Helliger hensikten midlene? - om dyrevelferd i smågnagerbekjempelse

Presentasjon om: "Helliger hensikten midlene? - om dyrevelferd i smågnagerbekjempelse"— Utskrift av presentasjonen:

1 Helliger hensikten midlene? - om dyrevelferd i smågnagerbekjempelse
Cecilie M. Mejdell Ann Margaret Grøndahl Skadedyrdagene 2011, Lillestrøm

2 Ny dyrevelferdslov 2010 = alle dyr er like (allright)?
Loven omfatter alle virveldyr samt krepsdyr, blekksprut og honningbier, både husdyr og ville dyr Dyr har egenverdi Dyr skal behandles med respekt = alle dyr er like (allright)?

3 Men i praksis er noen dyr likere enn andre!
Noen dyr vekker lettere vår empati enn andre gjenkjennelse av følelser neonatalt (”barnlig”) utseende store arter pene dyr Noen dyr vekker frykt Noen vekker avsky Noen dyr har høy status Opplevd nytte vs plage/skade Kulturforskjeller Gjenkjenne følelser, kunne kroppspråket, Hund vs gris ”Barnlig” Selunge, Kattunge vs voksen katt Størrelse hest vs marsvin Pen: dompap vs gråspurv, Frykt Slange vs skilpadde Avsky Rotte vs ekorn, men også husdyr som lever stusslig, som redde og fjærløse burhøns kan vekke avsky framfor medlidelse, slik en ser det i omtale fra personer innhyret for å ”plukke” til slaktetransport. Status: Villaks og villrein i naturforvaltning vs ulke og lemen Nytte vs skade: Rype vs kråke, ærfugl vs måke Og det er kulturforskjeller! Kineserne har for eksempel rottas år i sin kalender. Griser er urene i noen religioner. Hunder har høy status hos oss, lav i mange muslimske land. Vi spiser reinsdyr og hval, islendingene hest, i Østen spises alt.

4 Våre holdninger har betydning for handlingene!
Dyr med tilsvarende/identiske biologiske egenskaper og ferdigheter behandles ulikt! Dyr vi karakteriserer som skadedyr oppfattes gjerne som lite verd Disse er spesielt utsatt for dårlig behandling fra vår side Bildet viser en australsk opossum, et pungdyr. Denne er naturlig hjemmehørende i Australia, men er der blitt sjelden og er fredet. I New Zealand er den innført, i et land som naturlig verken har pattedyr/pungdyr eller krypdyr i sin fauna. Her har opossumen formert seg fritt, den regnes som et skadedyr, ødelegger vegetasjon og er smittebærer av storfeturberkulose og bekjempes med alle midler. Andre eksempler (første punkt): Kanin holdes for kjøttproduksjon, som kjæledyr og som forsøksdyr, og er jaktbart vilt.

5 Rotter og mus er pattedyr med i prinsippet de samme egenskaper som andre pattedyr
inkl mennesker

6 Mus og rotter er svært like oss
Mus og rotter er svært like oss! Dette er grunnlaget for deres store betydning som modeller innen medisinsk forskning (forståelse av sykdom, mentale funksjoner, utvikling av legemidler) Transgene mus, onkomus, forståelse av sykdomsmekanismer, modelldyr, behandling av sykdom, transplantasjon, stressforskning, smerte, avhengighet, hukommelse, mv.

7 Rotter Tilpasningsdyktige Gode sanser, god hukommelse Intelligente
derfor vanskelige å bekjempe! Sosiale og lettlærte godt egnet som kjæledyr Påvist at rotter har latter! Latter: lyd med spesiell frekvens i presumptivt hyggelig situasjon (kiles under magen) og viser aktivitet i samme hjerneområde som hos mennesker som ler. Bildet illustrerer værhår, som er et særdeles viktig sanseorgan

8 Mus Empathy Partly Based On Genes, Mouse Study Shows Mange arter
ScienceDaily (Feb. 16, 2009) — The ability to empathize with others is partially determined by genes, according to new research on mice from the University of Wisconsin-Madison and Oregon Health and Science University (OHSU). …. Like humans, mice can automatically sense and respond to others' positive and negative emotions, such as excitement, fear or anger. Understanding empathy in mice may lead to important discoveries about the social interaction deficits seen in many human psychosocial disorders, including autism, schizophrenia, depression and addiction. Mus Mange arter Generelt mindre forsiktige enn rotter Regnes som ”dummere” = lettere å bekjempe Mus viser empati med andre mus empati påvirkes av gener Betydning for forståelse av autisme

9 Mus: Har mimikk som uttrykker følelser
Nature Methods 7, (2010) Published online: 9 May 2010 | doi: /nmeth.1455 Coding of facial expressions of pain in the laboratory mouse Dale J Langford et. al. Facial expression is widely used as a measure of pain in infants. Langford et al. developed the mouse grimace scale (MGS), a standardized behavioral coding system with high accuracy and reliability; assays involving noxious stimuli of moderate duration are accompanied by facial expressions of pain. This measure of spontaneously emitted pain may provide insight into the subjective pain experience of mice.

10 Hva med skadedyrbekjempelse?
Nødvendig av smittehensyn og for å begrense skader på mat og eiendom Primært forebygge at skadedyr etablerer seg Bestandsregulering, lokal utryddelse

11 Andre regler for rotter og mus enn øvrige dyr
Rotter og mus omfattes ikke av yngletidsfredning Krav om typegodkjenning av feller gjelder ikke rotter og mus Ikke krav om opplæring for privatpersoner som driver smågnagerbekjempelse (jegerprøve for annen fangst) Tillatt å bruke gift (ellers forbudt) Yngletidfredning gjelder heller ikke mink, mårhund, villsvin Jegerprøve trengs for fellefangst av mink Domfellelse av mann for å ha avlivet hund med rottegift

12 Slagfeller Veterinærinstituttet har undersøkt slagfeller til mus (rapport nr.12, 2010) Stor variasjon i slagkraft Stor variasjon i sikkerhet for riktig treffsted Rask død ved treff over nakke/fremre bryst Død inntreffer seinere enn 10 minutter ved treff over buken Død pga sult/tørst ved treff over lemmer Slagfeller må etterses!

13 Andre feller Drukning Forsøk har vist at rotter kan svømme i 72 timer
Vurdert av LMD som ikke tillatt avlivingsmetode Limfeller Forårsaker langvarig lidelse, stress, kvelning Vurdert av Det veterinærmedisinske rettsråd som tillatelig i spesielle tilfeller Neppe lovlig etter ny lov

14 Andre feller, fortsatt Elektriske feller Dyrevernmessig greit hvis
Høy nok spenning/strømstyrke strømmen ledes gjennom hjernen Gassfeller dødelig gasskonsentrasjon ikke/moderat irriterende gass Levendefeller Sjelden aktuelt Må etterses min. 2g/dag

15 Gift (rodenticider) En ideell gift: spises villig av smågnagerne
er ufarlig for andre dyr og mennesker er smertefri for dyret, virker rimelig raskt går over i melken og dreper dieunger Denne giften finnes p.t. ikke!

16 Gift Alle perorale gifter innebærer risiko for underdosering pga variasjon i toksisitet, smakelighet, dyrenes forsiktighet, plassering, tilgang til andre matkilder Ved underdosering kan dyret svekkes og bli sykt uten å dø, eller det dør etter lang tid

17 Antikoagulantene Utgjør den desidert største gruppen gift (> 95%)
Effektive Warfarin den klassiske vitamin K-hemmer 2.-generasjons: brodifakum, difenakum, bromadiolon, flokumafen mfl Kronisk virkende, dager før død. Gir blødninger, som kan gi smerte i ledd, trykk i hjernen, mm. Dyret svekkes gradvis: nedsatt matlyst, nedsatt aktivitet, opptrukket buk, halthet, lammelser. Finnes motgift. Svært lang halveringstid øker risikoen med 2.generasjons-giftene. Andre dyr kan forgiftes av åtet (eller ved å spise forgiftede smågnagere). Hunder særlig utsatt. Resistens mot warfarin

18 Øvrige gifter Alfakloralose Kolekalsiferol
Akutt virkende, bedøvende middel som senker metabolismen, dyret dør pga lav kroppstemperatur Virker sikrest og best på små dyr (mus). Regnes som betydelig mer dyrevennlig enn antikoagulantene Kolekalsiferol Gir kalsiumforgiftning med nyresvikt og kalknedslag i organer Bruken antas å være forbundet med dårlig dyrevelferd Sinkfosfid (i åte eller gass) Celletoksisk, forårsaker hjerte- og respirasjonssvikt, smerte Virker innen timer Regnes som dyrevelferdsmessig sett tvilsom metode Gassing av bygninger/rom Finnes gasser som gir akseptabel dyrevelferd Se omtale av flere i rapporten på:

19 Konklusjoner Rotter og mus er som andre pattedyr mhp mentale egenskaper Skadedyrkontroll er nødvendig Hensikten helliger likevel ikke ethvert middel Økt fokus på forebyggelse! Stor forskjell på risiko for lidelse og varighet og intensitet på lidelse med ulike bekjempelsesmetoder Oppfordring: Vær bevisst på og vektlegg dyrevelferdsaspektet: Velg de minst belastende metodene! En moralsk plikt som menneske å bruke de minst belastende metodene!