Inngrepsfrie naturområder i Norge

Presentasjon om: "Inngrepsfrie naturområder i Norge"— Utskrift av presentasjonen:

1 Inngrepsfrie naturområder i Norge
INON Nordisk GIS-konferanse nov. 2003 Ole T. Nyvoll Direktoratet for naturforvaltning

2 DN

3 Innhold Hva INON er for noe Inngrepstyper og datafangst
Bakgrunn og målsetting Utvikling og trender Samfunnssektorer og nedbygging, eksempler Databaseproduksjon INON som verktøy Hva har vi oppnådd Viktig framover …

4 Områdene er delt inn i fire soner:
Hva er INON ? Alle områder som befinner seg mer enn en kilometer (i luftlinje) fra tyngre tekniske inngrep Områdene er delt inn i fire soner: Inngrepsnære områder: < 1 km fra tyngre tekniske inngrep Inngrepsfri sone 2: 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep Inngrepsfri sone 1: 3-5 km fra tyngre tekniske inngrep Villmarkspregede områder: > 5 km fra tyngre tekniske inngrep

5

6 Tyngre tekniske inngrep vil si:
offentlige veier og jernbanelinjer, unntatt tunneler skogsbilveier og traktorveier landbruksveier (og andre private veier), anleggs- og seterveier med lengde over 50m gamle ferdselsveier rustet opp for bruk av traktor og/eller terrenggående kjøretøy godkjente barmarksløyper (Finnmark) kraftlinjer med spenning på 33 kV eller mer magasiner (ved høyeste regulerte vannstand), regulerte elver og bekker kraftstasjoner, rørgater, kanaler, forbygninger og flomverk

7 Data om inngrep er hentet fra:
Statens kartverk ( Veg-base) Jernbaneverket Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Fylkesmannen i Finnmark (godkjente barmarksløyper) Kommunene og andre fylkesmenn (gjelder primært vegdata som ikke er tilgjengelige i Veg-base) Inngrepsdata fra nabolandene Manuskart primært i målestokk 1:50000 – 1:250000 Et samarbeid mellom DN og Statens kartverk, Miljøenheten

8 Bakgrunn for igangsetting av kartleggingen (1994)
økende arealbruk som sakte men sikkert "spiste opp" og fragmenterte naturområdene manglende oversikter over hvordan utviklingen hadde vært manglende oversikter over hvor de inngrepsfrie områdene befant seg økt politisk fokus på disse områdene - dermed var det et behov for at….. ….alle som driver planlegging og utbygging får kunnskapen om beliggenheten til disse naturverdiene

9 Målsettingen med kartleggingen av INON
Å styrke beslutningsgrunnlaget i kommuner, fylker og statlig forvaltning ved areal- og ressursdisponering og ved behandling av enkeltsaker. I tillegg skal kartleggingen: bidra til økt kunnskap om arealsituasjonen hos private og offentlige planaktører ansvarliggjøre de sektorene som foretar inngrep gi grunnlag for sektorenes miljørevisjon

10 Norges Storting har bl.a. sagt at …….
de inngrepsfrie områdene må forvaltes som en viktig del av vår nasjonale arv store sammenhengende intakte naturområder må sikres for framtiden kommunene så langt som mulig må unngå inngrep i områder som er tilnærmet fri for tyngre tekniske inngrep

11 Hvorfor bevare inngrepsfrie naturområder ?
En viktig del av nasjonalarven Ansvar for sårbare arter og naturtyper Biologisk mangfold Bevaring av restbiotoper Forskning, overvåking og undervisning Friluftsliv Reiseliv

12 Animasjon 1900 1940 1998

13 Utviklingstendenser Norge sett under ett:
1900: ca. 48 % villmarksprega områder (ca km2) 1940: ca. 34 % villmarksprega områder (ca km2) 1998: ca. 11,7 % villmarksprega områder (ca km2) 2003: ?????? Summen av de mange små inngrep gir store utslag nasjonalt 267, eller 61% av kommunene i Norge hadde i 1998 mindre enn 1 km2 villmarkspreget areal Større inngrepsfrie områder mangler totalt i lavlandet østafjells

14

15 Trender Kilde: SSB

16

17 Sogn og Fjordane Grønne områder viser inngrepsfrie områder per 1998, mens røde områder viser ulike grader av bortfall i 10-års perioden

18 Trysil, Hedmark Bortfall av inngrepsfrie områder i Trysil i perioden

19 Viktigste årsaker til omdisponering av areal
Veibygging, særlig innen jord- og skogbruk Vannkraftproduksjon og kraftoverføring

20

21 Offentlige veier og skogsveier i kilometer
Kilde: Landbruksdepartementet og SSB

22 Bortfall av inngrepsfrie områder relatert til vannkraftutbygging, 1988-1998

23 Verktøy i arealplanleggingen
Kart over gjenværende inngrepsfrie naturområder må i første rekke ses på som et verktøy for å kunne følge opp politiske målsettinger om forvaltning av arealer. Det er viktig å være klar over at kartene gir et standardisert bilde av forekomst og beliggenhet av arealer som etter denne definisjon er inngrepsfrie. Kartene forteller tydelig noe om samfunnsutviklingen i forhold til forbruk av natur - og er dermed også en INDIKATOR.

24 Inngrepsfrie naturområder (INON) utgjør nå et viktig beslutningsgrunnlag for arealdisponering i deler av landet (St. prp. nr 1. ( )) Rikspolitiske retningslinjer INON Plan- og bygningsloven Beslutnings-grunnlag Konsekvens- utredninger Rundskriv St.meldinger Særlover

25 Metode for kartproduksjon
ESRI programvare - Arc/Info Det legges en buffer på 1, 3 og 5 kilometer rundt hvert inngrep (bufferanalyse) Framstilles som inngrepsfrie soner

26 Produksjon av INON-baser
Tilrettelegging Klipping (kommuner og fylker) Splitting i tidsperioder ( ) Analyse Overføring av data fra vektor til raster (GRID i ArcInfo) Beregne avstandsverdi for hver rute i rasteret Klassedeling Kombinering med naboområder Fra raster til vektor Overlay med kystkontur og administrative grenser

27 Produksjon av sektorbaser
Inngrep i perioden (88-94, 94-98, ) går igjennom rastrering og vektorisering. Alle inngrep får tilkjent ansvarlig sektor Boolsk algebra (spørring og utvelgelse) Etter den boolske spørringen sitter vi igjen med arealer som ved prosjektperiodens start lå lenger en 1000 meter fra inngrep, men som nå ligger nærmere enn 1000 meter. Denne statistikken skrives så ut til tabell, fordelt på kommune og sektor.

28 Arealstatistikk Statistikk over gjenværende INON områder fordelt på kommuner og fylker (produsert i ArcInfo) Bortfallsstatistikk fordelt på kommune, fylke og ansvarlig sektor produsert (produsert i ArcInfo)

29 Kart og SOSI-filer Alt av kart lages i ArcPlot, manuskart produseres for hver kommune, og INON-kart for hvert fylke EPS, PDF og GIF (to siste til bruk i internett presentasjon) Fylkesvise SOSI-filer ble generert (lastes ned via Internett (

30 Utsnitt manuskart

31 Hva har vi lagt vekt på for at verktøyet INON skal bli tatt i bruk i arealforvaltningen ?
Tilgjengelighet fra første stund - det første heldigitale nasjonale miljødatasettet lagt ut på Internett i 1996 Kartene skal kunne brukes direkte i kommunalplanlegging - bl.a. som grunnlag for LNF-sonering Brukerne skal ha lett tilgang gjennom Internet (GIF, PDF, SOSI og statistikk) Kartene kan brukes i mange målestokker Kommunene har selv godkjent kartene - og fått den nødvendige nærhet til produktet

32 Hva har vi oppnådd ved hjelp av INON som verktøy ?
INON er blitt et begrep i norsk naturforvaltning – uten lovhjemmel eller Rikspolitiske retningslinjer INON er innarbeidet i politiske målsettinger nasjonalt nøkkeltall i 2001 INON er tatt inn som eget tema i KU-sammenheng og i skogsbilvegforskriften - for å nevne noe INON er etter hvert respektert av sektorene som et reelt og legitimt beslutningsgrunnlag

33 Hva har vi oppnådd forts…..
Veldokumenterte faktaopplysninger - har båret frukter INON vektlagt i seks sentrale St.meld. siden 1995 INON legges til grunn ved planlegging og saksbehandling INON kan stå alene - er en verdi i seg selv

34 Viktig framover …. få vite NÅR inngrep skjer
Fortsatt overvåke status for INON - dokumentere endringer, samt hvilke samfunnssektorer som bidrar til inngrepene….. få vite NÅR inngrep skjer implementering i GI-system på alle nivå i forvaltningen bedre datakvalitet (særlig veidata)

35 Status for INON, og trenden i nedbyggingen av norsk natur, er og vil fortsatt bli en viktig indikator for samfunnsutviklingen;    Lokal og regional datainnsamling Setter rammer for arealforvaltninga Politikkutforming og nasjonale målsettinger Nasjonal arealstatistikk

36 - ferdigstilles januar/februar 2004 Takk for oppmerksomheten
Ny kartlegging viser status per januar 2003 - ferdigstilles januar/februar 2004 Takk for oppmerksomheten