Mål og handlingsplan Presentasjon «Bedre korps» 15. februar 2014.

Presentasjon om: "Mål og handlingsplan Presentasjon «Bedre korps» 15. februar 2014."— Utskrift av presentasjonen:

1 Mål og handlingsplan Presentasjon «Bedre korps» 15. februar 2014

2 Hvorfor og hvordan? Bakgrunn Deltakere Analyse av korpset
Visjon og mål Handlingsplan Videre arbeid

3 Om det å sette seg mål (fra forskning.no)
Vi samarbeider bedre når vi har et felles mål Hvis vi kjenner målet, samarbeider vi bedre og har mer tillit til hverandre. Skal du arbeide sammen med andre mennesker, vil dere få mest ut av det hvis dere på forhånd får høre nøyaktig hva arbeidet skal munne ut i. - Kjenner du formålet med det du gjør, så skaper det nærmest en illusjon av tillit fordi du ser at partnerne dine arbeider mot det samme som deg selv, sier Panos Mitkidis. - Tilliten gjør folk mer tilbøyelige til å samarbeide med hverandre, og dele likt med andre gruppemedlemmer. (Resultatene fra en undersøkelse ved Interacting Minds Centre ved universitet i Aarhus)

4 Viktigheten av å sette seg mål
Hovedkilde til motivasjon. Jobber i en klar retning Større mulighet for å lykkes og ha framdrift Blir mer bevisste på hva vi driver med Blir bedre til å prioritere - effektive Forpliktelse Bedre styring og struktur i korpset

5 Varighet Temakveld i korpset med ekstern veileder «Status i korpset» 3 timer «Bli bedre- få det bedre» eksterne veiledere 2 år Korpset selv med valgt gruppeleder 10-16 timer

6 Hvem bør delta i arbeidet?
Korpsets dirigent og instruktører Personer med verv og posisjoner Musikanter Kreative personer Foresatte med meninger Totalt personer Alle like viktige - forpliktende Hele korpset kan delta, men gruppen kan lett bli for stor. Dersom dere ønsker at alle musikantene skal få si sitt, er det mulig å ta en kveld med kun musikantene og kun styret og andre ressursspersoner.

7 1. Nå Analyse av NÅ-situasjonen Oppgave med lapper «Hvordan tror styret «mannen i gata» oppfatter korpset akkurat nå?» «Hvordan ønsker korpset deres å bli oppfattet?» SOFT analyse Strength - Korpsets styrker Opportunities - Korpset muligheter Faults - Korpsets svakheter Threats - Korpset trusler Oppgave med lapper «Hvordan tror styret «mannen i gata» oppfatter korpset akkurat nå?» «Hvordan ønsker korpset deres å bli oppfattet?» Viktigste med en soft analyse er at det er en arbeidsform som er inkluderende, bevisstgjørende og inspirerende. Hensikten er å få oversikt over dagens situasjon, gi et grunnlag for å vurdere et realistisk ambisjonsnivå og grunnlag for å definere fremtidig arbeid. Eksempler: Fra bok Dersom en ønsker å ikke bruke for lang tid, kan en se på kun korpsets styrker og svakheter La alle få like penner, og like ark. Anonymisering – alle lapper betyr like mye. Hver enkelt noterer først hva de mener hører hjemme under hvert punkt. Ta punkt for punkt.

8 Hvordan utføre SOFT analyse?
I arbeidsgruppen eller i hele korpset. Størrelsen avgjør Musikantene bør være med på en analyse der en ser på styrker og svakheter med korpset. Bruk Post-it lapper og like penner. Dette fører til en viss form for anonymitet. Alle lapper/alle deltakere lik betydning. Gruppeleder samler sammen lappene og gjennomgår i plenum. Grupper lappene etter tema som kommer opp. Jobb med et punkt av gangen: styrker, svakheter, muligheter, trusler. Soft analyse er en arbeidsform som er inkluderende, bevisstgjørende og inspirerende. Hensikten er å få oversikt over dagens situasjon, gi et grunnlag for å vurdere et realistisk ambisjonsnivå og grunnlag for å definere fremtidig arbeid.

9 Kartlegging i gruppen Antall medlemmer - Fordelt på alder. Når slutter dem? - Fordelt på instrument Noen instrumenter det finnes mange/for få av? 2. Antall medlemmer i styret 3. Arbeidsfordeling i styret 4. Komiteer og antall personer i disse 5. Informasjon 6. Andre ressurspersoner 7. Forhold til dirigent/instruktører 8. Forhold til nærmiljøet S

10 Korpsets kjennetegn Ut i fra SOFT-analyse og kartlegging
Hovedspørsmål: Hva karakteriserer korpset på godt og vondt i dag? Gruppeleders ansvar at gruppen blir enige. Både positive og negative kjennetegn må bli tilkjennegitt Dersom fokuset blir negativt, må gruppeleder forsøke å vinkle det på en positiv måte. Både positive og negative kjennetegn må bli tilkennegitt. Gruppeleders ansvar at gruppen blir enig.

11 2. Korpset målsetting Visjon? Hvorfor er korpset til? Hva ønsker korpset å stå for? Hva ønsker korpset å være preget av? Hva ønsker korpset å formidle? Eksempler Korpset- Musikk for alle Korpset- Kvalitet i alle ledd Korpset- Nærmiljøets musikkopplæring og formidlingsarena Korpset- Musikkaktivitet i nærmiljøet En visjon i denne sammenhengen er et tenkt framtidsbilde som korpset ønsker å identifisere seg med. Individuelt: kom med forslag på lapper som behandles i plenum. Forslagene diskuteres.

12 SMARTE MÅL Spesifikt - tydelig og nedskrevet
Målbart – for å vite når målet er nådd. Kriterier? Aktiviserende–kan nedfelles i en aktivitetsplan Realistisk – hva er riktig ambisjonsnivå? Tidsavgrenset – frist for måloppnåelse En skal ha ansvar

13 Hovedmålsetting Hvor ønsker korpset å være om 5 år?
Målområder: (eksempler) Musikalske mål Sosiale og miljøskapende mål Profilerende mål Organisatoriske mål Mål er en beskrivelse av ønsket fremtidig resultat. Se på de lange linjene- ikke detaljer. Arbeidet må ta utgangspunkt i korpsets egen situasjon. Hva er realistisk? Også her- Først individuelt, så plenum Eksempler fra bok.

14 Musikalsk Rekruttering Rekrutteringstiltak og mottak av nye medlemmer Lik rekrutteringsprosedyre over tid gir resultater Informasjon til foresatte Konsertprosjekter Konkurranser Spilleoppdrag Undervisning

15 Sosiale- og miljøskapende mål
Bør kobles til musikkfaglig planlegging Andre tiltak for å styrke samholdet som igjen gir gevinst musikalsk?

16 Profilerende mål Hvordan ønsker korpset å fremstå for omgivelser i forhold til holdninger, valg av aktiviteter, nivå ol.

17 Organisatoriske mål Hva trengs av organisasjon til å nå de andre målene? Styrets arbeidsform Økonomisk planlegging

18 3. Handlingsplan Planen bør deles inn i de samme områdene som for målformuleringene Hva skal gjøres for å nå målene? Hvordan skal dette gjøres? Hva koster det og hvordan skal det finansieres? Hvem skal gjøre det? Når skal det være gjort? (1-5 år) Kan være hensiktsmessig å dele inn i mindre grupper som jobber i ca en time før det diskuteres i plenum.

19 Handlingsplan oppsett
Hva Hvordan Økonomi Hvem Når Eksempel på handlingsplan

20 Videre arbeid Aktivitetsplan for sesongen ut i fra Handlingsplan
Planlegging og informasjon i god tid gir forutsigbarhet og fører til at flest mulig kan delta. Mal aktivitetsplan Evaluering – jevnlig (juster etter når mål skal innfris)

21 Målstyring i korps Visjon Beskriver en ideell tilstand i framtida Hovedmål Et konkret, langsiktig mål som leder mot visjon Del-/resultatmål Tidsbestemt mål som leder mot visjonen Musikalsk plan Beskriver hovedstrategier og musikalske retningslinjer Årshjul Viser planlagte aktiviteter- utarbeides årlig Årsplan Viser delmål. Utarbeides, vedtas og følges opp årlig Korpshåndbok Beskriver rutiner for korpsets ulike adm. funksjoner