Pensjonsreformen og forsvaret av velferdsstaten Forsvar AFP-konferansen, Sørmarka 13. sept. 2007 Bjørgulf Claussen, professor i trygdemedisin Hvilke konsekvenser.

Presentasjon om: "Pensjonsreformen og forsvaret av velferdsstaten Forsvar AFP-konferansen, Sørmarka 13. sept. 2007 Bjørgulf Claussen, professor i trygdemedisin Hvilke konsekvenser."— Utskrift av presentasjonen:

1 Pensjonsreformen og forsvaret av velferdsstaten Forsvar AFP-konferansen, Sørmarka 13. sept Bjørgulf Claussen, professor i trygdemedisin Hvilke konsekvenser får alderspensjonsreformen? Hva med AFP? Hvordan forsvare folketrygden?

2 Stortingets prinsipper for alderspensjonsreformen
Det skal lønne seg å arbeide ! For de aller fleste: Du får igjen i pensjon det du har betalt inn i premie (”pensjonsformuen”) Unntak: De som tjener ingenting, får en minstepensjon, og de som tjener litt, får litt mer enn minstepensjon I 2010: De som har jobbet minst 40 år, får like mye eller mer pensjon enn i dag Men pensjonene skal ned ved to mekanismer: - mindre pensjonsøkning enn lønnsøkningen - reduserte pensjoner om befolkningen blir eldre Beregnet å spare 20 % fram til 2050 i forhold til dagens regler

3 Dagens pensjon Dagens system: Forholdet mellom pensjonsgivende inntekt og pensjon for enslig pensjonist med konstant lønnsinntekt i minst 20 år

4 Regjeringens forslag for 2010 sammenliknet med dagens pensjon
Pensjon etter inntekt i 2010 for enslig med minst 43 år opptjening etter forslaget til regjeringen

5 Regjeringens forslag etter noen år med pris- og aldersjustering ?
Pensjon etter inntekt i 2010 for enslig med minst 43 år opptjening etter forslaget til regjeringen

6 Hvordan spare 20% innen 2050 ? Redusert pensjon for alle ved økt gjennomsnittlig levealder - ca ¾ av innsparingene Mindre økning i pensjon enn lønnsøkningen - ca ¼ av innsparingene Mange vil få mindre enn i dag fordi de ikke har jobbet i år - ingen har beregnet hvor mye

7 Alderspensjonens prinispper er
Et brudd på dagens solidariske folketrygd Basert på forsikringsmetoder Skikkelig guffen for alle som jobber mindre enn 40 år Ille for dem som går av ved 62 år Gunstig for dem som tjener over kr Modifiseres av private pensjonsordninger Modifiseres av AFP (?)

8 AFP og førtidspensjon I dag: enten AFP (for 60% av oss) eller uførepensjon Stortingets prinsippvedtak - Rett til pensjon fra 62 år - hvis du har tjent nok til minstepensjon - Opptjent pensjonsformue fordeles på forventete antall leveår - AFP og tjenestepensjon kommer evt. i tillegg Betydelig dårligere enn dagens uførepensjon

9 Noen eksempler på ny førtidspensjon fra folketrygden
En må ha tjent minst kr i 40 år for å få minstepensjon som 62-åring Inntekt på kr i 40 år, gir: - fra 62 år: kr - fra 67 år: kr - fra 73 år: kr ”Det skal lønne seg å velge arbeid!” Kilde: De Facto. AFP eller Altfor Lite Pensjon. Oslo, 2007

10 Flere eksempler Tone og Kari er kolleger, begge 62 år, arbeidet i 38 år, begge kr i gjennomsnitts lønn Tone går av med AFP ved 62 år, Kari jobber til hun er 70 Pensjon i 2010 etter regjeringens forslag: Tone: Kari: Pensjon/lønn år AFP-påslag (??) Pensjon+AFP år Pensjon etter 77 år Kilde: De Facto. AFP eller Altfor Lite Pensjon. Oslo, 2007.

11 Folketrygden i historisk perspektiv
Hvorfor fikk vi folketrygden i 1967 ? Folketrygden er økonomisk lønnsom ! Angrepene på folketrygden er elitens opprør

12 Hvorfor fikk vi folketrygden i 1967 ?
Syketrygden fra 1907 var en stor suksess De første uføretrygdlovene i 1938 Venstre foreslo folketrygd før valget i 1963, de andre partiene sluttet seg til Arbeiderbevegelsen var drivkraften hele tiden

13 Stadig motstand mot folketrygden
Ap-regjeringen satte i gang en kampanje mot folketrygden og sykehusutgiftene i Små reduksjoner siden 1991 80% sier seg fornøyd med folketrygden i galluper Det har gått overraskende bra økonomisk: Folketrygdens andel av BNP År Prognose Faktisk utvikling ,1% 5,4% ,0% 7,8% ,7% 8,9% Kilde: Aksel Hatland. Trygd som fortjent? Oslo, 1991

14 Folketrygden er økonomisk lønnsom !
Hvorfor går økonomien så bra i de nordiske landene? * Skikkelige tariffoppgjør * Folketrygden

15 Andel av befolkningen i arbeid
15-64 år år Kvinner Sverige Danmark Norge Tyskland England USA Menn Sverige Danmark Norge Tyskland England USA Kilde: OECD. Historical statistics. Paris: OECD, 1999 og 2001; OECD. Employment outlook July Paris: OECD, 2002

16 Antall barn per kvinne i fruktbar alder
Sverige 2,2 1,9 2,0 1,5 Danmark 2,5 2,0 1,8 1,7 Norge 2,6 2,3 1,9 1,8 Tyskland 2,2 1,6 1,4 1,3 Spania 2,6 2,9 1,3 1,2 USA 2,4 2,2 2,1 2,0 Japan 2,8 2,1 1,5 1,4 Kilde: UN. World population prospects. New York: UN, 2001

17 Makroøkonomiske mål i noen vestlige land
Økonomisk vekst* Overskudd i nærings- livet # Sverige 4,1 2,1 1,7 - Danmark 4,3 1,8 2,2 17,7 Norge 4,3 2,7 3,2 20,2 Tyskland (vest) 4,3 2,0 1,8 20,0 Japan 9,7 2,3 - - USA 4,0 2,4 3,1 19,3 Kilder: OECD. Historical statistics. OECD: Paris 1999 og 2001 * Gjennomsnittlig årlig vekst i BNP # Overskudd i prosent av nettoverdi brukt i industri, - er uoppgitt

18 Mikroøkonomiske mål Gj.snitt lønn* Andel fattige# Sverige ,6 Danmark ,5 Norge ,9 Tyskland ,5 Japan ,8 USA ,0 * Timelønn i industrien i Fra: OECD. Main economic indicators. Paris: OECD, 2003. # Inntekt under 50% av medianinntekten. Fra: UN. Human development report. New York: UN, 2003.

19 Markedsliberalismen: Elitens opprør
Markedsliberalisme: Økonomien skal mest mulig styres av markedet og minst mulig av staten Opphav: Adam Smith (England ) Friedrich August von Hayek (Wien ) Milton Friedman (Chicago ) Metoder: Mest mulig marked Minst mulig tariffavtaler Minst mulig velferdsstat Resultat: Produksjonen øker knapt i vesten Vanlige lønninger har tendens til å falle De rike blir rikere Finansinntektene blir høyere

20 Konklusjon: Vær obs på det som ikke er bestemt enda!
AFP viktigst nå !! Pensjonspremie bør betales av hele inntekten, ikke premietak Hvordan går det med uførepensjonen?