Den kulturelle skolesekken: Begeistring og byråkrati

Presentasjon om: "Den kulturelle skolesekken: Begeistring og byråkrati"— Utskrift av presentasjonen:

1 Den kulturelle skolesekken: Begeistring og byråkrati
Anne Homme Dr. Polit Forsker II Uni Rokkansenteret Lise H. Rykkja Dr. Polit Forsker II/Postdoktor Uni Rokkansenteret Universitetet i Bergen Presentasjon onsdag 17. april 2013 Møteplassen 2013, Stiklestad Regionalt kulturforum, Trondheim

2 Forskningprosjekt om DKS 2010-2013
Problemstilling: Hvilken betydning har Den kulturelle skolesekken på ulike nivå og for ulike aktører? Hva er de ulike aktørenes målsettinger, interesser og verdier Hvordan kommer disse til uttrykk i ulike praksiser, Hvordan gjennomføres de politiske målsettingene, Hvilke konsekvenser har Den kulturelle skolesekken for ulike aktører? Samarbeid mellom Uni Rokkansenteret og Høgskolen i Bergen på oppdrag fra Kulturdepartementet

3 Hovedfunn i prosjektet
Den kulturelle skolesekken, kunsten, elevene, lærerne og skolen: spenningsforholdet mellom kultur og skole består lite rom for elevers deltakelse og medvirkning uklart hvilken rolle lærerne kan innta i det «det magiske møte mellom kunster og elev» Den kulturelle skolesekken, kunst- og kulturfeltet lukrativ ordning for kunstnerne tilpasning av kunsten til målgruppa og kunstens integritet mangel på innsyn i utvalgsprosesser

4 Den kulturelle skolesekken - Forvaltningen og skolen
Stor variasjon og kompleksitet kunst og kulturprosjekt (ut)danningsprosjekt demokratisk prosjekt mangfoldighetsprosjekt mellom kultur og skole mellom kulturløft og kunnskapsløft nasjonale mål og lokal forankring (Homme og Rykkja 2013 «Heftig og begeistret – skolesekkens heiagjeng») (Homme og Rykkja 2013 «Skolesekkforvaltning – krysspress og handlingsrom»)

5 DKS-organisasjonen

6 Begeistring: byråkratiet og skolen
god, verdifull, unik, gave, suksess, magisk, dannende, utfordrende Hvordan ser Skolesekken ut fra forvaltningens side? Hvordan ser skolene på Skolesekken? Datagrunnlag: feltarbeid, intervjuer, spørreundersøkelse Statsvitenskapelig perspektiv: institusjonell teori, teorier om iverksetting av politikk

7 Byråkratene: DKS-ansatte i fylkeskommuner og kommuner

8 Iverksetting og institusjonalisering av Den kulturelle skolesekken:
Hva med ”DKS-byråkratiet”? egen livsverden, faglighet, språk, og forestillinger om egen betydning former mennesker maskinrom: systemisk hukommelse eller avansert faglighet, kontroll med ressurser og realisering av prosjekter skaper «skolesekkpolitikk» sikrer rettsstaten: sørge for elevene skal få møte profesjonelle aktører fra kultursektoren

9 Krysspress… Hvem? Rammer Bakgrunn: kultur, administrasjon & utdanning:
kunstnere, kunstvitere, administrativt utdannete Heltid, deltid Helhetlig ansvar vs ansvar for enkeltfunksjoner Rammer Nasjonale retningslinjer vs lokale behov Mellom arbeidsgivers forventninger, kunstnerinteresser og skolefeltet Lojalitetsforpliktelser: muligheter for valg

10 …. og handlingsrom Hva gjør de? Hvordan?
former skolesekkprogrammet: kontakt med kunstnerne og kulturinstitusjoner, kulturformidlere, eksperter produserer forestillinger, DKS-møter koordinerer kontakten mellom kommuner/skoler og kunstnerne Hvordan? skjønn: egen kompetanse og erfaring, nettverk, festivaler/fagsamlinger, eksperter nasjonalt og lokalt utvikling av teknikker og rutiner: kvalitet, ressurser, lokal forankring, medbestemmelse «organisatorisk hykleri»: mangler samsvar mellom legitimering utad og interne prioriteringer institusjonalisering: felles normer og regler

11

12 DKS i skolen Spørreundersøkelsen: rektorer og kulturkontakter på 400 skoler Stor oppslutning om ordningen

13 DKS i skolen Oppslutning om DKS. Prosent enig. N=432

14 DKS i skolen

15 DKS i skolen Elevenes utbytte av DKS ifølge rektorer og kulturkontakter. Prosent enig. N= 432.

16 DKS som godhetsmakt Begeistring, entusiasme, oppslutning
Positive endringer både for kunst, kulturfeltet og skolefeltet (gjensidig tilpasning) Kunstens egenverdi og kunstnernes eierforhold til ordningen (gir legitimitet) Skolesekken preges av godhetsdiskurs som tildeler makt og definerer legitime posisjoner Kritikk blir vanskelig, «illegitimt» Utvikling, fornyelse og endring forutsetter at man stiller spørsmål, er åpen for konstruktiv kritikk og diskusjon

17 Skolesekkens utfordringer
Skolen og kultursektoren: ulik forståelse av mål, formål og kjernebegreper -> utfordring for gjennomføringen Skolesekken for alle: ikke valgfri, alderssegregert, når ikke alle grupper Estetiske fag i skolen: lærernes kompetanse og fagenes plass i skolen under press, flere eksterne kulturtiltak Mangfold og flertydighet: mange skolesekker, uklar kvalitetsforståelse

18 Anbefalinger Større åpenhet i utvalgsprosessene
Større mulighet til innsyn i programmeringsarbeid og utvalgspraksis Større grad av medvirkning og innflytelse fra skolens aktører

19 Rapportering Den kulturelle skolesekken
Breivik, Jan-Kåre og Cahtarina Christophersen (red.) (2013): Den kulturelle skolesekken Kulturrådets skriftserie, Bergen: Fagbokforlaget (under utgivelse)