Aage Frantzen – hvem er det?

Aage Frantzen – hvem er det?
Aage Frantzen – hvem er det? Rådgiver i NITO – Norges Ingeniør og Teknolog organisasjon Arbeidsområde Nord Norge. Permisjon fra Høgskolen i Narvik – studiesjef. Erfaringer: Medlem av NITOs hovedstyre 10 år. Visepresident i NITO. Hovedansvar Faglig virksomhet (utdanning) Medlem av ”Rådet for Ingeniørutdanning” (AU) Takker for innbydelsen. NITO er meget opptatt av Ingeniørutdanningene ve og vel. samt at vi får utdannet mange nok gode ingeniører. Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning

Egenskaper, Ing.utd. frem til 1950-tallet.
Egenskaper, Ing.utd. frem til 1950-tallet. Forsiktighet. Våre naboland lå langt foran både m.h.p. kvalitet og kvantitet. Mange utdanningssøkende reiste til utlandet for å ta teknisk utdanning. ”Gøteborg-teknikeren”, Norges største tekniske utdanningsinstitusjon – utenom NTH. Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning

Ing.utd., 50-årene og frem til i dag.
Ing.utd., 50-årene og frem til i dag. 1960:3-årige tekniske skoler opprettes (Siem-k) Opptakskrav: Realskole pluss et års praksis Flere nye tekniske skoler foreslått opprettet CA. 10 år før alle skolene var på plass. 1960-årene opprettes 2-årige ing.utd for artianere 1974:De tekniske skolene blir 2-årige. Opptakskrav: Artium – ikke praksis. (S.P. Andersen kom) 1977: Staten overtar de tekniske skolene. Navnet endres til Ingeniørhøgskoler Rådet for Ingeniørutdanning opprettes (IR) iryuiruirui Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning

Ing.utd., 50-årene og frem til i dag.(2)
Ing.utd., 50-årene og frem til i dag.(2) 1987: Ingeniørhøgskolene blir 3-årige Opptakskrav: Artium – ikke praksis 1993: Tittelen Høgskoleingeniør beskyttes. 1994: Ingeniørhøgskolene inn i høgskolesystemet. Beskyttelse er opphevet. : Kvalitetsreformen Ny gradsbetegnelse, Bachelor i Ingeniørfag – studieretning. Karakterskala, studiepoeng ”Nye” vurderingsformer. Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning

Rammeplaner 2003: Rammeplan fastsatt av dep. (01.12.03)
Rammeplaner 1984: Første Rammeplan fra departementet. Grunnfag, linjefag og valgfag Vekttall 1989: Revidert og mer detaljert Rammeplan. 1993: IR vedtar ny Rammeplan Fastsetter mål, struktur og fagprogram Skal sikre fornyelse, utvikling og kvalitet. 2003: Rammeplan fastsatt av dep. ( ) : Kvalitetsreformen Nye grader, Karakterskala, studiepoeng Vurderingsformer. Kvalitetskontroll Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning

Ingeniørutdanningens ”kjennetegn”
Ingeniørutdanningens ”kjennetegn” Tidligere kjennetegn: Liten kontakt mot Næringslivet. Personavhengig Utvikling av fag/emner på ”egne” premisser. Mange og små fag/emner m/avsluttende eksamen. Planstyrt / strukturert. På alle disse områder er forbedringer på gang. Kvalitetsreformen. Rammeplan av 2003 Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning

Ingeniørens plass i Næringslivet.
Ingeniørens plass i Næringslivet. Dr. ing. Sivilingeniør Ingeniør Tekniker Fagarbeider Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning

Ingeniørens plass i Næringslivet.
Ingeniørens plass i Næringslivet. Dr. ing. Dr. ing. Sivilingeniør Sivilingeniør Ingeniør Ingeniør Tekniker Fagarbeider Fagarbeider Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning

Utfordringer for Utdanningssystemet.
Utfordringer for Utdanningssystemet. Svak søkning til utdanningene. ”Kvaliteten” på de søkende. Gi riktig kompetanse i forhold til behov. Samarbeide med Næringslivet. Stor nok gjennomstrømning. Ingeniørutdanning er ikke ”vanskelig”!!!! Ta imot søkere fra yrkesfaglig studieretning. Svak søkning til utdanningene: Realfagene er ikke inn. ”Kvaliteten” på de søkende: De beste søkerne går til andre populære studier- Gi riktig kompetanse i forhold til behov: Utdanningsinstitusjonene må ta de som de får og sørge for å få dem opp på et forsvarlig nivå. Samarbeide med Næringslivet: Hovedoppgaver må organiseres slik at de passer for næringslivet. Stor nok gjennomstrømning: Hva kan gjøres for å øke gjennomstrømmingen, frafallet er for stort. Ingeniørutdanning er ikke ”vanskelig”!!!! Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning

Hva med fremtiden? Undersøkelser og presseoppslag.
Hva med fremtiden? Undersøkelser og presseoppslag. Hvorfor engasjerer NITO seg om utdanning av ingeniører. Bekymring for svak rekruttering, MMI - sept. -06. Ingeniøryrket, spennende og ukjent, MMI - sept. -06. Holdninger til ingeniøryrket, MMI - apr. -05. Etterundersøkelsen (Medlemmer) januar 2006. Samarbeide for å løse ingeniørtørke. Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning

Hvorfor engasjerer NITO seg om utdanning av ingeniører?
Hvorfor engasjerer NITO seg om utdanning av ingeniører? NITO har en årlig medlemsundersøkelse som viser at de fleste medlemmer er opptatt av rekruttering og utdanningens faglige nivå. Medlemsundersøkelse Mars 2006 Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning

Bakgrunn Utvalg: Metode Antall respondenter: 10.016 Kjønnsfordeling
Bakgrunn Utvalg: Antall respondenter: Kjønnsfordeling 7824 menn 2190 kvinner 2 ubesvart Snittalder: 45 år Metode Webundersøkelse utført mars 2006 E-post med link ble sendt ut til ca medlemmer Svarprosent: ca 33% Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning

Hvor viktig er det etter din oppfatning at NITO engasjerer seg i følgende saker: Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning Skala: 1 = Helt uviktig og 6 = Svært viktig

Bekymring for svak rekruttering, MMI -06.
Bekymring for svak rekruttering, MMI -06. Mer enn 90 % av lederne i private bedrifter og kommunale virksomheter er bekymret for den svake rekrutteringen til de teknologiske fag. Vel 80 % av dem mener at de selv har et ansvar for å gjøre noe med situasjonen. Ca. 90% mener at skolene har et ansvar med å løse problemet med å skaffe nok ingeniører og teknologer. Bekymret for svak rekruttering.pdf Bilde nr. er interessant: Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning

Ing.yrket, spennende og ukjent, MMI -06.
Ing.yrket, spennende og ukjent, MMI -06. Ingeniøryrket oppfattes å være blant de mest spennende, men at mange ikke vet hva en ingeniør gjør. Styrking av undervisning i grunnskolen og forskning ansees som de viktigste tiltakene for å styrke rekrutteringen til teknologisk utdanning. Ingeniøryrket spennende og ukjent.pdf Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning

Holdninger til ingeniøryrket, MMI - apr. -05.
Holdninger til ingeniøryrket, MMI - apr. -05. Arbeidsmarkedet er den viktigste årsaken til om folk vil anbefale eller ikke anbefale ungdom å bli ingeniør. Det har vært en økning i andelen som ser arbeidsmarkedet for ingeniører som bedre enn for andre grupper. 65% ville anbefalt dagens ungdom å bli ingeniører Menn, folk over 60 år og de med høy utdannelse og høy inntekt vil i større grad enn de øvrige anbefale ungdom å bli ingeniører. Lett å få jobb og god betaling er hovedårsakene til at man vil anbefale dagens unge til å bli ingeniør. Holdninger til ingeniøryrket.pdf Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning

Etterundersøkelsen (Medl.) – jan. 2006 (1)
Etterundersøkelsen (Medl.) – jan (1) 587 svar, 422 menn og 157 kvinner. (Avgangsstudenter 2005) 65% mellom 23 og 28 år 82% Bachelor og 10% Master 40% har annen utdanning i tillegg til ingeniør / teknologi-utdanning 56% Andre teknologiske fag 29% Administrasjon/ledelse/økonomi 17% IT Relevant yrkespraksis før studiet. 54% ingen praksis, 17% 2 – 5 års praksis Situasjon i dag (januar 2006) 64% i fast stilling, 23% i midlertidig stilling, 10% er arbeidsledig Krever stillingene teknologisk / høgere utdanning? Ja = 85% Hvilken sektor arbeider du i? 75% Privat, 11% Stat/NAVO, 6% Kommune I hvilken grad drar du nytte av utdanningen din i din nåværende jobb? 33% i noen grad, 31% i stor grad og 26% i svært stor grad Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning

Etterundersøkelsen (Medl.) – jan. 2006 (2)
Etterundersøkelsen (Medl.) – jan (2) Viktige momenter for motivasjon for å søke ingeniøryrket? (Svarprosent ”middels + stor grad”) Karrieremuligheter – 96% Troen på arbeidsmarkedet for ingeniører - 93% Lønnsnivå – 87% Generell interesse for matte og realfag - 80% Studentmiljøet - 72%. Studiestedets geografiske plassering – 71% Stipend til studiemateriell – 68% Orning med mentor fra næringslivet – 63% Stipend til studiereiser – 63% At praksisplass er en del av studiet – 56% Foreldrenes yrke – 40% Gratis PC – 41% At studiestedet garanterer sommerjobb – 37% Etterundersøkelsen januar 2006.pdf Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning

Visepresident Trond Markussen: Samarbeide for å løse ingeniørtørke
Visepresident Trond Markussen: Samarbeide for å løse ingeniørtørke Visepresident Markussen i NITO er fornøyd med at både politikere og arbeidsgiverorganisasjoner enes om at det er mangelfull rekruttering innen realfagsutdanning som fører til ingeniørtørke om få år. Aftenposten skrev forrige uke om oljeindustrien som frykter at mangel på folk med realfagsbakgrunn skal bremse aktiviteten på norsk sokkel om få år. Dette er tredelt ansvar hvor både industrien, politikerne og NITO må finne løsninger. Det er derfor spesielt viktig at vi har en felles oppfatning av hva som er utfordringene fremover Rekruttering uavhengig av konjunktur Beregninger som er utført av Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at tilgangen på nyutdannet arbeidskraft med realfagsbakgrunn ikke vil være stor nok til at den kan dekke gapet når seniorene forlater arbeidsmarkedet fremover. Industrien er i stor grad konjunkturstyrt, og det blir derfor spesielt viktig å sørge for å ivareta bemanningsbehovet uavhengig av konjunkturene. Vi må være i forkant, og tilrettelegge for en jevn tilgang på nyutdannede ingeniører, uavhengig av konjunkturen i industrien. Samspill med utdanning For å utnytte kompetansen hos unge ingeniører bedre, etterlyser NITO et tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og industrien. NITO oppfordrer både utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere til å åpne for mer praksis i utdanningen. Dette kan gjøres gjennom ulike ordninger som traineestillinger, å tilrettelegge for sommerjobber og andre praksismodeller bedre. Dette vil gjøre de unge raskere operative for bedriftene. Visepresident Markussen i NITO er fornøyd med at både politikere og arbeidsgiverorganisasjoner enes om at det er mangelfull rekruttering innen realfagsutdanning som fører til ingeniørtørke om få år. – Når bransjen, politikerne og NITO er enige i hva som er årsaken til fremtidig ingeniørtørke, er vi et skritt i riktig retning, sier Markussen. ( ) Silje Budeng Aftenposten skrev forrige uke om oljeindustrien som frykter at mangel på folk med realfagsbakgrunn skal bremse aktiviteten på norsk sokkel om få år. Bakgrunnen er at mange ingeniører i oljebransjen nærmer seg nå pensjonsalderen. Mens rekrutteringen til høyere utdanning har økt de siste årene, har ikke rekrutteringen til realfag økt. – Dette er tredelt ansvar hvor både industrien, politikerne og NITO må finne løsninger. Det er derfor spesielt viktig at vi har en felles oppfatning av hva som er utfordringene fremover, slik at vi kan ta et felles løft for å få på plass tiltak for å rette på ingeniørmangelen, sier Trond Markussen. Rekruttering uavhengig av konjunktur Beregninger som er utført av Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at tilgangen på nyutdannet arbeidskraft med realfagsbakgrunn ikke vil være stor nok til at den kan dekke gapet når seniorene forlater arbeidsmarkedet fremover. Industrien er i stor grad konjunkturstyrt, og det blir derfor spesielt viktig å sørge for å ivareta bemanningsbehovet uavhengig av konjunkturene. – Vi må være i forkant, og tilrettelegge for en jevn tilgang på nyutdannede ingeniører, uavhengig av konjunkturen i industrien. Det vil være løsningen for å forhindre et slikt ingeniørtørke i tiden fremover, sier Markussen. Samspill med utdanning For å utnytte kompetansen hos unge ingeniører bedre, etterlyser NITO et tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og industrien. NITO oppfordrer både utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere til å åpne for mer praksis i utdanningen. Dette kan gjøres gjennom ulike ordninger som traineestillinger, å tilrettelegge for sommerjobber og andre praksismodeller bedre. – Dette vil gjøre de unge raskere operative for bedriftene. Det vil også kunne føre til at industrien vil kunne dra nytte av nyutdannedes kompetanse raskere, og man blir mer samkjørt. Dette er nødvendig når flere forlater yrket enn det er antall nye som kommer til. I tillegg må man selvsagt få flere unge til å velge realfag, sier Markussen. Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning

NITO mener om Høgere utdanning.(1)
NITO mener om Høgere utdanning.(1) Det bør vurderes alternative veier til ingeniørutdanning. fleksible krav til programkombinasjoner i vgs. Finansieringssystemet må endres slik at det tar høyde for ingeniørutdanningenes spesielle behov. Høgere utdanning må ha sterke utdanningsmiljøer. Må levere faglige gode produkter som har forankring i næringslivet. DEL 2. HØGERE UTDANNING NITO er opptatt av å bidra til at Norge får dekket sine behov for teknologer for å fortsatt kunne være et høyteknologiland. • NITO mener: Det bør vurderes alternative veier til ingeniørutdanning, for eksempel gjennom fleksible krav til programkombinasjoner i videregående skole og. Finansiering Høgere utdanning i Norge er i dag finansiert gjennom rammeoverføringer fra Utdannings- og forskningsdepartementet til den enkelte institusjon, og hvor bevilgningene i en viss grad styres av en form for stykkprisfinansiering. Studieplasser er så fordelt på 6 ulike kategorier ut fra forventet kostnad og hvor mange som er tatt opp. NITO mener dagens system er noe grovt innrettet og at det ikke tar nok høyde for kostnader som ingeniørutdanningen krever. Ingeniørutdanningen er plassert i en kategori som ikke gir nødvendige midler til kvalitativ utdanning dersom ikke antall studenter er høyt nok. Finansordningen gir ikke den nødvendige langsiktighet til å planlegge over perioder på mer enn et år, noe som gir massive utslag når man får tilfeldige endringer i søkning til et ingeniørstudium. Dagens finansieringsordning har svakheter og må endres slik at den tar større høyde for ingeniørutdanningens behov når det gjelder teknisk utstyr, samt at ordningen må ta høyde for oppdatering av kompetanse hos fagpersonalet. Finansieringssystemet må endres slik at det tar høyde for ingeniørutdanningenes spesielle behov. Organisering NITO støtter en felles lov for all høyere utdanning og er av den oppfatning at det vil bli en ytterligere konsolidering av høyere utdanning i Norge. Høgskoler og universiteter vil endres, samt at det vil bli sammenslåinger av institusjoner. I dette arbeidet er vi opptatt av at vi må få sterke utdanningsmiljøer som kan levere et faglig forsvarlig produkt og at dette har forankring i arbeidslivet. Høgere utdanning må ha sterke utdanningsmiljøer som kan levere faglige gode produkter som har forankring i næringslivet. Det må være riktig kvalitet på utdanningene som tilbys. Ingeniørutdanning / teknologiutdanning Fra 1996 har ungdomskullene blitt mindre, samtidig som man har fått flere studieplasser. Færre velger realfag i videregående skole og vi har fått en hardere konkurranse om studentene. Som et resultat av dette har mange studieplasser på ingeniørutdanningene stått tomme. Parallelt med dette ser vi et økende behov for ingeniører i næringslivet. Derfor har NITO arbeidet for å bevare studieplassene fordi utdanningen må basere seg på næringslivets behov og ikke de unges preferanser. Departementet har vært lydhøre i forhold til dette, og ingeniørutdanningene har generelt ikke fått en reduksjon når det gjelder ressurser, men har måttet gjøre visse prioriteringer. Ingeniørutdanning krever spesiell studiekompetanse (dvs. studieretningsfag 3. år matematikk – 3MX, og studieretningsfag 2. år fysikk – 2 FY) i tillegg til generell studiekompetanse. Opptaksgrunnlag Det har i mange år i stor grad vært mulig å velge sammensetning av fag i videregående skole. Noen studier i høgre utdanning har spesielle opptakskrav, for eksempel når det gjelder realfag. Dette benevnes i dag som spesiell studiekompetanse og er nødvendig for å komme inn på ingeniørutdanning. Det er stadig færre elever fra videregående skole som har spesiell studiekompetanse fordi de har valgt dette bort. Spørsmålet er om det fortsatt skal være krav til spesiell studiekompetanse i ingeniørutdanningen eller om det ”kun” skal kreves generell studiekompetanse og at man heller legger mer realfag inn i ingeniørutdanningen. Det skal være krav om spesiell studiekompetanse for å komme inn på ingeniørutdanningen. Rammeplan Ingeniørutdanning reguleres i dag gjennom en nasjonal rammeplan, og mer detaljert gjennom den lokalt vedtatte fagplanen som bygger på rammeplanen. Rammeplanen er revidert de siste årene, og vi har derfor ennå ikke erfaringer med den nye rammeplanen. Denne er likevel mindre styrende og langt enklere enn tidligere rammeplaner som har vært langt mer regulerende. Det er nødvendig å beholde rammeplanen som styringsinstrument for å sikre et nasjonalt nivå på bachelor-graden i ingeniørutdanningen. Etikk Etikk er blitt stadig viktigere i dagens samfunn, og som premissleverandører til mange av dagens og morgendagens utfordringer trenger ingeniører og teknologer en solid etisk ballast. Det er avgjørende at man allerede i utdanningen får en innsikt i etikk og etiske problemstillinger. Disse integreres i den enkelte fagretning. Praksis Ingeniørutdanning er en utdanning som er basert på naturvitenskapelig kunnskap, og nært relatert til arbeidslivet behov for denne type kunnskap. Det må derfor være en klar relasjon mellom det som skjer i ingeniørutdanningen og den praksis som benyttes i arbeidslivet. Det skal være obligatorisk praksis. Praksisen skal fordeles gjennom hele studieløpet. Pedagogikk Innenfor norsk utdanning har det alltid vært en debatt omkring pedagogikk eller fag som det viktige for en lærer/faglig tilsatt. I ingeniørutdanningen er det viktig fagkunnskap i stadig endring som skal læres til voksne mennesker. Dette stiller store krav til at den enkelte faglige tilsatte skal holde seg oppdatert. Det er et krav at lærerne skal ha en riktig teknologisk fagbakgrunn og en god pedagogisk utdanning. Påbyggende utdanning I tråd med at stadig flere har valgt å ta høgere utdanning er det selvfølgelig flere som ikke bare tar en grunnutdanning, men som gjerne kombinerer denne med andre fag. Ingeniørutdanningene har et mulig påbyggende løp som fører til mastergrad (tidligere sivilingeniør), og dette tilbys i dag ved flere høgskoler. Modellen er da en 2-årig påbygging, slik at alle med bachelorgrad kan velge denne. Bachelor-graden er en selvstendig utdanning som er tilpasset arbeidslivets behov. Det faglige tilbudet og kapasiteten til mastergradsutdanningen må tilpasses behov og etterspørsel. Nye studier med bakgrunn i ingeniørutdanningsmiljøer En stor utfordring er at ingeniørutdanningen krever spesiell studiekompetanse for opptak. Færre og færre elever i videregående skole skaffer seg denne kompetansen. De reduserte søkertallene til ingeniørutdanningen har medført at de teknologiske miljøene ved høgskolene er i ferd med å utvikle alternative studier med lavere krav til realfag. NITO frykter at det vil bli en glidning bort fra tradisjonell ingeniørutdanning og over til disse nye studiene. Dette kan medføre en svekkelse av ingeniørkompetansen. Det er uheldig å opprette bachelorstudier innenfor ingeniørutdanningsmiljøene som ikke legger rammeplanen til grunn. Kvalitet / Utgangskompetanse Det er helt avgjørende at dagens og morgendagens teknologutdanninger tilfredsstiller samfunnets, næringslivets og andre lands krav til utdanningene. Teknologiutdanning må tilfredsstille nasjonale og internasjonale krav. Det skal være strenge krav som sikrer god kvalitet på studiene. NOKUTs arbeid med kvalitetssikring av landets utdanningsinstitusjoner er meget viktig. Institusjonenes ansvar for studiegjennomføring Det er institusjonenes ansvar å holde studentene inne i studiene etter at de er tatt opp. Dersom man mener at studiesøkende ikke kan klare å komme gjennom studiet med det faglige nivået de dokumenterer ved opptak, kan ikke institusjonene ta opp disse som studenter. Det er institusjonenes ansvar å legge til rette for studiegjennomføring når studenter først er tatt opp. Det er dårlig samfunnsøkonomi å ta opp studenter som mangler forutsetninger for å fullføre studiet. Arbeidsdeling, kvalitet og dimensjonering Høgere utdanning i Norge ble i 1994 reformert gjennom at de tidligere profesjonshøgskolene (ingeniør, sykepleier, lærer m.m.) og distriktshøgskolene ble sammenslått. 98 tidligere høgskoler ble sammenslått til 26 større statlige høgskoler, og vi fikk en felles lov for universiteter og høgskoler i Norge. Arbeidsdelingen mellom institusjonene har vært noe av intensjonen ved omorganiseringen av høgskolesystemet, men vi kan ikke se at det i dag er noen nasjonalt bestemte former for arbeidsdeling. Bildet viser et visst samarbeid mellom institusjonene, men det er vanskelig å oppdage de faglige og administrative gevinster arbeidsdelingen burde ha medført. Høgskolene kan nå mer eller mindre sees på som selvstyrte enheter som prioriterer ut fra bedriftsøkonomiske hensyn. Man risikerer dermed å få nedlagt tilbud innenfor samme område på forskjellige institusjoner, uten at noen har en nasjonal oversikt og strategi for hvilke fag som ønskes prioritert. Det bør etableres et nasjonalt organ som sikrer god arbeidsdeling mellom institusjonene. Det nasjonale organet skal gi råd om studietilbud og dimensjonering av ingeniørutdanningen vurdert ut i fra kvalitet og samfunnets og næringslivets behov. Del 3. INTERNASJONALT ASPEKT Utenlandske studenter Mange høgskoler har i mangel av søkere til dagens studieplasser satset sterkt på utenlandske studenter for å opprettholde nivået. Dette har virket positivt for de høgskolene det gjelder. Vi lever i en stadig mer globalisert verden der det er faglig, kulturelt og økonomisk interessant at flere utenlandske studenter studerer i Norge. Arbeidsinnvandring og arbeidsdeling med andre land Til tross for dagens arbeidsledighet viser langsiktige prognoser fra Statistisk sentralbyrå et vesentlig underskudd på teknologisk arbeidskraft. Det bør derfor legges til rette for at arbeidsinnvandring kan gjennomføres på en så enkel måte som mulig, spesielt med tanke på grunnpilarene i EU/EØS med fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Det er behov for arbeidsinnvandring innen teknologiområdene. Det må legges til rette for dette med bakgrunn i målsetningene innen EU/EØS: fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Internasjonale krav til ingeniørutdanning Etter hvert som det legges til rette for fri flyt også av akademisk arbeidskraft, vil det være av største betydning at ingeniører utdannet i Norge oppfattes å ligge på et forsvarlig europeisk nivå. Ingeniørutdanning (Bachelorgrad) skal minst være på nivå med EU standard. Del. 4 ETTER- OG VIDEREUTDANNING I dagens samfunn er det stadig flere som tar høgere utdanning, og Norge er et høyteknologisk samfunn som har satt seg som mål å ha dette som konkurransefortrinn. Det er viktig samfunnet ikke bare baserer seg på den kunnskap man tilegnet seg gjennom grunnutdanningen. Videreutvikling og oppdatering er viktig. Relevante tilbud om etter- og videreutdanning er helt nødvendig faktorer for at norske arbeidstakere skal kunne opprettholde sitt kompetansefortrinn og konkurrere internasjonalt. Livslang læring I et land som satser på høyteknologi og som har de geografiske og demografiske forhold som Norge har, er det helt nødvendig at vi satser på livslang læring. Lik rett til utdanning for alle er et samfunnsansvar. Realfag og ingeniørutdanning 16. november 2005 Norges Ingeniørorganisasjon – NITO Lakkegata 3 Postboks 9100 Grønland 0133 Oslo Telefon Telefaks Dette er en kortversjon av NITOs policydokument om realfag og ingeniørutdanning Fullstendig versjon finnes elektronisk på Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning

NITO mener om Høgere utdanning.(2) Det må være riktig kvalitet på utdanningene som tilbys. Det skal være krav om spesiell studiekompetanse for å komme inn på ingeniørutdanningen. Det er nødvendig å beholde rammeplanen. Rammeplan er styringsinstrument for å sikre et nasjonalt nivå. DEL 2. HØGERE UTDANNING NITO er opptatt av å bidra til at Norge får dekket sine behov for teknologer for å fortsatt kunne være et høyteknologiland. • NITO mener: Det bør vurderes alternative veier til ingeniørutdanning, for eksempel gjennom fleksible krav til programkombinasjoner i videregående skole og. Finansiering Høgere utdanning i Norge er i dag finansiert gjennom rammeoverføringer fra Utdannings- og forskningsdepartementet til den enkelte institusjon, og hvor bevilgningene i en viss grad styres av en form for stykkprisfinansiering. Studieplasser er så fordelt på 6 ulike kategorier ut fra forventet kostnad og hvor mange som er tatt opp. NITO mener dagens system er noe grovt innrettet og at det ikke tar nok høyde for kostnader som ingeniørutdanningen krever. Ingeniørutdanningen er plassert i en kategori som ikke gir nødvendige midler til kvalitativ utdanning dersom ikke antall studenter er høyt nok. Finansordningen gir ikke den nødvendige langsiktighet til å planlegge over perioder på mer enn et år, noe som gir massive utslag når man får tilfeldige endringer i søkning til et ingeniørstudium. Dagens finansieringsordning har svakheter og må endres slik at den tar større høyde for ingeniørutdanningens behov når det gjelder teknisk utstyr, samt at ordningen må ta høyde for oppdatering av kompetanse hos fagpersonalet. Finansieringssystemet må endres slik at det tar høyde for ingeniørutdanningenes spesielle behov. Organisering NITO støtter en felles lov for all høyere utdanning og er av den oppfatning at det vil bli en ytterligere konsolidering av høyere utdanning i Norge. Høgskoler og universiteter vil endres, samt at det vil bli sammenslåinger av institusjoner. I dette arbeidet er vi opptatt av at vi må få sterke utdanningsmiljøer som kan levere et faglig forsvarlig produkt og at dette har forankring i arbeidslivet. Høgere utdanning må ha sterke utdanningsmiljøer som kan levere faglige gode produkter som har forankring i næringslivet. Det må være riktig kvalitet på utdanningene som tilbys. Ingeniørutdanning / teknologiutdanning Fra 1996 har ungdomskullene blitt mindre, samtidig som man har fått flere studieplasser. Færre velger realfag i videregående skole og vi har fått en hardere konkurranse om studentene. Som et resultat av dette har mange studieplasser på ingeniørutdanningene stått tomme. Parallelt med dette ser vi et økende behov for ingeniører i næringslivet. Derfor har NITO arbeidet for å bevare studieplassene fordi utdanningen må basere seg på næringslivets behov og ikke de unges preferanser. Departementet har vært lydhøre i forhold til dette, og ingeniørutdanningene har generelt ikke fått en reduksjon når det gjelder ressurser, men har måttet gjøre visse prioriteringer. Ingeniørutdanning krever spesiell studiekompetanse (dvs. studieretningsfag 3. år matematikk – 3MX, og studieretningsfag 2. år fysikk – 2 FY) i tillegg til generell studiekompetanse. Opptaksgrunnlag Det har i mange år i stor grad vært mulig å velge sammensetning av fag i videregående skole. Noen studier i høgre utdanning har spesielle opptakskrav, for eksempel når det gjelder realfag. Dette benevnes i dag som spesiell studiekompetanse og er nødvendig for å komme inn på ingeniørutdanning. Det er stadig færre elever fra videregående skole som har spesiell studiekompetanse fordi de har valgt dette bort. Spørsmålet er om det fortsatt skal være krav til spesiell studiekompetanse i ingeniørutdanningen eller om det ”kun” skal kreves generell studiekompetanse og at man heller legger mer realfag inn i ingeniørutdanningen. Det skal være krav om spesiell studiekompetanse for å komme inn på ingeniørutdanningen. Rammeplan Ingeniørutdanning reguleres i dag gjennom en nasjonal rammeplan, og mer detaljert gjennom den lokalt vedtatte fagplanen som bygger på rammeplanen. Rammeplanen er revidert de siste årene, og vi har derfor ennå ikke erfaringer med den nye rammeplanen. Denne er likevel mindre styrende og langt enklere enn tidligere rammeplaner som har vært langt mer regulerende. Det er nødvendig å beholde rammeplanen som styringsinstrument for å sikre et nasjonalt nivå på bachelor-graden i ingeniørutdanningen. Etikk Etikk er blitt stadig viktigere i dagens samfunn, og som premissleverandører til mange av dagens og morgendagens utfordringer trenger ingeniører og teknologer en solid etisk ballast. Det er avgjørende at man allerede i utdanningen får en innsikt i etikk og etiske problemstillinger. Disse integreres i den enkelte fagretning. Praksis Ingeniørutdanning er en utdanning som er basert på naturvitenskapelig kunnskap, og nært relatert til arbeidslivet behov for denne type kunnskap. Det må derfor være en klar relasjon mellom det som skjer i ingeniørutdanningen og den praksis som benyttes i arbeidslivet. Det skal være obligatorisk praksis. Praksisen skal fordeles gjennom hele studieløpet. Pedagogikk Innenfor norsk utdanning har det alltid vært en debatt omkring pedagogikk eller fag som det viktige for en lærer/faglig tilsatt. I ingeniørutdanningen er det viktig fagkunnskap i stadig endring som skal læres til voksne mennesker. Dette stiller store krav til at den enkelte faglige tilsatte skal holde seg oppdatert. Det er et krav at lærerne skal ha en riktig teknologisk fagbakgrunn og en god pedagogisk utdanning. Påbyggende utdanning I tråd med at stadig flere har valgt å ta høgere utdanning er det selvfølgelig flere som ikke bare tar en grunnutdanning, men som gjerne kombinerer denne med andre fag. Ingeniørutdanningene har et mulig påbyggende løp som fører til mastergrad (tidligere sivilingeniør), og dette tilbys i dag ved flere høgskoler. Modellen er da en 2-årig påbygging, slik at alle med bachelorgrad kan velge denne. Bachelor-graden er en selvstendig utdanning som er tilpasset arbeidslivets behov. Det faglige tilbudet og kapasiteten til mastergradsutdanningen må tilpasses behov og etterspørsel. Nye studier med bakgrunn i ingeniørutdanningsmiljøer En stor utfordring er at ingeniørutdanningen krever spesiell studiekompetanse for opptak. Færre og færre elever i videregående skole skaffer seg denne kompetansen. De reduserte søkertallene til ingeniørutdanningen har medført at de teknologiske miljøene ved høgskolene er i ferd med å utvikle alternative studier med lavere krav til realfag. NITO frykter at det vil bli en glidning bort fra tradisjonell ingeniørutdanning og over til disse nye studiene. Dette kan medføre en svekkelse av ingeniørkompetansen. Det er uheldig å opprette bachelorstudier innenfor ingeniørutdanningsmiljøene som ikke legger rammeplanen til grunn. Kvalitet / Utgangskompetanse Det er helt avgjørende at dagens og morgendagens teknologutdanninger tilfredsstiller samfunnets, næringslivets og andre lands krav til utdanningene. Teknologiutdanning må tilfredsstille nasjonale og internasjonale krav. Det skal være strenge krav som sikrer god kvalitet på studiene. NOKUTs arbeid med kvalitetssikring av landets utdanningsinstitusjoner er meget viktig. Institusjonenes ansvar for studiegjennomføring Det er institusjonenes ansvar å holde studentene inne i studiene etter at de er tatt opp. Dersom man mener at studiesøkende ikke kan klare å komme gjennom studiet med det faglige nivået de dokumenterer ved opptak, kan ikke institusjonene ta opp disse som studenter. Det er institusjonenes ansvar å legge til rette for studiegjennomføring når studenter først er tatt opp. Det er dårlig samfunnsøkonomi å ta opp studenter som mangler forutsetninger for å fullføre studiet. Arbeidsdeling, kvalitet og dimensjonering Høgere utdanning i Norge ble i 1994 reformert gjennom at de tidligere profesjonshøgskolene (ingeniør, sykepleier, lærer m.m.) og distriktshøgskolene ble sammenslått. 98 tidligere høgskoler ble sammenslått til 26 større statlige høgskoler, og vi fikk en felles lov for universiteter og høgskoler i Norge. Arbeidsdelingen mellom institusjonene har vært noe av intensjonen ved omorganiseringen av høgskolesystemet, men vi kan ikke se at det i dag er noen nasjonalt bestemte former for arbeidsdeling. Bildet viser et visst samarbeid mellom institusjonene, men det er vanskelig å oppdage de faglige og administrative gevinster arbeidsdelingen burde ha medført. Høgskolene kan nå mer eller mindre sees på som selvstyrte enheter som prioriterer ut fra bedriftsøkonomiske hensyn. Man risikerer dermed å få nedlagt tilbud innenfor samme område på forskjellige institusjoner, uten at noen har en nasjonal oversikt og strategi for hvilke fag som ønskes prioritert. Det bør etableres et nasjonalt organ som sikrer god arbeidsdeling mellom institusjonene. Det nasjonale organet skal gi råd om studietilbud og dimensjonering av ingeniørutdanningen vurdert ut i fra kvalitet og samfunnets og næringslivets behov. Del 3. INTERNASJONALT ASPEKT Utenlandske studenter Mange høgskoler har i mangel av søkere til dagens studieplasser satset sterkt på utenlandske studenter for å opprettholde nivået. Dette har virket positivt for de høgskolene det gjelder. Vi lever i en stadig mer globalisert verden der det er faglig, kulturelt og økonomisk interessant at flere utenlandske studenter studerer i Norge. Arbeidsinnvandring og arbeidsdeling med andre land Til tross for dagens arbeidsledighet viser langsiktige prognoser fra Statistisk sentralbyrå et vesentlig underskudd på teknologisk arbeidskraft. Det bør derfor legges til rette for at arbeidsinnvandring kan gjennomføres på en så enkel måte som mulig, spesielt med tanke på grunnpilarene i EU/EØS med fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Det er behov for arbeidsinnvandring innen teknologiområdene. Det må legges til rette for dette med bakgrunn i målsetningene innen EU/EØS: fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Internasjonale krav til ingeniørutdanning Etter hvert som det legges til rette for fri flyt også av akademisk arbeidskraft, vil det være av største betydning at ingeniører utdannet i Norge oppfattes å ligge på et forsvarlig europeisk nivå. Ingeniørutdanning (Bachelorgrad) skal minst være på nivå med EU standard. Del. 4 ETTER- OG VIDEREUTDANNING I dagens samfunn er det stadig flere som tar høgere utdanning, og Norge er et høyteknologisk samfunn som har satt seg som mål å ha dette som konkurransefortrinn. Det er viktig samfunnet ikke bare baserer seg på den kunnskap man tilegnet seg gjennom grunnutdanningen. Videreutvikling og oppdatering er viktig. Relevante tilbud om etter- og videreutdanning er helt nødvendig faktorer for at norske arbeidstakere skal kunne opprettholde sitt kompetansefortrinn og konkurrere internasjonalt. Livslang læring I et land som satser på høyteknologi og som har de geografiske og demografiske forhold som Norge har, er det helt nødvendig at vi satser på livslang læring. Lik rett til utdanning for alle er et samfunnsansvar. Realfag og ingeniørutdanning 16. november 2005 Norges Ingeniørorganisasjon – NITO Lakkegata 3 Postboks 9100 Grønland 0133 Oslo Telefon Telefaks Dette er en kortversjon av NITOs policydokument om realfag og ingeniørutdanning Fullstendig versjon finnes elektronisk på Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning

NITO mener om Høgere utdanning.(3) Det er avgjørende at man allerede i utdanningen får en innsikt i etikk og etiske problemstillinger. Disse integreres i den enkelte fagretning. Det skal være obligatorisk praksis. Praksisen fordeles gjennom hele studieløpet. Det er et krav at lærerne skal ha en riktig teknologisk fagbakgrunn og en god pedagogisk utdanning. DEL 2. HØGERE UTDANNING NITO er opptatt av å bidra til at Norge får dekket sine behov for teknologer for å fortsatt kunne være et høyteknologiland. • NITO mener: Det bør vurderes alternative veier til ingeniørutdanning, for eksempel gjennom fleksible krav til programkombinasjoner i videregående skole og. Finansiering Høgere utdanning i Norge er i dag finansiert gjennom rammeoverføringer fra Utdannings- og forskningsdepartementet til den enkelte institusjon, og hvor bevilgningene i en viss grad styres av en form for stykkprisfinansiering. Studieplasser er så fordelt på 6 ulike kategorier ut fra forventet kostnad og hvor mange som er tatt opp. NITO mener dagens system er noe grovt innrettet og at det ikke tar nok høyde for kostnader som ingeniørutdanningen krever. Ingeniørutdanningen er plassert i en kategori som ikke gir nødvendige midler til kvalitativ utdanning dersom ikke antall studenter er høyt nok. Finansordningen gir ikke den nødvendige langsiktighet til å planlegge over perioder på mer enn et år, noe som gir massive utslag når man får tilfeldige endringer i søkning til et ingeniørstudium. Dagens finansieringsordning har svakheter og må endres slik at den tar større høyde for ingeniørutdanningens behov når det gjelder teknisk utstyr, samt at ordningen må ta høyde for oppdatering av kompetanse hos fagpersonalet. Finansieringssystemet må endres slik at det tar høyde for ingeniørutdanningenes spesielle behov. Organisering NITO støtter en felles lov for all høyere utdanning og er av den oppfatning at det vil bli en ytterligere konsolidering av høyere utdanning i Norge. Høgskoler og universiteter vil endres, samt at det vil bli sammenslåinger av institusjoner. I dette arbeidet er vi opptatt av at vi må få sterke utdanningsmiljøer som kan levere et faglig forsvarlig produkt og at dette har forankring i arbeidslivet. Høgere utdanning må ha sterke utdanningsmiljøer som kan levere faglige gode produkter som har forankring i næringslivet. Det må være riktig kvalitet på utdanningene som tilbys. Ingeniørutdanning / teknologiutdanning Fra 1996 har ungdomskullene blitt mindre, samtidig som man har fått flere studieplasser. Færre velger realfag i videregående skole og vi har fått en hardere konkurranse om studentene. Som et resultat av dette har mange studieplasser på ingeniørutdanningene stått tomme. Parallelt med dette ser vi et økende behov for ingeniører i næringslivet. Derfor har NITO arbeidet for å bevare studieplassene fordi utdanningen må basere seg på næringslivets behov og ikke de unges preferanser. Departementet har vært lydhøre i forhold til dette, og ingeniørutdanningene har generelt ikke fått en reduksjon når det gjelder ressurser, men har måttet gjøre visse prioriteringer. Ingeniørutdanning krever spesiell studiekompetanse (dvs. studieretningsfag 3. år matematikk – 3MX, og studieretningsfag 2. år fysikk – 2 FY) i tillegg til generell studiekompetanse. Opptaksgrunnlag Det har i mange år i stor grad vært mulig å velge sammensetning av fag i videregående skole. Noen studier i høgre utdanning har spesielle opptakskrav, for eksempel når det gjelder realfag. Dette benevnes i dag som spesiell studiekompetanse og er nødvendig for å komme inn på ingeniørutdanning. Det er stadig færre elever fra videregående skole som har spesiell studiekompetanse fordi de har valgt dette bort. Spørsmålet er om det fortsatt skal være krav til spesiell studiekompetanse i ingeniørutdanningen eller om det ”kun” skal kreves generell studiekompetanse og at man heller legger mer realfag inn i ingeniørutdanningen. Det skal være krav om spesiell studiekompetanse for å komme inn på ingeniørutdanningen. Rammeplan Ingeniørutdanning reguleres i dag gjennom en nasjonal rammeplan, og mer detaljert gjennom den lokalt vedtatte fagplanen som bygger på rammeplanen. Rammeplanen er revidert de siste årene, og vi har derfor ennå ikke erfaringer med den nye rammeplanen. Denne er likevel mindre styrende og langt enklere enn tidligere rammeplaner som har vært langt mer regulerende. Det er nødvendig å beholde rammeplanen som styringsinstrument for å sikre et nasjonalt nivå på bachelor-graden i ingeniørutdanningen. Etikk Etikk er blitt stadig viktigere i dagens samfunn, og som premissleverandører til mange av dagens og morgendagens utfordringer trenger ingeniører og teknologer en solid etisk ballast. Det er avgjørende at man allerede i utdanningen får en innsikt i etikk og etiske problemstillinger. Disse integreres i den enkelte fagretning. Praksis Ingeniørutdanning er en utdanning som er basert på naturvitenskapelig kunnskap, og nært relatert til arbeidslivet behov for denne type kunnskap. Det må derfor være en klar relasjon mellom det som skjer i ingeniørutdanningen og den praksis som benyttes i arbeidslivet. Det skal være obligatorisk praksis. Praksisen skal fordeles gjennom hele studieløpet. Pedagogikk Innenfor norsk utdanning har det alltid vært en debatt omkring pedagogikk eller fag som det viktige for en lærer/faglig tilsatt. I ingeniørutdanningen er det viktig fagkunnskap i stadig endring som skal læres til voksne mennesker. Dette stiller store krav til at den enkelte faglige tilsatte skal holde seg oppdatert. Det er et krav at lærerne skal ha en riktig teknologisk fagbakgrunn og en god pedagogisk utdanning. Påbyggende utdanning I tråd med at stadig flere har valgt å ta høgere utdanning er det selvfølgelig flere som ikke bare tar en grunnutdanning, men som gjerne kombinerer denne med andre fag. Ingeniørutdanningene har et mulig påbyggende løp som fører til mastergrad (tidligere sivilingeniør), og dette tilbys i dag ved flere høgskoler. Modellen er da en 2-årig påbygging, slik at alle med bachelorgrad kan velge denne. Bachelor-graden er en selvstendig utdanning som er tilpasset arbeidslivets behov. Det faglige tilbudet og kapasiteten til mastergradsutdanningen må tilpasses behov og etterspørsel. Nye studier med bakgrunn i ingeniørutdanningsmiljøer En stor utfordring er at ingeniørutdanningen krever spesiell studiekompetanse for opptak. Færre og færre elever i videregående skole skaffer seg denne kompetansen. De reduserte søkertallene til ingeniørutdanningen har medført at de teknologiske miljøene ved høgskolene er i ferd med å utvikle alternative studier med lavere krav til realfag. NITO frykter at det vil bli en glidning bort fra tradisjonell ingeniørutdanning og over til disse nye studiene. Dette kan medføre en svekkelse av ingeniørkompetansen. Det er uheldig å opprette bachelorstudier innenfor ingeniørutdanningsmiljøene som ikke legger rammeplanen til grunn. Kvalitet / Utgangskompetanse Det er helt avgjørende at dagens og morgendagens teknologutdanninger tilfredsstiller samfunnets, næringslivets og andre lands krav til utdanningene. Teknologiutdanning må tilfredsstille nasjonale og internasjonale krav. Det skal være strenge krav som sikrer god kvalitet på studiene. NOKUTs arbeid med kvalitetssikring av landets utdanningsinstitusjoner er meget viktig. Institusjonenes ansvar for studiegjennomføring Det er institusjonenes ansvar å holde studentene inne i studiene etter at de er tatt opp. Dersom man mener at studiesøkende ikke kan klare å komme gjennom studiet med det faglige nivået de dokumenterer ved opptak, kan ikke institusjonene ta opp disse som studenter. Det er institusjonenes ansvar å legge til rette for studiegjennomføring når studenter først er tatt opp. Det er dårlig samfunnsøkonomi å ta opp studenter som mangler forutsetninger for å fullføre studiet. Arbeidsdeling, kvalitet og dimensjonering Høgere utdanning i Norge ble i 1994 reformert gjennom at de tidligere profesjonshøgskolene (ingeniør, sykepleier, lærer m.m.) og distriktshøgskolene ble sammenslått. 98 tidligere høgskoler ble sammenslått til 26 større statlige høgskoler, og vi fikk en felles lov for universiteter og høgskoler i Norge. Arbeidsdelingen mellom institusjonene har vært noe av intensjonen ved omorganiseringen av høgskolesystemet, men vi kan ikke se at det i dag er noen nasjonalt bestemte former for arbeidsdeling. Bildet viser et visst samarbeid mellom institusjonene, men det er vanskelig å oppdage de faglige og administrative gevinster arbeidsdelingen burde ha medført. Høgskolene kan nå mer eller mindre sees på som selvstyrte enheter som prioriterer ut fra bedriftsøkonomiske hensyn. Man risikerer dermed å få nedlagt tilbud innenfor samme område på forskjellige institusjoner, uten at noen har en nasjonal oversikt og strategi for hvilke fag som ønskes prioritert. Det bør etableres et nasjonalt organ som sikrer god arbeidsdeling mellom institusjonene. Det nasjonale organet skal gi råd om studietilbud og dimensjonering av ingeniørutdanningen vurdert ut i fra kvalitet og samfunnets og næringslivets behov. Del 3. INTERNASJONALT ASPEKT Utenlandske studenter Mange høgskoler har i mangel av søkere til dagens studieplasser satset sterkt på utenlandske studenter for å opprettholde nivået. Dette har virket positivt for de høgskolene det gjelder. Vi lever i en stadig mer globalisert verden der det er faglig, kulturelt og økonomisk interessant at flere utenlandske studenter studerer i Norge. Arbeidsinnvandring og arbeidsdeling med andre land Til tross for dagens arbeidsledighet viser langsiktige prognoser fra Statistisk sentralbyrå et vesentlig underskudd på teknologisk arbeidskraft. Det bør derfor legges til rette for at arbeidsinnvandring kan gjennomføres på en så enkel måte som mulig, spesielt med tanke på grunnpilarene i EU/EØS med fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Det er behov for arbeidsinnvandring innen teknologiområdene. Det må legges til rette for dette med bakgrunn i målsetningene innen EU/EØS: fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Internasjonale krav til ingeniørutdanning Etter hvert som det legges til rette for fri flyt også av akademisk arbeidskraft, vil det være av største betydning at ingeniører utdannet i Norge oppfattes å ligge på et forsvarlig europeisk nivå. Ingeniørutdanning (Bachelorgrad) skal minst være på nivå med EU standard. Del. 4 ETTER- OG VIDEREUTDANNING I dagens samfunn er det stadig flere som tar høgere utdanning, og Norge er et høyteknologisk samfunn som har satt seg som mål å ha dette som konkurransefortrinn. Det er viktig samfunnet ikke bare baserer seg på den kunnskap man tilegnet seg gjennom grunnutdanningen. Videreutvikling og oppdatering er viktig. Relevante tilbud om etter- og videreutdanning er helt nødvendig faktorer for at norske arbeidstakere skal kunne opprettholde sitt kompetansefortrinn og konkurrere internasjonalt. Livslang læring I et land som satser på høyteknologi og som har de geografiske og demografiske forhold som Norge har, er det helt nødvendig at vi satser på livslang læring. Lik rett til utdanning for alle er et samfunnsansvar. Realfag og ingeniørutdanning 16. november 2005 Norges Ingeniørorganisasjon – NITO Lakkegata 3 Postboks 9100 Grønland 0133 Oslo Telefon Telefaks Dette er en kortversjon av NITOs policydokument om realfag og ingeniørutdanning Fullstendig versjon finnes elektronisk på Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning

NITO mener om Høgere utdanning.(4) Bachelor-graden er en selvstendig utdanning som er tilpasset arbeidslivets behov. Det faglige tilbudet og kapasiteten til mastergradsutdanningen må tilpasses behov og etterspørsel. Uheldig å opprette bachelorstudier innenfor Ingeniørutdanningsmiljøene som ikke legger rammeplanen til grunn. Teknologiutdanning må tilfredsstille nasjonale og internasjonale krav. Strenge krav som sikrer god kvalitet på studiene. NOKUTs arbeid med kvalitetssikring av landets utdanningsinstitusjoner er meget viktig. DEL 2. HØGERE UTDANNING NITO er opptatt av å bidra til at Norge får dekket sine behov for teknologer for å fortsatt kunne være et høyteknologiland. • NITO mener: Det bør vurderes alternative veier til ingeniørutdanning, for eksempel gjennom fleksible krav til programkombinasjoner i videregående skole og. Finansiering Høgere utdanning i Norge er i dag finansiert gjennom rammeoverføringer fra Utdannings- og forskningsdepartementet til den enkelte institusjon, og hvor bevilgningene i en viss grad styres av en form for stykkprisfinansiering. Studieplasser er så fordelt på 6 ulike kategorier ut fra forventet kostnad og hvor mange som er tatt opp. NITO mener dagens system er noe grovt innrettet og at det ikke tar nok høyde for kostnader som ingeniørutdanningen krever. Ingeniørutdanningen er plassert i en kategori som ikke gir nødvendige midler til kvalitativ utdanning dersom ikke antall studenter er høyt nok. Finansordningen gir ikke den nødvendige langsiktighet til å planlegge over perioder på mer enn et år, noe som gir massive utslag når man får tilfeldige endringer i søkning til et ingeniørstudium. Dagens finansieringsordning har svakheter og må endres slik at den tar større høyde for ingeniørutdanningens behov når det gjelder teknisk utstyr, samt at ordningen må ta høyde for oppdatering av kompetanse hos fagpersonalet. Finansieringssystemet må endres slik at det tar høyde for ingeniørutdanningenes spesielle behov. Organisering NITO støtter en felles lov for all høyere utdanning og er av den oppfatning at det vil bli en ytterligere konsolidering av høyere utdanning i Norge. Høgskoler og universiteter vil endres, samt at det vil bli sammenslåinger av institusjoner. I dette arbeidet er vi opptatt av at vi må få sterke utdanningsmiljøer som kan levere et faglig forsvarlig produkt og at dette har forankring i arbeidslivet. Høgere utdanning må ha sterke utdanningsmiljøer som kan levere faglige gode produkter som har forankring i næringslivet. Det må være riktig kvalitet på utdanningene som tilbys. Ingeniørutdanning / teknologiutdanning Fra 1996 har ungdomskullene blitt mindre, samtidig som man har fått flere studieplasser. Færre velger realfag i videregående skole og vi har fått en hardere konkurranse om studentene. Som et resultat av dette har mange studieplasser på ingeniørutdanningene stått tomme. Parallelt med dette ser vi et økende behov for ingeniører i næringslivet. Derfor har NITO arbeidet for å bevare studieplassene fordi utdanningen må basere seg på næringslivets behov og ikke de unges preferanser. Departementet har vært lydhøre i forhold til dette, og ingeniørutdanningene har generelt ikke fått en reduksjon når det gjelder ressurser, men har måttet gjøre visse prioriteringer. Ingeniørutdanning krever spesiell studiekompetanse (dvs. studieretningsfag 3. år matematikk – 3MX, og studieretningsfag 2. år fysikk – 2 FY) i tillegg til generell studiekompetanse. Opptaksgrunnlag Det har i mange år i stor grad vært mulig å velge sammensetning av fag i videregående skole. Noen studier i høgre utdanning har spesielle opptakskrav, for eksempel når det gjelder realfag. Dette benevnes i dag som spesiell studiekompetanse og er nødvendig for å komme inn på ingeniørutdanning. Det er stadig færre elever fra videregående skole som har spesiell studiekompetanse fordi de har valgt dette bort. Spørsmålet er om det fortsatt skal være krav til spesiell studiekompetanse i ingeniørutdanningen eller om det ”kun” skal kreves generell studiekompetanse og at man heller legger mer realfag inn i ingeniørutdanningen. Det skal være krav om spesiell studiekompetanse for å komme inn på ingeniørutdanningen. Rammeplan Ingeniørutdanning reguleres i dag gjennom en nasjonal rammeplan, og mer detaljert gjennom den lokalt vedtatte fagplanen som bygger på rammeplanen. Rammeplanen er revidert de siste årene, og vi har derfor ennå ikke erfaringer med den nye rammeplanen. Denne er likevel mindre styrende og langt enklere enn tidligere rammeplaner som har vært langt mer regulerende. Det er nødvendig å beholde rammeplanen som styringsinstrument for å sikre et nasjonalt nivå på bachelor-graden i ingeniørutdanningen. Etikk Etikk er blitt stadig viktigere i dagens samfunn, og som premissleverandører til mange av dagens og morgendagens utfordringer trenger ingeniører og teknologer en solid etisk ballast. Det er avgjørende at man allerede i utdanningen får en innsikt i etikk og etiske problemstillinger. Disse integreres i den enkelte fagretning. Praksis Ingeniørutdanning er en utdanning som er basert på naturvitenskapelig kunnskap, og nært relatert til arbeidslivet behov for denne type kunnskap. Det må derfor være en klar relasjon mellom det som skjer i ingeniørutdanningen og den praksis som benyttes i arbeidslivet. Det skal være obligatorisk praksis. Praksisen skal fordeles gjennom hele studieløpet. Pedagogikk Innenfor norsk utdanning har det alltid vært en debatt omkring pedagogikk eller fag som det viktige for en lærer/faglig tilsatt. I ingeniørutdanningen er det viktig fagkunnskap i stadig endring som skal læres til voksne mennesker. Dette stiller store krav til at den enkelte faglige tilsatte skal holde seg oppdatert. Det er et krav at lærerne skal ha en riktig teknologisk fagbakgrunn og en god pedagogisk utdanning. Påbyggende utdanning I tråd med at stadig flere har valgt å ta høgere utdanning er det selvfølgelig flere som ikke bare tar en grunnutdanning, men som gjerne kombinerer denne med andre fag. Ingeniørutdanningene har et mulig påbyggende løp som fører til mastergrad (tidligere sivilingeniør), og dette tilbys i dag ved flere høgskoler. Modellen er da en 2-årig påbygging, slik at alle med bachelorgrad kan velge denne. Bachelor-graden er en selvstendig utdanning som er tilpasset arbeidslivets behov. Det faglige tilbudet og kapasiteten til mastergradsutdanningen må tilpasses behov og etterspørsel. Nye studier med bakgrunn i ingeniørutdanningsmiljøer En stor utfordring er at ingeniørutdanningen krever spesiell studiekompetanse for opptak. Færre og færre elever i videregående skole skaffer seg denne kompetansen. De reduserte søkertallene til ingeniørutdanningen har medført at de teknologiske miljøene ved høgskolene er i ferd med å utvikle alternative studier med lavere krav til realfag. NITO frykter at det vil bli en glidning bort fra tradisjonell ingeniørutdanning og over til disse nye studiene. Dette kan medføre en svekkelse av ingeniørkompetansen. Det er uheldig å opprette bachelorstudier innenfor ingeniørutdanningsmiljøene som ikke legger rammeplanen til grunn. Kvalitet / Utgangskompetanse Det er helt avgjørende at dagens og morgendagens teknologutdanninger tilfredsstiller samfunnets, næringslivets og andre lands krav til utdanningene. Teknologiutdanning må tilfredsstille nasjonale og internasjonale krav. Det skal være strenge krav som sikrer god kvalitet på studiene. NOKUTs arbeid med kvalitetssikring av landets utdanningsinstitusjoner er meget viktig. Institusjonenes ansvar for studiegjennomføring Det er institusjonenes ansvar å holde studentene inne i studiene etter at de er tatt opp. Dersom man mener at studiesøkende ikke kan klare å komme gjennom studiet med det faglige nivået de dokumenterer ved opptak, kan ikke institusjonene ta opp disse som studenter. Det er institusjonenes ansvar å legge til rette for studiegjennomføring når studenter først er tatt opp. Det er dårlig samfunnsøkonomi å ta opp studenter som mangler forutsetninger for å fullføre studiet. Arbeidsdeling, kvalitet og dimensjonering Høgere utdanning i Norge ble i 1994 reformert gjennom at de tidligere profesjonshøgskolene (ingeniør, sykepleier, lærer m.m.) og distriktshøgskolene ble sammenslått. 98 tidligere høgskoler ble sammenslått til 26 større statlige høgskoler, og vi fikk en felles lov for universiteter og høgskoler i Norge. Arbeidsdelingen mellom institusjonene har vært noe av intensjonen ved omorganiseringen av høgskolesystemet, men vi kan ikke se at det i dag er noen nasjonalt bestemte former for arbeidsdeling. Bildet viser et visst samarbeid mellom institusjonene, men det er vanskelig å oppdage de faglige og administrative gevinster arbeidsdelingen burde ha medført. Høgskolene kan nå mer eller mindre sees på som selvstyrte enheter som prioriterer ut fra bedriftsøkonomiske hensyn. Man risikerer dermed å få nedlagt tilbud innenfor samme område på forskjellige institusjoner, uten at noen har en nasjonal oversikt og strategi for hvilke fag som ønskes prioritert. Det bør etableres et nasjonalt organ som sikrer god arbeidsdeling mellom institusjonene. Det nasjonale organet skal gi råd om studietilbud og dimensjonering av ingeniørutdanningen vurdert ut i fra kvalitet og samfunnets og næringslivets behov. Del 3. INTERNASJONALT ASPEKT Utenlandske studenter Mange høgskoler har i mangel av søkere til dagens studieplasser satset sterkt på utenlandske studenter for å opprettholde nivået. Dette har virket positivt for de høgskolene det gjelder. Vi lever i en stadig mer globalisert verden der det er faglig, kulturelt og økonomisk interessant at flere utenlandske studenter studerer i Norge. Arbeidsinnvandring og arbeidsdeling med andre land Til tross for dagens arbeidsledighet viser langsiktige prognoser fra Statistisk sentralbyrå et vesentlig underskudd på teknologisk arbeidskraft. Det bør derfor legges til rette for at arbeidsinnvandring kan gjennomføres på en så enkel måte som mulig, spesielt med tanke på grunnpilarene i EU/EØS med fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Det er behov for arbeidsinnvandring innen teknologiområdene. Det må legges til rette for dette med bakgrunn i målsetningene innen EU/EØS: fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Internasjonale krav til ingeniørutdanning Etter hvert som det legges til rette for fri flyt også av akademisk arbeidskraft, vil det være av største betydning at ingeniører utdannet i Norge oppfattes å ligge på et forsvarlig europeisk nivå. Ingeniørutdanning (Bachelorgrad) skal minst være på nivå med EU standard. Del. 4 ETTER- OG VIDEREUTDANNING I dagens samfunn er det stadig flere som tar høgere utdanning, og Norge er et høyteknologisk samfunn som har satt seg som mål å ha dette som konkurransefortrinn. Det er viktig samfunnet ikke bare baserer seg på den kunnskap man tilegnet seg gjennom grunnutdanningen. Videreutvikling og oppdatering er viktig. Relevante tilbud om etter- og videreutdanning er helt nødvendig faktorer for at norske arbeidstakere skal kunne opprettholde sitt kompetansefortrinn og konkurrere internasjonalt. Livslang læring I et land som satser på høyteknologi og som har de geografiske og demografiske forhold som Norge har, er det helt nødvendig at vi satser på livslang læring. Lik rett til utdanning for alle er et samfunnsansvar. Realfag og ingeniørutdanning 16. november 2005 Norges Ingeniørorganisasjon – NITO Lakkegata 3 Postboks 9100 Grønland 0133 Oslo Telefon Telefaks Dette er en kortversjon av NITOs policydokument om realfag og ingeniørutdanning Fullstendig versjon finnes elektronisk på Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning

NITO mener om Høgere utdanning.(5) Det er institusjonenes ansvar å legge til rette for studiegjennomføring når studenter først er tatt opp. Dårlig samfunnsøkonomi å ta opp studenter som mangler forutsetninger for å fullføre studiet. Det bør etableres et nasjonalt organ som sikrer god arbeidsdeling mellom institusjonene. Det nasjonale organet skal gi råd om studietilbud og dimensjonering av ingeniørutdanningen vurdert ut i fra kvalitet og samfunnets og næringslivets behov. Vi lever i en stadig mer globalisert verden der det er faglig, kulturelt og økonomisk interessant at flere utenlandske studenter studerer i Norge DEL 2. HØGERE UTDANNING NITO er opptatt av å bidra til at Norge får dekket sine behov for teknologer for å fortsatt kunne være et høyteknologiland. • NITO mener: Det bør vurderes alternative veier til ingeniørutdanning, for eksempel gjennom fleksible krav til programkombinasjoner i videregående skole og. Finansiering Høgere utdanning i Norge er i dag finansiert gjennom rammeoverføringer fra Utdannings- og forskningsdepartementet til den enkelte institusjon, og hvor bevilgningene i en viss grad styres av en form for stykkprisfinansiering. Studieplasser er så fordelt på 6 ulike kategorier ut fra forventet kostnad og hvor mange som er tatt opp. NITO mener dagens system er noe grovt innrettet og at det ikke tar nok høyde for kostnader som ingeniørutdanningen krever. Ingeniørutdanningen er plassert i en kategori som ikke gir nødvendige midler til kvalitativ utdanning dersom ikke antall studenter er høyt nok. Finansordningen gir ikke den nødvendige langsiktighet til å planlegge over perioder på mer enn et år, noe som gir massive utslag når man får tilfeldige endringer i søkning til et ingeniørstudium. Dagens finansieringsordning har svakheter og må endres slik at den tar større høyde for ingeniørutdanningens behov når det gjelder teknisk utstyr, samt at ordningen må ta høyde for oppdatering av kompetanse hos fagpersonalet. Finansieringssystemet må endres slik at det tar høyde for ingeniørutdanningenes spesielle behov. Organisering NITO støtter en felles lov for all høyere utdanning og er av den oppfatning at det vil bli en ytterligere konsolidering av høyere utdanning i Norge. Høgskoler og universiteter vil endres, samt at det vil bli sammenslåinger av institusjoner. I dette arbeidet er vi opptatt av at vi må få sterke utdanningsmiljøer som kan levere et faglig forsvarlig produkt og at dette har forankring i arbeidslivet. Høgere utdanning må ha sterke utdanningsmiljøer som kan levere faglige gode produkter som har forankring i næringslivet. Det må være riktig kvalitet på utdanningene som tilbys. Ingeniørutdanning / teknologiutdanning Fra 1996 har ungdomskullene blitt mindre, samtidig som man har fått flere studieplasser. Færre velger realfag i videregående skole og vi har fått en hardere konkurranse om studentene. Som et resultat av dette har mange studieplasser på ingeniørutdanningene stått tomme. Parallelt med dette ser vi et økende behov for ingeniører i næringslivet. Derfor har NITO arbeidet for å bevare studieplassene fordi utdanningen må basere seg på næringslivets behov og ikke de unges preferanser. Departementet har vært lydhøre i forhold til dette, og ingeniørutdanningene har generelt ikke fått en reduksjon når det gjelder ressurser, men har måttet gjøre visse prioriteringer. Ingeniørutdanning krever spesiell studiekompetanse (dvs. studieretningsfag 3. år matematikk – 3MX, og studieretningsfag 2. år fysikk – 2 FY) i tillegg til generell studiekompetanse. Opptaksgrunnlag Det har i mange år i stor grad vært mulig å velge sammensetning av fag i videregående skole. Noen studier i høgre utdanning har spesielle opptakskrav, for eksempel når det gjelder realfag. Dette benevnes i dag som spesiell studiekompetanse og er nødvendig for å komme inn på ingeniørutdanning. Det er stadig færre elever fra videregående skole som har spesiell studiekompetanse fordi de har valgt dette bort. Spørsmålet er om det fortsatt skal være krav til spesiell studiekompetanse i ingeniørutdanningen eller om det ”kun” skal kreves generell studiekompetanse og at man heller legger mer realfag inn i ingeniørutdanningen. Det skal være krav om spesiell studiekompetanse for å komme inn på ingeniørutdanningen. Rammeplan Ingeniørutdanning reguleres i dag gjennom en nasjonal rammeplan, og mer detaljert gjennom den lokalt vedtatte fagplanen som bygger på rammeplanen. Rammeplanen er revidert de siste årene, og vi har derfor ennå ikke erfaringer med den nye rammeplanen. Denne er likevel mindre styrende og langt enklere enn tidligere rammeplaner som har vært langt mer regulerende. Det er nødvendig å beholde rammeplanen som styringsinstrument for å sikre et nasjonalt nivå på bachelor-graden i ingeniørutdanningen. Etikk Etikk er blitt stadig viktigere i dagens samfunn, og som premissleverandører til mange av dagens og morgendagens utfordringer trenger ingeniører og teknologer en solid etisk ballast. Det er avgjørende at man allerede i utdanningen får en innsikt i etikk og etiske problemstillinger. Disse integreres i den enkelte fagretning. Praksis Ingeniørutdanning er en utdanning som er basert på naturvitenskapelig kunnskap, og nært relatert til arbeidslivet behov for denne type kunnskap. Det må derfor være en klar relasjon mellom det som skjer i ingeniørutdanningen og den praksis som benyttes i arbeidslivet. Det skal være obligatorisk praksis. Praksisen skal fordeles gjennom hele studieløpet. Pedagogikk Innenfor norsk utdanning har det alltid vært en debatt omkring pedagogikk eller fag som det viktige for en lærer/faglig tilsatt. I ingeniørutdanningen er det viktig fagkunnskap i stadig endring som skal læres til voksne mennesker. Dette stiller store krav til at den enkelte faglige tilsatte skal holde seg oppdatert. Det er et krav at lærerne skal ha en riktig teknologisk fagbakgrunn og en god pedagogisk utdanning. Påbyggende utdanning I tråd med at stadig flere har valgt å ta høgere utdanning er det selvfølgelig flere som ikke bare tar en grunnutdanning, men som gjerne kombinerer denne med andre fag. Ingeniørutdanningene har et mulig påbyggende løp som fører til mastergrad (tidligere sivilingeniør), og dette tilbys i dag ved flere høgskoler. Modellen er da en 2-årig påbygging, slik at alle med bachelorgrad kan velge denne. Bachelor-graden er en selvstendig utdanning som er tilpasset arbeidslivets behov. Det faglige tilbudet og kapasiteten til mastergradsutdanningen må tilpasses behov og etterspørsel. Nye studier med bakgrunn i ingeniørutdanningsmiljøer En stor utfordring er at ingeniørutdanningen krever spesiell studiekompetanse for opptak. Færre og færre elever i videregående skole skaffer seg denne kompetansen. De reduserte søkertallene til ingeniørutdanningen har medført at de teknologiske miljøene ved høgskolene er i ferd med å utvikle alternative studier med lavere krav til realfag. NITO frykter at det vil bli en glidning bort fra tradisjonell ingeniørutdanning og over til disse nye studiene. Dette kan medføre en svekkelse av ingeniørkompetansen. Det er uheldig å opprette bachelorstudier innenfor ingeniørutdanningsmiljøene som ikke legger rammeplanen til grunn. Kvalitet / Utgangskompetanse Det er helt avgjørende at dagens og morgendagens teknologutdanninger tilfredsstiller samfunnets, næringslivets og andre lands krav til utdanningene. Teknologiutdanning må tilfredsstille nasjonale og internasjonale krav. Det skal være strenge krav som sikrer god kvalitet på studiene. NOKUTs arbeid med kvalitetssikring av landets utdanningsinstitusjoner er meget viktig. Institusjonenes ansvar for studiegjennomføring Det er institusjonenes ansvar å holde studentene inne i studiene etter at de er tatt opp. Dersom man mener at studiesøkende ikke kan klare å komme gjennom studiet med det faglige nivået de dokumenterer ved opptak, kan ikke institusjonene ta opp disse som studenter. Det er institusjonenes ansvar å legge til rette for studiegjennomføring når studenter først er tatt opp. Det er dårlig samfunnsøkonomi å ta opp studenter som mangler forutsetninger for å fullføre studiet. Arbeidsdeling, kvalitet og dimensjonering Høgere utdanning i Norge ble i 1994 reformert gjennom at de tidligere profesjonshøgskolene (ingeniør, sykepleier, lærer m.m.) og distriktshøgskolene ble sammenslått. 98 tidligere høgskoler ble sammenslått til 26 større statlige høgskoler, og vi fikk en felles lov for universiteter og høgskoler i Norge. Arbeidsdelingen mellom institusjonene har vært noe av intensjonen ved omorganiseringen av høgskolesystemet, men vi kan ikke se at det i dag er noen nasjonalt bestemte former for arbeidsdeling. Bildet viser et visst samarbeid mellom institusjonene, men det er vanskelig å oppdage de faglige og administrative gevinster arbeidsdelingen burde ha medført. Høgskolene kan nå mer eller mindre sees på som selvstyrte enheter som prioriterer ut fra bedriftsøkonomiske hensyn. Man risikerer dermed å få nedlagt tilbud innenfor samme område på forskjellige institusjoner, uten at noen har en nasjonal oversikt og strategi for hvilke fag som ønskes prioritert. Det bør etableres et nasjonalt organ som sikrer god arbeidsdeling mellom institusjonene. Det nasjonale organet skal gi råd om studietilbud og dimensjonering av ingeniørutdanningen vurdert ut i fra kvalitet og samfunnets og næringslivets behov. Del 3. INTERNASJONALT ASPEKT Utenlandske studenter Mange høgskoler har i mangel av søkere til dagens studieplasser satset sterkt på utenlandske studenter for å opprettholde nivået. Dette har virket positivt for de høgskolene det gjelder. Vi lever i en stadig mer globalisert verden der det er faglig, kulturelt og økonomisk interessant at flere utenlandske studenter studerer i Norge. Arbeidsinnvandring og arbeidsdeling med andre land Til tross for dagens arbeidsledighet viser langsiktige prognoser fra Statistisk sentralbyrå et vesentlig underskudd på teknologisk arbeidskraft. Det bør derfor legges til rette for at arbeidsinnvandring kan gjennomføres på en så enkel måte som mulig, spesielt med tanke på grunnpilarene i EU/EØS med fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Det er behov for arbeidsinnvandring innen teknologiområdene. Det må legges til rette for dette med bakgrunn i målsetningene innen EU/EØS: fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Internasjonale krav til ingeniørutdanning Etter hvert som det legges til rette for fri flyt også av akademisk arbeidskraft, vil det være av største betydning at ingeniører utdannet i Norge oppfattes å ligge på et forsvarlig europeisk nivå. Ingeniørutdanning (Bachelorgrad) skal minst være på nivå med EU standard. Del. 4 ETTER- OG VIDEREUTDANNING I dagens samfunn er det stadig flere som tar høgere utdanning, og Norge er et høyteknologisk samfunn som har satt seg som mål å ha dette som konkurransefortrinn. Det er viktig samfunnet ikke bare baserer seg på den kunnskap man tilegnet seg gjennom grunnutdanningen. Videreutvikling og oppdatering er viktig. Relevante tilbud om etter- og videreutdanning er helt nødvendig faktorer for at norske arbeidstakere skal kunne opprettholde sitt kompetansefortrinn og konkurrere internasjonalt. Livslang læring I et land som satser på høyteknologi og som har de geografiske og demografiske forhold som Norge har, er det helt nødvendig at vi satser på livslang læring. Lik rett til utdanning for alle er et samfunnsansvar. Realfag og ingeniørutdanning 16. november 2005 Norges Ingeniørorganisasjon – NITO Lakkegata 3 Postboks 9100 Grønland 0133 Oslo Telefon Telefaks Dette er en kortversjon av NITOs policydokument om realfag og ingeniørutdanning Fullstendig versjon finnes elektronisk på Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning

Mål for fremtiden Norge skal utdanne ingeniører / teknologer som er faglig dyktige og kan gå inn i et internasjonalt arbeidsmarked. Takk for meg. Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning

Koplinger: Bekymret for svak rekruttering.pdf
Koplinger: Bekymret for svak rekruttering.pdf Ingeniøryrket spennende og ukjent.pdf Holdninger til ingeniøryrket.pdf Etterundersøkelsen januar 2006.pdf Takk for meg DEL 2. HØGERE UTDANNING NITO er opptatt av å bidra til at Norge får dekket sine behov for teknologer for å fortsatt kunne være et høyteknologiland. • NITO mener: Det bør vurderes alternative veier til ingeniørutdanning, for eksempel gjennom fleksible krav til programkombinasjoner i videregående skole og. Finansiering Høgere utdanning i Norge er i dag finansiert gjennom rammeoverføringer fra Utdannings- og forskningsdepartementet til den enkelte institusjon, og hvor bevilgningene i en viss grad styres av en form for stykkprisfinansiering. Studieplasser er så fordelt på 6 ulike kategorier ut fra forventet kostnad og hvor mange som er tatt opp. NITO mener dagens system er noe grovt innrettet og at det ikke tar nok høyde for kostnader som ingeniørutdanningen krever. Ingeniørutdanningen er plassert i en kategori som ikke gir nødvendige midler til kvalitativ utdanning dersom ikke antall studenter er høyt nok. Finansordningen gir ikke den nødvendige langsiktighet til å planlegge over perioder på mer enn et år, noe som gir massive utslag når man får tilfeldige endringer i søkning til et ingeniørstudium. Dagens finansieringsordning har svakheter og må endres slik at den tar større høyde for ingeniørutdanningens behov når det gjelder teknisk utstyr, samt at ordningen må ta høyde for oppdatering av kompetanse hos fagpersonalet. Finansieringssystemet må endres slik at det tar høyde for ingeniørutdanningenes spesielle behov. Organisering NITO støtter en felles lov for all høyere utdanning og er av den oppfatning at det vil bli en ytterligere konsolidering av høyere utdanning i Norge. Høgskoler og universiteter vil endres, samt at det vil bli sammenslåinger av institusjoner. I dette arbeidet er vi opptatt av at vi må få sterke utdanningsmiljøer som kan levere et faglig forsvarlig produkt og at dette har forankring i arbeidslivet. Høgere utdanning må ha sterke utdanningsmiljøer som kan levere faglige gode produkter som har forankring i næringslivet. Det må være riktig kvalitet på utdanningene som tilbys. Ingeniørutdanning / teknologiutdanning Fra 1996 har ungdomskullene blitt mindre, samtidig som man har fått flere studieplasser. Færre velger realfag i videregående skole og vi har fått en hardere konkurranse om studentene. Som et resultat av dette har mange studieplasser på ingeniørutdanningene stått tomme. Parallelt med dette ser vi et økende behov for ingeniører i næringslivet. Derfor har NITO arbeidet for å bevare studieplassene fordi utdanningen må basere seg på næringslivets behov og ikke de unges preferanser. Departementet har vært lydhøre i forhold til dette, og ingeniørutdanningene har generelt ikke fått en reduksjon når det gjelder ressurser, men har måttet gjøre visse prioriteringer. Ingeniørutdanning krever spesiell studiekompetanse (dvs. studieretningsfag 3. år matematikk – 3MX, og studieretningsfag 2. år fysikk – 2 FY) i tillegg til generell studiekompetanse. Opptaksgrunnlag Det har i mange år i stor grad vært mulig å velge sammensetning av fag i videregående skole. Noen studier i høgre utdanning har spesielle opptakskrav, for eksempel når det gjelder realfag. Dette benevnes i dag som spesiell studiekompetanse og er nødvendig for å komme inn på ingeniørutdanning. Det er stadig færre elever fra videregående skole som har spesiell studiekompetanse fordi de har valgt dette bort. Spørsmålet er om det fortsatt skal være krav til spesiell studiekompetanse i ingeniørutdanningen eller om det ”kun” skal kreves generell studiekompetanse og at man heller legger mer realfag inn i ingeniørutdanningen. Det skal være krav om spesiell studiekompetanse for å komme inn på ingeniørutdanningen. Rammeplan Ingeniørutdanning reguleres i dag gjennom en nasjonal rammeplan, og mer detaljert gjennom den lokalt vedtatte fagplanen som bygger på rammeplanen. Rammeplanen er revidert de siste årene, og vi har derfor ennå ikke erfaringer med den nye rammeplanen. Denne er likevel mindre styrende og langt enklere enn tidligere rammeplaner som har vært langt mer regulerende. Det er nødvendig å beholde rammeplanen som styringsinstrument for å sikre et nasjonalt nivå på bachelor-graden i ingeniørutdanningen. Etikk Etikk er blitt stadig viktigere i dagens samfunn, og som premissleverandører til mange av dagens og morgendagens utfordringer trenger ingeniører og teknologer en solid etisk ballast. Det er avgjørende at man allerede i utdanningen får en innsikt i etikk og etiske problemstillinger. Disse integreres i den enkelte fagretning. Praksis Ingeniørutdanning er en utdanning som er basert på naturvitenskapelig kunnskap, og nært relatert til arbeidslivet behov for denne type kunnskap. Det må derfor være en klar relasjon mellom det som skjer i ingeniørutdanningen og den praksis som benyttes i arbeidslivet. Det skal være obligatorisk praksis. Praksisen skal fordeles gjennom hele studieløpet. Pedagogikk Innenfor norsk utdanning har det alltid vært en debatt omkring pedagogikk eller fag som det viktige for en lærer/faglig tilsatt. I ingeniørutdanningen er det viktig fagkunnskap i stadig endring som skal læres til voksne mennesker. Dette stiller store krav til at den enkelte faglige tilsatte skal holde seg oppdatert. Det er et krav at lærerne skal ha en riktig teknologisk fagbakgrunn og en god pedagogisk utdanning. Påbyggende utdanning I tråd med at stadig flere har valgt å ta høgere utdanning er det selvfølgelig flere som ikke bare tar en grunnutdanning, men som gjerne kombinerer denne med andre fag. Ingeniørutdanningene har et mulig påbyggende løp som fører til mastergrad (tidligere sivilingeniør), og dette tilbys i dag ved flere høgskoler. Modellen er da en 2-årig påbygging, slik at alle med bachelorgrad kan velge denne. Bachelor-graden er en selvstendig utdanning som er tilpasset arbeidslivets behov. Det faglige tilbudet og kapasiteten til mastergradsutdanningen må tilpasses behov og etterspørsel. Nye studier med bakgrunn i ingeniørutdanningsmiljøer En stor utfordring er at ingeniørutdanningen krever spesiell studiekompetanse for opptak. Færre og færre elever i videregående skole skaffer seg denne kompetansen. De reduserte søkertallene til ingeniørutdanningen har medført at de teknologiske miljøene ved høgskolene er i ferd med å utvikle alternative studier med lavere krav til realfag. NITO frykter at det vil bli en glidning bort fra tradisjonell ingeniørutdanning og over til disse nye studiene. Dette kan medføre en svekkelse av ingeniørkompetansen. Det er uheldig å opprette bachelorstudier innenfor ingeniørutdanningsmiljøene som ikke legger rammeplanen til grunn. Kvalitet / Utgangskompetanse Det er helt avgjørende at dagens og morgendagens teknologutdanninger tilfredsstiller samfunnets, næringslivets og andre lands krav til utdanningene. Teknologiutdanning må tilfredsstille nasjonale og internasjonale krav. Det skal være strenge krav som sikrer god kvalitet på studiene. NOKUTs arbeid med kvalitetssikring av landets utdanningsinstitusjoner er meget viktig. Institusjonenes ansvar for studiegjennomføring Det er institusjonenes ansvar å holde studentene inne i studiene etter at de er tatt opp. Dersom man mener at studiesøkende ikke kan klare å komme gjennom studiet med det faglige nivået de dokumenterer ved opptak, kan ikke institusjonene ta opp disse som studenter. Det er institusjonenes ansvar å legge til rette for studiegjennomføring når studenter først er tatt opp. Det er dårlig samfunnsøkonomi å ta opp studenter som mangler forutsetninger for å fullføre studiet. Arbeidsdeling, kvalitet og dimensjonering Høgere utdanning i Norge ble i 1994 reformert gjennom at de tidligere profesjonshøgskolene (ingeniør, sykepleier, lærer m.m.) og distriktshøgskolene ble sammenslått. 98 tidligere høgskoler ble sammenslått til 26 større statlige høgskoler, og vi fikk en felles lov for universiteter og høgskoler i Norge. Arbeidsdelingen mellom institusjonene har vært noe av intensjonen ved omorganiseringen av høgskolesystemet, men vi kan ikke se at det i dag er noen nasjonalt bestemte former for arbeidsdeling. Bildet viser et visst samarbeid mellom institusjonene, men det er vanskelig å oppdage de faglige og administrative gevinster arbeidsdelingen burde ha medført. Høgskolene kan nå mer eller mindre sees på som selvstyrte enheter som prioriterer ut fra bedriftsøkonomiske hensyn. Man risikerer dermed å få nedlagt tilbud innenfor samme område på forskjellige institusjoner, uten at noen har en nasjonal oversikt og strategi for hvilke fag som ønskes prioritert. Det bør etableres et nasjonalt organ som sikrer god arbeidsdeling mellom institusjonene. Det nasjonale organet skal gi råd om studietilbud og dimensjonering av ingeniørutdanningen vurdert ut i fra kvalitet og samfunnets og næringslivets behov. Del 3. INTERNASJONALT ASPEKT Utenlandske studenter Mange høgskoler har i mangel av søkere til dagens studieplasser satset sterkt på utenlandske studenter for å opprettholde nivået. Dette har virket positivt for de høgskolene det gjelder. Vi lever i en stadig mer globalisert verden der det er faglig, kulturelt og økonomisk interessant at flere utenlandske studenter studerer i Norge. Arbeidsinnvandring og arbeidsdeling med andre land Til tross for dagens arbeidsledighet viser langsiktige prognoser fra Statistisk sentralbyrå et vesentlig underskudd på teknologisk arbeidskraft. Det bør derfor legges til rette for at arbeidsinnvandring kan gjennomføres på en så enkel måte som mulig, spesielt med tanke på grunnpilarene i EU/EØS med fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Det er behov for arbeidsinnvandring innen teknologiområdene. Det må legges til rette for dette med bakgrunn i målsetningene innen EU/EØS: fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Internasjonale krav til ingeniørutdanning Etter hvert som det legges til rette for fri flyt også av akademisk arbeidskraft, vil det være av største betydning at ingeniører utdannet i Norge oppfattes å ligge på et forsvarlig europeisk nivå. Ingeniørutdanning (Bachelorgrad) skal minst være på nivå med EU standard. Del. 4 ETTER- OG VIDEREUTDANNING I dagens samfunn er det stadig flere som tar høgere utdanning, og Norge er et høyteknologisk samfunn som har satt seg som mål å ha dette som konkurransefortrinn. Det er viktig samfunnet ikke bare baserer seg på den kunnskap man tilegnet seg gjennom grunnutdanningen. Videreutvikling og oppdatering er viktig. Relevante tilbud om etter- og videreutdanning er helt nødvendig faktorer for at norske arbeidstakere skal kunne opprettholde sitt kompetansefortrinn og konkurrere internasjonalt. Livslang læring I et land som satser på høyteknologi og som har de geografiske og demografiske forhold som Norge har, er det helt nødvendig at vi satser på livslang læring. Lik rett til utdanning for alle er et samfunnsansvar. Realfag og ingeniørutdanning 16. november 2005 Norges Ingeniørorganisasjon – NITO Lakkegata 3 Postboks 9100 Grønland 0133 Oslo Telefon Telefaks Dette er en kortversjon av NITOs policydokument om realfag og ingeniørutdanning Fullstendig versjon finnes elektronisk på Klækken hotell 19. oktober 2006, Norsk ingeniørutdanning

Aage Frantzen – hvem er det?

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Aage Frantzen – hvem er det?"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

Aage Frantzen – hvem er det?

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Aage Frantzen – hvem er det?"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding