Oppgavedeling I spesialisthelsetjenesten

Presentasjon om: "Oppgavedeling I spesialisthelsetjenesten"— Utskrift av presentasjonen:

1 Oppgavedeling I spesialisthelsetjenesten
Lokalgruppelederseminar Vivi-Ann Sandersen NSFLOS

2 Oppgavedeling mellom ansatte i spesialisthelsetjenesten
Helse- og omsorgsdepartementet ga i oppdrag til Helsedirektoratet å utrede oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten. Bakgrunn Tilstrekkelig antall og optimal sammensetning av helsepersonellet er avgjørende for kvalitet og kapasitet og for å sikre fremtidig bærekraft. Det finnes internasjonal erfaring med bruk av helsepersonell i nye eller endrede roller, og i flere land foregår det endringer i rolle- og ansvarsfordelingen mellom helseprofesjoner. I Norge er det gjort flere forsøk med oppgavedeling. Eksempler er etablering av videreutdanning i ultralyd for radiografer og forsøk med å la sykepleiere eller fysioterapeuter overta legeoppgaver på poliklinikker. På patologiavdelinger enkelte steder er det opprettet stillinger for patologiassistenter som utfører oppgaver som tidligere var forbeholdt leger. Møteinnkalling HOD, til møte

3 Definisjon: Oppgavedeling
”Oppgavedeling innebærer at arbeidsoppgaver som tidligere har vært tilknyttet en særskilt profesjon, også skal kunne utføres av andre yrkesgrupper for bedre utnyttelse av samlet kompetanse og ressurser” Støre 2013 HOD, (fremlegg på møte)

4 Yrkesgrupper som skal belyses i utredningen
Operasjonsteknikere/operasjonssykepleiere Radiografer/radiologer Patologassistenter/patologer Sykepleiere/leger til skopier (fiberoptiske undersøkelser) Fysioterapeuter og sykepleiere/leger i oppfølging og kontroll på poliklinikker Bruk av helsesekretærer og annet merkantilt personell i nye og endrede roller Helsedirektoratet, Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten,

5 Informasjonsmøte 10. juni 2013
Representant fra NSF Fagavdelingen og NSFLOS deltok i informasjonsmøtet i Helsedepartementet i juni 2013.

6 Utredningen var tredelt
Utarbeide en kunnskapsoppsummering om effekt av endret oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten i Norge og andre land for de oppgavene som er spesifisert nedenfor. Aktuelle endepunkter vil være kvalitet og pasientsikkerhet, ventetider og effekt på kostnader. Hvis publiserte studier beskriver hvordan slike tjenester finansieres, vil det også være av interesse. Frist for levering er 1. september (Kunnskapssenteret) Kartlegge og beskrive erfaringer fra ulike forsøk med endret oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten i Norge og andre nordiske land. Frist for levering er 1. september (Helsedirektoratet) Utrede om endret oppgavedeling på områdene som er spesifisert under kan bidra til å redusere ventetid og gi mer effektiv pasientbehandling. Utredningen kan bl.a. basere seg på tilgjengelig ventetidsstatistikk, relevante kvalitetsindikatorer som strykning av planlagte operasjoner og intervjuer med ledere i helseforetak. Frist for levering er 15. november (Helsedirektoratet) Helsedirektoratet, Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten,

7 Informasjonsmøte 4. des. 2013 Representant fra NSF Fagavdelingen og NSFLOS deltok i informasjonsmøtet i Helsedepartementet i desember 2013. Følgende resultat fra utredningen ble presentert på møtet:

8 Kunnskapssenteret: Oppsummering av effekt Rapport nr 12-2013 Systematisk oversikt
Søkte systematiske oversikter og randomiserte kontrollerte forsøk – resultatet ble vurdert mht kvalitet og følgende ble inkludert: 4 systematiske oversikter + 5 RCT Resultat: identifiserte forskningsdokumentasjon for to av de aktuelle gruppene Sykepleiere/leger til skopier (fiberoptiske undersøkelser) Fysioterapeuter og sykepleiere/leger i oppfølging og kontroll på poliklinikker For de øvrige gruppene, bl.a. operasjonssykepleiere / operasjonsteknikere, foreligger det ingen dokumentert effekt. Konklusjon: Det er behov for flere studier for å kunne besvare spørsmålet om pasientsikkerheten påvirkes.

9 2. Helsedepartementet: Kartlegging av erfaringer med endret oppgavedeling i Norge og andre nordiske land Norge: Oppgavedeling mellom kirurg og opr.spl. ved endoskopisk kirurgi med bruk av robot (OUS); man mangler opr.spl. og ikke kirurger. Har vært arbeidet med operasjonsteknikerutdanning siden 1982, vedtatt i Stortinget 1987, forsøk ble planlagt (Telemark) – NSF viste betydelig motstand, viser også til NSFLOS sitt skriv til NSF i 2013, der vi bl.a. sier at andre ikke kan erstatte opr.spl. kompetanse i det kirurgiske teamet. St. Olavs Hospital: ”Den kirurgiske pasient ØNH – bedre flyt” prosjekt der man antar at jobbglidning mellom yrkesgrupper kan gi økt aktivitet. UNN: Forsøk på oppgavedeling har gått i retning av at de fleste arbeidsopp-gaver skal utføres av spesialsykepleiere - tidligere tider. Når tvinger bruk av sykepleiere, assistenter og instrumentassistenter seg frem for å opprettholde nødvendig drift. Helsedirektoratet, Oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten,

10 Danmark: Utdanner ikke tilstrekkelig med sykepleiere og fra 2010 har København tilbudt 2,5 år yrkesfaglig utd. til operasjonsteknikere – skal utdanne tre kull frem til Praktiske oppgaver i operasjons-stuene før, under og etter opr. for å avlaste operasjonssykepleiere. For øvrig anvendes mye portører og serviceassistenter for å avlaste sykepleierne. Sverige: Sverige har mangel på operasjonssykepleiere og Yrkeshögskolan tilbyr utdanning til ”specialistundersköterska i operation, anestesi og intensivvård” for å avlaste sykepleiere. Helsedir. har ikke funnet frem til aktuelle nåværende prosjekt for dette.

11 3. Utrede av hvorvidt endret oppgavedeling kan bidra til reduserte ventetider og mer effektiv pasientbehandling Mangel på dokumentert effekt, stort sett opplevd – ikke målt, men Kysthospitalet i Hagevik, Helse Bergen viser til sterk reduksjon av utsatte operasjoner grunnet bedre pasient- og arbeidsflyt, pasientinfo. Og forberedelse og planlegging før operasjon (bildediagnostikk/lab) Realkompetanse, tverrprofesjonelt arbeid og gode kvalitetssystem kan ivareta pasientsikkerhet og kvalitet Tverrprofesjonell utdanning? (Universitetet i Tromsø) Helsedirektoratet, Brev fra HOD ”Vurdering av mulig utvidelse av offentlig spesialist-godkjenning” ”I framtidens helsetjeneste er det behov for større fleksibilitet i hvordan helse- og omsorgspersonellet løser oppgavene. Det er behov for oppmyking av profesjonsgrensene, bedre arbeidsdeling og utvidede roller for mange typer helsepersonell. En utvidelse av ordningen med offentlig spesialistgodkjenning er ikke i tråd med disse målene.” Helsedirektoratet,

12 Informasjonsmøte 4. des. 2013 Konklusjon på møtet:
”Med bakgrunn i foreliggende rapporter og igangsatte arbeider, vil dept. ta initiativ som kan stimulere til at sykehusene får en bedre oppgavedeling enn det som er tilfelle i dag. Dept. tar sikte på å bidra til at det blir satt i gang konkrete forsøksprosjekt på områder hvor det eksisterer flaskehalser i behandlingstilbudet i dag, og hvor nasjonale myndigheter er sentrale for å få realisert dette, for eksempel ved å etablere nye utdanningstilbud. I første omgang er det aktuelt å se nærmere på områdene: Operasjonsteknikere / operasjonssykepleiere Radiografer / radiologer Patologassistenter / patologer Sykepleiere / leger i forbindelse med skopiundersøkelser

13 Hvis JA: Hvorfor? Hvis NEI: Hvorfor ikke?
Helsedirektoratet har fått i oppdrag å etablere og lede fire arbeidsgrupper, med representativ deltagelse, som skal utarbeide opplegg for iverksetting av pilotprosjekter på områdene foran. Pilotprosjektene skal bidra til å gi gode svar på hvilken effekt oppgavedeling har, og det skal derfor legges til rette for forskning og evaluering Hva tenker du om dette? Kan operasjonstekniker overta operasjonssykepleierfunksjoner uten at det går ut over pasientsikkerheten? Hvis JA: Hvorfor? Hvis NEI: Hvorfor ikke?