Del 1 Bibliotekkunnskap

Presentasjon om: "Del 1 Bibliotekkunnskap"— Utskrift av presentasjonen:

1 Del 1 Bibliotekkunnskap
Informasjonskompetanse for studenter ved Samfunnsvitenskapelig fakultet 2004 Del 1 Bibliotekkunnskap ved Universitetsbiblioteket i Tromsø

2 Kunnskapens kilde Bilde av fontenen i labyrinten er et godt bilde på kunnskapens kilde. En kilde med informasjon som flyter over. Vi kan vanskelig få tak i mer enn en liten del av vannet i fontenen. Når vi ser nærmere etter, skjønner vi det må være slik at vannet i fontenen må sirkulere på en eller annen måte. Det forholder seg på samme måte med kunnskapen. Mye av den blir også resirkulert. På dette kurset vil vi lære hvordan vi kan finne den delen av informasjonen vi har behov for, og hvordan vi kan bruke den når vi selv skal produsere informasjon.

3 Informasjonskompetanse
Del I: Bibliotekkunnskap og informasjonssøking 2 times forelesning Del II: Informasjonssøking 2 timers øvelse på pc Del III: Kildekritikk 2 timers forelesning

4 Målsetting Kunne finne frem til en bok/tidsskrift i biblioteket
Kunne søke i Bibsys og andre databaser Vite at man kan få hjelp/veiledning i biblioteket

5 Hvorfor følge dette kurset?
Studiene er intensivert Oppgaveskriving er sentralt i studiet Ved å lære hvordan man finner materiale, kan man spare mye tid senere i studiet studentene må gjennom det samme på kortere tid Ved å gjennomføre kurset kan man kanskje få bedre karakter, hvis man bruker andre kilder i tillegg til pensumlisten. Dette kurset hjelper deg til å finne frem til alternative kilder

6 Informasjonskompetanse
Identifisere ditt informasjonsbehov og dine informasjonskilder Ha evne til å søke og utvikle effektive søkeformuleringer Skape/utvikle ny informasjon ved hjelp av bestående kunnskap Kritisk vurdering av kildeinformasjon Hvilke emner skal man søke på for å finne rett informasjon til en gitt oppgavetekst. Hvilke ord lønner det seg å søke på? Hva med synonymer? Kan den informasjonen vi finner inspirere til nytenkning? Hvor har vi hentet informasjonen fra? Kan informasjonene dokumenteres gjennom forskningssreslutater?

7 Hva er et universitetsbibliotek?
Betegnelse på bygning eller lokale på et universitet hvor bøker og andre dokumenttyper oppbevares Bibliotektjenester til studenter og ansatte ved Universitetet Informasjonssenter for studenter og ansatte Man skiller mellom fag- og forskningsbibliotek og folkebibliotek. Universitetsbiblioteket går inn i kategorien forskningsbibliotek. Universitetsbiblioteket tilbyr bøker og tidsskrifter i papir og elektronisk format innenfor de emnene som det undervises i på universitetet.

8 Universitetsbiblioteket i Leiden omkring 1660
Et gammelt stikk av universitetsbiblioteket i Leiden grunnlagt Rommets høye vinduer sikrer godt daglys slik at det er mulig å lese i biblioteket. Dette var nødvendig da bøkene var lenket fast til bokhyllene, og man måtte tilegne seg innholdet på stedet!! Vi kan også legge merke til at bøkene er oppstilt etter sitt faglige innhold. På de forreste radene ser vi til venstre. Matematikk og til høyre historie. Dette prinsippet for oppstilling av bøkene brukes av de fleste biblioteker også i dag. Universitetsbiblioteket i Leiden omkring 1660

9 Hva er en bibliotekkatalog?
Fortegnelse hvor alle bibliotekets dokumenter er registrert og som viser hvor dokumentene finnes Inneholder opplysninger om bøker og tidsskrifter i papir- og elektronisk format Vår bibliotekkatalog heter Bibsys

10 Bibsys BIBSYS er en felleskatalog for de fleste fag- og forskningsbibliotek i Norge Bibsys kan avgrenses slik at du bare kan søke i Universitetsbiblioteket i Tromsø sin bibliotekkatalog I BIBSYS kan du bestille, reservere og fornye bøker fra Universitetsbiblioteket i Tromsø gjennom tjenesten Mitt Bibsys Bibsys emneportal er utvalgte kvalitetssikrete internettressurser for studenter og ansatte ved universitet og høgskoler Bibsysemneportal ligger under søketjenester på Bibsys hjemmeside

11 Bibsys Vanlig søkebilde i Bibsys. Det er egentlig det avanserte søkebildet. Enkelt søk består av fritekstsøk og et sorteringsfelt (nyeste bok først etc.) Rullgardiner kan begrenses til Universitetsbiblioteket i Tromsø og alle bibliotek. Kan også velge ut for eksempel Universitetsbiblioteket i Oslo og finne ut hvilke bøker de har. Mitt Bibsys Låntakere ved BIBSYS-bibliotek logger inn med låntaker-ID og tilsendt passord. Viser hvilke opplysninger biblioteket har om deg (Brukerdata). Du kan bestille Faste søk som gir deg mulighet til å bestille inntil 5 forskjellige faste søk i Bibliotekbasen. Disse søkene blir utført én gang i uka, og du får resultatet via epost. Mine lån og bestillinger. Lån gir deg en oversikt over hva du har lånt fra biblioteket. Du får se utlånsdato, forfallsdato, bibliografiske opplysninger og hvor dokumentet er lånt (bibliotek og utlånssted). Bestillinger gir deg en oversikt over dine nye bestillinger som biblioteket ennå ikke har behandlet. Du får se bestillingsdato, bestillingstype (lån eller kopi), bibliografiske opplysninger, hvor bestillingen er sendt (bibliotek og utlånssted) og bestillingsnummer . Reserveringer gir deg en oversikt over hva biblioteket har reservert for deg. Du får se reserveringsdato, bibliografiske opplysninger, hvor dokumentet er reservert (bibliotek og utlånssted) og dokumentets ID. Bestillingsarkiv gir deg mulighet til å søke i de bestillingene du har sendt til biblioteket og som biblioteket har behandlet . Sorteringsrullgardinen gir mulighet til å ordne trefflisten etter nyeste publikasjon først etc Søket som er demonstrert her er laget for å vise at samme bok kan være plassert på forskjellige bibliotek på campus.

12 Samme bok finnes på flere av bibliotekenhetene

13 Universitetsbiblioteket i Tromsø
Sentralt læringsressurssenter for studenter og forskere 6 bibliotekenheter Ca 70 ansatte bøker og tidsskrifter i papirformat elektroniske bøker elektroniske tidsskrifter

14 Kart over Universitetsbiblioteket i Tromsøs forskjellige avdelinger

15 Universitetsbiblioteket i Tromsø
Organisasjonskart som viser de forskjellige bibliotekenhetene på campus. Alle er underlagt en felles administrasjon kalt Universitetsbiblioteket i Tromsø. Bibliotekene fungerer som selvstendige enheter.

16 Universitetsbiblioteket i Tromsøs hjemmeside
Venstre marg viktig. Gir lenker til databaser for bøker, tidsskrifter, oversikter over hvilke fagdatabaser universitetet i Tromsø abonnerer på. Lenker til hvilke ressurser som finnes innenfor de enkelte fag. Om biblioteket gir informasjon om hvilken målsetting biblioteket vi har, UB-historie, telefon og åpningstider etc. Høyre marg diverse informasjon om oppslagverk, nordområdelitteratur, ansatte etc. Jeg går nå inn på lenken fagene i venstre marg.

17 Oversikt over fagene Her er det listet opp hvilke fag som Universitetet i Tromsø tilbyr undervisning i. Hvert fag er underlagt en fagreferent som er ansvarlig for innkjøp av bøker og tidsskrifter De fungerer som et bindeledd mellom biblioteket og de forskjellige fagmiljøene. Fagreferentene tilbyr spesiell veiledning og opplæring i bruk kilder av innenfor sine fag.

18 Fagside

19 Plassering av samlingene i HS-biblioteket
Underetasje: Mikrofilmer, økonomi Første etasje: Oppslagsbøker, ordbøker, småtrykk Andre etasje: Tidsskrifter, aviser, doktoravhandlinger, hovedoppgaver, filosofi, religion, samfunnsvitenskap, pedagogikk m.m. Tredje etasje: Kunsthistorie, språkvitenskap, litteraturvitenskap, skjønnlitteratur, arkeologi, geografi, historie

20 Utlån, retur, veiledning
Bibliotektjenesten ved Biblioteket for humaniora og samfunnsfag (HS-biblioteket) Utlån, retur, veiledning Lånekort /student-ID Reservasjoner Fornyinger Utlånsautomat Fagreferenter Innlån Kopimaskiner / kopiautomater Publikumsterminaler 2 pc-stuer (Nightfall og Ember) Lesesalsplass Studentkortet fungerer som lånekort. Bøker som kommer opp med status utlånt kan reserveres. Da forkortes lånetiden fra 4 uker til 14 dager for den som har lånt boka. Bøker som ikke er reservert til andre, kan fornyes. Bruk helst Mitt Bibsys. Det sparer utlånspersonalet for mye arbeid. Innlån og Fjernlån: Biblioteket låner inn bøker fra inn- og utland til ansatte og studenter på Bachelor og Master program . Ikke innlån til Ex. Phil. studenter. Kopimaskiner står i andre og tredje etasje . Kopikort kjøpes på automat i første etasje. Det koster 10 kroner for 20 kopier og 50 kroner for 100. biblioteket veksler ikke. Det er mulig å søke om fast lesesalsplass det gjøres gjennom lesesalinspektøren. Prioritering ved fast lesesalsplass er Enslig forsørger, studentpar med barn, medisinsk grunn (lever legeattest) Ny lesesalsinspektør begynner onsdag 1 september. Skjema for tildeling av fast lesesalsplass fås ved henvendelse Lesesalsinspektørens kontor fra tilgjengelig mandag 5 september.

21 Bruk av egen pc i HS-biblioteket
Det er trådløs tilgang for PC bruk i hele biblioteket 3. etasje i HS-biblioteket er PC-fritt område For trådløs adgang og for tilgang til bibliotekets ressurser hjemmefra, snakk med universitetets it-avdeling. Du finner mer informasjon om dette her: For trådløs tilgang må informasjon lastes ned fra denne lenken. Har du problemer kontakt Orakel-tjenensten telefon Dette faller ikke inn under universitetsbibliotekets ansvarsområde. For å kunne få tilgang til bibliotekets ressurser hjemmefra hent informasjon fra lenken ….. . Gjennom oppringt samband kan du søke i de ressursene som biblioteket abonnerer på.

22 Utlånsregler for HS biblioteket
Lånetid 4 uker for bøker 2 uker for tidsskrifter Fornying av lån (Mitt Bibsys) Tyverisikret materiale Erstatningsansvar Låneren er personlig ansvarlige for de bøkene som lånes ut på lånekortet. Når ikke bøkene leveres til riktig tid sendes det ut purringer. De to første purringene går via e-post. Tredje purring går ut som brev til låneren. Hvis ikke boka innlevers da, kommer det krav om erstatningsansvar.

23 Ikke til utlån HS-biblioteket
Leksikon Oppslagsbøker Ordbøker Offentlige publikasjoner Årets tidsskrifter Aviser

24 ved Universitetsbiblioteket i Tromsø
Informasjonskompetanse for studenter ved Samfunnsvitenskapelig fakultet 2004 Del 2 Informasjonssøking Presentasjon Modul 2 som del av 6-timerskurset i informasjonskompetanse. ved Universitetsbiblioteket i Tromsø

25 Informasjonssøking Hvorfor er det vanskelig å finne informasjon?
Hva leter vi etter? Informasjon Dokumenter Referanser Selve søkeprosessen Introduksjon: dagens tema: søke etter litteratur. Fortelle hva vi vil legge vekt på. (søkeprosessen) Formidle hva vi vil studentene skal lære av kurset: gjøre dem mer eller mindre sjølhjulpne i å søke etter og finne litteratur. Gi dem grunnleggende ferdigheter i å søke etter litteratur

26 Vanskelig å finne informasjon?
Store mengder (”nåla i høystakken”) Mange ulike medietyper Ikke mulig å søke alt på en plass Ulik forståelse og bruk av begreper *Store mengder – både på internett og på UB. Rask veskst de siste 10 årene. Problemet er å finne fram til akkurat den informasjonen du trenger til ditt prosjekt. *Samtidig som den nye teknologien har gjort mer og mer stoff tilgjengelig via internett, er det fortsatt en del hinder som må forseres før du finner det du leter etter. Et problem er at det finnes mange ulike medietyper. Du finner ikke nødvendigvis alt du tenger på en plass. I tillegg til pensumlitteraturen, kan det være at du finner noe av det du trenger i spesielle databaser, for eksempel Bibsys, eller databaser som bare finnes på cd-rom, andre ting finner du kanskje ved å søke på Internett, for eksempel vha Google. Kanskje må du også benytte deg av referanselistene bakerst i sentrale bøker/artikler eller spørre foreleseren eller andre eksperter på området om hjelp. I en ideell verden hadde du funnet alt du trengte på ett sted. Slik det er nå må du oppsøke flere kilder, og da er det viktig å vite hvilke kilder som finnes, og hvordan man best kan benytte dem. *Nye begreper og nye forkortelser. Mange sier for eksempel litteratur når de mener skjønnlitteratur, altså romaner og noveller etc., mens andre bruker det som en fellesbetegnelse for alt skrevet el. trykt materiale. Og hva er forresten et dokument? For ikke å snakke om informasjon? Derfor er det viktig at man har en grunnleggende forståelse av hva enkelte av disse begrepene innebærer.

27 Hva leter vi etter? Informasjon, dokumenter og referanser
I utgangspunktet er vi på jakt etter dokumenter som dekker vårt informasjonsbehov! Informasjon er data som dekker vårt umiddelbare informasjonsbehov Et dokument er et mer eller mindre nøyaktig nedtegnet ”bilde” (data) av virkeligheten, på hvilken som helst form. *Informasjon er data som dekker det umiddelbare informasjonsbehovet til en bruker. Data som brukeren vet fra før eller som ikke er av interesse kalles støy. Dvs. at det som kan være informasjon for en person eller en gruppe, kan regnes som støy for andre, alt etter hvilke behov man har. (NB: Informasjon er ikke det samme som kunnskap.) *Ordet dokument forbinder de fleste med noe skriftlig, for eksempel et brev eller et møtereferat osv. Et dokument er imidlertid mer enn dette – det er et mer eller mindre nøyaktig nedtegnet ”bilde” av virkeligheten, på en hvilken som helst form. For å si det på en enklere måte: et dokument er alt som dokumenterer noe. Dermed må man inkludere både fotografier, film, lydopptak osv. EKSEMPEL: -Ei bok kan for eksempel finnes både i papirform og som lydbok. (Her kan man vise fysiske eksempler.) -Dersom du søker etter en artikkel, kan det være at den finnes både i papirformat og elektronisk format. Klikker du deg inn på en elektronisk artikkel, kan det være at du får flere valg. Kankje finnes artikkelen i 2 eller flere digitale formater, for eksempel PDF eller HTML. (Fortell kort forskjellen mellom PDF og HTML)

28 Referanser En referanse er ei henvisning, dvs. begrenset informasjon om et dokument og evt. hvor det befinner seg Referanser samles gjerne i databaser, bibliografier og lister for senere gjenfinning Ved informasjonssøking er det ofte referanser det søkes etter, ikke selve dokumentene INTRO: Mange dokumenter er på en form som ikke egner seg eller er tilgjengelig for søking ved hjelp av datamaskiner For at også slike dokumenter skal være søkbare, opprettes det referanser til dokumentene

29 Eks: To referanser til samme dokument
Even Hovdhaugen, ”Informasjonskompetanse for studenter: hvorfor og hvordan”, Synopsis 31(6) 2000, TITLE: Informasjonskompetanse for studenter: hvorfor og hvordan. AUTHOR: Hovdhaugen-E SOURCE: Synopsis-. 31 (6) Dec 2000, p il. PUBL. YEAR: 2000 LANGUAGE: Norwegian ISSN: X DATABASE: LISA: Library-and-Information-Science-Abstracts DESCRIPTORS: Information-literacy; Internet-; Source-materials; Evaluation-; User-training; Students-; University-libraries; Norway- ABSTRACT: Talk given to RBT's conference held in September Source criticism is a phenomenon which only entered academic studies after The lecturer was the authority on source evaluation. Today, students searching the Internet have to decide how to choose among the wealth of information and how to use it. A university which can develop a system of quality assurance for electronic information will gain prestige. The information it puts on the Net should be subject to international expert refereeing. Students must also be taught source criticism in their first year. This should include distinction between primary and secondary sources, techniques for comparing sources, and search techniques. (Original abstract - amended) COPYRIGHT: (c)2001 Reed Business Information ID NUMBER: Eksempel på to forskjellige referanser som begge viser til det samme dokumentet. I det andre eksempelet ser vi at referansen er hentet fra en database ved navn LISA. I korte trekk kan man si at de fleste av bibliotekets databaser er samlinger av referanser.

30 Eksempel på referanser (2)
Bloom, Harold: The Western Canon. New York: Harcourt Brace, 1995. Blom, Ida. «Women's history». In Hubbard, William H. et al. (eds.) Making a Historical Culture. Historiography in Norway. Oslo: Scandinavian UP, 1995. Bloom, Harold: ” Can 35 Million Book Buyers Be Wrong? Yes.” Wall Street Journal, (Lokalisert 5/ ) Referanse til en bok. Referanse til kapittel/artikkel i en bok. Referanse til internett-side. Man bør ta med dato når man refererer til informasjon på internett, og helst ta utskrift av siden man referere til. NB: Referansene kan skrives på mange måter, avhengig av hvilket fagmiljø man tilhører. Vær konsekvent!

31 Analysere informasjonsbehovet (1)
Hva er det egentlig jeg vil ha informasjon om? Emne og fagområde? Faglig nivå? Grunnskole, Lavere grad, Forskning, osv. Type informasjon? Fakta, innføring, oversikt, forskning, populærvitenskap, nyheter, skjønnlitteratur, osv *Viktig for å kunne avgrense tilstrekkelig. Problemet er ofte at man ikke vet hva man trenger før oppgaven er ”ferdig”. Man opplever ofte at oppgaven blir til underveis. -Ønsker du bøker eller artikler, vil du helst ha litteratur på norsk, eller går andre språk greit, og hvor mye stoff trenger du? Det er heller ikke sikkert at alt man er interessert i hører inn under faget man studerer. En litteraturstudent vil kunne finne mye interessant i historieseksjonen, en pedagogikkstudent finner kanskje det han leter etter blant psykologibøkene, og de fleste studenter vil kunne finne noe nyttig i filosofiavdelingen. *Faglig nivå må man også ta stilling til. Det er, og skal være, forskjell på en bachelor-oppgave og en masteravhandling! Men også på en masteravhandling er det viktig å begrense seg. Mange går i den fella at de leser og leser alt de kommer over, og føler seg aldri klar til å begynne å skrive. *Noen ganger trenger du kanskje kort og grei informasjon om et emne. Det kan være at du skal gi en kort introduksjon om renessansen. Den enkleste måten å forberede det på vil være å slå opp i et leksikon, for eksempel Store Norske Leksikon som UB har både digitalt og i bokform. Skal du presentere et nyere emne, la oss si at du skal holde et miniforedrag om Amnesty international, kan det være lurt å konsultere organisasjonenes egen hjemmeside. *Andre ganger trenger du å sette deg inn i et helt nytt emne. Da er innføringer og oversiktsverk et godt sted å begynne. Det enkleste er å søke etter bøker i Bibsys. Kanskje trenger du bare å lese noen av kapitlene, eller bare introduksjonen i en bok. Er du ute etter informasjon om et smalt emne, eller det aller siste på forskningsfronten, er ofte artikler det rette å søke etter. Da kan du f.eks. benytte deg av databaser som dekker ditt fagområde, eller større tverrfaglige databaser. Skulle du ha behov for nyhetsstoff, eller nyhetsarkiver kan vi anbefale databasen A-tekst. Her finner du norske avisartikler fra 1984 og framover.

32 Analysere informasjonsbehovet (2): Eks
Analysere informasjonsbehovet (2): Eks.: ”Bruk av IT i historieundervisningen” Hva er vi egentlig interessert i her: På forelesninger? Kontakt mellom lærer og student? Gjelder det barneskolen eller høyere utdanning? Lokalt, nasjonalt eller internasjonalt? Fjernundervisning? Tekniske muligheter? Hvilket fag/emne hører dette inn under: Historie Pedagogikk Informatikk eller andre fag med tilsvarende erfaringer? La oss si at du skal skrive en oppgave med tittelen ”Bruk av IT i historieundervisningen”. Dette eksemplet viser hvor viktig det er å avgrense emnet, og hvordan du bør tenkte nøye gjennom hvilke sider av emnet du vil oppgaven skal belyse.

33 Vurdere søkemuligheter – hvor finner man den informasjon man trenger?
Databasesøk Surfing på nettet Kontakte eksperter på området Forskere Biblioteket epost-lister, nyhetsgrupper, chat Bokhylla på biblioteket Leksikon, oppslagsverk etc. Informasjon finner man på mange steder, og man finner ikke nødvendigvis alt på en plass. Her er noen muligheter. Vi skal se mer på databasesøk På bibliotekene er bøkene som ofterst sortert etter emne. Finner du ei interessant bok finnes det ofte flere i samme område. I bøker finner du dessuten referanselister/litteraturlister, som kan føre deg videre til det du leter etter.

34 Valg av databaser BIBSYS for bøker, tidsskrifter, oppslagsverk
Eksempler på referansedatabaser for tidsskriftartikler: Norart tverrfaglig ISI Web of Science tverrfaglig ATLA religion ERIC pedagogikk Sociological abstracts sosiologi/samfunnsfag Philosopher’s index filosofi Søkemaskiner for nettsider Leksikon for faktainformasjon ATEKST for avisartikler Telefonkatalogen for telefonnumre og adresser Det finnes en mengde databaser, så noen ganger kan det være ei utfordring å finne de beste og mest relevante databasene å søke i. Biblioteket har databaser som er spesielt rettet mot de fleste faggrupper, i tillegg til tverrfaglige databaser. Det finnes en oversikt over tilgjengelige databaser på UBs vevside.

35 Søke etter dokumenter:
Du kan søke etter informasjon på to måter: Søking etter et bestemt dokument. Du kan søke på forfatternavn eller ord du kjenner i tittelen. Søking etter dokumenter om et bestemt emne (emnesøk). Du søker på ord i referansen som beskriver det faglige innholdet.

36 Formulere søk (1) Ofte lurt å starte litt bredt og heller avgrense etter hvert Hvor spesifikke skal søkeordene være? f.eks. metode – forskningsmetode - feltarbeid Vurdere synonymer f.eks. migrasjon eller flytting Bruk av norsk, engelsk eller andre språk INTRO: Når vi vet hva vi skal ha og har funnet frem til en relevant database må vi formulere det vi ønsker med databasens søkespråk. *Ønsker vi kort treffliste med bare relevante treff (med fare for å miste noe) eller ei lengre liste der det meste er med (men også mye støy)? Husk at alle databaser (nesten) har en egen veiledning eller hjelpetast.

37 Formulere søk (2) Forkorting av ord (trunkering)
Søk etter ord med samme ordstamme og ulike endelser Søk etter femini* gir treff på feminin, feminisme, feministisk osv. Boolsk søk Bruk av AND, OR, eller NOT Frasesøk To eller flere søkeord i rekkefølge Kommer straks tilbake til Boolsk søk. Vanlige trunkeringstegn: ? * Frasesøk: Noen databaser vil tolke søkeordene New York som en frase, og vil bare gi treff der disse ordene står ved siden av hverandre. Andre databaser vil automatisk tolke dette som 2 ord og vil søke etter New OG York, og treffmengden vil dermed bli betraktelig større. Den vanligste måten å markere at man søker etter en frase er å bruke anførselstegn rundt søkeordene, altså ”New York”. (Bruk gjerne tavle/flip-over for å illustrere)

38 Formulere søk (3): Boolsk søk
Bruker operatorene AND, OR og NOT for å kombinere flere søkeord dyreforsøk AND kosmetikk? krever at begge ordene finnes i referansen (eller dokumentet) for å få treff læring OR undervisning krever at minst et av ordene er med prostitusjon NOT kvinne? krever at prostitusjon er med, men utelater de med kvinne

39 AND-KOMBINASJON Dyreforsøk og kosmetikk dyreforsøk kosmetikk
Skravert område: Dyreforsøk og kosmetikk De referanser som handler om dyreforsøk og kosmetikk. Bruk av AND- kombinasjon REDUSERER antallet. dyreforsøk kosmetikk

40 OR-KOMBINASJON De to sett slåes sammen til ett sett. læring OR
En OR- kombinasjon øker antall treff Når to sett kombineres med OR kommando til ett sett vil det nye settet ofte han færre treff enn summen av de to som inngår i det. Årsaken er at hver referanse bare telles en gang. læring OR undervisning

41 NOT-KOMBINASJON prostitusjon kvinne
Skravert område: de referanser som handler om prostitusjon MEN IKKE om kvinner. Not kombinasjon må brukes med forsiktighet da man lett kan miste informasjon prostitusjon kvinne

42 Vurdere treffliste og evt. reformulere søket
Da kan det hende at... du har gjort en dårlig søkejobb dokumentene er vanskelig å søke etter dokumentene ikke finnes i den aktuelle databasen Ikke fornøyd med resultatet? Løsningen kan være å... lese ’bruksanvisningen’ en gang til reformulere/avgrense søket få kvalifisert hjelp skifte database ...og prøve på nytt *En av de vanligste feilene man gjør er enkle skrivefeil, som gjør at maskinen ikke finner det du ønsker. Søker du på et emne det burde være publisert en del om, og likevel ikke får treff, er det første du bør gjøre å se etter skrivefeil! Det kan også være at du ikke har brukt riktig søkespråk. Søker du for eksempel etter en forfatter i Norart, må du skrive etternavn, komma, fornavn. For eksempel Stoltenberg, Jens (Skriv på tavle/flip-over) Datamaskiner kan dessverre ikke tenke, og forstår ikke at når du skriver modermisme så mener du modernisme. Dersom heller ikke det hjelper bør du sjekke at du søker i riktig database. Søker du etter en artikkel i Bibsys vil du naturlig nok ikke få noen treff, ettersom Bibsys er en bokbase. *Har du søkt etter eldre litteratur, eller temaer som ikke har vært aktuelle på mange tiår, kan det være at du må oppsøke en trykt bibliografi i stedet. Det er viktig å huske på at de fleste databaser ikke går lenger tilbake enn begynnelsen av 1990-tallet. (Bibsys er ett av unntakene.) Til tross for at det noen ganger virker som om alt finnes i en eller annen database eller på internett, finnes det faktisk en stor mengede dokumenter som ennå ikke har funnet veien inn i den elektroniske verden!

43 Søkemaskiner på Internett
Google, Yahoo, Alta Vista, AllTheWeb Er også databaser, men søkemulighetene er begrensede Trefflistene rangeres etter to kriterier: Popularitet: etter hvor mange som har laget en lenke til den aktuelle siden Relevans: Søkeordenes frekvens og plassering på siden. NB! Det forekommer at firmaer betaler for å få sine sider vist i begynnelsen av trefflisten!

44 Få tak i selve dokumentet
Har du referansen til et dokument går det som regel greit å skaffe det til veie: Hente eller bestille dokumentet fra biblioteket Laste ned fra Internett Kjøpe det i en bokhandel

45 TIL SLUTT Noen spørsmål?
Husk at du alltid kan kontakte biblioteket om du trenger mer hjelp! Spør i skranken, eller kontakt din fagansvarlige. Du finner masse informasjon om biblioteket på våre vevsider: Si 2 ord om fagreferentene. Hvert fag har sin fagansvarlige som tar imot forslag til innkjøp, hjelper til med litteratursøk, eller gir opplæring i bruk av databaser osv. Bruk vevsidene for nærmere informasjon.