LP og evidens i undervisningen

Presentasjon om: "LP og evidens i undervisningen"— Utskrift av presentasjonen:

1 LP og evidens i undervisningen
Professor Thomas Nordahl

2 Hva er evidens i undervisning?
Evidens handler om forskning som kan gi svar på hvilken praksis som sannsynliggjør best mulige resultater for bestemte målgrupper under et sett av betingelser (Tengvall 2003) Evidens skal øke sannsynligheten for ønskede resultater, men er ingen garanti for gode resultater Evidens er spørsmål om: Hva som virker? Hvorfor virker det? Dette er spørsmål det må være vesentlig å stille i pedagogisk praksis der en søker å påvirke barn og unge sine kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Thomas Nordahl

3 Forenklet forståelse av pedagogisk praksis
Elevenes sosiale og kulturelle bakgrunn og de individuelle forutsetningene for læring og utvikling Læringsmiljø og undervisningen i skolen i form av innhold, arbeidsmåter, organiseringsprinsipper og lignende Bidra til faglig og sosial læring og utvikling for den enkelte elev Thomas Nordahl

4 Evidens og faren for instrumentalisme
Å studere ”hva som virker” er ikke det samme som å jakte ”på den beste metoden” (Ogden 2008) Evidens er kunnskapsutvikling og vil innen det pedagogiske feltet i liten grad dreie seg om beskrivelser av teknikker eller utvikling av manualer Evidensbasert forskning tar høyde for at ulike tilnærminger og metoder fungerer ulike under forskjellige kontekstuelle betingelser som hvilke elevgrupper, hvilket miljø, hvilke skoler og lignende Evidensbasert praksis handler om tilnærminger, prinsipper, metoder eller strategier som lærere kan anvende når de planlegger og gjennomfører undervisning Thomas Nordahl

5 Evidenshierarki Før og ettermåling tilknyttet en intervensjon. Ren etterundersøkelse er ikke tilstrekkelig Evalueringen skal ha et sammenligningsgrunnlag Gruppe av individer som ikke anvender metoden/tilnærmingen (matchede sammenligningsgrupper eller tidsseriedesign) Statistisk dokumentasjon innen resultatområdet Resultater skal dokumenteres på ønskede resultatvariabler Det skal måles flere variabler enn innsatsfaktorer og resultatområder for å kunne vurdere sideeffekter Randomisering av tiltaksgruppe og sammenligningsgruppe Effekten skal være funnet i minst en uavhengig studie Meta-studier som sammenfatter resultater fra flere studier Thomas Nordahl

6 Evidensbasert kunnskap og lærernes profesjonalitet og autonomi
En lærers profesjonelle skjønn og autonomi må bygge på ulike kunnskapstyper og her vil evidensbasert kunnskap være en viktig type kunnskap. Det vil øke lærerens kompetanse Forskningsbasert kunnskap er en forutsetning for profesjonalitet og autonomi En profesjon uten kunnskapsstandarder kan knapt kalles en profesjon Lærere bør vite hvorfor noe virker bedre enn noe annet Det er bekymringsfullt at lærerne og skolen som selv er en kunnskapsinstitusjon, i så liten grad bygger sin virksomhet på forskningsbasert kunnskap. Thomas Nordahl

7 Ulike kunnskapstyper Erfaringsbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap
Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn. Brukerbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen. Forskningsbasert kunnskap (evidens) Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forsknings- og utviklingsarbeid, evalueringer og annen type praktisk orientert forskning. Thomas Nordahl

8 Utvikling av god undervisning (Hattie 2009)
Det er ikke slik at alt er like bra i undervisning, vi må diskutere mer hva som er god og dårlig undervisning. Lærere må overveie og drøfte egen praksis sammen med andre og ut fra evidensbasert kunnskap. Læreren må kunne se undervisning og læring gjennom elevens øyne. Vi trenger lærere som er engasjerte i undervisningen, som utfordrer og gir tilbakemeldinger til elevene og som ikke minst skaper et miljø der det er lov å feile. Læring handler om det som foregår i undervisningen, ikke om det som er utenfor klasserommet. Thomas Nordahl

9 10. Klassetilbudet i Danmark
Kvantitative data fra årsskiftet 2009/2010 Vi har sammenlignet 10. klasseelever med elever på 9 trinn med det samme karaktergrunnlaget i dansk, matematikk og engelsk. Antall informanter på 10 trinn = 1140 elever samt deres klasselærere. På mange resultatindikatorer i skolen blir skårene lavere desto eldre elevene blir. Vi har videre intervjuet lærere, elever og skoleledere i 10. klasse. Thomas Nordahl

10 Elevgrunnlag skolefaglige prestasjoner 10.kl.
Thomas Nordahl

11 Noen bakgrunnsvariabler
9. kl (alle elever) 10. kl. Andel minoritetsspråklige 6,9 % 8,5 % Andel elever med problemer og vansker 24,7 % 22,7 % Andel elever med spesialundervisning 9,1 % 8,6 % Andel gutter 50,4 % 49,8 % Thomas Nordahl

12 Karakterer gutter og jenter på 9. og 10. klassetrinn
Thomas Nordahl

13 10. Klasse - atferd Thomas Nordahl

14 10. Klasse relasjon til lærer og trivsel
Thomas Nordahl

15 10. Klasse - undervisning Thomas Nordahl

16 10. Klasse – Motivasjon og sosial kompetanse
Thomas Nordahl

17 Hvorfor har 10. klassetilbudet en effekt?
Lærerne har en gjennomgående anerkjennende tilgang til elevene. Elevene blir sett og respektert som 16-åringer. Det er et høyt refleksjonsnivå blant lærerne, og de har et felles pedagogisk språk. Det er tydelige faglige og sosiale mål som både lærere og elever har felles. ”Du må bli noen før du kan bli noe”. Sosial kompetanse har større betydning i kunnskapssamfunnet enn i industrisamfunnet. ”Her er rom til alle, men ikke til alt”. Elevene har medinnflytelse, men innenfor tydelige rammer. Fellesskapet står sterkt. Dette gjelder både det sosiale og det faglige fellesskapet, til tross for stor faglig variasjon mellom elevene. Thomas Nordahl