Åpning av gjeldsordning Geiranger 2010

Presentasjon om: "Åpning av gjeldsordning Geiranger 2010"— Utskrift av presentasjonen:

1 Åpning av gjeldsordning Geiranger 2010
Lotte Lundby Kristiansen Namsfogden i Oslo

2 Statistikk: Sakstilgang: Oslo: 56,4 % økning
Hele landet: 24,1 % økning

3 Åpning av gjeldsordning
Generelt: Hvis vilkårene i kapittel 1 og 2 er oppfylt, skal søkeren få åpnet for gjeldsforhandling av namsmyndighetene, gol § 3-1 første ledd Virkning: At det blir åpnet for gjeldsforhandlinger innebærer at søkeren skal få anledning til å forhandle med kreditorene og til å legge frem et forslag til gjeldsordningsavtale ovenfor kreditorene sine, søker får samtidig betalingsutsettelse i fire måneder.

4 Tingrettens behandling
Lovens hovedregel er at det er tingretten som skal åpne for gjeldsforhandlinger dersom vilkårene er oppfylt, gol. § 3-1 første ledd. Hvis retten kommer til at en sak skal åpnes for gjeldsforhandling, treffes rettens avgjørelse ved kjennelse, gol. § 3-1 annet ledd. Retten kan sette vilkår for at det åpnes for gjeldsforhandlinger.

5 Namsmannen Namsmannens åpningskompetanse, gol § 3-1:
Namsmannen har åpningskompetanse i de tilfeller hvor vilkårene i gol §§ 1-2 til 1-4 er åpenbart er oppfylt, gol § 3-1 første ledd.

6 Hva ligger i ”åpenbart”?
Restriktiv tolkning Kun de helt klare sakene skal åpnes av namsmannen Reiser saken vanskelige spørsmål av faktisk eller juridisk art?

7 Namsmannen skal avslå søknad etter gol § 2-6
dersom: Det er klart at vilkårene i gol §§ 1-2 til 1-4 ikke er oppfylt Dersom skyldneren ikke medvirker til sakens opplysning Skyldneren unnlater å etterkomme pålegg om salg

8 Namsmannen eller tingretten kan heve saken i
gjeldsforhandlingsperioden etter gol § 3-7 dersom: Det inntreffer eller blir avdekket omstendigheter til hinder for gjeldordningen Ot. prp. nr. 27 ( ) s bestemmelsen tok sikte på å dekke de offentlige bidrag var antatt å være fritatt for utlegg. Det var ikke adgang til å ta utlegg i offentlig bidrag som er båndlagt for et bestemt formål, f.eks. til anskaffelse av en bestemt ting, og slik at midlene ikke skal kunne anvendes til annet enn dette formålet. En kunne ikke ”ta utlegg i tilskudd som det offentlige ytet til særskilte innkjøp eller prosjekter, slik som jorddyrking, bureising eller gjødseloppsamling, jf Ot. prp. nr. 27 ( ) s Derimot fremgår det at tilskudd som "ikke dreier seg om tilskott til en bestemt investering eller et bestemt innkjøp", men er generelle tilskudd til driften, for eksempel driftstilskudd i landbruket eller tilskudd til bedrifter med lærlinger, faller utenfor beslagsfriheten. I henhold til lovavdelingens uttalelse 2000/18089 viser dette ”at meningen var å ha en nokså snever unntaksregel.” § 2-5 Tidsperioden to måneder, særlige hensyn I NOU 1972 nr 20 peker utvalget på ”at det er vanskelig å fastsette en tidsgrense som passer i alle tilfelle. Skyldneren kan f. eks. ha et yrke hvor inntektene forfaller sjelden, men med større beløp, f. eks. provisjon. Man antar derfor at det ikke bør settes en bestemt frist her, men har angitt at det utleggsfrie beløp skal fastsettes under hensyntagen til skyldnerens sannsynlige fremtidige inntekter.” Beslagsfriheten gjelder fordringer som er nødvendig til dekning av utgifter som mat, klær, strøm og husleie. Derimot omfattes neppe penger til kjøp av varige forbruksgoder. Tilsvarer praksis i saker med utleggstrekk, jf deknl § 2-7. Livsoppholdssatsene i henhold til utleggstrekk vil kunne være veiledende. ved utregningen og det må være greit å sette av livsopphold og husleie og andre ekstraordinære utgifter tilsvarende hvor lang tid arbeidsinnsatsen er ment å vare for. Dette forutsettes selvsagt at saksøkte ikke har hatt andre oppdrag ved siden av. Reelle hensyn taler også for en slik løsning. Det vil virke lite rimelig om adgangen til å avsette midler til livsopphold og husleie skulle avhenge av den form saksøkte har valgt å arbeide i. Når en vurderer avsetningen bør en ha stor grad av sannsynlighet for at midlene faktisk blir brukt til underhold og at det ikke blir en beslagsfri spareordning for skyldner.

9 Klageadgang: generell klageadgang, tvfb. § 5-16 ved avslag, tvfbl. § 5-16 ved åpning, gol. § 3-2 fjerde ledd ved åpning med vilkår, gol. § 3-2 fjerde ledd andre punktum ved åpning av tingretten, gol § 3-2 fjerde ledd siste punktum ved verdsetting av bolig, gol. § 4-7, jf tvflb. § 9-12 første, andre og tredje ledd ved tvungen gjeldsordning, jf. tvisteloven ved heving, gol § 3-7 siste punktum Klagen skal være skriftlig med klagers underskrift, tvml første ledd.

10 Vilkårene i gjeldsordningsloven
§ 1-2: Lovens virkeområde: Fysiske personer Skyldner må bo i Norge på søknadstidspunktet Utenlandske borgere Lovendring?

11 Gol. § 1-2 Unntak for næringsvirksomhet Forholdet til konkurs
Virksomheten må være opphørt og gjelden avklart Næringsgjelden utgjør en ubetydelig del av gjelden. Forholdet til konkurs Gjeldssaken må heves dersom skyldner begjæres konkurs

12 Eget forsøk, jf gol. § 1-3 annet ledd:
Det kan ikke åpnes gjeldsforhandling før skyldneren etter evne har forsøkt å komme frem til en gjeldsordning på egen hånd. Hensyn: Ønskelig at gjeldsproblemene løses frivillig utenom namsmannen eller domstolen.

13 Varig betalingsudyktig, jf. gol. § 1-3 første ledd:
Skyldner som er varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan oppnå gjeldsordning etter loven her. ikke i stand til å innfri sine forpliktelser fullt ut innen et for skyldner rimelig tidsrom sett i forhold til forpliktelsens art sett i forhold til omstendighetene ellers eller uten urimelig oppofrelse

14 Namsmannen må vurdere:
hvilke inntektsmuligheter har skyldner hvor lang tid tar det å nedbetale gjelden hvilke typer krav har skyldner hvilken livssituasjon er skyldner i NB: Det skal foretas en konkret og individuell vurdering

15 Støtendevurdering, jf gol. § 1-4 første ledd:
Gjeldsordning skal ikke komme i stand dersom det foreligger kritikkverdige forhold ved gjelden

16 Absolutte hinder for åpning, jf gol. § 1-4 første ledd:
illojalt innrettet seg forsettlig eller grovt uaktsomt gitt feilaktige eller villedende opplysninger av vesentlig betydning for saken uavklarte økonomiske forhold som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre saken

17 Skjønnsmessig vurdering, jf gol.
§ 1-4 annet ledd: størstedelen av gjelden er nylig stiftet ikke ubetydelig del er straffegjeld yngre enn 3 år disposisjoner omstøtelige i konkurs unnlatt å oppfylle gjeldsforpliktelser på klanderverdig vis betydelig skatte- og avgiftsgjelde, og klanderverdige grunner knyttet til dette

18 Gjeldsordning bare én gang, jf. § 1-4 tredje ledd:
Bakgrunn for lovendring Hovedregel Unntak Forarbeidene Rettspraksis