Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO

Presentasjon om: "Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO
TARIFFKONFERANSE FLT 11. februar 2010 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO

2 VIKTIGE SATSINGSOMRÅDER FOR LO 2009 - 2013
EVU Livslang læring Skift- turnus Forbundsstyret Norsk Tjenestemannslag Landsstyre EL & IT forbundet

3 Hovedpunkter i oppgjøret: Den økonomiske situasjonen
Lønn – herunder likelønn og lavlønn Overenskomstspessifike spørsmål ”På vent”: Tjenestepensjon (privat sektor) EVU

4 Arbeidsløshet i pst av arbeidsstyrken

5 Hensynet til de konkurranseutsatte næringene tilsier en gradvis normalisering av bruken av oljepenger… Det internasjonale tilbakeslaget rammer industrien ved: Lavere etterspørsel og lavere priser En sterkere krone vil forverre situasjonen Sysselsetting i industrien og priser på eksport av tradisjonelle varer i norske kroner 1 000 personer Indeks

6 ”Den norske modellen har vært en suksess”
6 ”Den norske modellen har vært en suksess” Lav ledighet og høy sysselsetting Sterk konkurranseutsatt sektor Små lønnsforskjeller Bidrar til stor omstillingsevne i næringslivet (høy etterspørsel etter høyt utdannet arbeidskraft) Stimulerer til investeringer og gir høy økonomisk vekst i makro Inntektspolitikken gir et virkemiddel for å gjennomføre arbeidslivsrelatert politikk (inkluderende arbeidsliv, arbeidsmiljø, pensjonsreformer, etc.) (forsker Roger Bjørnstad, SSB på TBU seminar 9.nov 2009)

7 Bjørnstad konkluderer med at den utvikling som fant sted i Sverige ikke var heldig:
”Institusjonelle endringer i den svenske lønnsdannelsen bidro trolig til å forsterke lavkonjunkturen på 1990-tallet. Analysen viser at dersom Norge hadde opplevd det samme, kunne det bidra til 1 prosentpoeng høyere ledighet. Mye tyder på at lønnsdannelsen i Sverige nå er resentralisert.”

8 Vi har flere i jobb enn ”alle” andre
Andel i jobb i pst. av befolkning år i 2008 Menn Kvinner Norge 80,6 75,4 UK* 78,5 66,9 USA* 76,4 65,5 Tyskland 75,9 64,3 EU-15 74,4 60,4 Kilde: OECD Employment Outlook 2009; 16-64 år side 8

9 Bred jobbvekst; mest privat
Sysselsettingsendring årsverk (NR-SSB) 9

10 LO er ikke i mål med pensjon!
Tjenestepensjoner under press- Må forbedres

11 Det nye er at fra 1/1/11 blir AFP påslagsordning og øker ved utsatt uttak

12 Banklovkommisjonens oppdrag
Konsekvenstilpasninger Brede pensjonsordninger NOU 2009:13 Bygge videre på vedtatte endringer i lov om FT og AFP privat sektor provenynøytralitet Frist 30 april 2010

13 EVU – livslang læring Finansiering av livsopphold
Kompetansesenter og kompetansetillitsvalgte Treparts prøveprosjekter i perioden 2010 – 2012?

14 LØNN Kjøpekraft Lavlønnsproblematikken Likelønn
De med høyere utdanning – privat/offentlig sektor

15 LO Frontfaget og Organisasjonsbildet
- mye som skal på plass i et oppgjør! LO FF NI NHO YS HSH LO P.Servce Akad. Spekter (sykehus) LO-St. LO-K FAD Unio KS side 15

16 ULIK SAMMENSETNING AV LØNNSVEKST
Gjennomsnitt årene Bidrag fra Overheng Tillegg Glidning Industriarbeidere 1,5 1,0 2,0 Kommunene 1,1 2,7 0,7 Stat 1,5 2,6 0,6 Industri i alt 1,9 0,5 2,5

17 STOR PARALLELLITET Lønnsutvikling i prosent fra året før Kilde: TBU

18 Bra lønnsvekst Årslønnsvekst, endring fra året før i prosent 2007 2008
2009 Industriarbeidere (NHO) 5,5 5,7 3 1/2 - 4 Offentlig ansatte 5,1 6,7 4 1/2

19 NOEN LØNNSTALL (foreløpig)
Industriarbeiderlønn 2009 ca kr Lavlønnsgrense (85%) Gjennomsnitt totalt NHO-området Antall lavlønte ca

20

21 Lavlønnsandel (under 85 % industriarbeiderlønn)
Kilde: Beregningsutvalgets rapporter

22 Lønn etter utdanning? Offentlig mot privat sektor???

23 Lønnsfordeling, kroner per måned 2008

24 Kvinners inntekt som andel av tilsvarende for menn
Kvinner har: lavere timelønn, 85% lavere kapitalinntekt, 28% lavere yrkesinntekt, 65%, blant annet på grunn av deltid Kvinner mottar mer i overføringer Skatten utligner også noe av forskjellen Kvinners inntekt og lønn som andel av tilsvarende for menn NB Søylene viser lønn og inntekt relativt til menn. Menn = 100. Forskjellen i inntekt og lønn mellom kvinner og menn varierer etter hva det er vi måler. Likelønn mellom kvinner og menn, dreier seg om timelønn. Kvinners timelønn er i gjennomsnitt omlag 15 prosent lavere enn menns timelønn. Kvinner har lavere kapitalinntekter Kvinner har lavere yrkesinntekt, omlag 65 prosent av menn. Yrkesinntekt består av lønnsinntekter og næringsinntekter per år. En viktig grunn til de store forskjellene i yrkesinntekt, er at mange kvinner arbeider deltid. Kvinner mottar mer i overføringer fra det offentlige. Skatten omfordeler og gjør at forskjellen i samlet inntekt blir redusert.

25 KAM over fordelingen, mnd. 2008 i alt
KAM: kvinners lønn i akt. desil for kvinner som andel av menns lønn i aktuell desil for menn Kilde: Bearbeiding av data fra Statistikkbanken, SSB

26 Høy utdanning er ingen ”kur” mot ulikelønn

27 Soria Moria II - LIKELØNN
Partene må komme til enighet om hvilke yrkesgrupper som skal prioriteres, og om at nye relative lønnsforhold ikke skal utløse kompensasjonskrav fra andre grupper. På dette grunnlag er regjeringen beredt til å gå inn i en dialog med partene om likelønn. Regjeringen vil be partene avklare om det er grunnlag for et særskilt likelønnsløft i offentlig sektor, og utarbeide et forslag til grupper som skal omfattes.

28 Videre må de utforme nødvendige og tilstrekkelige mekanismer for å oppnå en varig utjamning og for at en slik utjamning kan skje innenfor ansvarlige rammer i det enkelte lønnsoppgjør slik at det norske systemet for lønnsdannelse ikke svekkes. Avhengig av hvor langt partene har kommet i dette arbeidet er regjeringen innstilt på å gå inn i en nærmere dialog om likelønnsspørsmålet allerede i forbindelse med tariffoppgjøret 2010. Det første punktet arbeider vi løpende med bl.a gjennom Banklovkommisjoenen og kontakt med myndigheten. Her har vi ofte hatt arbeidsgiversiden med oss i å bremse livselskapenes makt over systemet, som har en tendens til å legge risko og kostander på ordningene for åp beskytte egen næring. Andre ganger er det mer utenforstående krefter som påcvirker, jfr regnskapssaken. Det andre er vi i gang med. Her er det nå større grunn til å håpe på mindre motsatnd fra arbeidsgiversiden, jfr FAFOs undersøkelse. I tilleg er det gjennom AFP lagt et godt grunnlag for en styring fra arbedistaker- og arbeidsgiversiden på bejkostaning mest av livselsskapene, jfr de danske løsninger. Vi har her en billig og effektiv adminstrasjon, støtte fra myndighetene og nødvendig ekspertise til å bygge opp noe bedre er det spredte og utilstrekkelige som preger dagens bedriftsvise ordninger. Lo er også representer i et ofnetlig utvalg ledet av Jon Hippe som skal se næremere på problemstillingene (mandat)

29 Likelønn krever samarbeid i LO fellesskapet – og med andre
Alle må forplikte seg (intensjoner) Regjeringen må ”slakke” på SM II Frontfaget må starte Overførings- eller ”vekslingsbart” Videreføres i HSH, Staten og KS OBS OBS Spekter Helse side 29

30 En mulig løsning? Lavlønn = likelønn i frontfaget/ -ne
Andre elementer i tillegg: Ytterligere målrettet økonomi Bidrag fra myndighetene til økt seriøsitet Konverteres til økte rammer i offentlig sektor side 30

31 Lykke til med lønnsoppgjøret. Takk for oppmerksomheten!