktig kanal for informasjons- og mediehåndtering Hver fagsjef / tjenestesjef bør ha ansvar for at det som ligger på nettet er oppdatert, korrekt og utfyllende slik at publikum og media finner fakta. Fagsjef / tjenestesjef må også aktivt bidra til å levere informasjon. Informasjonsavdelingen har ansvar for å tilrettelegge stoffet, men kan ikke ha ansvar for å fremskaffe alt innholdet Tilrettelegg for at brukere kan avslutte ”saksbehandlingen” og media finne kontaktpersoner.

35

36 Pressekonferanse tidspunkt lister med navn, telefonnummer, ansvarsområder og nøkkelformuleringer tid til intervjuer etter pressekonferansen

37 Gjør avtale om å sende en med nøkkelinformasjon/sitater etter pressekonferansen. (formuleringer som er viktige) - eller lever nøkkelinformasjon under pressekonferansen

38 ”Legge forholdene til rette”

39 Bildebruk Hvem eier retten til ansiktet ditt?

40 Det er ikke forbud mot å ta bilder.
Bildebruk Hvem eier retten til ansiktet ditt? Det er ikke forbud mot å ta bilder. Eventuelle forbud gjelder offentliggjøring uten tillatelse fra den som er avbildet. Gjelder i personens levetid og i 15 år etter utløpet av hans/hennes dødsår.

41 Bildebruk ”Fotografi som avbilder en person, kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede” Lov om opphavsrett til åndsverk, §45c

42

43 Bildebruk Unntak: hvis avbildningen har aktuell og allmenn interesse
hvis avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet hvis bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse

44 Bildebruk Smugfotografering er lov, men… ”Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke et forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.” Vær Varsom-plakaten, punkt 3.10

45 ”…forbyr meddelelser om personlige eller huslige forhold”
Bildebruk Privatlivets fred: ”…forbyr meddelelser om personlige eller huslige forhold” Straffelovens §390 Du kan ikke nekte fotografen å ta bilder av hagefesten din, men du kan nekte fotografen å komme inn i haven din. Du kan heller ikke nekte fotografen å ta bilder inn gjennom vinduet ditt. Men det er tvilsom om bildene kan trykkes.

46 Kjendiser samt personer med forvaltningsansvar og myndighetsutøvelse:
Bildebruk Kjendiser samt personer med forvaltningsansvar og myndighetsutøvelse: Svakere vern i loven enn andre

47 Bildebruk Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige. Vær varsom-plakaten, punkt 4.10:

48 Bildebruk Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon, må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje. Vær varsom-plakaten, punkt 4.11:

49

50

51 Jukset med krigsbilder
En libanesisk frilansfotograf har fått sparken fra nyhetsbyrået Reuters etter at han manipulerte et bilde som han tok etter et israelsk luftangrep mot Beirut. Bildet av Adnan Hajj ble lagt ut av byrået lørdag til bruk for medier over hele verden. Det viser at tykk, svart røyk stiger opp fra bygninger som like før er blitt bombet av israelske fly. Fotografen har brukt dataprogrammet Photoshop slik at røyken ser svartere og mer kompakt ut. Etter å ha fått en rekke henvendelser byttet Reuters ut bildet med et umanipulert bilde søndag. Reuters har svært strenge krav til at bilder ikke skal manipuleres slik at publikum blir villedet. Hajj har tatt mange av bildene som byrået har offentliggjort fra Beirut under den snart fire uker lange krigen. Han sier selv at det ikke var meningen å manipulere, men at feilen skjedde på grunn av dårlige lysforhold da han forsøkte å fjerne støvmerker på bildet.

52 Informasjonsberedskap

53 Ole Brumm: Det forunderlige med en ulykke er at du ikke merker den før den plutselig har vært der.

54 Informasjonsberedskap i forhold til:. hendelser vi vet inntreffer
Informasjonsberedskap i forhold til: hendelser vi vet inntreffer hendelser vi vet kan inntreffe

55 Kriseinformasjon skal være:. hurtig. åpen. samordnet og konsistent
Kriseinformasjon skal være: hurtig åpen samordnet og konsistent (motsigelsesfri)

56 Proaktiv informasjonsberedskap: Bevisstgjøre medarbeidere mht
Proaktiv informasjonsberedskap: Bevisstgjøre medarbeidere mht. hva som kan utløse negativ omtale. Lage gode interne meldingsrutiner. Opprette krisegrupper med bred faglig kompetanse.

57 Vi må komme mer på banen -være mer offensive i stedet for hele tiden å måtte være i forsvar.

58 Å gå ut også med negativ informasjon kan være en hjørnestein i arbeidet med å skape tillit og troverdighet.

59 Hvis vi nekter å svare massemediene, vil de finne andre kilder.

60 Journalisten, journalistikken

61 Journalisten, journalistikken
Hvordan jobber journalistene?

62 Journalisten Alle journalister har som mål å komme på trykk.

63 Journalisten Magne Lindholm (NJH): Hvorfor skal våre studenter jobbe i VG? Skal våre elever få ødelagt alt vi ha lært dem ved å jobbe i den avisen? VG vet at når journalistelever fulle av iver og lyst kommer til VG, kan de settes til hva som helst.

64 Morgenmøtet Redaksjonssjefen kommer med liste Har allerede en mening om saken. Avtaler intervju ”Lager saken” i eget hode:

65 Intervjuet Jornalistens sak: Vi gir en annen forklaring av saken: Vanskelig å komme tilbake til redaksjonen med en ikke-sak. Hva gjør journalisten da?

66 Seks alternativer: Dropper intervju og beholder egen sak
Leter etter et sitat som bekrefter egen sak Justerer saken med litt miksing og triksing Beholder saken, men med ny og korrekt vinkling Dropper saken Dropper saken, men får en helt ny sak av deg

67 Intervjuet Hjelp gjerne journalisten med å lage en god sak med din vinkling. Tenk nyhetskriterier og vinklinger. Eller ha en annen god sak på lager slik at journalisten likevel får med seg noe tilbake til redaksjonen.

68 Intervjuet Ikke la deg lede ut i lange samtaler dersom du skjønner at journalisten fortsatt ønsker sin uriktige versjon av saken og kun er på jakt etter et sitat som støtter denne versjonen.

69 Et par tips

70 Når journalisten ringer.........
......hvorfor ringer journalisten? - Journalisten er forberedt. - Det er ikke du! Gi deg selv noen minutter til å forberede deg på samtalen. Ring tilbake etter 5-10 minutter

71 Vær et profesjonelt intervjuobjekt:
Intervjuet Vær et profesjonelt intervjuobjekt: Avklar hva samtalen dreier seg om Bruk Vær varsom-plakaten Benytt deg av de rettighetene du har til å lese og rette intervjuet Gjør aldri intervjuer om vanskelige saker på telefonen.

72 Illustrasjonsbilder Vær kritisk til å slippe foto- eller filmteam inn på arbeidsplassen for å ta illustrasjonsbilder (De eksponerer bedriften og ansatte – også ved senere bruk der innslaget kanskje ikke har noe konkret med illustrasjonen å gjøre)

73 Intervjuet Vurder gjerne å ha båndopptaker og Vær varsom-plakaten på bordet.

74 Gjør avtale om å sende en e-mail med nøkkelinformasjon etterpå (formuleringer som er viktige)
- eller lever nøkkelinformasjon under intervjuet

75 Dersom en sak er feil framstilt i media – sendt henvendelse om feilen til det aktuelle mediet snarest. Originalen til journalisten; kopi til redaktøren.

76 Direkte kontakt Husk at journalisten ikke er en fiende - men heller ikke en venn. (En journalist er alltid på jobb)

77 Man skal være ærlig når man er åpen
Man skal være ærlig når man er åpen. Men man behøver ikke alltid være åpen.

78 Men hva er en dyktig journalist?

79 Journalistikk = Kunnskap x 3F
Per Olav Reinton: Kunnskap = Kunnskap om temaet F = Ferdigheter F1 = Kildeferdighet (evnen til å gå til kilden for å finne ut hva som er galt og hva som er riktig) F2 = Analyseferdighet F3 = Formidlingsferdighet Journalistikk = Kunnskap x 3F

80 Journalistene blir preget av massemedienes karakter

81 Vibeke Haug, NRK Brennpunkt: ”Vi konstruerer ikke virkeligheten
Vibeke Haug, NRK Brennpunkt: ”Vi konstruerer ikke virkeligheten. Men som regel sitter vi med informasjon eller en hypotese som vi ønsker å få bekreftet”

82 Elisabeth Eide og Rune Ottosen i forordet til boken ”Krigens retorikk”:
De rådende nyhetskriteriene i toneangivende medier fanger lettere opp terrorhandlinger, drap, voldelige demonstrasjoner og rop om hevn – enn forståelse, empati, brobygging og dialog. På sitt verste bidrar medier til å eskalere konflikter snarere enn å dempe dem.

83 Forskjell på lokaslaviser og storaviser:
Lokalavisene er mer avhengig av samarbeidet med omgivelsene og derfor mer ydmyke for protest. Storavisene er mer arrogante.

84 Mediemangfoldet gjør det stadig lettere å få stoff inn i massemediene
Mediemangfoldet gjør det stadig lettere å få stoff inn i massemediene. Noen får meldingene våre. Men det blir stadig vanskeligere å få meldinger fram til alle.

85 Mangfold i eteren skaper for mange mer enfold.

86 Husk Vær varsom-plakaten

87

88 presse.no Pressens faglige utvalg PFUs medlemmer Hva er presseetikk?
Vær varsom-plakaten Redaktørplakaten Tekstreklameplakaten Klager – statistikker etc……

89 Vær Varsom  Etiske normer for pressen (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner)  Vedtatt av NORSK PRESSEFORBUND Første gang i 1936, senere revidert i 1956, 1966, 1975, 1987, 1989, 1990, 1994 og Pressens samfunnsrolle 1.1.Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn. 1.2.Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk. 1.3.Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene.

90 Vær varsom-plakaten 1.4 Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

91 Vær varsom-plakaten 1.5 Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak og andre.

92 Vær varsom-plakaten 3.3 Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter.

93 Vær varsom-plakaten 3.7 Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.

94 Vær varsom-plakaten 3.8 Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigeringer av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale.

95 Vær varsom-plakaten 3.9 Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.

96 Vær varsom-plakaten 4.4 Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet. Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier.

97 Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.
Vær varsom-plakaten 4.10 Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.

98 Vær varsom-plakaten 4.12 For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling.

99 Vær varsom-plakaten 4.13 Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.

100 Vær varsom-plakaten 4.14 De som utsettes for sterke beskyldninger, skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.

101 Vær varsom-plakaten 4.15 De som utsettes for angrep, skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. Tilsvar skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form.

102