SLT SLT er en modell for Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende tiltak blant barn og unge. Utgangspunktet for SLT-modellen er at kriminalitet kan.

Presentasjon om: "SLT SLT er en modell for Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende tiltak blant barn og unge. Utgangspunktet for SLT-modellen er at kriminalitet kan."— Utskrift av presentasjonen:

1 SLT SLT er en modell for Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende tiltak blant barn og unge. Utgangspunktet for SLT-modellen er at kriminalitet kan forebygges og bekjempes. Det er mange, både enkeltpersoner, organisasjoner og offentlige instanser som ser det som sin oppgave å delta i arbeidet. Det er med andre ord mange aktører på den arenaen som kan kalles kriminalitetsforebygging.

2 Målgrupper SLT har barn og unge som sin viktigste målgruppe, både enkeltindivid og grupper.

3 Organisering på tre nivå:
Politiråd for Gran- og Lunner kommune (styringsgruppe som etablerer overordnede rammer) Fordi forankring på topplan har vist seg nødvendig. Rådmenn, Lensmann, ordførere og SLT-koordinator. Koordineringsgruppe (arbeidsutvalg med avgjørelsesmyndighet) Fordi noen må tenke konstruktivt og sørge for at beslutninger settes ut i livet Utføringsnivå (det konkrete arbeidet) Fordi uten dette blir det ikke noe av noe. Eksempler er kulturkontoret, psykisk helse, barnevern.

4 Oppgaver i politiråd Styringsgruppens oppgaver er å etablere de overordnete rammene for kommunens totale innsats for forebygging av kriminalitet blant barn og unge. Det gjelder kartlegging, drøfting av virksomheten, utarbeiding av mål og evaluering. Aktuelle saker som skal til politisk behandling, drøftes i styringsgruppen. Det er en helt sentral oppgave for styringsgruppen å innarbeide denne virksomheten i det lokale planverket og sikre innføringen av kriminalitetsforebygging i så vel det kom- munale planarbeidet som i politiets organisasjon.

5 Oppgaver i koordineringsgruppa:
legge til rette for informasjonsutveksling systematisere og koordinere de forskjellige tiltakene skape prosess om prioriteringer initiere nye sektorovergripende tiltak gi råd samle og systematisere konkret erfaring evaluere og formidle resultatene

6 Politiets rolle i SLT-arbeidet
Være en aktiv del av SLT. Synlig tilstedeværelse og kommunikasjon med barn og unge. Delta i felles prosjekt gjennom SLT-arbeidet. Avdekke kriminelle handlinger, og sette inn tiltak mot uheldige miljø under utvikling. Samarbeide med foreldre og andre i nærmiljøet(foreldremøter). Delta i holdningsskapende arbeid.

7 Erfaringer SLT er en modell for samordning, ikke et nytt aktivitetsprogram. Samordningen fungerer bare optimalt når det forankres på toppen i kommune og politi. Samordningen fungerer best etter hensikten når det tilsettes en koordinator.

8 SLT er en modell for samordning, ikke et aktivitetsprogram.
Målet er å få mer effekt ut av allerede igangsatte tiltak ved at forskjellige instanser støtter og utfyller hverandres arbeid. Det er ikke noe poeng å sette i gang så mange nye aktiviteter og møtepunkter som mulig. Dersom SLT oppfattes som et aktivitetsprogram, blir resultatet et penge- og ressurskrevende merarbeid som blir mer til frustrasjon enn til besparelse og gevinst.

9 Samordningen fungerer bare optimalt dersom det forankres på toppen innen kommunen og i politiet.
Det må ligge bevisst politisk vilje bak samordningen, og kommunens og politiets ledelse må sitte sentralt i styrende organ. Dersom ikke ansvaret plasseres på toppen, blir det fort glemt og oppfattet som et særanliggende for spesielle ildsjeler.

10 Når barn og unge begår kriminalitet, slås det ofte stort opp
Når barn og unge begår kriminalitet, slås det ofte stort opp. Mediene er sterkt medvirkende til å gi et bilde av unges lovbrudd som er temmelig skjevt. Kartlegging og analyse av barn- og unges atferd er helt sentralt som utgangspunkt for strategier og tiltak i rammen av SLT.

11 Det er minst fem måter å få kunnskap om barne- og ungdomskriminaliteten:
Den første er den offentlige kriminalstatistikken. Den kommer årlig, men som kjent er det en kunst å lese statistikk. Vi må regne med såkalte mørketall. Sirus. Den andre er selvrapporteringsundersøkelser. Info fra ungdommen selv. Eksempel er ungdomsråd. Den tredje er det lokale politiets nedtegnelser og statistikkførsel basert både på anmeldelser og observasjoner i miljøene. Den fjerde er fagpersoners kjennskap til enkeltpersoner og miljø. Den femte er forskning som foretas av forskjellige høgskoler, universitet og frittstående forskningsinstitutt. For å være i forkant av problemene må de som jobber etter SLT-modellen holde seg à jour på alle de fem områdene.

12 Suksess-kriterium: Et overordnet mål for SLT-arbeidet er å få alle til å samordne innsatsen og jobbe mot felles mål. Det å møtes å snakke sammen er viktig. Men, finn effektive møtepunkter. Viktig å ikke møtes for møtes skyld.

13 Samarbeid med ungdommen!
Få førstehåndskunnskap om ungdomsmiljøet direkte fra ungdommen selv. Ungdomsråd Ungdomsklubber Andre arenaer der ungdom ferdes

14 SLT i Gran kommune Politiråd Koordineringsgruppe SLT-fagteam ved ungdomsskolene Er implentert i Ruspolitisk handlingsplan Foreldrenettverk i grunnskolen TRG-tverrfaglig rusforebyggende gruppe Nattevandrerne/frivillighetssentralen Bok og facebookside. Spørreundersøkelsen «Ung i Gran» 2011 Kulturkontoret med byggende aktiviteter. Kultur-og helsenettverk. Inntaksteam(helsesøstertjenesten, PP-tjenesten, psykisk helse og barnevern). Familieveiledning Ungdomsråd. Førstehåndskunnskap ungdom

15 Kriminalitetsforebygging
Primær, sekundær og tertiær forebygging Denne måten å sortere på kan også være ganske nyttig. Primærforebyggende tiltak er det holdningsskapende arbeidet. Tiltak av denne kategorien er ofte identiske med tiltak som betegnes som proaktive. Sekundærforebyggende tiltak er ofte både proaktive og reaktive. Bekymringsamtaler, alternativt skoletilbud med mer. Tertiærforebyggende vil alltid være reaktive. De settes inn når problemene allerede har oppstått og noe må gjøres.(TRG, politi)

16 Situasjonell forebygging
Dette er forebyggende tiltak som tar utgangspunkt i situasjoner hvor kriminalitet er en mulighet. Drosjekøer, parkeringsplasser, utesteder ved stengetid, natt til syttende mai for å nevne noen.

17 Byggende og forebyggende tiltak
Det foregår mye godt barne- og ungdomsarbeid i Norge, men det er feil å kalle alt godt barne- og ungdomsarbeid for kriminalitetsforebyggende arbeid. Det er greit å skille mellom byggende og kriminalitetsforebyggende arbeid. Byggende tiltak er alle gode oppveksttiltak hvis hovedanliggende er å skape gode livsvilkår for barn og unge. Arbeidet som drives i skole, barnehage, kommunale fritidstiltak og frivillige organisasjoner, er i all hovedsak byggende aktivitet. Målgruppen her er alle. Dette arbeidet utgjør selve fundamentet i oppvekstmiljøet, og er forutsetningen for at også forebyggingstiltak skal kun- ne virke. Kultur- og fritidstiltak for barn og unge verken bør eller skal begrunnes ut fra et kriminalitetsforebyggende perspektiv, men ut fra aktivitetenes egenverdi, og ut fra den byggende effekt slike tiltak har. Det kan ikke gjentas for ofte hvor viktige disse byggende tiltakene er. At de har en kriminalitetsforebyggende bieffekt er likevel et stort tilleggsgode som SLT kan dra nytte av. Kriminalitetsforebyggende tiltak avgrenses til målrettet arbeid for å hindre at enkeltpersoner eller grupper i faresonen skal videreutvikle problemer. Slike tiltak forutsetter kunnskap om både personer og situasjoner. Her vil målgruppen være de som registreres i faresonen.

18 SLT-byggende eller forebyggende?
Byggende tiltak Alle gode oppveksttiltak (skole, barnehage, fritidstiltak, frivillige organisasjoner osv). Fundamentet i et oppvekstmiljø Målgruppe: Alle Forebyggende tiltak Målrettet arbeid for i hindre videreutvikling av problemene enkeltpersoner (unge) eller grupper av unge Målgruppe: De som registreres i faresonen

19 Suksess-kriteriumer:
Skal SLT lykkes, må det integreres som en selvfølgelig del av kommunenes arbeid på alle sektorer. I arbeidet mot kriminalitet trenger vi ikke først og fremst de gode rådene, men handling!

20 Oppgaver for SLT På styringsnivå: Samle kunnskap og viten
om barns og unges oppvekstvilkår hva som finnes av aktiviteter i kommunen Kartlegge og analysere tegn på kriminell aktivitet, mistilpasning og problem mulige lokale årsaker til disse forholdene

21 SLTs oppgaver forts. På grunnlag av denne viten
skissere lokale muligheter foreslå en samlet lokal plan for SLT-arbeidet utarbeide hjelpestoff og kurstilbud bidra til at kommunen får en konstruktiv barne- og ungdomspolitikk analysere kriminalitetsutviklingen og vurdere effekten det forebyggende arbeidet sørge for at kriminalitetsforebyggende hensyn tas inn i kommunens ordinære planverk

22 Koordinatoren – organisatorisk
Kulturkontoret for Gran og Lunner kommuner 20 % Stilling

23 Taushetsplikten en hindring?
Hensikten med taushetsplikten er å beskytte klienten, i dette tilfellet barna og de unge. Kan være til hinder, men er ofte nødvendig. Ved samtykke lettes arbeidet.

24 Skape enighet Det må skapes enighet om hva som er problemet og hvordan det skal løses. Det må også skapes enighet om hva som er barn og unges beste.

25 Økonomi Samordning kan gi en rasjonaliseringsgevinst både økonomisk og tidsmessig, men dette er selvfølgelig vanskelig å bevise. Vanskelig å bevise effekten av forebyggende arbeid.

26 Hindringer Samarbeid er merarbeid Manglende felles problemforståelse
Manglende informasjon Økonomi som rammefaktor Etatskulturer Profesjonskrig Forebygging kan vanskelig måles Taushetsplikten Propper i systemet

27 Åpne for samarbeid SLT-modellen forutsetter at politiet og de ulike fagområdene i kommunen stiller med åpne og fleksible sinn.

28 Hindringer til tross: Forebygging er bedre enn brannslukking!

29 Mer info om SLT i Norge?