Hvem har nå nytte av dette da….…

Presentasjon om: "Hvem har nå nytte av dette da….…"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvem har nå nytte av dette da….…
For hva koster det a’? Tore M. Andresen Ass. rådmann/kommunalsjef i Hole (siviløkonom, kokk og baker)

2 Hole har følgende organisering
To nivåer (troverdig) 20 tjenestesteder 1 stab (utviklingsavdelingen) Rådmann og ass.rådmann (kommunalsjef) Eksternt /internt Politisk / gjennomfører Org. kart

3

4 Annet om oss… 5100 innbyggere (øker med 2% årlig) 175 mill i omsetning
Låner som aldri før…. 430 ansatte Mye vann og skog Jernbane, Steinsfjorden, E16 Reduserte budsjetter

5 Kontostrengen 1100 565 2701 041 Består av Ansvar Funksjon (fra KOSTRA)
Art (fra KOSTRA + 1 siffer) Objekt (prosjekt/sted/flagg) 1100 565 2701 041

6 www.ssb.no/kostra Tid og sammenligning Ta opp så mange år som mulig
Velg din gruppe, ditt fylke og landet Lag også en interesann gruppe, for eksempel nabokommunene. Prøv å svar på hvorfor det ser slik ut Gi avisene et kurs.

7 Brukertilfredshet og KOSTRA
”Vi må vite at vi driver rett”, dvs er effektive, oppnår en markedsavklaring, gjør de riktige tingene til riktig tid.

8 Forutsetninger Funksjon Tjeneste Du må forstå KOSTRA, som et alternativ til en tilbudsfunksjon KOSTRA må få rollen som meningsfullt styringssystem og prissetter for kommunens verdikjeder Brukerne må ha mulighet til å gi uttrykk for sin tilfredshet, som et alternativ til etterspørselsfunksjonen

9 Fra forvaltning til forretning Fra Smiths usynlige hånd til marked
Kr T E Mengde

10 Det kommunale dilemma, velferdskommunen og ytelseskrisen
En tanke….

11 ”offentlig sektor er en veldig spesiell form for menneskelig tilpassning.”
Se ”Maktens samvittighet” v/ Halvard Vike Om politikk, styring og dillemmar i offentligheten Hvorfor oppfører staten seg som den gjør, dvs. ikke kjenner kommunen Politisk optimisme, pga historisk suksess Respekten for staten ønsker er stor Staten ambisjoner blir tatt på alvor

12 Hvorfor oppfører staten seg fort.
Kapatsitetsproblem Virkeligheten i kommunene er ikke statens problemer Det er naivt å tro at kommunene kan løse sine oppgaver, for eksempel barnevern Umulig å knytte moral til lokaldemokrati Legitimitetskrise Problemene som eksisterer er umulig å forklare ovenfor brukeren av lokalpolitikeren Lokalpolitikeren er blitt en funksjonær for knappe ressurser Ja hvem vil da bli valgt neste år…..

13 Hvordan er det mulig… Spesiell leverandør.
Kommunalsektor tar seg av de komplekse oppgavene som ingen annen evner å løse. Tenk på hva som skjer i skole i dag, ut over undervisning. Denne endringen er ikke erkjent av staten. ”Styringsbetingelsene gjør derfor effektiviseringsforventningene til staten naive.”

14 Hvorfor er dette krevende….
Kompleksitet Flere styringsbetingelser som virker samtidig og undergraver hverandre Bygge en velferdstat, respondere på de manglene som folks liv kjenner på Økonomisk avgrensning Vedta godta hensikter samtidig som man setter økonomiske rammer blir en absolutt motsetning To former for lojalitet i en kommune, rammene og brukeren, og de undergraver hverandre

15 Ulemper av statens holdning…
Ansvarsoversvømmelse Gitt at kommunen ikke kan strekke til i forhold de gode hensikter Mann får skylda for gjennomføring uten å ha kapasitet Staten ser på kommunen som ikke smarte nok, flinke nok og verdige nok Se barnehager og sykehjem Gir et dilemma Desentralisering av dilemma Motsettingene skyves nedover til lokaldemokratiet

16 Dilemma skaper et gissel…
Gisselkommunen Type og mengde behov som man skal respondere på er økende, og påvirkes av statens rettighetsutdeling Skaper et ytelsespress uten ressurser Velferdsstatens kjønn Kommunens fleksibilitet er overveldende En moralsk motiv for å yte, ut over penger

17 Den doble virkeligheten….
Kommunens virkelighet er splittet Mellom brukeren på den ene siden, som man skal som velferdstat imøtekomme Men dette gir dårlig samvittighet for dette bruker ressurser man ikke har. Mellom de som har bestemt, og de som skal leve med dem Man forstår ikke hverandres virkelighet ”Resultatet er at kommunen må ta det umulige ansvaret av den ”hykligerske stat” som ikke vil bestemme hvor velferdsstaten skal reduseres.”

18 Dette gir… At noen alltid er mellom barken og veden
At suksessen i lokaldemokratiet og velferdsstaten som er bygget på tillit, samtale, samhandling og respekt, er i ferd med å bli avviklet i Norge

19 Demokrati, rettferdighet, kvalitet og effektivitet
Og da blir det underlig å legge vekt på effektiviteten når denne spesielle organisasjonen som kommunen er, har løst dette samspillet av interesser svært bra. Og når effektivisering blir den eneste fokusen kan grenser nås Og man mister sin avgjørende ressurs, medarbeideren

20 Og vi kjenner derfor på….
At makten skilles fra ansvaret gjennom hyklerisk delegering At makten som ansvar for rammer er ett sted, gjennomføring et annet sted At man må få seg avgrensingsmekansimer Bestiller og utførerroller Kvalitetsnivåer At utfordringen er mellom statens forventinger og kommunens evner Mellom politikk og gjennomfører Mellom økonomi og moral

21 Men det var….. …. effektivitet vi snakket om ….

22 La oss se på et nybrottsarbeid
Prosjektet skal illustrere hvordan nøkkeltall fra KOSTRA og informasjon om brukernes tilfredshet med tjenestene kan kobles for å gi mer utfyllende informasjon som grunnlag for styringen av tjenesteyting og ressursbruk i kommunene Samarbeid mellom kommunene Lier, Asker og Hole, Norsk Gallup og Fürst og Høverstad, finansiert av Dept.

23 Tanken var Kostra Brukere Økonomi Lønn/personal GIS Folkeregister
Andre

24 KOSTRA Tjeneste Ressursbruk produksjon Dekningsgrader Prioritering
Produktivitet KOSTRA Dekningsgrader Prioritering Befolkning/ målgrupper

25 Informasjonsmodellen i KOSTRA
Sier lite om hvilken kvalitet tjenestene faktisk har og om brukerne av de kommunale tjenestene faktisk får dekket sine behov

26 Styringsmodell for en effektiv kommunal forvaltning
Virksomheten må sikre at ressursbruken rettes mot de prioriterte målgruppene Virksomheten må videre klare å fange opp de personene i målgruppen som faktisk har behov for tjenesten Tjenestene som ytes må være tilpasset og dekke brukernes behov Tjenestene må produseres på en produktiv måte

27 Styringsmodell for kommunale tjenester
Ressursbruk Tjeneste produksjon Produktivitet KOSTRA Prioritering Behovs dekning Befolkning/ målgrupper Brukere Deknings grader

28 Hvilket svar trenger vi?
Er det sammenheng mellom prioritering, dekningsgrader og produktivitet på den ene siden og kvalitet på tjenestene og brukernes tilfredshet på den annen side?

29 Tjenesten tilpasset brukernes behov, kvalitet og tilfredshet
Rett tjeneste I rett mengde Med rett kvalitet Avhengig av flere forhold Det faktiske innhold Service, leveringsevne Forventinger og omdømme

30 Forventinger, ikke den fulle sannhet, men den viktigste!
Forventninger preges både av opplevd og reelt behov, image (manipuler bart) Påvirkning av dette kan skje uten at kvaliteten på leveransen endres. Det kan gjøres ved at verdikjeden blir gjort kjent gjennom varedeklarasjoner eller ved manipulering.

31 Eksempler på analysen

32

33 Ressurser Tjenester Målgrupper Brukere

34 Ressurser Tjenester Målgrupper Brukere

35 Ressurser Tjenester Målgrupper Brukere

36 Ressurser Tjenester Målgrupper Brukere

37 Ressurser Tjenester Målgrupper Brukere

38 Bruksrater og struktur i Hjemmetjenester
Bruksrater og struktur i institusjoner Produktivitet og finansiering av institusjoner Produktivitet og finansiering av hjemmetjenester Dekningsgrader for boliger til eldre og funksjonshemmede Ressurser Tjenester Målgrupper Brukere Brukertilfredshet for dette

39 Ressurser Tjenester Målgrupper Brukere

40 Et bedre sted å bo! Og vi er Velkommen derfor til Hole kommune…..
På internett:

41 Begynner igjen presis om
Pause Begynner igjen presis om

42 Og i alt pratet om marked og krefter:
Demokrati dreier seg ikke om å få eller få gjøre det vi har mest lyst til akkurat nå. Demokrati dreier seg om friheten og retten til å gi uttrykk for våre behov og til å undersøke mulighetene for å få dem oppfylt innenfor felleskapets rammer og muligheter, og til eventuelt å få fellesskapet til å endre rammene. Jepser Juul, 2000

43 Rolleavklaring:

44 Hvor finner vi igjen KOSTRA?
è Kommuneplanmelding è Plan- og perspektivmøte è Handlingsplan / øk-plan è Årsbudsjett è Månedlige avviksmeldinger è Halvårsmeldinger è Dokumentasjon/bevis for virkeligheten a   

45 Styringsmetodikk Årsplan Avrapportering Budsjettprosess
Politikere fra administrasjon/gjennomfører til målfastsetter / bestiller Utfordre og gjøre det mulig for politikere å delta kompentent.

46 Spennende sammenhenger
Tilfredshet 99 00 Ansatte

47 Spennende sammenhenger
Dekningsgrad 00 99 Tilfredshet

48 For filer etc., se Internett:
Resultatsmål 2002 Årsmelding 2001

49 Brukerdialog, vi er på vei….
Brukerundersøkelser sortert slik at det kan kobles mot ressursbruk, effektivitet og prioriteringer Styringshjelp gjennom tjenestedeklarasjoner sortert på funksjoner. Demokratisering av faglighet gjennom etisk budsjettprosess og andre brukerfora

50 Men mangler vi ikke noe her…
Det siste benet i vårt målstyringsarbeide er medarbeideren, dvs personalet; Hva vet vi om dem, koblet mot, effektivitet, dekningsgrader og brukertilfredshet?

51 KOSTRA BMS Medarbeidere Tjeneste Ressursbruk produksjon Produktivitet
Behovs dekning KOSTRA Brukere Prioritering Deknings grader Befolkning/ målgrupper Medarbeidere

52 Vårt målstyringsark: Rammevilkår er Regnskap/lønn
Produksjon, effektivitet er KOSTRA Medarbeider er KLIMAUNDERSØKELSER Bruker, er brukerundersøkelsen

53 Vi har hørt mye vakkert om Balansert målstyring…..
Men dette har vi… Vi må bare forstå det Og forklare sammenhengen, hvorfor er vi slik… Hva skjer når vi endrer på faktorene Skaper krav om svar, men gir debatt og oppvekning av lokaldemokratiet …. Og så må vi få plass en tjenestedeklarasjon for alle funksjoner.

54

55 Dept. råd om BMS Start med det du har KOSTRA
Legg til brukerundersøkelser Legg så til arbeidsmiljø Se så på prosesser, lær av den beste Se så på om data kan være nyttig….

56 Undringer Tjenesteleders svar på rådmannens undringer på ulike sammenhenger slik de forekommer på det enkelte målstyringsark Kommunens første år.

57 Eksempel på målstyringsark:
Helse PRO Funksjonshemmede med tilhørende undring.

58 Fjern historieløsheten
Vis prioriteringer Fjern myter, vis virkeligheten Mot naboer, fylket og din gruppe. Forstå og ikke bortforklar. Bruk det til veivalg, kloke sådanne.

59 Vis prioriteringer innen:
Helse PRO Annet?

60 Totale Brutto inntekter
kroner per innbygger Fattigste er Røyken med Rikeste er Bykle med kroner Av 406 kommuner er Hole nr. 257 Gjennomsnittet er Ringerike har og er nr. 322 Jevnaker har og er nr. 336

61 Brutto utgift, våre prioriteringer
Mer på Barnehage Barnevern Skole Det samme Administrasjon Vann, renovasjon Miljø Vedlikehold Mindre på Sosial Pleie og omsorg Helse Samferdsel Kultur

62 Utfordringer som kan nevnes…
Flere innbyggere, effektivitetsforbedringer Statlige satsninger med egenandel Kapitalutgifter rammer drift Spesielt press på pleie, rehab. og omsorg pga redusert kapasitet Flere tunge brukere Økt press på vanlige barn med uvanlig oppvekst. Helsestasjon, byggesak, sosial,

63 Så vi kan kanskje sies å ha…
… fått oss balansert undringssystem, som gir kunnskap til tjenesteledere, rådmann og politikere….

64 Hva vet vi nå Vi har prioritert, men er det politisk bevisst?
Vi er ikke produktive men kvalitetsbevisste Vi er brukertilpasset men og effektive i PRO Vi har et verktøy for politisk styring av tilbuds og etterspørselsfunksjonen. Vi har gjort noe, men det må systematisk gjentas … og en videre jobb å gjøre i å ta dette i bruk.

65 Spørsmål? Det finnes mer enn du aner på nett.

66

67

68

69

70 For hva ”koster det a’?” Takk for meg! LIT… Og bruk det du har
Så vet du hva du får For hva ”koster det a’?” LIT…