Samhandling…..gjør det enkelt…….

Presentasjon om: "Samhandling…..gjør det enkelt……."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandling…..gjør det enkelt…….
Seminar 13. oktober 2009 Samhandling…..gjør det enkelt……. Martha Lomeland Terapeut SSHF, ARA Ruspoliklinikken

2 store kognitive utfall
Terapeutiske konsekv. av funksjonsnivå og av kompleksitet AD/HD-pasienter med store kognitive utfall AD/HD pasienter med psykiatriske tilleggslidelser AD/HD-pasienter med optimale forutsettninger (kognisjon, komorbiditet og adaptivitet) AD/HD pasienter med rusmiddel- misbruk i tillegg AD/HD-pasienter med marginal adaptivitet, inkl kriminalitet i tillegg Rammefokuserte (psykososiale) tiltak Individfokuserte (intrapsykiske) tiltak

3 ”hjem” og hverdag Arbeid / skole På alle arenaer ”fritid” Struktur:
dagsplan ukeplan påminning / repetisjon oppfølging henting / bringing kognitive hj.midler Basistjenester egen bolig vernet bolig miljøpersonale ”assistent” Utdanning og arbeid: særskilt tilrettelegging skole arbeidstrening vernet arbeid dagsenter Sosiale tjenester: økonomisk og praktisk hjelp hjelpeverge hjemmehjelp coach / veileder / ”los” støtte til evt barn støttekontakt ”hjem” og hverdag Arbeid / skole Trening til mestring trene vaner trene sosiale ferdigheter trene mestringsstrategier På alle arenaer Fritidstilbud særskilt til rette- legging fysisk aktivitet kick boosting tilrettelegging for samhandling med familie, nettverk og venner Primærhelse fastlege fysioterapi ergoterapi Sosial- og helsetj. mm ”fritid” Spesialisthelse: psykoterapi samtalebeh medisinering psykoedukasjon Frivillige organisasjoner: treffsteder likemannsgrupper selvhjelpsgrupper Trygdekontor: attføringshjelp uførepensjon sykepenger Pleie- og omsorg: hjemmespl hjemmehjelp miljøterapeut (c) Psykolog Albæk Christensen 2002

4 Funksjonskartlegging
Utredning/kartlegging Hva sier diagnosene i praksis? Det gis veiledning/opplæring til aktuelle aktører i 1.linjen. Kartleggingen justeres etter hvert som man gjør praktiske erfaringer…teori-praksis Tester; WAIS III, ADDs ++

5 1) dags-ukeplan Oversikt over dagliglivets gjøremål, og på hvilket tidspunkt de skal gjennomføres. Individuelt tilpasset, noen mer konkret enn andre. Filofax, i en notatbok eller på et A4 ark som er lett tilgjengelig (i lommebok f. eks) Noen supplerer planen ved å legge inn avtaler på mobiltelefonen som piper for å påminne om en avtale. Andre vil være avhengig av personalressurs som påminning.

6 Eksempler på innhold i en dags-ukeplan
a) Medisinutlevering: hjemmesykepleien, gjennomgang av dags-ukeplanen sammen med pasienten for å sikre pasienten oversikt med tanke på å huske aktiviteter og få dem gjennomført. Dette kan gjennomføres på fast tidspunkt en eller flere ganger pr dag. b) Besøk av familie og bekjente: Formålet er ikke å begrense kontakt, men å unngå ”spontane møter” med risiko for ”spontane avtaler”, kan føre til redusert oppmøte med behandlingsapparatet eller andre viktige avtaler.

7 c) Faste avtaler med koordinator og andre i behandlingsapparatet: Det anbefales sterkt å avtale dager og faste tidspunkt. Lettere å huske slike avtaler enn tilfeldige avtaler. d) Innkjøp av matvarer legges til en fast dag i uken for å unngå impulskjøp som kan bli dyrt og unyttig. Alene/bistand/avtale med lokal kjøpmann. Erfaringsmessig kan det være lurt å gjøre en avtale om å få levert matvarene til en fast adresse hver gang for å skape en fast struktur

8 e) pauser. Stimuli forandring som kan være viktig for å hindre hyperfokusering/ikke komme i gang. Liste med ”roe ned” aktiviteter som å lese avis/bok, se tv, ta en røyk eller å strikke. Vansker med å finne ut hva en har lyst å gjøre, og ta et valg ut fra det.

9 Dags-ukeplan Mandag Tirsdag 08.30 Medisiner 09.00 Frokost
Smøre lunsj til skolen 10.00 Hente medisiner skole Handle mat (liste skrives søndag) 12.00 Lunsj 13.00 Urinprøve PAUSE-lavaktivitet-”slappe av nivå”.

10 2) Proaktive planer/b-planer
Lage planer i forkant av ulike situasjoner/settinger. Skape forutsigbarhet og tydelighet for alle.

11 Plan mht utlevering av medisiner-hjemmesykepleien
Dersom pas ikke vil ta med.: Gå derfra uten å diskutere-informer fastlege. Dersom pas ikke er tilstedet i bolig: Gå derfra og ta med med. tilbake. Fastlege kan kontaktes. Dersom pas ønsker å endre på tidspunkt for utlevering-be pas kontakte fastlege Dersom pas ikke vil ta med-gå derfra. Kontakt fastlege Dersom pas virker psykotisk-Kontakt fastlege-evt andre innen psykisk helsevesen.

12 Plan mht matinnkjøp konkrete avtale med lokal kjøpmann mht leveringssted og tidspunkt. Endring foretas av den som er utpekt av ansvarsgruppen, ikke pasienten selv. Det vil si at kjøpmannen kun skal levere varene og ikke ta stilling til noe annet. Hvorfor? Trygghet for pasient og ansatte som vet at dette blir prioritert og gjennomført. Man unngår å ta avgjørelser som ikke er gjennomtenkte eller som er utløst av kriser.

13 Hva kjennetegner god samhandling?
Respekt for hverandres roller Hver enkelt gjør det de er flinke til Fleksibilitet Høflighet-ikke fortell folk hva de skal gjøre ”Ingen liker å bli diktert” 2. linjen kan koordinere egen ”linje”

14 Hva kjennetegner en god koordinator?
Ønske selv om å inneha en slik funksjon Bør inneha spes. kompetanse på dette Klar og tydelig i rollen/formidlingen God kjennskap til eget lovverk

15 Hvordan er ”virkeligheten”?
Fasiter finnes ikke- man jobber i en prosess Tiltak bør forankres i kommunen (30-40% bedret effekt jfr veileder) Spes.h.tj må bli flinkere til å etterspørre kompetanse i kommunene Se ting i sammenheng Tiltak iverksettes utfra funksjonsnivå mer enn pas. begeistring eller konkrete diagnoser. Skriftlighet og tydelighet Samarbeid med flere etater; verdsette hver enkelts kompetanse-ikke diktere folk.. Veiledere utarbeidet av spes.h.tj. Oppleves fra 1.linjen som om dem ikke innehar noen kompetanse- Vi må etterspørre spesifikk kompetanse Lojalitet i ansvarsgruppen…