Vurdering; Hvem, hva hvorfor

Presentasjon om: "Vurdering; Hvem, hva hvorfor"— Utskrift av presentasjonen:

1 Vurdering; Hvem, hva hvorfor
Hamar v/Anne Grønlie

2 Hva er vurdering Retting? Evaluering? Tilbakemelding? Prosess Læring?
Kontroll? Dokumentasjon? Rettighet? Sikkerhet?

3 Vurdering er…. Hvordan tolkes, konkretiseres og realiseres målene i læreplanene?  Hvordan vurderes det om målene er nådd?  Hvordan følges vurderingene opp? Elever med individuell opplæringsplan med tilpassede (alternative) kompetansemål skal vurderes i henhold til disse. Elevenes og lærlingenes deltakelse i vurderingsarbeidet I forskrift til opplæringsloven forsterkes betydningen av at elevene og lærlingene deltar i vurderingsarbeidet. Hensikten er å få et eierforhold til både eget ståsted og ambisjonsnivå i forhold til læreplanens kompetansemål. De skal ikke bare bli vurdert, men læres opp til å vurdere kvaliteten på eget arbeid, hva de faktisk mestrer, og hva som skal til for å mestre bedre. Elevenes og lærlingenes medvirkning i vurderingsarbeidet innebærer at de er med på å tolke kompetansemålene og utvikle kjennetegn på måloppnåelse i fag. 

4 Bestemmelser om elevenes og lærlingenes deltakelse i vurderingsarbeidet.
Underveisvurdering Alle elever skal ha underveisvurdering, og den skal gis løpende i opplæringen. Hensikten er å fremme læring og bidra til at elever og lærlinger utvikler sin kompetanse. Vurderingen skal gi grunnlag for tilpasset og forbedret opplæring i forhold til elevenes og lærlingenes behov. Underveisvurdering kan gis både med og uten karakter. Sluttvurdering Hensikten med sluttvurderingen er å gi informasjon om nivået til eleven og lærlingen ved avslutningen av grunnskoleopplæringen eller ved avslutningen av opplæringen i faget i videregående opplæring.  Kjennetegn på måloppnåelse i fag Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne mestre etter endt opplæring på ulike årstrinn. Elevene vil i ulik grad nå, eller kunne nå, de fastsatte kompetansemålene. Det er viktig at vurdering av oppnådd kompetanse på alle nivå uttrykkes som det elever og lærlinger mestrer. Kjennetegn på måloppnåelse i fag skal være til hjelp for å identifisere og beskrive hva som er ulik grad av måloppnåelse i faget. Ved å synliggjøre hvilke faglige forventninger som stilles til elevene og lærlingene, og tydelig vise hva kompetansen vurderes opp mot, vil elevene og lærlingene ha større mulighet for å: forstå hva de skal lære, og hva som er forventet av dem  få tydelige tilbakemeldinger på arbeidet de gjør, og hva de kan gjøre for å forbedre det  bli involvert i å bestemme hva som trengs for å få kompetanse på et høyere nivå??????

5 Sentrale begreper i vurderingsarbeidet
Kompetanse I St.meld.nr.30 ( ) Kultur for læring beskrives kompetanse som ”evnen til å møte komplekse utfordringer”. Kompetansemål Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne mestre etter endt opplæring på ulike årstrinn. Elevene vil i ulik grad nå, eller kunne nå de fastsatte kompetansemålene. Kjennetegn på måloppnåelse Kjennetegn på måloppnåelse er en beskrivelse av kvaliteten på det eleven mestrer i forhold til kompetansemål i læreplanen. Begrepene kjennetegn og kriterier blir brukt om hverandre og betyr det samme. Begrepet kriterium kommer fra gresk kriterion og betyr skillemerke eller kjennetegn, som gir grunnlag for vurdering og klassifisering. I pedagogisk sammenheng brukes begrepet om standarden som danner grunnlag for vurdering. I utprøvingen benyttes begrepet kjennetegn på måloppnåelse. Underveisvurdering Har til hensikt å fremme læring og bidra til at eleven og lærlingen utvikler sin kompetanse. Sluttvurdering Har til hensikt å gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringen i grunnskolen og ved avslutningen av faget i videregående opplæring. Normbasert og kriteriebasert vurdering I norm- eller gruppebaserte vurderinger bestemmes kvaliteten på den enkelte elevs resultat i lys av de andre elevenes prestasjoner. Elevene rangeres og tildeles karakterer etter hvordan den enkelte plasserer seg i forhold til andre. I mål- eller kriteriebaserte vurderinger bestemmes kvaliteten på den enkelte elevs resultater utelukkende på grunnlag av vedkommendes måloppnåelse, uavhengig av prestasjonene til de andre elevene. I Norge har vi et målbasert vurderingssystem. Vurderingskultur Hvordan skolen oppfatter og praktiserer vurdering, hva og hvem vurderingen er rettet mot og hvordan skolen bruker resultatene. pol.docx

6 Tiltak /Formål Kartleggingsmateriell Avdekke behov for individuell oppfølging og tilrettelegging på individ- og skolenivå. Karakter- og lærings-støttende prøver   Undersøke hva eleven kan innenfor sentrale områder av faget, og ut fra denne dokumentasjonen bestemme hvor kreftene må settes inn for at eleven skal mestre faget bedre. Veiledningsmateriell Synliggjøre hvordan skoleeiere, skoler og lærere kan utnytte systemet pedagogisk. Nasjonale prøver Kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål. Gi informasjon til elever, lærere, foresatte, skoleeiere, skoleledere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid. Avgangsprøve og eksamen/fag- og svenneprøve  Avsluttende vurdering som har til formål å informere samfunnet, arbeidslivet og aktuelle utdanningsinstitusjoner (avtakere) om den kompetansen den enkelte elev/lærling har oppnådd. Internasjonale studier Vurdere norske elevers kompetanse relatert til andre land. Grunnlag for indikatorutvikling og politikkutforming. MER:

7 Hvorfor vurdere? Elevens behov Myndighetenes behov Lærerens behov

8 Hvordan vurdere? Muntlig fremføring Gruppearbeid Innleveringer
Flervalgsprøver Egenvurdering Prøver Læreplanmålvurdering Muntlig aktivitet/kompetanse Digital karakterbok Vurdere bredt

9 Hva er det vi vurderer? Kunnskaper Ferdigheter Holdninger Kompetanse
Progresjon Læring Fusk, plagiering

10 Konklusjon? Elevene skal lære og ha dokumentasjon på at de har lært
Lærerne må ha dokumentasjon Skoleledere må ha dokumentasjon Skoleeiere må ha dokumentasjon Politikere må ha dokumentasjon..

11 Vurdering kan Gjøre det mer spennende å planlegge og gjennomføre undervisningen Føre til at elevene blir mer motivert for læring og lærer mer Føre til at norske elever blir mer læringsfokuserte Gi bedre resultater i internasjonale studier Gi norsk skole bedre anerkjennelse og aksept..