Prognosesenteret November 2012

Presentasjon om: "Prognosesenteret November 2012"— Utskrift av presentasjonen:

1 Prognosesenteret November 2012
Trender i sosiale medier som kan forandre byggenæringen Janne Arnet Clausen Perspektiver for byggemarkedene mot Kjell Senneset Prognosesenteret November 2012

2 Byggenæringen henger etter....
«Dagens ledere kan ikke behandle sosiale medier som en isolert aktivitet knyttet til PR/marketing...». «Alle bedrifter har en profil på sosiale medier - eller vil få det, selv om de ikke gjør noe selv..…» McKinsey, 2012

3 5 trender som vil forandre byggenæringen:
1. Økt merkevarefokus via sosiale medier: - merkevarebygging via forum og engasjement - prispress øker behov for merkevarebygging 2. Enkeltaktører vil rammes hardt og økonomisk: - review sites rangerer aktører, ingen regelverk - brukere gir feedback og konflikter løftes offentlig 3. Kundepleie i alle kanaler - stadig vanskeligere og dyrere: - unik mulighet til å engasjere - de nye mektige kundene 4. Kunder = de nye ekspertene : - forum skaper kunnskap og innsikt 5. Anbudstorg og gruppekjøp, presser marginene: - hele kjøpsprosessen via sosiale medier - hva skal man betale «bestemmes» av kundene

4 Man må forholde seg til sosiale medier.
Hvilken vei skal man gå…….?

5 Når private statusoppdateringer blir selskapets tweets:

6 Perspektiver for byggemarkedene mot 2020
Sånn kanskje…? Eller…

7 Verdensøkonomien……..

8 Vekst i verdensøkonomien mot 2017
Euro Area Source: IMF/PS

9 Brutto statsgjeld i prosent av BNP i utvalgte land Anslag for 2012
Over dette blir det trøbbel Kilde: IMF/PS

10 Fortsatt TROLIG grei vekst Norge
Kilde: SSB/PS

11 Befolkningsutviklingen har bidratt til gode tider
© PROGNOSESENTERET 2012

12 Og vil fortsette å bidra
Hvor mye vil befolkningen vokse fram mot 2020? Middels alternativ -> gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst: 1,4 % Høyt alternativ -> gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst: 1,6 % Gjennomsnittsvekst siste 60 år: 0,7 % Hovedårsaken er trolig de to utvidelsene av EU i 2004 og 2007. 100 millioner nye potensielle innflyttere. Nettoinnvandringen ventes å avta, mens fødselsoverskuddet øker. Selv om fødselsoverskuddet har økt, er det nettoinnvandringen som har bidratt mest til den kraftige befolkningsveksten. 2004: Utvidelsen av EU -> Polen, Estland, Latvia, Litauen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia og Slovenia 2007: Bulgaria og Romania Til sammen førte disse to utvidelsene, gjennom EØS-avtalen, til at ytterligere 100 millioner mennesker fritt kunne ta seg arbeid og flytte til Norge. Den ventede nedgangen i nettoinnvandring etter 2015 er betinget av at den økonomiske situasjonen i Europa bedrer seg, slik at arbeidsinnvandringen til Norge avtar. Med dagens gjennomsnittlige husholdningsstørrelse på (2,3 personer per husstand) tilsvarer nettoinnvandringen alene en økning i antall husholdninger på rundt © PROGNOSESENTERET 2012

13 Boligbygging og «boligbehov»

14 Beregnet «boligbehov»
Eller: Beregning av befolkningsvekstens betydning for boligetterspørselen fi = frekvens for befolkningsgruppe i (i=1……..z, hvor 1 er alle par mens resten er enslige) Pi = antall par eller personer i befolkningsgruppe i Bi = fi * Pi = antall boliger som bebos av befolkningsgruppe i. ∑Bi = ∑ fi*Pi = fpar*Ppar + ∑ fi*Pi (i=2 - enslige menn år; i=3 - enslige kvinner år; i=3 - enslige menn år ………..)

15 Fasiten litt tydeligere – og litt om transformering av næringsbygg til boliger
??

16 Andre bygg

17 Det skal etter hvert bygges mye private næringsbygg: Konsekvenser for samlet etterspørselen etter private næringsbygg på lang sikt, av en økonomisk vekst på 3,5 % i året.

18 Og også mye offentlige bygg etter hvert som det blir stadig flere eldre og yngre
Kilde: SSB/PS

19 Renovering og ombygging av boliger og yrkesbygg vil preges av……

20 Vekst i bygningsmassen (1-3 % pr år)
Inntektsutvikling til husholdninger og bedrifter Fokus på hjemmet (husholdningene) Fokus på tidsmessighet (det offentlige) Fokus på tidsmessighet og beliggenhet (næringslivet) Strukturelle endringer i næringslivet Trolig økende reparasjonsbehov etter naturskader Energikrav i eksisterende bygningsmasse Renovering av Regjeringskvartalet

21 Men klarer byggenæringen å produsere alt som etterspørres??
DN 26/11-12: Omtrentlig planlegging. Dårlig kvalitet, feil, surr og sommel på byggeplassen. Byggherrer som kjøper tjenester uten å vite egentlig hva de vil ha. Og leverandører som ikke helt vet hva de – og andre – skal levere. Resultatet er kok, kaos og svindyre byggeprosjekter, overskridelser og forsinkelser. (Halvard Kilde, Metier)