Refleksbuene Kontraksjon Økt eksitasjon Redusert eksitasjon

Presentasjon om: "Refleksbuene Kontraksjon Økt eksitasjon Redusert eksitasjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 Refleksbuene Kontraksjon Økt eksitasjon Redusert eksitasjon
Relaksasjon Økt inhibisjon

2

3

4 Ret. Syst. Cerebellum

5 Bevegelse - nivåer av regulering i somatiske systemer
Cortex Pons Nucleus ruber Oliva inferior Cerebellum Basalggl. Thala mus Startkrets Bremse- og Stoppkrets Vestibularis Likevekt Basaltonus Retikulærsyst. Øyebevegelse Coll. Sup. Ekstrafusal fiber Effektor Intrafusal fiber Sensor Ryggmarg Integrator Regulering av bevegelsens dynamikk -motorisk -mot

6 Bremser og stopper bevegelsen
Starter bevegelsen

7 Parkinsons sykdom Enda mindre eks. Mindre eksitasjon Mer inh.
Mindre inhibisjon Mer inh. Mer inhibisjon Mindre inh. Mer inh. Parkinsons sykdom Vanskeligere å starte bevegelse Mer eks. Unormalt kraftig bremsing av bev. Bremser og stopper bevegelsen Starter bevegelsen

8 Huntingtons sykdom Mindre red. av eksitasjon Vanskelig å stoppe
Mer inhibisjon Huntingtons sykdom Mindre inhibisjon Mindre eksitasjon Vanskelig å stoppe en bevegelse Bremser og stopper bevegelsen Starter bevegelsen

9 Sanseinntrykk Intensjon om bevegelse
Cerebellum mottar info fra cortex: -Assosiasjonscortex -motorisk cortex og fra periferien -muskelspoler Integrerer, sender ut inhibitorisk signal som demper motorisk aktivivtet Stilling og øyebevegelser justeres i hht bevegelsen

10 10.5. CEREBELLUM Cortex Synsinntrykk Thalamus Vilje N ruber Cerebellum
Pons Oliva inf Ret syst Ryggmarg Vestibularis Oliva inf Colliculus sup/ oculomotorius Ekstensor Flexor Likevekt Øye-posisjon

11

12 Dessuten: Regulering av sirkulasjon (autonom fuksjon) ” ” ventilasjon
EEG i hvile: α-rytme: 8-12 Hz Aktivitet: Årvåkenhet oppmerksomhet Smertedempning Basaltonus Dessuten: Regulering av sirkulasjon (autonom fuksjon) ” ” ventilasjon

13

14

15 Hudens mekanosensorer
dS dt S d S dt 2 Trykk Tid Merkels Disc Ruffinis Ending Tonisk respons = proporsjonal- kontroll Fasisk respons = Rate-kontroll Meissners Corpuscle Pacinian Corpuscle Akselerasjons- kontroll

16 Sjel-legeme - problemet
Ytre energi Generator-potensialer Objektiv sansefysiologi Aksjonspotensialer Dualistisk teori Monistisk teori SNS integrasjon Sanse-inntrykk Erfaring (avhengig) Subjektiv Sanse- psykologi Sjel (uavhengig) Personlighet Persepsjon Bevissthet

17 Sentralnervesystemets funksjoner
Sensoriske Motoriske Somatiske Autonome Affektive Kognitive Sensoriske Motoriske Integrasjon Internt i hjernen

18 Oppf./aff. kontrollert av ass.cortex Oppf./aff. påvirket av spes. sensorisk info Oppførsel/affekter uttrykt via:

19 Papez’ krets Innlæring(?) Relasjon til kognitiv funksjon Relasjon til sanseopplevelse Relasjon til affekter

20 Thalamus

21 Neocortex To grupper av hovedfunksjonsområder: Assosiasjonsområder
Projeksjonsområder Behandler informasjon internt Sender ut motorisk informasjon til eller mottar sensorisk informasjon fra periferien

22 Språk: Tale Språk: Forståelse Nytt språk i voksen alder: Eget område
To språk som barn: Samme område

23 Hemisfære - spesialisering
Kategori-hemisfæren Forestillings-hemisfæren Svikt: Uoppmerksom Eufori Svikt: Oppmerksom Depresjon Språk Kategorier sekvenser Form Musikk Spatio- temporale relasjoner Agnosier: Objekt ikke Gjenkjent selv Om sansen er intakt Afasi: Broca; vanskelig å snakke Wernicke; usammenhengende tale Prosopagnosi: Kjenner ikke ansikter Venstre hos høyrehendte 96% 91% 4% Venstre hos venstrehendte Stamming 70% 9% 15 % 15% Ordblindhet 12X vanligere hos venstrehendte, Men: Kunstnere, musikere matematikere overrepresentert

24