Samtale 1.

Presentasjon om: "Samtale 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samtale 1

2 Forberedelse for deg som skal utføre samtalen
Les prosedyre for oppfølging Vær oppmerksom på prinsipper for oppfølging Har dere definert problemet som overvekt/fedme? Vær bevisst egne holdninger – se under Velg selv om alt i samtalen er relevant, eller bare deler av den, og om du bør inkludere noe fra de andre samtalene. Sett av god tid (men ikke mer enn 1 time) Husk som helsearbeider kan vi gi mye kunnskap om hva helseidealet er – hva er sunt, hvordan du skal spise osv, men det hjelper ikke hvis målet er uoppnåelig. Vi vil fokusere på veien dit og de små skrittene. Pass på å ikke bidra til dårlig motivasjon ved å sette helseidealet som uoppnåelig. Kanskje du bør tenke igjennom selv, hva ditt helseideal er? Ha en respektfull holdning til den du snakker med, husk at bare de eier løsningen-ikke du! Du kan bidra med veiledning og motivasjon. Enhver endring i riktig retning er positiv, og inngir selvtillit nok til å neste og kanskje større mål. Ønsker du mer informasjon les om endringsfokusert veiledning Samtalene innholder ikke mye deltaljkunnskap, og grunnen til dette er at målsetningen med oppfølgingen ikke er å skape nye helseeksperter. Det er ikke nødvendig med doktorgrad i ernæring for å velge sunnere alternativer, mange kan allerede veldig mye men finner det vanskelig å gjøre det – dvs å få ØNSKE til å bli HANDLING.

3 Denne samtalen inneholder
De voksnes ansvar Hvorfor er det viktig med endring akkurat nå? Hvordan skal vi få til endring? Endring: små varige skritt Videre oppfølging Aktivitetsgrupper

4 De voksnes ansvar Ansvar Rollemodell Bevisstgjøring
Stille kjøkken revolusjon Foreldre har ansvar for sin egen og barnas helse, de bestemmer hva som er tilgjengelig av mat, tid til aktivitet, deltagelse i aktivitet og kunnskap de selv innehar Gjennom forskning vet vi at foreldre er de viktigste rollemodellene for sine barn, på godt og vondt. Det betyr ikke at de blir speilbilder av foreldrene, men at de trenger å oppleve gode eksempler. Vi vet også at levevaner og holdninger til kost, aktivitet, alkohol og tobakk korrelerer direkte med foreldrenes vaner. Vi vet at vaner skapes veldig tidlig hos barn. Vi vet at det du gjør betyr mer enn det du sier, men samtidig gjør det stor forskjell om du har en bevisst holdning til dine vaner. For eksempel – for foreldre som røyker, er det er vist at det gjør stor forskjell om du har en bevisst holdning om at dette ikke er en ønsket adferd, og ikke en likegyldig holdning. Derimot er det ikke nyttig å rakke ned på seg selv som person – ”ikke bli som meg!” Eller vise at man ikke er ”god nok” –for eksempel slanking for å nå kroppsideal. Endring handler om bevisstgjøring – du kan ikke flytte deg noe sted om du ikke vet hvor du er – det er individuelt. Voksne må være litt klar over dette selv, før man setter seg sammen som familie og hører hvor barna er og hva de ønsker Stille kjøkken revolusjon – noen endringer er det ikke nødvendig eller ønskelig å annonsere så høyt eller involvere barna på. De skal ikke få et ansvar for noe de ikke kan kontrollere. Som sagt over har foreldrene ansvar for hvilken mat som er tilgjengelig hjemme, hva slags holdninger vi har hjemme om helse og hva det innebærer, hvor mye tid som er avsatt til forskjellige ting (matlaging, felles aktiviteter, tv titting, osv.) barna/ungdommen har ikke ansvar for dette. Stille betyr små endringer på kjøkkenet som ikke må begrunnes ut fra en person i familien (som da blir skyldig for at alle må spise salat) men på bakgrunn at det er viktig for deg og din familie å holde seg friske. ”Vi bytter ut melken fordi det er sunnere for kroppene våre – både foreldre og barn”

5 Hvorfor er det viktig med endring akkurat nå?
Det er lettere å oppnå en endring hvis man begynner tidlig, og endringen trenger ikke å være så stor Vekstpotensialet er fremdeles stort Det er god omsorg å stoppe en uheldig vektutvikling. Tidlig behandlingsstart bedrer langtidseffekten av behandlingen Små endringer over lengre tid Støtt foreldrene i at det er god omsorg å stoppe en uheldig vektutvikling. Et ”nei” kan også være å vise ansvar for barnets helse. Tidlig behandlingsstart bedrer langtidseffekten av behandlingen. Det er betydelig vanskeligere å oppnå gode langtidsresultat hos ungdom og voksne. Vekstpotensialet er stort, man kan ”vokse seg inn i kurver” Gode vaner lages tidlig!

6 Hvordan skal vi få til endring?
Hindringer til endring Ambivalens Forskjellige ønsker i familien Engstelig for ikke å få det til, at man går glipp av gleder og kos Del ut ”skjema om motivasjon” Det er viktig å være bevisst egne hindringer til endring. Det er normalt å være ambivalent til endringer og spørre seg selv hva oppnår jeg, hva mister jeg – bare når vektskålen tipper i positiv retning har dere en motivasjon til endring. For å få til endring er det viktig med motivasjon – hva er det som motiverer dere? Deler familien motivasjonen? Hvor engstelige er dere for endringen? Har dere tro på at det er mulig? Del ut ”skjema om motivasjon” og fyll ut.

7 Skjema om motivasjon Alle som deltar får ett skjema hver
Gi ett par minutter å fylle ut Gå igjennom skjemaet sammen Ved gjennomgang av skjemaet er det nyttig å spørre om følgende: Jeg ser du har 5 på dette spørsmålet – hva er det som gjør at du sier 5 og ikke 3? Hva skal til for at du plasserer x høyere på skalaen? Hvis du/dere virkelig bestemte dere for at dette var viktig, hvor stor tro har dere på at dere kan gjennomføre det? Lytt etter hva familien opplever som hindring til endring. Hva skal til for at disse hindrene kan overkommes? Prøv å sammenfatte: Dere ser det som viktig/uviktig å gjøre en endring. Dere har stor tro/liten tro på at dere får det til. Det som dere tror ville hjelpe er …… Bruk tabell om endringsstadier hvis det er nyttig for deg i å planlegge videre arbeid

8 Hvordan skal vi få til endring?
Første prinsipp i oppfølging Den vet best hvor skoen trykker som har den på Hvor trykker det hos dere? Hva tror dere er årsaken til at dere er her nå? Hva tror dere er viktigst å endre? Hva tror dere vi har størst sjanse for å klare? Den vet best hvor skoen trykker som har den på. Flere som får veiledning rundt overvekt blir lei av enkle råd som ”vær mer aktiv og spis mindre” Vi kan ha mange tips og råd, men det er viktig at den som eier problemet sier noe om hva som er viktig. For eksempel: – et lurt tips er å gå til skolen hver dag. Men hvor lang er skoleveien, hvor farlig, er de for små? Det er altså ikke en oppskrift som passer alle.

9 Endring – hvor er jeg? helseidealet uhelse
For å begynne en endring må du vite hvor du er! Begynn med å spørre hva de mener er på endene av skalaen, hva er familiens helseideal og er det oppnåelig? Hvor opplever de at de er på linjen mellom uhelse og helseideal? Hvor er du? Hvor er familien din? Hvor er barnet/ungdommen? Er du et sted på midten/øvre halvdel (som de fleste?) har du stort potensial for forbedring, men se samtidig på hvor langt oppe du er! Hva er målet? Er det på toppen og er det da et mål som er mulig å nå? Tenk at du skal ta ett trinn om gangen, noe annet er ikke mulig for å skape varig endring. Store dugnader har en tendens til å ha kortvarig effekt (som jo-jo slanking) og dette har ingen positive helseeffekter, det vil si at det er totalt bortkastet arbeid. Du må skape en hverdag som er mulig å opprettholde for for mer enn en uke om gangen. Ikke tenk at innen en uke skal alle i familien trene tre dager i uka, vi skal bare spise sunn mat og til sommeren er alle spreke og sunne. Endring er en langsom prosess som man ikke kan være utålmodig i, ellers lykkes du ikke! Små endringer kan være: å skifte ut smøret med en type som er litt bedre – bare gjør denne endringen til den er etablert. Noen takler litt flere ting, men hovedmålet er endringen ikke farten den gjøres i. uhelse

10 Motivasjon Hva er en liten endring?
En positiv energibalanse på bare 100 kcal per dag vil kunne gi en vektøkning på 5 kg per år forutsatt at fysisk aktivitet er uendret eksempler på 100 kcal ½ wienerbrød 1 kokosbolle 2 ts olje 20 chips 2,5 dl brus 1Pin Up (nesten) 2 store ruter sjokolade, 3 Dumle 1 bolle

11 Endring – små varige skritt
Andre prinsipp i oppfølgingen små endringer er store forbedringer Sikt ett trinn opp av gangen og vent til du har fotfestet Endringer i hverdagen betyr mer Tenk langsiktig i alle mål du setter Endringer i hverdagen betyr mer, rett og slett fordi det er flere av dem. Hvis du er en av de der unntaket er regelen – altså det er flere ”festdager” enn hverdager, kan du: velge ut ett unntak du vil jobbe med – bruke kartleggingsskjema, skrive ned over en periode ”unntakene” for å se når de skjer og tenke på grunnen til dette. Tid, organisering? Vaner, kunnskap? Det å sette mål er en kunst – det er viktig å nå dem, ikke å sikte for høyt. Det imponerer kanskje naboene, men gjør at du aldri er fornøyd selv når du faktisk oppnår noe.

12 To like brødmåltider ? 1 skive grovt brød m/ soft og gulost
I skive grovt brød m/ servelat 1 glass H-melk 490 kcal (25 g fett -2,5 kuvertsmør) 1 skive grovt brød m/ lettmargarin og halvfet gulost 1 skive grovt brød m/ lettmargarin og mager servelat (3%) 1 glass skummet melk 350 kcal 8 gram fett, som tilsvarer ¾ kuvertpakke med smør I løpet av et år vil forskjellen i dette ene måltidet per dag tilsvare energien i 7,5 kg fettvev eller fettmengden i 15 pakker smør Mesteparten av sukkeret kommer fra godteri/kaker/brus/saft – altså mat som kroppen ikke har behov for.

13 Oppfølging Avtal neste møte Sett et lite mål til neste gang
Vurder henvisning Del ut ark ”tips til endring” Del ut brosjyre om aktivitetsgrupper For å sette mål, bruk gjerne skjema ”målsetninger for oppfølging” Les prosedyre for aktivitetsgrupper