Oppvekst, Byutvikling og Helse- og velferd.

Presentasjon om: "Oppvekst, Byutvikling og Helse- og velferd."— Utskrift av presentasjonen:

1 Oppvekst, Byutvikling og Helse- og velferd.
Tverretatlig samarbeid for boligetablering, enslig mindreårige flyktninger. Tone Merethe Schei KBL konferansen. voksensiden

2 Boligetablering for enslig mindreårige flyktninger, tverretatlig samarbeid. Overgang barn voksen
Organisering av bolig og flyktningarbeidet i kommunen Forankring og helhetlig kommunalt ansvar Eksisterende boligmasse og mulighet for differensierte og fleksible boligløsninger Etablert bolig for enslig mindreårige flyktninger Etablert bolig på voksensiden

3 Trondheim kommune Innbyggere ca 182 000
Trondheim bosetter ca nybosatte flyktninger inkludert familiegjenforente pr år Bystyre - Formannskap – Rådmann - Tonivåmodell - 6 kommunaldirektører for tjenesteområdene; Kultur og næring, Oppvekst og utdanning, Organisasjon, Finans, Byutvikling, Helse og velferd Formannskapsmodell.

4 Forankring og samhandling, ”vilje og evne” til bosetting av flyktninger
Politisk Administrasjonen, rådmannen og utøvende tjenester Bosettingsavtaler forutsetter Strategisk planlegging, samhandling, samarbeid og handling. Kunnskap og Kompetanse ”Ingen bolig ingen bosetting” Bosettingsavtale med IMDI: Antall flyktninger pr år politisk behandles. Krever utstrakt planlegging, samhandling og handling. Systematikk er viktig. Det å vite når det kommer behov og for hva. Det å ligge i forkant ved å planlegge er helt essensielt. Samtidig fleksibel til å ta det som ikke kan planlegges. Ingen bolig ingen bosetting.

5 Forankring og samhandling
Forankring og samhandling. Bosetting av flyktninger, et kommunalt ansvar Felles ansvar og innsats på alle nivå Strategisk og operativt nivå (Leder og utførernivå) Stans et sted forsinker jevn bosetting God og trygg bolig, boligkarriere er sentralt i dette arbeidet Viktig med gode overganger for å sikre at folk skal bo trygt og godt. Boligkarriere som har innvirkning på helheten og integrering. Kommunen har og må hele tiden inneha differensierte og fleksible bolig og tjenesteløsninger for å bidra til en god start…

6 Enslig mindreårige flyktninger i overgang barn - voksen
God start og en vei til egen selvstendig bolig Bidra til sikring av overgang barn –> voksen og boligetablering Differensierte behov fordrer differensierte og fleksible boligløsninger Hovedmålsetting ifht boligetablering for målgruppen Privat utleiebolig, normalisering - Bidra til selvhjulpenhet, selvstendighet - Kommunal utleiebolig og ”det lille ekstra” Innehar differensierte og fleksible bolig- og tjeneste tilbud -> behov for ”noe” som ikke eksisterte Ny ukjent kultur, uten familie eller andre pårørende.

7 Behov for bolig med ”det lille ekstra”, mer enn en bolig
Hva da? Behov for et hus med selvstendige boenheter Muliggjør fleksible muligheter for ivaretakelse og bygging av både indre og ytre bomiljø. Innad i huset, leietakerne Metodikk ifht til bistand som kan anvendes i ”gruppen” leietakerne i -> huset og ”individuell” bistand Naboskap Viktig å hente inn erfaringskunnskap internt og bygge videre på det og evt. skape noe nytt i det - > skreddersøm

8 Hva var behovet? ”Det lille ekstra”-> skreddersøm
Individuell og fleksibel bistand fra tjenesteapparatet Bygge nettverk Heve bokompetanse Økonomi Sosiale relasjoner Dag aktivitet Kontinuitet og over tid ved behov Hovedmålgruppen: Enslig mindreårige med behov for mer enn en bolig. Oppfølging i bolig muliggjøres ved selvstendige bo enheter, bidra til å bygge nettverk, heve bokompetanse for å bidra til å beholde bolig og veien videre i boligkarriere. Bidra til å trygge så skole og jobb – deltakelse sikres. At det skal kunne ha varighet over tid dersom behov.

9 Utgangspunkt ”Ungbo modellen/ tankegangen”
Kollektiv (flest) Dubletter (noen få) Enkeltstående boliger (noen få) Åpen tildeling -> år kan søke Sentralt er sammensetning av beboere i kollektivene Ungdom støtter ungdom. Gode rollemodeller og positive miljøskapere. Folk skaper gode normer Selvbærende bomiljø Reduserer behov, oppfølging fra øvrige tjenesteapparat, ansatte som ser dem og kan initiere mer bistand ved behov Viktig å se internt i kommunen hva som eksisterer av kunnskap og erfaring og sammen vurdere hva som kan være egnet modell og med hvilken type skreddersøm. Innhente erfaringskunnskap viktig for så å sammen skape noe nytt. Vi syntes denne modellen var et godt utgangspunkt for det behovet vi så eksisterte

10 Bygget og leietakernes behov ses i en sammenheng
Fysisk bygg og beliggenhet har sammenheng med innhold og metodikk på ulike nivå. Bygget og antall boenheter maks 6-8 men helst noe mindre Beliggenhet i veletablert bo område, integrert. Utgangpunktet. Behov for boenheter for sirkulasjon av EMF ut av BFT (bv) tiltak og inn i en boligkarriere med trygge rammer i voksensiden. ”Åpenhet” rundt beboerne i huset og kringliggende naboskap /naboer – ofte kjent med huset eid av kommunen Tildeling og metode sammenheng med bygget og dennes beliggenhet, naboskap. Ikke se innhold/ metodikk uten å se det i sammenheng med bygget. Veien bli til mens du går avhengig av tilgjenglig bygg og muligheter i bygg og det rundt huset. Samtidig hadde vi noen ideer og rammer i prosessen. Åpenhet er veldig sentralt: inn mot omkringliggende bebyggelse, naboer og for leietakerne. Vi har en tanke om at det bidrar til eierskap og hva som skal oppnås – ( selvstendighet og bygge sosialt nettverk og boligkarriere- integrering.)

11 "Bolig med det lille ekstra ” – i det ordinære systemet
”Ungbo modell” inspirert metodikk utg. punkt Voksen flyktning bistår ung flyktning Trygghetsfaktor/ stabilitet Ikke alene i en selvstendig bolig Støttende naboskap, nettverksbyggende Bygger sosialt liv Organisere dagligliv Åpenhet og dialog mot nærmiljø, naboer på tunet og omkringliggende, viktig faktor Positivt nærmiljø en svært sentral faktor. Åpenhet er derfor et utgangpunkt.

12 Befaringer eksisterende boligmasse:
Fysisk bygg Befaringer eksisterende boligmasse: Vurderinger egnethet ifht , kostnad Fysisk utforming av huset – gjenspeile behovet i forhold til målgruppen, leietakerne flyktninger Fasade, standard, beliggenhet ( god, innbydende, nøkternt ) Leietaker eierforhold -> overgang utflytting privat selvhjulpenhet og selvstendighet Ordinært bomiljø – omkringliggende bosetting viktig Bidra til integrering Vi skulle finne det best egnede husert i eksisterende boligmasse som kunne tilfredsstille behovene vi hadde til fysisk utforming, juridiske forhold i forhold til bruksendring sentralt. Viktig å ha med prosjektutvikler på utbyggingsenheten som raskt kunne si noe om muligheter og begrensninger i forhold til det vi kunne tenke oss.

13 Fysisk bygg Indre fysisk utforming: Muligheter for antall boenheter:
”Flest mulig” boenheter – akseptabel m2 ifht målgruppen og sammensetning av leietakere Ønsker ikke fellesareal foruten oppgang – selvstendige boenheter Unngå mulighet for oppholdssted som kan føre til negative virkninger for bomiljø og påvirke den enkelte Viktig at det ikke skulle bli for stort men lite nok til å bli ”nært” men allikevel et antall boenheter som kunne tilfredsstille behovet for boliger. Det å lukke fellesarealer som kunne ha negativ innvirkning på bomiljøet sentralt. Ikke ønske om areal som kunne tiltrekke andre enn faktisk beboere viktig.

14 Rekkehusbolig 1 leilighet ombygd til 3 bo enheter. (PU)
Felles oppgang og fellesarealer Veletablert boområde nord øst for sentrum Omkringliggende bebyggelse hus i rekke og eneboliger Velforening i område I eksisterende boligmasse fant vi ”drømmehuset”! Godt utgangspunkt for det vi hadde sett for oss ifht behovet til leietakerne og metodikken vi hadde som ramme. Perfekt. Tidligere vært anvendt som bolig for psykisk utviklingshemmede. Allerede noen enkeltstående leiligheter og fellesareal som kunne bygges om til leiligheter

15 Rekkehus Ombyggingsbehov: Øke med 2 boenheter – 5 totalt
Lukking eller ombygging av fellesareal utenom felles oppgang Avstenging (ombygging) annet disponible rom (krever mer) Etablering av vaskekjeller (muliggjør flere enheter) og boder Det eksisterte 3 enheter og 2 kunne etableres i tillegg. Viktig å stenge av fellesarealer utenom dette fordi det vurderes å kreve mer fra systemet ifht drift. Bygget bod til hver leilighet og etablering av vaskekjeller for 2 av enhetene så leilighetene kunne bli større.

16 Rekkehus Muligheter v. bruksendring, ombygging, innvendig ifht kriterier og juridiske krav Prosjektutvikler Utbygging Kostnad Brannvernkrav Arkitekt/ prosjektutvikler/ leder. Utbygging HV strategisk ledelse bestiller ombygging – Utbyggingsenheten - Bestilling - forankret investeringsbudsjett på boligsiden – voksen (H&V) og barnesiden (Oppvekst).

17 Rekkehuset Høst 2012 ferdig til innflytting med reguleringsplaner, bruksendring etc. på plass. Innhold , metodikk ,ansvar og rolle klart på systemnivå Kommunal utleiebolig enheter Ordinære husleiekontrakter 6 mnd klausulert med 3 kant avtale -> oppfølging – bokompetanse – selvstendiggjøring - beholde boligen. Legge til rette for boligkarriere. Klausulering – forankret i boligvedtak Våren 2012 nesten ferdig ombygd og vi kunne starte med å spisse metodikk og starte prosesser for å være klar for umiddelbar innflytting ved ferdigstillelse.

18 Beboer sammensetning Tildeling av bolig, sammensetning i huset
Flere aktuelle EMF med behov: Samhandling, samarbeid mellom ( Oppvekst) barn & voksentjenester ( H&V) Aktuelle unge kartlegges Alder nær 18 – 20 år Overgang fra barn til voksen - Bolig og behov for ”det lille ekstra” Bomiljø H&V–> tildeling H&V- > gjennomførere samtaler med aktuelle leietakere Viktig med åpenhet ifht hva boligen er - >noe mer Empowerment (myndiggjøring) og medvirkning – åpenhet. Sentrale faktorer. Forankrer eierskap ifht til hva som skal oppnås – gir stor mulighet for å få til prosesser som gir god involvering.

19 Beboersammensetning Voksne flyktninger for nybosetting:
Kartla kriterier ifht hva vi vurderte ville fungere Kjønn (ulik) Landbakgrunn (ulik) Interesse for ungdom Trygge og gode rollemodeller Utdanning – arbeid. Ressurser– noe å gi til medmennesker, ungdom Interesse for ungdom sammen med mulighet for rask inngang til arbeid sentral faktor og viktig at de voksne hadde særlig godt utgangspunkt når det gjaldt utdanning og arbeid. Ulik landbakgrunn -> samhandle på norsk eller eng. fellesskap

20 Beboersammensetning Så innenfor de kommunen hadde gitt tilsagn om bosetting En aktuell mann Informert og forespurt. Takket ja. Entusiastisk H&V i samhandling med IMDI Region Midt Norge for å etterspørre aktuelle som ennå ikke hadde fått bosettingskommune. Flere aktuelle kvinner En valgt ut for info og forespørsel. Takket ja ” Skal jeg få bidra fra første dag”. Svært fornøyd

21 Leietakere, sammensetning
3 leiligheter, enslig mindreårige flyktninger - 2 menn og 1 kvinne Afghanistan og Etiopia Alle i dag aktivitet / jobb eller utdanning(krav) 2 leiligheter for voksne flyktninger 1 kvinne og 1 mann Egypt og Eritrea Bistandsbehov: Høyne bo kompetanse / ivaretakelse av boforhold Husordensregler, dugnad Renhold Personlig økonomi, betale regninger etc. Sosialt nettverk støtte Stå i dag aktivitet, arbeid eller utdanning

22 Innflytting Bomiljø (Huseier) Beboer organisering
En fast kontaktperson med ansvar for huset. Beboer organisering Kontaktperson , leietaker representant Utpekte en av de voksne fra starten inntil demokratisk valg etter innflytting. Beboer møte , rett etter innflytting, underveis Velforeningen I etableringen av modellen var Bomiljøarbeidet sentralt og det ble bestemt å etablere beboerorganisering i huset. Åpen dialog mellom kommunen og velforeningen/ naboskap viktig for en god start på naboskap. Strategisk ledelse i dialog med velforeningen -> informasjon

23 Innflytting, bomiljø Beboermøte-> 1 x pr 4-6 uke i starten
Beboerorganisering Husordensregler ( kommunale) – ønsker de tilleggsregler? Gangvask, liste Bruk av vaskekjeller Forholdet til de nære naboene Hagearbeid Dugnad Garasjer Container for rydding 1x pr år (TE) Hekk ( TE) Plenklipping – (TE)ordner med klipper. Beboerne klipper Beboer møte arrangert oktober En person utpekt som kontaktperson for gjennomføring av demokratisk valg ved et senere tidspunkt. Dette som en start og for å komme i gang. Kontaktperson sin rolle er: bindeleddet mellom leietaker og kommunen. Skal ikke behandle noen klager eller gå i konflikter. Levere skjema som kan være aktuelt og informere hver beboer hva de kan gjøre ut fra aktuelle situasjon. Hagen skal være fin og lekker – arrangering av dugnad. Stiller opp. Skal man ha fest varsle/ spørre naboer i huset. Mulighet for å reise bort. Bruk av varmt vann- felles varmtvannsbeholder. Brannvarsler – damp. Viktig med lufting. Kjøkkenvifte. Igjensetting av møbler og ting og tang man ikke skal ha er ikke tillatt. Åpenhet om at kringliggende naboskap vet at kommune eier huset og gjerne hils på naboen din. Nikk og si hei.

24 Oppfølging i bolig Ved behov for individuell oppfølging / bistand
Oppvekst, Oppfølgingstjenesten for enslig mindreårige og evt. overgang voksentjenester/ oppfølging Behov for bistand en liten stund til. Individuell oppfølging fra oppfølgingstjeneste i Oppvekst Ved behov overlapping voksen oppfølging - Bomiljøtjenesten sentral rolle – Sentral rolle og bindeledd internt i kommunen gjennom hele leieforholdet – >Gode å trygge boforhold

25 Oppsummering Forankring, tverretatlig samarbeid ”Ungbo modellen”, tankegangen Flyktning bistår flyktning Rollemodeller og dynamisk miljøskapende Sikre gode overganger. Gode trygge boforhold Etablert samarbeid, samhandling barn – voksentjenester Individuell bistand og oppfølging ved behov Bygget, utforming ses i sammenheng med modell Beboersammensetning Bomiljøarbeid, essensielt gjennom hele boligforholdet! Det bygger bro og en forutsetning for å skape og ivareta gode trygge boforhold. 3

26 Huset og leietakerne i dag
Å bo trygt og godt med ” det lille ekstra” Rolig og velfungerende bomiljø Gjensidig støttende, ung voksen – voksen Alle i jobb og/ eller utdanning Fokus fremover ifht bolig Videre boligkarriere, privat bolig Dialog, samarbeid og planlegging av forløp Rolig og godt bomiljø. Alle ble helt i starten og før de takket ja til boligen informert om boligkarriere og privat boligmarked. De er alle svært positive til dette og uttrykte selv ønske om det på sikt. Det vil være fokus i det nærmeste halvåret. Individuelle samtaler og planlegging.

27 Økonomi Ombyggingskostnader 5 leiligheter Brannsikkerhetstiltak
- Kr 1.460` Brannsikkerhetstiltak Kr 0.6 ` Totalkostnad - Ca 2.1 mill kr

28 Slutt Trondheim kommune Byutvikling Eierskapsenheten Trondheim Eiendom
Utbyggingsenheten Oppvekst Barne- og familietjenesten Heimdal Omsorgsenheten for barn- og unge Helse- og velferd Helse- velferdskontor Midtbyen

29 Tverretatlig samarbeid og resultater
Investeringsmidler bolig – 2012 – 2015 Oppvekst. 4 mill pr år. Enkelt boliger i sameier/ BL -> i TK Boligportefølje ( tildeling i voksen HV) BOA EKV – tiltak i BFT ( BV)