Fjordbyen Blågrønne hovedutfordringer - Filipstad - Vippetangen

Presentasjon om: "Fjordbyen Blågrønne hovedutfordringer - Filipstad - Vippetangen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fjordbyen Blågrønne hovedutfordringer - Filipstad - Vippetangen
Oslo kommune Friluftsetaten Fjordbyen Blågrønne hovedutfordringer - Filipstad - Vippetangen - Deler av Sydhavna /”Alnas utløp” - Sammenhengende grøntdrag - Koble friområdene mot hverandre og resten av byen Utvikling av Fjordbyen byr på mange utfordringer, bl.a. utfordringer som er knyttet til en begrenset forekomst av grøntarealer, vassdrag og biologisk mangfold i dag. Vi utfordrer dere til å finne gode løsninger for blågrønnstrukturen i Fjordbyen. Friluftsetaten jobber nå med et strandsoneprosjekt hvor man ser på mulighetene til å gjøre strandsonen mer tilgjengelig for allmennheten. Målet er å lage en sammenhengende kyststi fra Bærum til Oppegård kommune. Det er derfor viktig at strandpromenaden i Fjordbyen kobles til strandpromenaden i vest og sør. Tenk nytt, tenk på den unike muligheten vi har til å gjøre strandområdet tilgjengelig for alle og for framtida. Og husk også å koble parkene og grøntområdene i Fjordbyen til resten av grønnstrukturen i byen.

2 Historisk perspektiv – ta tilbake fjorden
Oslo kommune Friluftsetaten Historisk perspektiv – ta tilbake fjorden Bildene viser hvordan Fjorden var brukt av folk flest i gamle dager: aking, travkjøring i Frognerkilen. Tidligere var det mye aktivitet langs kysten. Mye ble bygget ned i etterkant av dette – det ble mindre arealer for allmennheten spesielt langs sjøen.

3 Oslo kommune Friluftsetaten

4 Nye trender? Oslo kommune Friluftsetaten
I dag: kan man snakke om nye trender om bruken av parkene i Oslo ? Tradisjonelt har det vært mest barnefamilier som har brukt friområdene aktivt. Flere og flere mennesker bor nå i mindre leiligheter med lite uteareal.

5 Parken brukes av alle.. Oslo kommune Friluftsetaten
Folk i alle aldre bruker parkene, og ikke bare om sommeren men også om vinteren.

6 ….hele året Oslo kommune Friluftsetaten

7 Oslo kommune Friluftsetaten
Parkene er brukt for alle typer aktiviteter: ishockey, golf, sykling, fotball (mangler areal til ballspill i Oslo sentrum)

8 Oslo kommune Friluftsetaten Skate-board
httpcommunity.webshots.comalbum GAQoXm Skate-board httpcommunity.webshots.comalbum GAQoXm

9 Oslo kommune Friluftsetaten
Vi bør selvsagt tenke på aktiviteter som kan være identitetsskapende for områdene langs sjøen, men husk områder som også ”vanlige” folk kan bruke: til spasertur, opphold, osv Her er det viktig med grøntdrag som binder områdene langs sjøen sammen.

10 En ny park i Fjordbyen: lokal, regional eller nasjonal betydning?
Oslo kommune Friluftsetaten En ny park i Fjordbyen: lokal, regional eller nasjonal betydning? En park i Sydhavna vil kanskje ha mindre regional betydning enn en park på Filipstad og Vippetangen som ligger mye mer sentralt. Birkelunden, Oslo Jardin de Reuilly, Paris

11 Mer intensiv bruk – behov for kvalitetsheving?
Oslo kommune Friluftsetaten Mer intensiv bruk – behov for kvalitetsheving? Skal Filipstad spille en rolle lokalt, regionalt og nasjonalt? Ønsker vi å tilrettelegge for identitetsskapende konserter og andre kulturaktiviteter? Hvis svaret er ja, vil dette innebære at området kan bli brukt av enormt mange mennesker. For å sikre at dette ikke ødelegger for friområdene er det viktig å tenke riktig størrelse og riktig belegning.

12 Park med ulike formål ? Oslo kommune Friluftsetaten
Park med ulike formål: kultur, naturopplevelse og estetikk, osv. Middelalderparken, Oslo

13 En temapark ? Oslo kommune Friluftsetaten Frognerparken, Oslo
Kan vi tenke temapark i Fjordbyen for naturopplevelse og estetikk ? Frognerparken, Oslo Parc de Bercy, Paris

14 Parkers karakter – privat kontra offentlig?
Oslo kommune Friluftsetaten Parkers karakter – privat kontra offentlig? Hva skal til for at befolkningen vil bruke det offentlige rom? Eksemplet fra Finland viser private boliger som er lagt på rekke mot et friområde ved sjøen – Vil offentligheten i dette tilfellet oppleve grøntarealet som offentlig eller privat? Hva med der friområder går som ”grønne fingre” inn mellom bebyggelse? Kan det gi et helt område karakter av å være for privat? Eller vil det som en positiv effekt gi et visst sikkerhetsaspekt/ en følelse av trygghet for folk som bruker områdene? Dette vil i hvert fall være en utfordring når man vil regulere arealene: hvordan skille mellom det offentlige rom og det private. Vi utfordrer dere til å finne gode løsninger: hvilke bygningstruktur knytter seg bedre til offentlige plasser ?

15 Gjenbruksmuligheter? FØR I DAG Oslo kommune Friluftsetaten
Tidligere hadde man gjerne store sammenhengende områder som ikke var brukt til noe – som f.eks da Frognerparken ble laget. I dag er det annerledes – man er avhengig av at områder transformeres. Hvordan kan transformere arealene i fjordbyen? Kan det tenkes at en park på Filipstad eller Vippetangen i gjenbruksalternativene, kan gis en identitet ? Kan man integrere en ny park med eksisterende bygningsstrukturer på disse områdene? I DAG Parc de Bercy, Paris

16 Oslo kommune Friluftsetaten Parc de Bercy, Paris
Gamle vinlagre i Paris med terminalstasjonsområde brukt på nytt. Jernbanelinjen og lagerbygningene bevart. Kan brukes som et viktig virkemiddel til å fortelle historien – kulturminne? Et lite vindyrkingsområde i parken gjenspeiler aktivitetene fra fortiden i området. (A new park on the site of old wine depot. It was designed as a 'garden of memory', recalling the site's history. Old rail lines and stone roadways are incorporated in the design. ) Parc de Bercy, Paris

17 Alternativt gjenbruk? Bruke arealet i høyden? Oslo kommune
Friluftsetaten Alternativt gjenbruk? Bruke arealet i høyden? Kan vi opparbeide sammenhengende grønnstruktur på alternative måter? Her i Paris : den såkalte ”promenade plantée” eller ”coulée verte”: et grøntdrag i Paris med varierende karakter på 5 km; bygd i høyden noen steder bl.a. i en gammel viaduc, og her overfor en lokal park (Reuilly),og noen ganger tett integrert med eksisterende bygninger. [Conçue par Jacques Vergely (paysagiste) et Philippe Mathieux (architecte)] Promenade plantée, Paris, XIIe

18 Oslo kommune Friluftsetaten
Jardin de Reuilly et Promenade plantée, Paris, XIIe

19 Temporære tiltak Oslo kommune Friluftsetaten
Kan vi i dag tilrettelegge for temporære tiltak eller tiltak som er flyttbare og/ eller midlertidig slik at områdene på Fjordbyen kan brukes mens de er under utvikling ?: tiltak for ungdommen: skateboard, basket-ball eller snow-board som for eksempel Jibbeparken ved Akerselva. Utfordringen med slike temporære tiltak er kanskje at de er vanskelig å avslutte. Er det mulig å flytte de temporære tiltakene i planleggingsfasen slik at de ikke blir borte? Den røde linjen som er malt på bakken viser strandpromenaden fra Fillipstad forbi Bjørvika. Den røde linjen i Fjordbyen under utvikling

20 Park ved fjorden – en unik mulighet for Oslo - NÅ
Oslo kommune Friluftsetaten Park ved fjorden – en unik mulighet for Oslo - NÅ I dag – ingen store parker langs Oslos sjøside. Vi står slikt sett ovenfor noe nytt. Det er svært viktig å sette av og sikre arealene for framtiden. Hvilke aktiviteter kan en gjøre ved vannet? Rekreasjon og aktivitet

21 Rekreasjon og aktivitet
Oslo kommune Friluftsetaten Rekreasjon og aktivitet httpcommunity.webshots.comalbum

22 Oslo kommune Friluftsetaten www.coronadosurfing.com
dykking%20Hitra.JPG

23 Oslo kommune Friluftsetaten Arcachon, Frankrike La Coruña, Spania