Bakgrunn for satsingen

Presentasjon om: "Bakgrunn for satsingen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Bakgrunn for satsingen
Oppstart 2004 Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet Satsingen har : program for barneskole, ungdomsskole og videregående opplæring Psykisk helse er i dag et aktuelt tema i skolen og ellers i vårt samfunn . Det ble økt åpenhet etter at Kjell Magne Bondevik selv fikk merke på kroppen hvordan psyken kan sette en ut av spill. Med Bondeviks åpenhet om egen psykiske helse ble det økt fokus på at alle har en psykisk helse, og at mange sliter. Denne åpenheten er skolesatsingen en del av. Psykisk Helse i Skolen har i dag seks program hvor siste nykommer, Zippys venner er beregnet p¨å 1.klasse i barneskolen. Videre har vi program for u.skole og vg. skole Psykisk Helse i Skolen er et samabeidsprosjekt mellom Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet Noen av programmene oppstart allerede 2000 – behov for å samle programmene førte til sekretariatet psykisk helse i skolen

2 Opplæringsloven § 9A Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring

3 Hvorfor barn og ungdom som målgruppe?
ca prosent av barn og unge sliter i dag psykisk ca fire til syv prosent sliter så mye at de trenger profesjonell hjelp sterke fordommer høy terskel for å søke hjelp Undersøkelser som er foretatt viser at ungdommene hadde lite kunnskaper om psykiske lidelser og om hvor de kunne få hjelp. Dette understøttes av mange andre undersøkelser. Sosial og helsedirektoratet henvendte seg derfor først og fremst til ungdom som målgruppe. Referanser: Faktarapport om psykisk helse, Toppstudien i forhold til Folkehelseisntituttet; samlet info fra familer fra barna var 18mnd til år ”Trivsel og oppvekst, barndom og ungdomstid” Psykiske vansker hos b/u opptrer i alle familier. Hver tredje sliter med å få venner Femti prosent av jenter og 11 prosent av gutter er misfornøyd med kroppen 10 prosent rapporterer om alvorlig belastning i hjemmet 10 til 20 prosent opplever perioder med lav selvfølelse, lite glade og generelt ensomme Forekomsten av psykiske vansker går ned når sosiale ferdigheter øker. Utvikling av sosiale ferdigheter er uavhengig av forholdene i hjemmet. Kun ved vedvarende stress får det et høyt symptomnivå

4 Hvorfor opplæringsprogram i skolen?
Ungdommer ønsker opplæring om temaet på skolen (Gallup 2000) Skolene er en arena for å dele og drøfte verdier både generelt og som en del av læreplanene Skolene er sentral for tre viktige grupper: lærere, foreldre og elever Skoleelevene utgjør bare 20 % av befolkningen, men de representerer 100% av framtida vår! Ungdommene ønsker opplæring, jf Helse- og sosialdepartementet og organisasjonen Mental Helse . Ungdommene ønsker opplæring, jf undersøkelsen fra 2000 Mental helse og Shdir. Hvordan på psykisk  helse inn  i skolen? Ungdommene har liten tro på kampanjer som middel til å bryte ned fordommer og til å informere om psykiske lidelser. Plakater som henger oppe en kort periode, har liten gjennomslagskraft. Ungdommene vil ha brosjyrer, med variert informasjon, som er tilgjengelige over tid. Mange ønsker også at skolen skal bli mer delaktig i arbeidet for å fremme bedre psykiske helse blant unge. Prosjektarbeid og besøk utenfra er forslag til ting som kan gjøres i skolens regi.   Skolene er det miljøet hvor en bør kunne se om barn eller unge sliter Skolene er det stedet hvor barn og unge tilbringer mye tid

5 alle elevene vet at de bør spise fem om dagen gå tusenvis av skritt
Noen tanker……………… alle elevene vet at de bør spise fem om dagen gå tusenvis av skritt får utdelt kokebøker er ikke i tvil om hva de skal gjøre når brannalarmen går men… mangler kompetanse på å ivareta egen psykisk helse Hva med å lære de 5 om dagen for den psykiske helsen ?

6 Hvordan hjelpe barn og ungdom
Ved å styrke mestringsevnen og den sosiale kompetansen, øker helsegevinsten betraktelig. Fjerne vedvarende belastninger ved å gi sosial støtte Oppnår størst forebyggende helsegevinst ved å bedre oppvekstmiljøet for barn flest Toppstudien FHI 2007 Toppstudien

7 Målsettinger for programmene i skolesatsingen:
Identifisere og snakke om følelser Hvordan ivareta egen psykisk helse Hvordan være venn for en som sliter Kunnskap om hjelpeapparatet: Hvor og hvordan søke hjelp? Programmene er forskjellige i utforming, men det som er felles for alle er målsettingene Strekpunkt 1 Man har brannøvelser for å øve seg på hva en skal gjøre dersom brann oppstår – hvor er nødutgangene, hvor er brannslokkningsutstyret, hvem gjør hva? (rolleavklaring), at man skal ligge lavt for å unngå røyken osv. På samme vis når ungdom opplever en krise så bør de vite at det er viktig å snakke med noen om det, at det er hjelp å få og hvor hjelpen er. Ved å bære tunge ting alene over tid så kan problemene forstørres og at man mister løsningsmuligheter mer av syne og mestrer livet dårligere – når andre ikke vet at en sliter så kan de ikke hjelpe deg/ta hensyn til dette. Strekpunkt 2 Vennene setter ofte standarden for hvordan en skal være, og det er ofte venner en betror seg til. Mange føler seg handlingslammet i møte med psykiske lidelser hos venner. Strekpunkt 3 Gi kunnskap om hjelpeapparat: Hvor får en hjelp og hvordan går jeg fram?

8 Evaluering prosjektene vurdert positivt av lærere og elever
elevene har lært mer om psykisk helse og psykiske lidelser gitt ungdom informasjon om hvor de skal søke hjelp lærerne synes de får et verktøy i hverdagen bedre klassemiljø NB Alle programmene vil være effektevaluert innen Zippys venner og Alle har en psykisk helse er effektevaluert Alle programmer i skolesatsingen ”Psykisk helse i skolen” er evaluerte.

9 WEBSIDEN BROSJYRE_OPPLÆRINGSPROGRAMMER_PSYKISKHELSEISKOLEN (.pdf)
VELKOMMEN TIL PSYKISKHELSEISKOLEN.NO PSYKISK HELSE I SKOLEN består av skoleprogrammer som er lett å ta i bruk i barneskole, ungdomsskole og videregående opplæring. Programmene gir barn og ungdom kunnskap om psykisk helse, hvordan være venn for en som sliter og kunnskap om det lokale hjelpeappratet. Les mer om programmene under Grunnskole, VGO og Om oss. Last ned brosjyren for skolesatsingen.     BROSJYRE_OPPLÆRINGSPROGRAMMER_PSYKISKHELSEISKOLEN (.pdf) Fortell om nyheter, abbonere på nyhetsbrev Digital verktøykasse, med powerpointmaler og ferdige presentasjoner (som denne) Bilder Tips om bøker, filmer som kan brukes Idebank – hva har andre skoler gjort? La deg inspirere!

10 Avklaring: Eleven må sette grenser for hvor personlig og privat en vil være – og samtidig respektere andres grenser og åpenhet Noen elever blir mer berørt enn andre. Det er viktig å kunne trekke seg ut av prosessen og komme tilbake når ting er mer på plass Programmene våre handler om hvordan håndtere egen og andres situasjon når livet går i motbakke Før eleven blir utsatt for programmene bør alltid dette avklares. Det er med å bevisstgjøre eleven og sier noe om å selv kjenne etter egen grenser.

11 Opplæringsprogram for barn mellom 6-8 år. Fokus mestring
ZIPPYS VENNER Opplæringsprogram for barn mellom 6-8 år. Fokus mestring Pilotprosjekt på 5 skoler i Norge. Hovedpersonen i historien Tig, Leela , tvillinger ,venninnen Zandy. Zippy er kjæledyret til Tig. Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn

12 Programmet har som mål å lære barna
å mestre dagliglivets utfordringer og problemer å støtte andre som har det vanskelig å identifisere og snakke om følelser Det fokuseres på å lære barna å håndtere daglige utfordringer mtp å utvikle mestringsstrategier som vil være nyttige i ulike situasjoner gjennom hele livet. Stein Ulvund, professor i pedagogikk og en av Norges fremste forskere innen barnepsykologi, sier også noe om dette og gir mange gode råd til foreldre : Snakk m barna om følelser, følelsene er barnas viktigste redskap for å forstå seg selv og andre. Å mestre følelseslivet er selve krumtappen i utvikling av personligheten Erfaring m negative følelser er nødvendig for at barna skal klare å takle vanskelige situasjoner senere. Å identifisere følelser er viktigere enn me tror, har stor betydning for utvikling av selvfølelsen; å føle seg selv, ha kontakt m følelsene sine. Har du en god selvfølelse, blir du trygg og har lettere for å sette grenser Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn

13 6 MODULER 24 timer Følelser Kommunikasjon
Om å skape og å miste nære vennskap Å takle konflikter Endring og tap Mestring 24 t – 1 skoletime pr uke ½ år. Følelser : lei,sint,sjalu og nervøs. Enkle regler om kommunikasjon, står også på regelplakaten som henger på veggen i Zippykroken i klasserommet. Regler som alle klassene adopterer som klassens regler. Venner og uvenner, skjer litt klabb og babb mellom Leela og venninnen Zandy. Konfliktløsning; 3 trinn mot gode løsninger, ungene lærer å planlegge. Å ha planleggingskompetanse er en viktig beskyttelsesfaktor som har betydning for om du klarer komme deg gjennom en krise. Zippy dør, de fleste barn har opplevd å miste et kjæledyr eller de har opplevd dødsfall i familien. Forandringer og tap er en del av livet, besøker kirkegården. Den siste modulen legger vekt på å hjelpe barna å befeste det de har lært, og øve seg på å bruke de nye ferdighetene i nye situasjoner. Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn

14 Tegning Grønn av misunnelse. Nytt pennal,stort,fint m mange rom.
Sjalu en sterk følelse ,kan være overveldende og vekke et rødglødende hat. Ikke lett å styre sterke følelser, kan gjøre dumme ting som du senere angre på, jfr kriminalstatistikken. Ta opp tema åpen måte , ufarliggjør følels,gjør det lettere for b å kjenne på f og innrømme, og dermed kan b få hjelp/trøst ,få det bedre

15 Venner og uvenner Hvordan beholde en venn?
Å mestre ensomhet og avvisning Hvordan takle konflikter med venner Hvordan få nye venner Venner og uvenner, skjer litt klabb og babb mellom Leela og venninnen Zandy. Mål :Å bedre barnas evne til å få venner og til å takle avvisning og ensomhet

16 Forsoningsblomsten Hvordan bli venner igjen? Elevene kommer m forslag som lærer skriver på kronblad,elevene henger på veggen etter hvert til det blir en blomst. Gå på tur,ha m mat,leke tikken si unnskyld, spør ska me bli venner igjen? Henger i kl rommet i zippykroken. Minne elevene ,se på den når /hvis de blir uvenner Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn

17 Evaluering av Zippys venner
Brian L. Mishara Centre for Research and Intervention on Suicide and Euthanasia, University of Quebec at Montreal Mette Ystgaard Senter for selvmordsforskning og - forebygging Universitetet i Oslo Gjennomførte en grundig evaluering av programmet, ingen andre program av denne type som er blitt så grundig evaluert som Zippy. Foretok først en pilottest i Danmark m evaluering , som ga resultater på sosiale ferdigheter, ikke så mye på mestring Programmet revidert, la en 1 ny historie + mer vekt på mestring . Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn

18 Sammenligningen viste at
Elevene som deltok i programmet viste tydelig bedring i sosiale ferdigheter i forhold til samarbeid, positiv selvhevdelse selvkontroll evne til innlevelse i andres situasjon Samarbeid: hjelpe andre, dele m andre Selvhevdelse : be om hjelp , si fra hva en mener Selvkontroll: vente på tur , reagere hensikstmessig hvis en blir ertet Barna som deltok i programmet hadde bedre mestringsstrategier enn barn som ikke deltok i programmet også ett år etter gjennomføring Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn

19 Alle har en psykisk helse
8. Selvopplevelse og identitet 9. Annerledeshet 10. Frykt for det ukjente Utarbeidet av Rådet for psykisk helse Det er bevisst valgt ulike temaer og struktur på gjennomføringen, i forhold til elevenes alder, skolesituasjon og forhåndskunnskap. I 8. klasse er temaet "Selvopplevelse og identitet" fordi elevene nettopp er begynt på ungdomsskolen og befinner seg i et nytt miljø med andre krav og forventninger. De er også i en alder hvor dette er særlig viktig med tanke på utviklingspsykologi og læring. Spørsmålet “hvem er jeg” er noe av det som tydeligst definerer ungdomstiden. Mennesker er ikke født med et ferdig bilde av seg selv. Hvordan den enkelte beskriver og oppfatter seg selv, er sosialt bestemt ved de tilbakemeldinger en har fått, sammenlikninger med andre samt gjennom selvrefleksjoner gjennom hele oppveksten. Identiteten er hele livet I utvikling, og tema for 8. trinn vil derfor kunne brukes for alle aldersgrupper. I 9. klasse befinner elevene seg midt i mellom de yngste og eldste på skolen, noe som utsetter de unge for nye problemstillinger som de må takle i hverdagen. Temaet her er ”Annerledeshet”. De fleste elevene har nå nådd den kognitive utviklingen hvor det skjer et skifte over mot mer selvrefleksjon og evne til å beskrive seg selv mer abstrakt. Dette medfører ofte store feilvurderinger av seg selv og en konflikt mellom det faktiske selv og det ideelle selv. Selvfølelsen blir enda mer prisgitt ungdommenes sosiale nettverk. Aksept og bekreftelse fra andre blir viktige byggsteiner I utviklingen av enkeltindividene. I 10. klasse er "Frykt for det ukjente" valgt fordi elvene snart skal begynne på noe nytt. Programmet ønsker å forberede elevene maksimalt på denne overgangen.

20 8. Trinn Selvopplevelse og identitet
Dag 1 - Velvære Dag 2 - Problemer Dag 3- Håp og mestring Tema for 8. klasse er selvopplevelse og identitet. Dette er temaer som alltid er aktuelle, og som kan danne et særlig godt utgangspunkt for et prosjektarbeid. Bør brukes i viss grad av alle hvis de ikke har brukt permen tidligere. Elevene som nettopp har forlatt barnetrinnets mer eller mindre trygge omgivelser som barneskolens eldste, er igjen blitt de yngste på ungdomsskolen. Dette kan føre til mange spørsmål og utfordringer rundt identitet og den enkeltes selvopplevelse, samt opplevelse av egen rolle i nytt miljø Nina Berg sier at identitetsutviklingen i denne alderen går inn i en kritisk fase. All tillit, selvstendighet, initiativ og arbeidsevne som var opparbeidet gjennom barndommen må prøves på nytt – i et slags repetisjonskurs i forbindelse med alle de nye utfordringene som må takles – før den unge igjen kan få oversikt over helheten og reetablere et positivt selvbilde, en trygg identitet og gode og intime relasjoner til andre. Personlighetsutviklingen skjer i et sosialt samspill med andre mennesker. Dermed blir vi alle medvirkende og medansvarlige – for vår egen psykiske helse og for den psykiske helsen til de mennesker vi har nære relasjoner til – som foreldre, som slektninger, som venner og som lærere. Opplegget for 8. klasse dreier seg i hovedsak om å gjøre elevene kjent med begrepet psykisk helse og gi dem de basiskunnskapen som trengs for å kunne håndtere tematikken på en god og fruktbar måte. De skal samtidig få et personlig forhold til sin psykiske helse gjennom øvelser som får dem til å ta i bruk egne erfaringer. Hovedfokuset for det 8. klassetrinnet er rettet mot selvopplevelse og identitet, og det forventes at denne fordypningen hele tiden knyttes opp mot det overliggende hovedtemaet psykisk helse. Opplegget for 8. klasse er utformet som et prosjektarbeid med en forholdsvis stram struktur fordelt og definert over tre skoledager. Dagene tar for seg hvert sitt undertema: velvære, psykiske problemer og håp. Dette er gjort for at lærer og elev i samarbeid skal sørge for at alle får en helhetlig forståelse av bredden i begrepet psykisk helse. I tillegg til de fastsatte og strukturerte oppgavene, skal elevene gjennomføre en enkel, temabasert frioppgave i form av en kollasj. Denne skal gi dem en mer personlig helhetsforståelse av tematikken. Kort om dag 1: psykisk helse og velvære: Den første dagen vil utelukkende dreie seg om velvære. Hva er det som får elevene til å føle seg bra? Dette er viktig for å gi dem en følelse av at psykisk helse ikke bare dreier seg om lidelse og det å føle seg ille til mote, og det er viktig for å gi dem en myk inngang til helseprosjektet. Oppgavens første dag skal gi elevene en grunnforståelse av begrepet ”psykisk helse”, og være et springbrett inn i den noe tyngre tematikken på dag 2 og 3. Kort om dag 2: psykiske helse og problemer Dag 2 dreier seg om psykiske problemer. Man tar tak i problemer som ikke er psykiske lidelser, men som likevel oppfattes som problematiske, såkalte gråsoneproblemer. Det er viktig å gi elevene et inntrykk av psykisk helse som et sammensatt begrep, og gjøre stoffet relevant ved å snakke om problemer og tanker som er virkelighetsnære for dem. Dag 2 dreier seg i stor grad om å avmystifisere begrepet psykiske problemer, og vil lede opp til tematikken dag 3. Kort om dag 3: Den siste dagen dreier seg om den alvorligste delen av stoffet: de psykiske lidelsene. Gjennom dag 1 og 2 har elevene fått en god og sammensatt grunnforståelse av hva psykisk helse dreier seg om, og man kan derfor ta for seg av de psykiske lidelsene på en sunn og konstruktiv måte. Det kan være lurt å starte denne dagen med besøk utenfra: Helsesøster, PPtjenesten eller skolepsykolog kan informere litt om de vanligste psykiske lidelsene. Elevene vil få en innføring i de vanligste typene psykiske lidelser blant ungdom, men tema for dagen vil likevel være håpet: hvordan kan man mestre en psykisk lidelse, hvor kan man henvende seg for å få hjelp og hva kan man gjøre for å hjelpe andre. Det er viktig å avslutte som man begynte, med det positive, slik at elevene ikke sitter igjen med en negativ magefølelse. Følgende er vektlagt: Alle elevene skal oppnå en viss plattform av basiskunnskaper om psykisk helse og psykiske lidelser Oppgavene er mange og korte slik at læreren skal kunne kontrollere at alle elevene inkluderes i prosessen. Dersom klassen løser sine oppgaver raskt, kan de videraktiviseres med en eller flere av de alternative oppgavene. Lærer kan med andre ord velge både type og antall oppgaver etter behov. I frioppgaven overlates det til eleven å definere form og innhold på bakgrunn av hovedtema.

21 Effekt av deltakelse over tre år
Elevene har fått økte kunnskaper om psykisk helse og psykiske lidelser Elevene har redusert sine fordommer knyttet til psykisk helse og psykiske lidelser Elevene har økt kunnskap om hjelpeapparatet og hvor de selv kan gå for å få hjelp Elevene har økt tro på egen mestring Treårig evaluering av Universitetet i Tromsø Evalueringsdesign Studien er kvasieksperimentell og organisert i et pretest-posttest kontrollgruppedesign. N= 1284 hvorav eksperimentgruppen hadde 730 deltakere (56,9%) Det er grunn til å tro at økt kunnskap og reduserte fordommer knyttet til psykisk helse og psykiske lidelser skaper omgivelser der det oppleves tryggere å snakke åpent om følelser og psykisk helse. Bedre mestring? Etter tre år viser studien en økning i elevenes egenopplevelse av økt mestring Studien viser ingen økning av funksjonell mestring Konklusjon: Universelle undervisningspakker som dette endrer holdninger og kunnskap på en positiv måte, men det kreves i tillegg andre, mer målgruppespesifikke programmer med adferdstrening for å endre funksjonell mestring.

22 Effekt forts. De som har deltatt i tre år har mest kunnskap
Grad av fordomsfulle holdninger reduseres for hvert år. Konklusjon: Effekten av undervisingspakken er størst når den brukes alle tre årene

23 ”VIP” elever på VG1 - står for Veiledning og Informasjon om Psykisk helse hos ungdom utviklet av Blakstad sykehus bygger på tett samarbeid med skoleledelse og helsetjenesten på alle nivå fagfolk kommer på skolebesøk, svarer på spørsmål og har dialog med ungdommene VIP er et opplæringsprogram for VG1 som forutsetter tverrfaglig og tverretatlig samarbeid mellom skole og helsepersonell. Fagfolk kommer på skolebesøk, svarer på spørsmål og har dialog med ungdommene. Programmet er utviklet ved Asker og Bærum HF. VIP står for Veiledning og Informasjon om Psykisk helse hos ungdom. Undervisningsopplegget tilbys alle elever på Vg1 (1.trinn) i den videregående skole. Forut for gjennomføringen av prosjektet arrangeres en to-dagers opplæringskonferanse. Her får lærere, skole- og PP-rådgivere, personell fra kommunal psykisk helsetjeneste og spesialisthelsetjenesten opplæring i gjennomføring av skoleprogrammet VIP. Etter opplæring i VIP-programmet er det gjennomføring på den enkelte skole . VIP-gjennomføringen inkluderer informasjon til alle ansatte på skolen, læreren underviser elevene sine og helsepersonell kommer på klassebesøk. Lærer skal undervise klassen 3 timer om temaet psykisk helse og i etterkant kommer helsepersonell i klassen 2 timer og svarer på spørsmål og har dialog med elevene En VIP-gjennomføring på skolen tar 11 timer: Samarbeidsmøte - 2 timer Undervisning - 2 timer Arbeid i klassene - 3 timer m/lærer Klassebesøk - 2 timer m/helsepersonell Evalueringsmøte - 2 timer Det blir inngått en skriftlig avtale om gjennomføring av programmet. Å gjennomføre VIP-programmet krever også at skolen må oppnevne en egen VIP-koordinator. Koordinatoren skal samarbeide med helsetjenesten om gjennomføringen på skolen sin. Programansvarlige for VIP er kursledere og ansvarlige for programinnhold og bistår med veiledning før, under og etter gjennomføringen av programmet. Kurs og materiell er gratis. Hver skole mottar en VIP-perm med materiell til bruk i gjennomføringen. Den inneholder: Tiltak for gjennomføring av prosjektet, evalueringsskjemaer, hvor-søke-hjelpoversikt, kopi av foredrag for lokal gjennomføring, relevante artikler og rapporter om ungdom og psykisk helse, case-oppgaver til anvendelse i klassene og forslag til undervisningsmetodikk. Når skolen skal gjennomføre programmet for elevene bestilles elevhefter fra sekretariatet. Programmet er utviklet ved Sykehuset Asker og Bærum HF Her kjører vi filmen fra nyhetsinnslaget om VIP fra NRK

24 Gjennomføringen To dagers opplæringskonferanse
Samarbeidsmøte m kontaktlærere, helsepersonell Informasjon til alle ansatte på skolen Arbeid i klassene m kontaktlærer (3 t) Klassebesøk m helsepersonell (2 t) Evalueringsmøte VIP-koordinator på skolen ansvarlig for gjennomføringen På konferansen setter de seg sammen de som skal samarbeide og lager en handlingsplan. Info på skolen: kan være i lunsjen, eller ½ -1t Evalueringsskjema deles ut til elevene + lærer, gjennomgås på evalueringssamlingen

25 Gjennomføring i klassen med kontaktlærer
tre timer Kontaktlærer veileder klassen i temaet psykisk helse etter å ha deltatt på opplæringskonferanse Ferdig utarbeidet lærerveiledning og elevheftet med konkrete forslag til gjennomføring

26 ”STEP- ungdom møter ungdom” elever i VG2 og VG3
et program i regi av Voksne for Barn, tilpasset norske forhold aktivitetstiltak som går over et skoleår elevstyrt psykososialt miljøfag elever og lærere får opplæring i å lede programmet Videregående skole: STEP – ungdom møter ungdom Programmet er mestringsorientert og hovedmålet er å øke unges kunnskaper, innsikt og mulighet til å mestre sin egen livssituasjon og utvikling. "STEP - ungdom møter ungdom" består av: samtaletjeneste og jente- og guttegrupper. I samtaletjenesten kan ungdom bistå yngre og jevnaldrende i spørsmål som berører hverdagslivet. I opplæringen legges det spesielt vekt på kommunikasjon og samtaleteknikk i drift av jente - og guttegrupper. Elevene får oversikt over hjelpeinstanser i lokalsamfunnet. Andre temaer for opplæringen er rusmisbruk, spiseforstyrrelser, relasjoner og vennskap, mestring, seksualitet, identitet, selvbilde og presentasjonsteknikk. Ungdommene kan utforme egne tiltak ut fra behov som viser seg i skolen eller i deres miljø, for eksempel trivselsundersøkelser, arrangere trivselsdager hvor man fokuserer på det psykososiale miljøet, etablere fadderordning og lignende. Hybelboere, innvandrergrupper, felles forkostdager. Turer og info om nærmiljøet. Er tiltak som ofte tas i bruk. Filmkveld,lunsj,idrettskveld Stortinget vedtok i 2002 nye regler for det psykososiale skolemiljøet. §9a De nye lovreglene i opplæringsloven innebærer at skolen aktivt og systematisk skal arbeide for et godt miljø og ungdommene skal trekkes inn i arbeidet. STEP kan gi skolen gode rammer og muligheter for å bedre det psykososiale miljøet for elevene. Ungdommene er aktive endringsagenter som arbeider for et positivt skolemiljø hvor flere elever blir ivaretatt. Lærer får to dagers opplæring i Oslo på forhånd.

27 ”Venn1.no” elever i VG2 og VG3
utviklet av Mental Helse en miks av samtale, øvelser, foredrag - personlig erfaring og informasjon fra kursholdere tre timers gjennomføring Videregående VG2/VG3: VENN 1.no ”Venn1.no” er et opplæringstilbud til videregående skole og er utviklet av Mental Helse Norge.  venn1.no er rettet mot aldersgruppen år. Gjennom venn1.no settes søkelys på hvordan ungdom kan ivareta egen psykisk helse og hvordan de kan være venn med en som her det vanskelig.. Ved å øke kunnskap om psykiske plager og problemer blant yngre mennesker og hvordan en kan få hjelp / ta kontakt, hvis en ønsker det.  Venn1.no vil ikke fjerne ungdoms psykiske problemer, men bidra til å fokusere på viktigheten av vennskap og aksept fra venner. Med venn1.no ønsker vi også å nå voksne som omgås med ungdom i det daglige. Det mulig å påvirke forløp, alvorlighetsgrad og følger, dersom personer med psykiske plager og problemer blir oppdaget på et tidlig tidspunkt og får den hjelpen de trenger.

28 ”Hva er det med Monica?” for lærere, helsepersonell og andre som jobber med ungdom
gjør deg tryggere når du står overfor elever som sliter psykisk gjør deg bedre i stand til å ta opp psykiske tema i undervisningen lærere blir kurset av psykiatere/psykologer, samfunnsvitere og pedagoger ift ungdom og psykisk helse utarbeidet av Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning Lærerkurs: Hva er det med Monica? Kurset avholdes i samarbeid med det respektive fylkets skolekontor. Det pedagogiske personalet i skolen opplever at et stadig stigende antall elever sliter med angst, depresjon, spiseforstyrrelser og andre former for psykiske lidelser/belastninger. Behovet for å øke den faglige kompetanse for det pedagogiske personalet er derfor stort. Kurset er et tiltak for å øke kompetansen for lærere, og vi håper på sikt at det vil bli gitt opplæring i psykisk helse under utdanning. Nevn Stavanger piloten. Monicakurs i Troms okt

29 Hvor mange har vi nådd? Ca 100 000 elever (gjelder vgo)
ca 52% av landets vgs 400 ungdomsskoler fått materiell Ca lærere/andre Ca 170 skoler (zippy) Zippy startet i som pilotprosjekt på 5 skoler i Norge. var det 26 skoler som deltok ,dette skoleåret er det 52 skoler som bruker programmet. Lærere zippy : ca 220 Totalt er det ca 500 vg.skoler i landet.