Hvorfor er kompetase viktig frem mot 2020

Presentasjon om: "Hvorfor er kompetase viktig frem mot 2020"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvorfor er kompetase viktig frem mot 2020

2 Innhold: Hva er kompetanse: bredt perspektiv
Kompetanse: næring og industri Kompetanse: økt erkjennelse, forståelse og makt Kompetanse: EU, 2020-strategi og Norge som del av det indre marked og globalisering Hvorfor viktig?

3 Hva er kompetanse Kompetanse kan defineres som
kunnskaper, ferdigheter og evner som anvendes for å løse eller mestre oppgaver og utfordringer (på et avgrenset område). Kompetanse omhandler både evnen til å anvende eksisterende kunnskaper og ferdigheter, og evnen til å tilegne seg nye kunnskaper og ferdigheter. de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål (Lai 2004). Kompetanse er et relativt begrep, og hva som er kompetanse (eller kompetent utøvelse) må sees i lys av kravene til utførelsen av oppgavene. Ofte snakker man om kompetanse i et arbeidslivsperspektiv - altså om kunnskaper, ferdigheter og evner som anvendes i tilknytning til arbeid (Nordhaug 2004; Hagen & Kaloudis 2008). Man kan også legge et bredere perspektiv til grunn og snakke om at kompetanseoppbygging skjer hele livet og at det omfatter kunnskaper og ferdigheter som ikke er direkte arbeidslivsrelevante. Eksempelvis språkferdigheter, sosiale ferdigheter, forståelse av normer og kultur, og evnen til lære nye ting er kunnskaper og ferdigheter som er anvendbare og verdifulle både i og utenfor arbeidslivet. Det blir altså for snevert å behandle kompetanse og kompetanseoppbygging i et snevert næringslivsperspektiv, selv om dette er viktig, og en viktig motivator for å få myndigheter og selskaper til å investere i utdannelse og kompetanseoppbygging. Inverstering i kompetanseoppbygging og utdannelse skal legitimeres som alt annet, og da blir ofte et bredt perspektiv for abstrakt som argument i en budsjettsituasjon.

4 KOMPETANSE NÆRING/INDUSTRI
Kompetanse grunnleggende for næringsliv Investering i kompetnase, på linje med andre investeringer Nær sammenheng mellom økonomisk utvikling og investering i kunnskap/kompetanse Bedriftsnivå: kompetanse ses som strategisk ressurs som skaper konkurranseevne over tid Norsk næringsliv ikke konkurransedyktig på pris I et samfunnsperspektiv kan investeringer i kompetanse betraktes på linje med andre typer investeringer. Det er nær sammenheng mellom økonomisk utvikling og investeringer i kunnskap og kompetanse. På bedriftsnivå kan kompetanse betraktes som en strategisk ressurs som skaper konkurranseevne over tid. Særlig vil dette være viktig i moderne og utviklede økonomier Knytter seg til teorier om humankapital:

5 Humankapital Kompetanseheving gjør personer mer produktive
Individer rasjonelle: investerer i kompetanse i lys av kostnad/nytte Ikke-økonomiske gevinster 1 Teorien om human kapital er basert på noen hovedprinsipper. For det første, investering i kompetanseheving gjør personer mer produktive1 . Derfor må kompetanseheving, opplæring og utdanning ses på som en form for investering på lik linje med investeringer i fysisk kapital, teknologi etc. Men både human kapital og produktivitet er ”usynlige” størrelser (Becker 1964). Man antar derfor at høyere produktivitet vil gi seg utslag i høyere inntekt over et livsløp. Antall år med formell utdanning anvendes i analysene som et uttrykk for human ka-pital – selv om formell utdanning ikke er hele kompetansen til et menneske. 2 For det andre ses individer på som økonomisk kalkulerende aktører som vurderer investering i kompetanse i lys av kostnader og gevinster. Man kan derfor anvende seg av en kost-nytte analyse for vurdering av investeringer i human kapital. På kostnadssiden inkluderes både direkte og indirekte (tapte arbeidsinntekter) kostnader og private og sosiale kostnader ved å ta utdanning (Woodhall 2004). På nyttesiden er det altså de økte økonomiske gevinster over et livsløp man anvender for analyseformål, basert på estimater av ulike alders- og utdanningsgruppers inntektsprofil i et gitt land. Med dette som utgangspunkt har man i flere tiår utført analyser av avkastning på investering i human kapital i ulike land og for ulike utdanningsgrupper. Stort sett viser de fleste studiene nasjonalt og internasjonalt at det lønner seg å ta utdanning både på grunn av høyere lønnspremier og på grunn av at høyere utdannede har større sannsynlighet til å være sysselsatte enn andre arbeidssøkere. Også mer interessante og utfordrende jobber 3 Forskning viser også at investering i humankapital har en rekke ikke-økonomiske gevinster for den enkelte som for eksempel bedre helse, lengre liv, bedre familieplanlegging, mer interessant og utfordrende jobber etc. Ikke-økonomiske gevinster er også samfunnsgevinster. Det er svært vanskelig å estimere samfunnets gevinster av å investere i utdanning, som jo også inkluderer de private gevinstene, men analyser viser at et høyt utdanningsnivå i befolkningen er assosiert med høy velferd, høy miljøbevissthet, lite sosial ulikhet, fattigdom og utstøting, høy grad av sosial stabilitet, lite kriminalitet, økt grad av demokratisering og politisk deltagelse, økt økonomisk vekst og økt konkurranseevne (McMahon 1999, i Woodhall 2004). På og 1990-tallet ble det igjen et sterkt fokus på human kapital koplet til nye teorier om økonomisk vekst. I følge nyere vekst-teorier kan økonomisk vekst forklares i lys av teknologiske endringer som igjen drives av investering i humankapital (Romer 1990).

6 Post-indtustrielle samfunn
Fra industri til post-indutsrielle samfunn Nedgang i industrielle produksjon, økt tjenesteytende sektor Hurtig spredning og vekst av informasjonsteknologi Stikkord: endring i arbeidsliv og på arbeidsplass Stiller store krav til kompetanse og evne til å lære: IKT fjerde ‘basisferdighet’ i tillegg til lese, skrive og regne? Fra industrisamfunn til post-industrielle samfunn eller kunnskapssamfunn. Teorien om den globale kunnskapsøkonomien er basert på analyser av produksjonsstrukturer og arbeid, og framhever at mange vestlige samfunn er preget av nedgangen i industriell produksjon, økt globalisering av produksjon og handel, økt dominans av tjenesteytende sektor, hurtig framvekst og spredning av informasjonsteknologi, stor endringstakt i økonomien, på arbeidsplassen og i samfunnet (Castells 1996). Arbeidsmarkedet for ulike typer av jobber har endret seg i tråd med denne utviklingen. Kravet til hva slags kompetanse som er nødvendig for å virke i ulike typer av jobber har også endret seg – og det er et generelt økt krav til kompetanse i de fleste yrker. Dette er ikke minst knyttet til anvendelse av IKT – som nå defineres som en fjerde ”basisferdighet” i tillegg til det å kunne lese, skrive og regne.

7 Innovasjon Innovasjon viktig i moderne samfunn
Sentralt i innovasjonssystemer: produsere kunnskap, spre kunnskap, utnytte kunnskap økonomisk Stimulere utviklingen i kunnskapsøkonomier ved høy grad av innovasjon i eksisterende næringer, samt forskningsdrevet næringsutvikling Sammenheng mellom kompetansenivå i bedrifter og evne til innovasjon (Begreper som kunnskap og kunnskapsøkonomi står sentralt i litteraturen om innovasjonssystemer. Her vektlegges det at de sentrale funksjonene i et innovasjonssystem er knyttet til å produsere kunnskap, spre kunnskap og utnytte kunnskapen økonomisk. Mange land og regioner er opptatt av å stimulere utviklingen av en kunnskapsøkonomi med høy grad av innovasjon i eksisterende næringer samt forskningsdrevet næringsutvikling, og investering i formell kompetanse er en viktig betingelse og rammefaktor for en slik utvikling. )

8 Kompetanse og erkjennelse
Kunnskap, utdannelse og kompetanse øker selvforståelse og selvinnsikt: klokere? Språk Sosial kompetanse Kulturell og normativ kunnskap Evnen til å lære: ferdigheter/kunnskap Både som samfunnsborgere og produsenter/konsumenter Radikalisering og demokratibygging Makt (sosial, kulturell, økonomisk…) kunnskaper og ferdigheter som ikke er direkte arbeidslivsrelevante. Eksempelvis språkferdigheter, sosiale ferdigheter, forståelse av normer og kultur, og evnen til lære nye ting er kunnskaper og ferdigheter som er anvendbare og verdifulle både i og utenfor arbeidslivet Spåkferdigheter gjør oss i stand til å kommunisere med flere og få informasjon som ellers ville være utilgjengelig. Språket i seg selv er en viktig kompetanse for forstå verden. Økt kunnskap om sosiale relasjoner og fenomen, øker forståelsen for hvem vi er og hvordan vi virker inn på våre omgivelser. De som jobber med elever vet veldig godt at elever ikke er født med sosial kompetanse og sosial forståelse. Det er et viktig aspekt ved all utdannelse at den er i stand til å øke sosial kompetanse og erkjennelse. Det samme kan sies om kultur og kulturell forståelse.

9 eksempel Forvalning av naturressuser og miljøutfordringer – bærekraftig utvikling: Klimaendringer og bruk/forvaltning av vann- og jordressurser krever kompetanse Verda står overfor store menneskeskapte miljøproblem. Klimaendringar og bruk av vass- og jordressursar krev fagleg kompetanse for at vi skal få til ei bærekraftig utvikling. Eit vilkår for god naturforvalting er at vi forstår prosessane i naturen rundt oss og korleis ulike samfunnsaktivitetar påverkar desse prosessane.

10 EU 2020 EUs vekstrategi for det kommende tiåret
EU tre hovedområder (flaggskipinitiativ): skal bli en smart, bærekraftig (sustainable) og inkluderende økonomi Skal gi: høyt nivå av sysselsetting, produktivitet og sosial inkludering (social cohesion) 5 konkrete målsetninger 2020: sysselsetting, innovasjon, utdannelse, sosial inkludering og klima/energi 75% of the year-olds to be employed 3% of the EU's GDP (public and private combined) to be invested in R&D/innovation 3. greenhouse gas emissions 20% (or even 30%, if the conditions are right) lower than 1990 ; 20% of energy from renewables; 20% increase in energy efficiency Reducing school drop-out rates below 10%; at least 40% of 30-34–year-olds completing third level education at least 20 million fewer people in or at risk of poverty and social exclusion

11 MÅLSETNINGENE? OG HVORDAN NÅ DEM?
Smart vekst: Digital agenda: hurig internett… Innovativ union Ungdom i bevegelse (youth on the move) Bærekraftig vekst: Ressurseffektivt Europa (lavkarbon, miljø, grønn teknologi, konsumenter ‘informerte valg’) Industriell konkurransekraft Inkluderende vekst Plan for ny kompetanse og nye jobber Europeisk plattform mot fattigdom Innovation Union, turning ideas into jobs, green growth and social progress With an ageing population and strong competitive pressures from globalisation, Europe' s future economic growth and jobs will increasingly have to come from innovation in products, services and business models. This is why innovation has been placed at the heart of the Europe 2020 strategy for growth and jobs. With over thirty action points, the Innovation Union aims to improve conditions and access to finance for research and innovation in Europe, to ensure that innovative ideas can be turned into products and services that create growth and jobs. Youth on the move: Young people have been hit particularly hard by the recent social and economic crisis. Youth on the Move aims to increase their chances of finding a job by enhancing student and trainee mobility and improving the quality and attractiveness of education and training in Euro A resource-efficient Europe – Flagship initiative of the Europe 2020 Strategy The flagship initiative for a resource-efficient Europe under the Europe 2020 strategy supports the shift towards a resource-efficient, low-carbon economy to achieve sustainable growth. Natural resources underpin our economy and our quality of life. Continuing our current patterns of resource use is not an option. Increasing resource efficiency is key to securing growth and jobs for Europe. It will bring major economic opportunities, improve productivity, drive down costs and boost competitiveness. The flagship initiative for a resource-efficient Europe provides a long-term framework for actions in many policy areas, supporting policy agendas for climate change, energy, transport, industry, raw materials, agriculture, fisheries, biodiversity and regional development. This is to increase certainty for investment and innovation and to ensure that all relevant policies factor in resource efficiency in a balanced manner. pe. Sustainable growth means: building a more competitive low-carbon economy that makes efficient, sustainable use of resources protecting the environment, reducing emissions and preventing biodiversity loss capitalising on Europe's leadership in developing new green technologies and production methods introducing efficient smart electricity grids harnessing EU-scale networks to give our businesses (especially small manufacturing firms) an additional competitive advantage improving the business environment, in particular for SMEs helping consumers make well-informed choices. The EU needs an industrial policy that will support businesses – especially small businesses – as they respond to globalisation, the economic crisis and the shift to a low-carbon economy, by: supporting entrepreneurship – to make European business fitter and more competitive covering every part of the increasingly international value chain – from access to raw materials to after-sales service. This policy can only be devised by working closely with business, trade unions, academics, NGOs and consumer organisations. 1. Agenda for new skills and jobs for individuals – helping people acquire new skills, adapt to a changing labour market and make successful career shifts collectively – modernising labour markets to raise employment levels, reduce unemployment, raise labour productivity and ensuring the sustainability of our social models 2. European platform against poverty ensuring economic, social and territorial cohesion guaranteeing respect for the fundamental rights of people experiencing poverty and social exclusion, and enabling them to live in dignity and take an active part in society mobilising support to help people integrate in the communities where they live, get training and help to find a job and have access to social benefits

12 Flere Virkemidler Bruke eksisterende virkemidler Overvåke prosessen
Konsolidere det indre marked Investere i vekst Eksterne virkemidler Overvåke prosessen Hva skal overvåkes? Virkemidler Deepening the single market Growth and job creation depend on healthy, well connected markets, where competition and consumer access stimulate business and innovation. Several obstacles have still to be addressed: bottlenecks to cross-border activity insufficiently interconnected networks uneven enforcement of single market rules legal complexity from having up to 27 different sets of rules for some transactions Work is also needed to improve access to the single market for small businesses and to develop entrepreneurship, e.g. by simplifying company law (bankruptcy procedures, private company statute, etc.) allowing entrepreneurs to restart after failed businesses. Individual consumers should be able to buy goods and services from other EU countries with greater ease and confidence, in particular on-line. Investing in growth The financial crisis has had a major impact on the capacity of European businesses and governments to finance investment and innovation projects. To achieve its objectives for Europe 2020, the EU will need: a regulatory environment that ensures effective, secure financial markets innovative instruments to finance the necessary investment - including public-private partnerships. These long-term growth priorities will be taken up in the Commission's proposals for the next multi-annual financial framework of the EU, due for 2011. External policy instruments To foster growth, the EU must encourage trading in open, fair markets worldwide, within a rule-based international framework. It will promote: external aspects of various internal policies (e.g. energy, transport, agriculture, R&D) trade and international macroeconomic policy coordination assertive and effective participation in international fora such as the G20, to shape the future global economic order. The EU also wants to build strategic relationships with emerging economies, to discuss issues of common concern, promote cooperation on regulation and other matters, and resolve bilateral issues. In this context, the Commission presented a new  trade strategy in November 2010. The EU is already developing a real partnership with developing countries to help eradicate poverty, promote growth and fulfil the Millennium Development Goals. What is monitored? The EU monitors progress on 3 fronts: macro-economic factors are assessed by checking: Is the macroeconomic environment stable and conducive to growth and job creation? Are policies in place to address macroeconomic imbalances, macro-financial vulnerabilities and competitiveness issues with a macro-economic dimension? Are there spill-over effects (either positive or negative) from national economies, particularly in the eurozone? growth-enhancing reforms How are structural reforms promoting R&D and innovation, resource-efficiency, a healthy business environment, employment, education and social inclusion? What progress is being made towards the 5 EU-wide headline targets and related national targets? public finances (stronger fiscal surveillance under the Stability and Growth Pact) What is being done to reduce government debt and budget deficits (fiscal consolidation) in the interests of sustainable public finances? What are the fiscal constraints on government policies to promote growth? (Identifying these constraints will enable the EU to provide consistent policy advice.) Monitoring tools The monitoring of the strategy is integrated into the "European semester", an annual cycle of economic and fiscal policy coordination. It includes: An annual growth survey that is published by the Commission every January, including a review and a forecast, integrating macro-economic, thematic and fiscal surveillance. Annual Growth Survey 2011 Spring meeting of the European Council – based on the annual growth survey, takes stock of: the overall macro-economic situation progress towards the five EU-level targets progress under the flagship initiatives It provides policy orientations covering fiscal, macro-economic and thematic elements and advises on linkages between them. Effective national reporting - national reform programmes and stability / convergence programmes (every April) can be used to determine progress towards the targets. Country-specific recommendations and/or opinions (proposed by the Commission every June) – in response to country reports. Policy warnings - where recommendations are not acted on within the given time-frame - with enforcement through incentives and sanctions in the case of excessive imbalances. Ministerial meetings (in the Council of the EU) on specific policy issues – crucial for peer review and monitoring of progress towards EU headline targets, and for advancing Europe 2020 flagship initiatives. The European Parliament will accompany this process at every stage.

13 Sammendrag Kompetanse bred Viktig for økonomisk utviklig og velstand
Viktig for samfunnet Sentral i EUs vekststrategi (2020) Er kompetanse blitt viktigere nå enn før? Hvorfor? På hvilken måte? Verden sammensatt, og en rekke store utfordringer er i ferd med å vise seg. Uten kompetanse, formalkompetanse i form av utdannelse og innovasjon, og økt selvinnsikt og mer erkjennelse, så blir det vanskelig å takle utfordringene vi møter: aldrenen